AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #1 Skrevet 11. januar 2016 Å gå hjemme med et barn på 1,5 år er virkelig ikke så enkelt som jeg hadde sett for meg. Vi har et barn til også som er noen år eldre, og jeg tenkte at det skulle bli fint å være hjemme litt lenger med minstemann. Jeg har aldri vært så sliten i mitt liv. Føler jeg går rundt konstant sliten og med søvnmangel. Jeg er uendelig glad i barna mine så det er ikke det, men jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle føle meg så utmattet. Anonymkode: 77ebc...fa1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #2 Skrevet 11. januar 2016 Jepp, sånn er det. Vet ikke hvordan du er som person, men jeg trenger voksenkontakt og å bryne hjernen på noe mer enn bare barnestell. Godt å komme tilbake på jobb etter 7-8 mnd. Og barna mine har ikke lidd noen nød av det, nei Anonymkode: b401a...f1c 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #3 Skrevet 11. januar 2016 Takk og pris for barnehagene😊 Først var jeg hjemme med min sønn i 18 mnd, og så begynte han i barnehagen. Samtidig fikk jeg barn nr to, og hadde henne hjemme i 18 mnd. 36 måneder som hjemmeværende mor holdt lenge for meg😛 Anonymkode: 51898...785 1
Stinelin Skrevet 11. januar 2016 #4 Skrevet 11. januar 2016 Jeg tror på å finne løsninger og prøve å endre på situasjonen. Sett deg ned og finn ut hvor skoen trykker. Finn sammen med mannen (om du har en) løsninger som kan lette på situasjonen. Kanskje får du til å legge inn en times søvn, en gåtur alene, trene, handle, eller annet som hjelper deg, i løpet av dagen? Enten ved å omprioritere eller få avlastning. Heldigvis er barnet ditt såpass stort at det sikkert skal i bhg. snart? Jeg går snart på min tredje foreldrepermisjon. Husker at de to første var krevende, nå er jeg innstilt på å legge det opp slik at jeg skal være mindre sliten. En kan jo håpe 1
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #5 Skrevet 11. januar 2016 Jeg er også hjemme med et barn på 1,5 år, og jeg forstår deg så godt! Da barnet var mindre gikk det mest i amming og soving, nå er det full fres hele dagen ;-) 1 åringen skal stimuleres på ulike måter, og så er det all rutinen med mat og stell. Jeg angrer ikke på at jeg valgte ett år ekstra hjemme med barnet, men noen ganger blir jeg så sliten og lei!! For min del er det godt å komme oss ut å treffe andre. Vi går i åpen barnehage en dag i uka, og lekegruppe en annen dag. Føler det er viktig å variere dagene litt, komme seg ut av huset og å få snakke med andre voksne innimellom :-) Og ikke minst få litt avlastning innimellom! Prøver så godt det lar seg gjøre å få noen timer alene eller bare sammen med mannen min en ettermiddag i uka. Anonymkode: 3f9d9...681
AnonymBruker Skrevet 11. januar 2016 #6 Skrevet 11. januar 2016 Ts: Alene tid vet jeg ikke hva er, ei heller barnefri det har vi aldri hatt siden vi ble foreldre for over 6 år siden. Veldig lite kontakt med andre voksne enn mannen og min mor også. Så jeg er liksom bare mamma 24-7. Og jeg elsker jo å være mamma så misforstå meg rett, men jeg savner til tider å av og til kunne være bare meg bare bitte litt innimellom. Anonymkode: 77ebc...fa1
Stinelin Skrevet 11. januar 2016 #7 Skrevet 11. januar 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ts: Alene tid vet jeg ikke hva er, ei heller barnefri det har vi aldri hatt siden vi ble foreldre for over 6 år siden. Veldig lite kontakt med andre voksne enn mannen og min mor også. Så jeg er liksom bare mamma 24-7. Og jeg elsker jo å være mamma så misforstå meg rett, men jeg savner til tider å av og til kunne være bare meg bare bitte litt innimellom. Anonymkode: 77ebc...fa1 Da anbefaler jeg sterkt å skape alenetid, nesten uansett hva du bruker den til! Vi har heldigvis gård, har til tider nesten kranglet om hvem som får lov til å gå i fjøset...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå