Barn med tics. Er bekymret :(

[AnonymBruker]

Jeg er så bekymret nå:( 

Datteren min på 6 år har i den siste tiden fått en del tics. Det startet først med masse blunking/kniping med øynene. Til masse snufsing ( hele tiden) og nå er det rulling med øyne og en eller annen bevegelse på hode og nakken. Drar hodet / nakken til den ene siden. Ser ut som når hun begynner på nye tics så utgår de gamle. Det har kanskje pågått i 3-4 mnd , mens de "værste ticsene" bare den siste måneden. 

Nå er jeg veldig redd det er tourett. Noen som har barn med det samme? Eller opplevd dette? 

Leser at det er ikke helt uvanlig at unger i den alderen får forbigående tics.. Men siden dette ser ut til å bli mer er jeg så redd! 

Jeg skal snakke med legen. Men vil gjerne høre om andre har erfaringer. 

Anonymkode: 8f35c...219

[AnonymBruker]

Gå til legen først du!

Anonymkode: 35533...b4a

[AnonymBruker]

Har en sønn på 7 år som plutselig fikk tics,kom i en periode når han var i konflikt med en gutt på skolen.Han hadde ansiktsgrimaser,kniping med øynene.Tok det opp med legen pga jeg lurte på om det kunne være tourettes,legen sa det er veldig vanlig at barn får forbigående tics.Det gav seg etter en stund.

Anonymkode: 603e3...492

[AnonymBruker]

Sønnen min hadde også masse og forskjellige tics i den alderen og frem til 10 års alderen. De kom og varte noen mnd så forsvant de. Nå har han ikke hatt tics på over 1 år. 

Var hos lege med han, han sa det var normalt. Men ta en tur i tilfelle- så er det registrert!

Anonymkode: e7b46...836

[AnonymBruker]

Min datter hadde også masse da hun var 6, økte på, så ble det borte. Desto mer vi fokuserte på det, desto mer ble det. 

Anonymkode: b921f...e2f

[minister-mio]

Mange har forbigående tics i løpet av barndommen. Har dere vært til lege? Plager ticsene henne?

[AnonymBruker]

Min sønn på snart 7 år har akkurat det samme som de fleste over her. Har ikke vært til lege, da jeg leste at det var ganske normalt. Har noe familie som reagerer på at vi ikke "tar tak i dette", men som det også stod over her; det tiltar når vi fokuserer på det og avtar når vi overser det. 

Anonymkode: 7acd3...482

[Gjest Dollyådi]

Hei TS. Det er alltid viktig å be om hjelp om du er bekymret for barnet ditt. Bedre med en gang for mye... Men; min eldste datter, som nå er 17, hadde litt av det samme. Husker ikke helt alderen, men hun gikk på "stor" avdeling i barnehagen. Da var det en periode hvor de begynte å telle kreft/host/kraftig blunk på henne i felles-samlinger. De merket ingenting resten av dagen. Heldigvis var det en barnehage med pedagoger som var påskrudd. De flyttet henne litt ut av situasjonen og så at da endret dette seg. Det var rett å slett fellessamlingen som var "problemer". Hun taklet på en eller annen måte ikke stillheten og oppmerksomheten som da oppstod. 

Dette forsvant helt naturlig etterhvert.

 

men; jeg må sinat jeg til tider tar meg inder selv. På konferanser eller lange møter så kjenner jeg at jeg blir tørr i øynene og vil blinke hardt, eller jeg får følelsen av tørrhet i strupen som gjør at jeg nok kremter mer enn jeg må. 

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trøst deg med at det vil få over, men har du en bekymring, så oppsøk hjelp. 

[AnonymBruker]

jeg fikk tics når jeg var 6 år (var da noen ihvertfall la merke til det). ble tatt til legen. ble sendt til øyelege som ikke fant ut noe stort. så gikk jeg i mange år å sleit med tics osv. også fikk jeg for noen år siden diagnosen tourett. men en ting du kan tenke på. for å få tourett diagnosen, så må en ha motiriske tics også. slik som stamming, lyder, eller ord som en ikke har kontroll på. 

Anonymkode: 99120...190

[AnonymBruker]

12 timer siden, mini-mio skrev:

Mange har forbigående tics i løpet av barndommen. Har dere vært til lege? Plager ticsene henne?

TS her

Nei, det plager henne ikke noe, og vi har ikke snakket noe særlig om det. vil ikke fokusere på det så hun skal føle det ille.

Har vært hos legen nå og hun sa vi skulle se det an en stund til da det er svært vanlig! Men klarer ikke slutte å bekymre meg for det.. Har selvfølgelig Googlet masse ( dumt, ja..) og det eneste som kommer opp er jo tourett, og at de første tegnene til det starter i den alderen! huff

 

 

Anonymkode: 8f35c...219

[minister-mio]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Nei, det plager henne ikke noe, og vi har ikke snakket noe særlig om det. vil ikke fokusere på det så hun skal føle det ille.

Har vært hos legen nå og hun sa vi skulle se det an en stund til da det er svært vanlig! Men klarer ikke slutte å bekymre meg for det.. Har selvfølgelig Googlet masse ( dumt, ja..) og det eneste som kommer opp er jo tourett, og at de første tegnene til det starter i den alderen! huff

 

 

Anonymkode: 8f35c...219

En gang leste jeg at de fleste har hatt forbigående tics og de fleste har ikke tourettes. Dersom det skulle være at datteren din har tourettes så kan man leve godt med det.

[AnonymBruker]

Hei,

 

sønnen min på 11 år har tics. Det startet i barnehagen tror jeg. De mest synlige som vi la merke til er kremting eller risting på hodet. Vi var hos legen, men fikk høre det samme som mange her; at det er normalt.

Til tider har det vært intense tics med hoderisting og det har da vært viktig å samarbeide/prate med folk rundt oss (skole, venner etc) og forklare hva det går ut på: at det ikke er noe han regulerer selv i særlig grad. Det hjelper lite å si "ikke gjør det" eller påpeke det. Denne strategien har fungert fint og avlaster sønnen vår ved at han slipper å forklare. Vi ar ansvaret for det og sier tydelig at dette er noe han ikke kontrollerer og at det vil gå over.

 

Varigheten på ticsene hans har vært alt fra uker til bare noen dager. Jeg syns det er en tendens til at jo bedre (roligere) vi rundt håndterer det, jo raskere går det over. Normaliser dette så langt det går, og hjelp til med å forklare. Snakk om det med barnet.

Dersom du er interessert i diagnoser, så tror jeg at tics er klassifisert som egen diagnose i diagnosemanualen ICD-10. Jeg vet ikke om jeg har lest dette, men ser helt klart og tydelig at det henger sammen med stress. Min terori er at disse barna er mer sårbare for stress og at det kan utløse tics i perioder dersom man har det litt vanskelig. Er det f.eks. utfordringer på skolen (sosialt), så kan det gi utslag. Det er på mange måter kroppens svar på stress hos disse barna. Noe av denne sårbarheten kan nok være genetisk. Har f.eks. mannen din eller du hatt liknende da dere var små? Jeg spurte svigermor og hun fortalte at mannen min hadde liknende tics da han var liten.

 

De aller fleste vokser det av seg i 12-års alder.

 

Lykke til! Gi masse omsorg og kos og ros hjelp barnet å regulere stress (hvis du også føler at det kan ha en sammenheng). Vær nysgjerrig på hvordan barnet har det i perioder med tics. Det kan være forhold i miljøet som påvirker det.

Anonymkode: 475ad...3ce

[Trollis]

Den ‎12‎.‎01‎.‎2016 at 22.58, AnonymBruker skrev:

jeg fikk tics når jeg var 6 år (var da noen ihvertfall la merke til det). ble tatt til legen. ble sendt til øyelege som ikke fant ut noe stort. så gikk jeg i mange år å sleit med tics osv. også fikk jeg for noen år siden diagnosen tourett. men en ting du kan tenke på. for å få tourett diagnosen, så må en ha motiriske tics også. slik som stamming, lyder, eller ord som en ikke har kontroll på. 

Anonymkode: 99120...190

Hei og takk for svar

Hvordan tics hadde du som liten og hvordan var veien mot diagnosen? ble det verre og nye tics. Kan du fortelle litt?

[Trollis]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

 

sønnen min på 11 år har tics. Det startet i barnehagen tror jeg. De mest synlige som vi la merke til er kremting eller risting på hodet. Vi var hos legen, men fikk høre det samme som mange her; at det er normalt.

Til tider har det vært intense tics med hoderisting og det har da vært viktig å samarbeide/prate med folk rundt oss (skole, venner etc) og forklare hva det går ut på: at det ikke er noe han regulerer selv i særlig grad. Det hjelper lite å si "ikke gjør det" eller påpeke det. Denne strategien har fungert fint og avlaster sønnen vår ved at han slipper å forklare. Vi ar ansvaret for det og sier tydelig at dette er noe han ikke kontrollerer og at det vil gå over.

 

Varigheten på ticsene hans har vært alt fra uker til bare noen dager. Jeg syns det er en tendens til at jo bedre (roligere) vi rundt håndterer det, jo raskere går det over. Normaliser dette så langt det går, og hjelp til med å forklare. Snakk om det med barnet.

Dersom du er interessert i diagnoser, så tror jeg at tics er klassifisert som egen diagnose i diagnosemanualen ICD-10. Jeg vet ikke om jeg har lest dette, men ser helt klart og tydelig at det henger sammen med stress. Min terori er at disse barna er mer sårbare for stress og at det kan utløse tics i perioder dersom man har det litt vanskelig. Er det f.eks. utfordringer på skolen (sosialt), så kan det gi utslag. Det er på mange måter kroppens svar på stress hos disse barna. Noe av denne sårbarheten kan nok være genetisk. Har f.eks. mannen din eller du hatt liknende da dere var små? Jeg spurte svigermor og hun fortalte at mannen min hadde liknende tics da han var liten.

 

De aller fleste vokser det av seg i 12-års alder.

 

Lykke til! Gi masse omsorg og kos og ros hjelp barnet å regulere stress (hvis du også føler at det kan ha en sammenheng). Vær nysgjerrig på hvordan barnet har det i perioder med tics. Det kan være forhold i miljøet som påvirker det.

Anonymkode: 475ad...3ce

Tusen Takk for utfyllende svar

Godt tips om å være ekstra nysgjerrig i periodene for å se om det er et mønster!

Hare dere lengre perioder uten noen tics på han også?eller har han alltid litt?  Jeg har tenkt litt på dette du sier om stress / å være uthvilt. Hun har sovet dårligere i det siste pga sykdom, og også mye drømming og da ser det ut til at det har blitt verre. Hun har også vært litt urolig som type. veldig opptatt av hvor vi er , at dører er låst på kvelden osv.

Det er ingen barn som har kommentert det til henne og hun bryr seg ikke noe om det selv. Jeg har spurt et par ganger om hvorfor hun gjør det og da forstår jeg at hun egentlig ikke registrerer det selv. Men jeg tenker at hvis det fortsetter vil sikkert barna kommentere det og at hun da kan få problemer med det! Men da er det som du sier viktig å snakke om det med skole og venner.

 

verken jeg eller mannen min har hatt dette. Heller ingen andre i familiene. Men jeg var svært urolig og hadde mye angst som liten.... noe det kan se ut som hun har fått litt av ( ikke like mye)

[AnonymBruker]

Her har begge mine barn hatt tics i noen år, det startet ca da de startet på skolen, og varte noen år. Var i varierende grad, og varierende tics. Ingen av de har det nå. Tror det er veldig vanlig at barn får tics i denne perioden.

Anonymkode: 87cf3...460

[jonnejinta]

Hei 

Sønnen min fikk tics i 4 års alderen..Han er nå 14 år og har diagnosen tourette..Går veldig bra..Fungerer tilnærmet normalt ☺

[Trollis]

20 minutter siden, jonnejinta skrev:

Hei 

Sønnen min fikk tics i 4 års alderen..Han er nå 14 år og har diagnosen tourette..Går veldig bra..Fungerer tilnærmet normalt ☺

Hei takk for svar

hvordan var utviklingen frem til diagnose? hva slags tics har han?

Hvor går grensen på at det kun er tics og ikke tourett?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Trollis skrev:

Tusen Takk for utfyllende svar

Godt tips om å være ekstra nysgjerrig i periodene for å se om det er et mønster!

Hare dere lengre perioder uten noen tics på han også?eller har han alltid litt?  Jeg har tenkt litt på dette du sier om stress / å være uthvilt. Hun har sovet dårligere i det siste pga sykdom, og også mye drømming og da ser det ut til at det har blitt verre. Hun har også vært litt urolig som type. veldig opptatt av hvor vi er , at dører er låst på kvelden osv.

Det er ingen barn som har kommentert det til henne og hun bryr seg ikke noe om det selv. Jeg har spurt et par ganger om hvorfor hun gjør det og da forstår jeg at hun egentlig ikke registrerer det selv. Men jeg tenker at hvis det fortsetter vil sikkert barna kommentere det og at hun da kan få problemer med det! Men da er det som du sier viktig å snakke om det med skole og venner.

 

verken jeg eller mannen min har hatt dette. Heller ingen andre i familiene. Men jeg var svært urolig og hadde mye angst som liten.... noe det kan se ut som hun har fått litt av ( ikke like mye)

Nå har han ikke hatt det på en stund (noen måneder). Det kan gå opptil 1/2 år ca. mellom de mest intense periodene. Selv sier han at han alltid har en eller annen liten form for tics, men det legger ikke vi merke til.

Jeg er helt enig med deg, og ser sammenheng med liten søvn. Har også lest at disse barna er ekstra sårbare hvis de har lite søvn. Sørge for gode rutiner og søvn er nok forebyggende, ja. Det opplever vi, hvertfall. Sønnen min er også en litt urolig type som trenger å trygges mer enn "vanlig". Engstelig for å være alene, trenger bekreftelser på at vi er i nærheten. Trenger rutiner og forutsigbarhet. Det kan nok være at man med denne sårbarheten (velger å kalle det det, ikke diagnose), så følger det endel tvangstanker rundt at dører skal låses, rutiner skal gjøres osv. Kjenner meg igjen i det du skriver.

Første gang jeg la merke til at andre barn kommenterte det, var i bursdagselskap. da spurte jeg først sønnen min om det var greit at jeg samlet barna og fortalte litt om tics og at det var det han hadde. han ville gjerne det og det virket som om barna slo seg til ro med forklaringen. det ble ikke noe spørsmål utover det, som jeg fikk med meg. God dialog med klasselærer har også vært viktig. jeg har sendt mail til ham de gangene det har vært mer intense tics og da følger de opp og lar han få holde på med sitt, uten å irettesette ticsene.

 

Normalisering tror jeg er et stikkord i måten å håndtere det på. Møt det med ro og vennlighet. Vi har hatt litt humor på det hjemme og tulla litt rundt det. det liker han

 

 

Anonymkode: 475ad...3ce

[minister-mio]

Sånn for ordens skyld heter det tourette, ikke tourett

[Jerry Lee]

Jeg hadde tics som barn. Fikk ingen hjelp, bare kjeft.... Jeg vokste det av meg. Håper ditt barn gjør det, også.