Ukomfortabelt å være introvert i studiesammenheng - flere som sliter?

[AnonymBruker]

På barneskolen hadde jeg ingen ordentlige venner, og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. På ungdomsskolen hadde jeg én skikkelig god venn i en annen klasse, men var alltid alene i eget klasserom. På vgs hadde jeg én skikkelig god venn. I kullet på høyskolen var jeg helt alene. Det samme gjentar seg nå på universitetet.

Det begynner allerede med fadderuken, som for meg er en veldig kunstig måte å bli kjent med folk. Typisk at folk står sammen i grupper og mingler. Når det blir sånn at man står i en gjeng, så faller jeg ofte utenfor. Jeg har mer enn nok med å observere det som skjer, og samtalene i slike grupper er ofte litt overfladiske og uinteressante, og da slutter rett og slett hjernen min å følge med. I tillegg har man overhodet ikke lyst til å være med på fadderuke-aktivitetene. Men det blir kanskje at man presser seg til én aktivitet bare for å ha gjort det. Men det ender ofte opp med at klikker blir dannet, og at folk på en måte har funnet hverandre.  

Så da blir det til at man sitter alene på forelesning. Gruppearbeid er ofte et mareritt - for hvem skal du jobbe med? Man sitter alene i pauser. Egentlig helt greit for meg, men jeg klarer ikke helt å innfinne meg med den rollen. Man føler nærmest en slags skam eller flauhet. Man fremstår litt som en taper. Men jeg vil heller sitte alene enn å sitte sammen med noen som jeg egentlig ikke har noe til felles med, så jeg ønsker ikke å endre situasjonen. Men jeg sliter med å godta at jeg fremstår som så annerledes. Noen flere som har liknende problem?

Anonymkode: 7f908...a40

[Okapi]

Jeg trivdes aldri på universitetet. Følte meg som fisk på land i fadderuka, og endte opp med å unngå skolen så mye jeg kunne. Veldig enig i at det å sitte der alene kan føles ubehagelig, men synes det hjalp å ha med seg en bok, eller et eller annet å jobbe med. I gruppearbeid blir man vel ofte tildelt en gruppe? Erfaringsmessig er det få som faktisk gidder å jobbe sammen, oftest ble det til at man fordelte oppgavene, gjorde det på egen hånd og sydde det sammen igjen rett før deadline.

[AnonymBruker]

Ikke noe galt i å være introvert, men dessverre er det mange ekstroverte som mener at introverte må kureres. Mens det er sjelden noen blir bedt om å være mer introvert, med mindre de er ekstreme bråkmakere da.

Anonymkode: aa6e2...0e4

[Pastalovah]

Jepp, kjenner meg igjen. Men hos meg var tiden på barneskolen den beste. Hadde flere nære venner og gikk i en liten klasse hvor alle egentlig var venner. På ungdomsskolen ble alt værre, og vgs er slitsomt også. Går sisteåret nå, så trøster meg med at det bare er et halvår igjen. Håper det blir bedre på folkehøgskole som jeg skal på neste år da... Men kommer alltid til å være introvert

[Gjest Raindrops]

Jeg  var heldig på universitetet og fant meg én persom er omtrent like introvert som meg. Presset meg gjennom fadderuken, og jeg er glad for det nå siden det ga meg venninnen min, pluss et par til jeg kan sitte med i timen eller kontakte om det skulle være noe skole-relatert. De godtar introvert-tendensene mine, og det er jeg veldig glad for. Jeg har imidlertid sluttet å bry meg om hvorvidt jeg sitter alene eller ikke, kan ikke se for meg at andre bryr seg heller. Jeg trives alene, og det synes jeg ikke er problematisk i det hele tatt. Jeg husker følelsen fra vgs, men jeg synes miljøet på universitetet er helt annerledes. Det virker ikke unormalt for meg at folk spiser lunjs, sitter alene på forelesning eller generelt er lite sosial utenom forelesninger og seminarer, tar fag sammen med flere slike.

[Gjest O.G.]

Jeg hadde ingen problemer med den såkalte fadderuken, men det som irriterte var at det ikke var for fokusert opp mot festing. Det blir for teit for voksne studenter som ikke har anledning til å gå på fylla hver kveld. Bare Vocator (kristengruppen) som hadde alkoholfrie arrangement. 

[AnonymBruker]

Der jeg gikk var nærmest heile studietiden fokusert opp mot festing. Det fantes også ett par slags sulliker, som gikk ut på byen nærmest hver eneste kveld. Selv i ukedagene, med skole-arbeid fra tidlig dagen etter. Dersom man hadde null interesse av å gå på byen og drikke seg sørpe full fleire ganger hver uke, så var man "teit" eller "dum"

Jeg fikk med meg alt som var av forelesninger og slike ting, og så leste jeg veldig mye i skole-bøkene. Men jeg gadd nærmest aldri å være sammen med andre studenter som jeg gikk i samme klasse med. Nå ett par år seinere, så husker jeg bare navnene på kanskje tre eller fire av de jeg gikk i samme klasse med.....

Anonymkode: 923e0...bbe

[AnonymBruker]

Kjedelig smalltalk kan være en inngangsport til bekjentskaper.. Jeg har vært i en del situasjoner de siste årene der jeg har kommet i kontakt med mange nye mennesker (to forskjellige studiesteder, en jobb med mye gjennomtrekk + ny jobb der jeg ikke kjente noen), og jeg har skjønt at man bare må starte med å snakke om været, hvor er du fra? Snakke om noe som skjedde i går..... Jeg har hatt mange kjedelige samtaler haha. Men etterhvert går det seg til og man blir kjent med noen av disse folka. Man må også bare tvinge seg på folk noen ganger. Da jeg begynte å studere bare hang jeg meg på noen, nærmest fulgte etter de. Og nå, på jobb, kan jeg fint "overhøre" en samtale på arbeidsrommet og bare slenge inn en kommentar. Folk har stort sett ikke noe i mot det. (Med fare for at jeg høres ut som en som plager og forstyrrer andre haha. Men du ser sikkert poenget mitt. )

Anonymkode: be7c9...9e7

[Drikkeflaska]

Jeg er introvert, men også utadvent, så jeg har ikke så mye problemer i skolesammenheng, har hatt god kontakt med flere i de klassene jeg har gått i, men greia er at det ikke blir noe mer enn det. Vi blir liksom aldri venner utenom skolen nesten, fordi jeg ikke er så god på å holde kontakt og sånn, og på en måte har nok med de vennene jeg har fra før. 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, er introvert og sjenert.. I tillegg går jeg på BI, hvor fadderuka var et helvete fra begynnelse til slutt, med grisefylla hver eneste kveld i to uker. De reklamerte med et alternativt fadderukeprogram, men indirekte sa fadderne mine at det programmet var for tapere. Ja, det er faktisk sant.

Nå er andre semester i gang og jeg har ikke blitt kjent med noen. Blir mye alenetid gitt. Men sånn er det vel når man ikke klarer å by så mye på seg selv.

Anonymkode: 720b7...5dc

[Okapi]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon, er introvert og sjenert.. I tillegg går jeg på BI, hvor fadderuka var et helvete fra begynnelse til slutt, med grisefylla hver eneste kveld i to uker. De reklamerte med et alternativt fadderukeprogram, men indirekte sa fadderne mine at det programmet var for tapere. Ja, det er faktisk sant.

Nå er andre semester i gang og jeg har ikke blitt kjent med noen. Blir mye alenetid gitt. Men sånn er det vel når man ikke klarer å by så mye på seg selv.

Anonymkode: 720b7...5dc

Du trenger jo ikke nødvendigvis finner venner på studiet da. Studentforeninger eller andre faste greier er jo et alternativ hvis det 'lokale' miljøet er kjipt. Forsåvidt mye drikking på en del av de der og (ærlig talt, det var delvis grunnen til at jeg heller ikke orket studentmiljøet - blakk og bakfull er liksom ikke noe jeg vil være kronisk lzm), men iblant finner man en som faktisk driver med det som står i charteret.

[Gjest Aucaman]

Det er ikke lett. Man syns ikke i landskapet og blir ikke bedt med på "bli kjent med"-ting, men utelukkende klassefester og den slags. Trivelig det altså, men hvis man (som meg) sliter med å bli kjent med folk på fylla så er det kinkig.

Jeg har heldigvis ikke noe problem med gruppearbeid, eller andre ting hvor målet ikke er utelukkende sosialt, med andre mennesker. Da kommer samtaleemnene mer naturlig og man blir kjent på en annen måte enn man gjør med den typiske intervjustilen. 

Problemet mitt med nye mennesker i grupper er at rollene er så usikre. Er han den typen eller den typen? Er ho lederen eller er det ho ved siden av? Blitt preget av å være med folk tidligere som gikk inn for å være "alfa" eller på annet vis skulle være en eller annen konkret rolle, som egentlig ikke var den de var.

Uansett skjønner jeg deg veldig godt. En ting som er mulig å gjøre er å prøve og komme i kontakt med de andre som heller ikke var med på fadderukene. Kan godt være de droppet det av samme grunn som deg.

[AnonymBruker]

Men, ts: her drar du en slutning som alle introverte vet at er feilaktig. Introvert og sosialt klønete eller uflink er to helt ulike ting. Det er slett ikke uvanlig å være markant introvert og sosialt flink. Slik vi alle vet at det ikke på noen måte er uvanlig å være ekstrovert og sosialt meget uflink (vi har alle møtt dem - de prater og prater og organiserer i vei og innser aldri at folk rundt dem ikke er tafatte men dritt lei).

 

Så gjør deg selv en tjeneste og skill de to fra hverandre. Du er introvert (trolig, siden du sier du er det - men noen tar jo feil av introverthet og det å være sjenert) og det er en positiv egenskap. Og et personlighetstrekk. Og så er du sosialt lite flinkt. Som bare betyr at du har lite sosial kunnskap med hjemmenfra og har øvd for lite. Det er som å være dårlig på ski: det sier ikke en ting om hvem du er og du kan med letthet gjøre noe med det.

Anonymkode: d26ce...ce5

[AnonymBruker]

Trådstarter, du studerer ikke tilfeldigvis medisin ved UiO? Hvis ja, er du hjertelig velkommen til å bli med vår lille koselige gjeng. Kjente selv ingen før jeg startet, men føler jeg har funnet noen bra folk her. 

Anonymkode: 00c26...45e

[strawberry]

Har selv "slitt" meg gjennom fadderperioden, endte selvsagt opp med å halvveis henge med på samtaler som jeg ikke synes var så veldig spennende, men gjennom disse bekjentskapene har jeg blitt kjent med andre som er mer lik meg og som jeg garantert kommer til å holde kontakten med etter at tiden på høyskolen er over. Om man stenger seg selv helt ute og ikke engang prøver så er det ikke rart at man ikke blir kjent med noen heller. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Pga dette (og endel andre ting) har jeg flyttet tilbake til hjembyen min og leser alene. Tar kun eksamen ved studiestedet. Nå er det ikke så viktig med den Aen lenger, bare jeg består og får en grad. Det har vært dårlig lagt opp fra studiestedets side, med få andre møteplasser enn fyllefadderuka. For å bli med i en forening er det samme problemet, man må være utadvendt og sosialt oppegående. Som sjenert og litt klønete blir jeg ikke den som drar igang samtalen der heller. Men hadde man hatt en faglig base for sammenkomster har man plutselig noe å bidra med med en gang.

Anonymkode: 365cb...f4c

[Okapi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen. Pga dette (og endel andre ting) har jeg flyttet tilbake til hjembyen min og leser alene. Tar kun eksamen ved studiestedet. Nå er det ikke så viktig med den Aen lenger, bare jeg består og får en grad. Det har vært dårlig lagt opp fra studiestedets side, med få andre møteplasser enn fyllefadderuka. For å bli med i en forening er det samme problemet, man må være utadvendt og sosialt oppegående. Som sjenert og litt klønete blir jeg ikke den som drar igang samtalen der heller. Men hadde man hatt en faglig base for sammenkomster har man plutselig noe å bidra med med en gang.

Anonymkode: 365cb...f4c

For meg funker det å gjøre noe aktivt og konkret. En forening der man bare henger og snakker og drikker klarer jeg ikke, men en der man holder på med spill, idrett eller noe annet aktivt og fokusert er mye, mye lettere. Klart, hvis man er en sånn som bare setter "være med venner" på interesselista blir det selvsagt vanskeligere, men om man har en hobby er det nok ikke dumt å bruke det for det det er verdt. Det er ikke gitt at det blir venner av det (anser mine foreningsfeller mer som kolleger enn venner; ingen tar initiativ til å møtes sosialt utenom hobbyen), men det kan jo dekke noe av behovet for sosialisering.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men, ts: her drar du en slutning som alle introverte vet at er feilaktig. Introvert og sosialt klønete eller uflink er to helt ulike ting. Det er slett ikke uvanlig å være markant introvert og sosialt flink. Slik vi alle vet at det ikke på noen måte er uvanlig å være ekstrovert og sosialt meget uflink (vi har alle møtt dem - de prater og prater og organiserer i vei og innser aldri at folk rundt dem ikke er tafatte men dritt lei).

 

Så gjør deg selv en tjeneste og skill de to fra hverandre. Du er introvert (trolig, siden du sier du er det - men noen tar jo feil av introverthet og det å være sjenert) og det er en positiv egenskap. Og et personlighetstrekk. Og så er du sosialt lite flinkt. Som bare betyr at du har lite sosial kunnskap med hjemmenfra og har øvd for lite. Det er som å være dårlig på ski: det sier ikke en ting om hvem du er og du kan med letthet gjøre noe med det.

Anonymkode: d26ce...ce5

Jeg tror du misforstår. Jeg mener selv at jeg er gjennomsnittlig sosialt flink. Hvis jeg er alene med en person er jeg veldig god på å lede samtaler, men når samtalen ikke føles meningsfull for meg lenger så mister jeg interessen. Det er det som skjer i større grupper. Blir det uinteressant, så kopler jeg helt ut og blir sliten. Jeg vet jo hva jeg burde si for å bli kjent, men jeg gidder rett og slett ikke. Jeg er heller ikke sjenert, og har ingen problem med å ta kontakt hvis jeg tror jeg har funnet en spennende person. Og det er en del av det å være introvert - en ekstrovert person prøver å adaptere seg til verden og miljøet rundt, mens en introvert person ikke har dette behovet. Jeg vil tro at en introvert person i mange sammenhenger blir dømt for å være sosial uflink, mens det egentlig går på at denne personen ikke føler det samme behovet for å følge sosiale spilleregler. 

Jeg kan selvsagt øve på å snakke svada med andre, men da vil jeg kanskje ende opp med å tilhøre en slags gruppering som jeg ikke har så mye til felles med. Som introvert ønsker jeg en genuin og meningsfull relasjon - helst med kun én annen. Dette syns jeg det er vanskelig å få til i studiesammenheng.

Anonymkode: 7f908...a40

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du misforstår. Jeg mener selv at jeg er gjennomsnittlig sosialt flink. Hvis jeg er alene med en person er jeg veldig god på å lede samtaler, men når samtalen ikke føles meningsfull for meg lenger så mister jeg interessen. Det er det som skjer i større grupper. Blir det uinteressant, så kopler jeg helt ut og blir sliten. Jeg vet jo hva jeg burde si for å bli kjent, men jeg gidder rett og slett ikke. Jeg er heller ikke sjenert, og har ingen problem med å ta kontakt hvis jeg tror jeg har funnet en spennende person. Og det er en del av det å være introvert - en ekstrovert person prøver å adaptere seg til verden og miljøet rundt, mens en introvert person ikke har dette behovet. Jeg vil tro at en introvert person i mange sammenhenger blir dømt for å være sosial uflink, mens det egentlig går på at denne personen ikke føler det samme behovet for å følge sosiale spilleregler. 

Jeg kan selvsagt øve på å snakke svada med andre, men da vil jeg kanskje ende opp med å tilhøre en slags gruppering som jeg ikke har så mye til felles med. Som introvert ønsker jeg en genuin og meningsfull relasjon - helst med kun én annen. Dette syns jeg det er vanskelig å få til i studiesammenheng.

Anonymkode: 7f908...a40

Ja, men da forstår vi hverandre bedre. Noe som selvsagt vil lede til nye spørsmål og nye misforståelser.

 

For vi er nok ikke enige. Det at mange introverte ikke følger spillereglene er ofte grunnen til at de er sosialt flinke. Og det at vi kanskje er mer tilbøyelige til å "gi faen" i konsekvensene av å følge egne veier er gjerne grunnen til at folk oppsøker oss. Dette er ikke svakheter: det er styrker du bør bruke. Det at du er sær skiller deg fra mengden, og det å skille seg ut er positivt. Folk husker dem som skiller seg ut og elsker dem som skiller seg ut og ikke unnskylder seg for det (de hater ofte dem som unnskylder seg, men la oss ignorere dem her).

 

Og husk at en grupperings svada er en annen grupperings dype samtaler. Jeg snakker mye svada. Ikke standardtypen (hår, sminke, dating, TV og folk) men svada: som om hvorvidt en persons forkjærlighet for peanøtter sier noe om hans personlighet. Folk elsker å snakke svada. Men bare sin egen type svada. Du er som alle andre på jakt etter noen som snakker din type. Og for å finne dem må du gå ut og snakke (din type) svada med folk. Til noen svarer på tiltale. På et studiested er det enormt mange mennesker på et sted, så der er helt sikkert din type svadasnakkende folk. Bare ikke se ned på andres svada. Den gir mening for dem. (Det du beskriver rundt svada er med andre ord typisk, relativt pompøst, studentvrøvl. Og det sier jeg i beste mening som tidligere pompøs studentvrøvler. Du vokser det av deg. Eller du legger det av deg. Etterpå ser livet lysere ut.)

 

Jeg tror nok introverte og ekstroverte tilpasser seg omverdenen i like stor grad - hovedskillet er at introverte blir utladet og extroverte blir oppladet av folk flest (du snakker faktisk trolig mer til de du treffer på deres premisser enn en ekstrovert). Som introvert er det ekstremt få mennesker (men de finnes) som lader en opp. Noe som ikke er vanskelig i livet generelt - venner kan en ta pause fra - men ekstremt vrient dersom en søker en partner som gir påfyll, ikke det motsatte. Introverte ender ofte opp med en partner som sliter dem ut. Og innimellom med barn som sliter dem ut.

Anonymkode: d26ce...ce5

[AnonymBruker]

får man lov i deres regime å gå på skolen i det hele tatt?

Anonymkode: 44962...db2