Gjest Jon Are Skrevet 11. januar 2016 #1 Skrevet 11. januar 2016 Kan denne tanken streife deg noen ganger når du ser hvor lite stress, fine reiser og hobbyer disse har? Fri til å gjøre hva du vil og ingen bekymringer for barna. Jeg har opplevd (tror jeg) flere ganger den sjalusien fra de med barn på forskjellig vis. De vil gjøre meg oppmerksom på at jeg vil dø alene , har ingen etterkommere osv. Alle skal dø alene, tenker ikke på etterkommere når en er død... Dette må de vel si fordi de er slitne og muligens sjalu? Hva med deg, er du noen ganger litt sjalu ppåde som ikke har barn? Med hilsen fra: Jon Are
Gjest snoopy_93 Skrevet 11. januar 2016 #2 Skrevet 11. januar 2016 Jeg er mer sjalu på de som har barn egentlig. De har i hvertfall en grunn til å stå opp og å få noe ut av dagen.
Pås Skrevet 11. januar 2016 #3 Skrevet 11. januar 2016 Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ALDRI har vært sjalu (eller misunnelig) på de som ikke har barn... Jeg har aldri misunt dem verken frihet eller et mer bekymringsløst liv! Jeg har alltid følt at barna har gitt meg så uendelig mye mer enn de har "kostet". 4
Tante-Sofie Skrevet 11. januar 2016 #4 Skrevet 11. januar 2016 Nei, det er en tid for alt i livet, og jeg har hatt det stressfritt, dyrket hobbyer osv. før jeg fikk barn og rekker å gjøre det etter at ungen er flytta hjemmefra også. Men jeg synes totalt sett at det er veldig lite stress å ha barn da. Han er mest av alt gøy å være sammen med, utfordrer meg på en måte ingen andre kan og gir mer enn noe annet kan. 3
ekkoet Skrevet 11. januar 2016 #5 Skrevet 11. januar 2016 Det kommer an på hva du mener. Det er ganger jeg kan se på andre og tenke at "jeg skulle ønske jeg hadde det slik", men det finnes ikke ett øyeblikk jeg ville faktisk byttet ut det jeg har. 4
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #6 Skrevet 11. januar 2016 Haha, ja noen ganger som når jeg f.eks. må dra med meg en ilter, barnehagesliten treåring i butikken (en gang i blant har jeg ikke noe valg), da tenker jeg at det hadde vært deilig å ikke ha barn. Eller den tiden poden mente at kl 05 var et finfint tidspunkt å stå opp på, da var det et par sekunder hvor jeg sendte misunnelige tanker til venner uten barn Men aldri på alvor, nei Anonymkode: 144d0...9de 7
lunamuna Skrevet 11. januar 2016 #7 Skrevet 11. januar 2016 Nei, jeg har ikke følt sjalusi eller misunnelse. Det hender selvfølgelig at jeg drømmer meg bort i hvordan livet kunne blitt uten barn, men livet med barn er bare så... GIVENDE. Det gir meg alt, på godt og vondt. Jeg elsker livet med barn. Jeg gruer meg til de blir store og selvstendige. Jeg håper jeg får mange barnebarn, for livet uten barn virker meningsløst. Tomt.
Celtic Heart Skrevet 11. januar 2016 #8 Skrevet 11. januar 2016 I den verste småbarnstiden var nok misunnelsen der bittelitt. Men det gikk fort over. Stress trenger ikke nødvendigvis komme fra barn. Barnløse har jo også jobb og andre ting som kan føre med seg stress og innskrenke friheten. min hobby har jeg holdt på med gjennom alle år, den trenger ikke legges vekk. 5
GammelKaktus Skrevet 11. januar 2016 #9 Skrevet 11. januar 2016 Aldri Er så takknemlig for at jeg har fått en så fin liten gutt. Alt falt på plass når jeg fikk han, han var det som alltid har manglet, men som jeg ikke visste jeg savnet. Og jeg kan gjøre akkurat det samme som jeg drev med før jeg fikk han, trenger kanskje litt mer planlegging og litt mer plass i kofferten. Men det er hva du gjør det til
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #10 Skrevet 11. januar 2016 Ikke sjalu i fullt alvor, men det hender jeg tenker på hvordan jeg levde før. Lange morgener i senga, full frihet, og alt jeg gjorde var å dekke mine egne behov. Har heldigvis levd såpass at jeg er mettet på friheten, stortrives i min nye tilværelse med mann og barn! Anonymkode: ca610...75c
Gjest Jon Are Skrevet 11. januar 2016 #11 Skrevet 11. januar 2016 2 timer siden, snoopy_93 skrev: Jeg er mer sjalu på de som har barn egentlig. De har i hvertfall en grunn til å stå opp og å få noe ut av dagen. Så det har ikke barnløse mener du? Da bør du søke hjelp eller jobbe med deg selv. Etter livet mitt falt på plass gleder jeg meg strort sett til å stå opp sammen de herlige hunden mine. Dra på lang tur, dyrke hobbyen min, ridning og fylle hverdagen med venner og kjæreste , bøker , tv , trening etc. Nå har jeg en fordel som elsker dyr da, og ser på de som "mine barn" Vet ikke hordan det hadde vært ellers:-) Med hilsen fra Jon Are
Gjest snoopy_93 Skrevet 11. januar 2016 #12 Skrevet 11. januar 2016 3 minutter siden, Jon Are skrev: Så det har ikke barnløse mener du? Da bør du søke hjelp eller jobbe med deg selv. Etter livet mitt falt på plass gleder jeg meg strort sett til å stå opp sammen de herlige hunden mine. Dra på lang tur, dyrke hobbyen min, ridning og fylle hverdagen med venner og kjæreste , bøker , tv , trening etc. Nå har jeg en fordel som elsker dyr da, og ser på de som "mine barn" Vet ikke hordan det hadde vært ellers:-) Med hilsen fra Jon Are Jeg må søke hjelp fordi jeg vil ha barn? I realiteten kunne jeg vært mor til en jente eller gutt på rundt 7år nå, men jeg mistet og har siden da hatt et sterkt ønske om å bli mor. Jeg anser situasjonen min slik at jeg hadde kanskje vært på et bedre sted i livet nå om jeg hadde barn enn hvor jeg er nå uten barn. Med barn hadde jeg gjort en innsats for å få dagene til å gå rundt rett og slett fordi jeg da hadde hatt noen å gjøre det for.
Million Skrevet 11. januar 2016 #14 Skrevet 11. januar 2016 Nei, jeg har aldri noensinne vært det spøtt sjalu på de som ikke har barn. Jeg føler at det er som regel deres valg, dem om det. Eller, jeg har vel følt et stikk av medlidenhet med noen, fordi de ikke har fått oppleve den grenseløse kjærligheten man føler overfor sitt eget barn. Den kan ikke sammenlignes med noe. Man vet ikke hva kjærlighet er, før man har fått barn! 1
King in the North Skrevet 11. januar 2016 #15 Skrevet 11. januar 2016 9 minutter siden, snoopy_93 skrev: Jeg må søke hjelp fordi jeg vil ha barn? I realiteten kunne jeg vært mor til en jente eller gutt på rundt 7år nå, men jeg mistet og har siden da hatt et sterkt ønske om å bli mor. Jeg anser situasjonen min slik at jeg hadde kanskje vært på et bedre sted i livet nå om jeg hadde barn enn hvor jeg er nå uten barn. Med barn hadde jeg gjort en innsats for å få dagene til å gå rundt rett og slett fordi jeg da hadde hatt noen å gjøre det for. Brukeren sikter til det faktum at du ikke har noen grunn til å stå opp om dagene... 18
Kontormus Skrevet 11. januar 2016 #16 Skrevet 11. januar 2016 Nei, aldri vært sjalu. Fikk ikke barn så tidlig så jeg fikk festet og være egoistisk lenge nok. Å få barn var en berikelse og har aldri savnet livet slik det var før. 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #17 Skrevet 11. januar 2016 Har fått øyeblikk, ja. Anonymkode: adef9...bb6 5
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #18 Skrevet 11. januar 2016 Synes det blir feil å si at man er egoistisk fordi man ikke har barn. Noen mennesker kan ha veldig rike liv uten barn, det er ikke alle som er avhengig av å ha andre mennesker rundt seg til enhver tid. Å skrive at man ikke vet hva kjærlighet er før man har fått barn, synes jeg og blir helt feil å si, da det finnes forskjellige typer kjærlighet og de som legger all sin kjærlighet i det å være mor, synes jeg har mistet noe. Anonymkode: 69baa...1ba 21
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #19 Skrevet 11. januar 2016 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Synes det blir feil å si at man er egoistisk fordi man ikke har barn. Noen mennesker kan ha veldig rike liv uten barn, det er ikke alle som er avhengig av å ha andre mennesker rundt seg til enhver tid. Å skrive at man ikke vet hva kjærlighet er før man har fått barn, synes jeg og blir helt feil å si, da det finnes forskjellige typer kjærlighet og de som legger all sin kjærlighet i det å være mor, synes jeg har mistet noe. Anonymkode: 69baa...1ba ^^^^ Lykke er så mye og kan være så individuelt. Anonymkode: 8631b...578
Gjest snoopy_93 Skrevet 11. januar 2016 #20 Skrevet 11. januar 2016 25 minutter siden, King in the North skrev: Brukeren sikter til det faktum at du ikke har noen grunn til å stå opp om dagene... Da så. Vel, har hatt hjelp i mange år, men når støttespillerne dine svikter - da er det ikke mye igjen av "grunner" til å gjøre både ditt og datt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå