Siden de siste 5-7 kg er så gjenstridige, må jeg være ganske så streng med meg selv. Blir deres partner irritert?

[Gjest Jon Are]

Nå etter en jul hos kjæresten med juice til frokost , kaker og middager jeg selv ikke kan bestemme, ser jeg fram til å komme til mitt hus og leve sunt igjen. Irriterende nok (har startet emne om det før, er disse siste 5 kg som klistret på kroppen) Dette betyr at skal jeg lykkes må jeg være streng også den uken v i er sammen( er sammen 50% av tiden pga barn) Jeg kan ikke så mye som lukte på en juice boks , langt mindre kose meg med poteter , ris og pizza. Jeg må ha lange turer , isvann og middag med salat. Dette irriterer kjæresten min. Hun er undervektig selv(røyker, høy forbrenning, vet ikke hvorfor) Hun har ikke noen forståelse for at jeg ikke kan gå i selskap uten å ha først bakt min egen lavkarbo kake og kun spise den. Hun kaller det sært , og lite mandig. Synes det er flaut å ha meg med enkelte ganger. Hvordan løser dere dette? Jeg blir så deprimert av de siste kgene og blir veldig fokusert på det selvsagt. Noen tips?

Med hilsen fra:

Jon Are

[Pringle]

Det er litt vanskelig å gi råd. Hvilke kiloer er det det dreier seg om (hva er din målvekt, og din høyde)? Hvilket kaloriinntak ligger du på til vanlig? Hvordan har du tenkt å leve etter at du har nådd vektmålet ditt? Det er fint å passe på å spise sunt, men det er ikke sunt å spise for lite eller for ensidig, og det er meningen at man skal nyte mat, ikke sky den.

[Tirilns]

Hei!
For meg høres det overhodet ikke unaturlig ut å ha med selvbakte kaker i et selskap når man er på diett eller har et sunnere kosthold, men det har nok noe med min livsstil og mitt miljø å gjøre. Normalt sett trener jeg mye og spiser sunt, noe også menneskene i min omgangskrets gjør og derfor er dette helt normalt for meg (men kanskje sært for de som overhodet ikke trener/spiser sunt). I tillegg er det kjempemye god mat, bakst og andre desserter som smaker minst like godt som de usunne versjonene og det er alltid like gøy å se mennesker med "normalt" kosthold bli positivt overrasket over sunnere alternativer! 

Uansett, jeg tror nok kjæresten din reagerer negativt fordi hun selv ikke har et "problem" med vekta og hun har kanskje aldri hatt noen særlig interesse for et sunnere kosthold? I mine øyne er det helt greit at hun ikke deler denne interessen med deg, men jeg synes likevel hun bør støtte deg når dette tydeligvis er noe som påvirker deg mye. Nå vet jeg ikke hvem du er eller hvordan din kropp ser ut, men fem kilo er ikke så mye og jeg tror nok ikke kroppen din har forandret seg brutalt etter vekten steg litt. Likevel forstår jeg at det er frustrerende for deg, men ikke bli for opphengt i tallet på vekta. Det er mange faktorer som spiller en rolle og vekta kan variere fra dag til dag (matinntak, toalettbesøk, vann i kroppen, menstruasjonssyklus hos damer osv). Det høres ut som du vet hva som må til - litt mer aktivitet og eventuelt litt sunnere kosthold. 

Til slutt må jeg bare legge til en liten ting;
Jeg synes ikke du er lite manndig selv om du foretrekker å ha med sunnere alternativer av mat/kaker i selskapene! Av alle jeg kjenner er det faktisk de mennene som bevisst velger sunnere alternativer som er de mest manndige (mtp. hva jeg personlig ser på som manndig) 
 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, men jeg skjønner også at kjæresten din blir irritert. 

Det ER sært å ha med seg egen kake i besøket. Det synes jeg faktisk er nærmest uhøflig, om du ikke lider av noen form for allergi slik at du aldri får spist kake om du ikke har med selv. Om du slanker deg, la være å forsyne deg av kaken, eller ta bare et bitte lite stykke, som du bruker laaang tid på å spise. 

Jeg har også en kjæreste/deltidssamboer som har vært direkte tynn og undervektig hele sitt liv, og som ikke aner hvordan det er å være overvektig. Nå er jeg ganske slank, men det er fordi jeg hele tiden holder fokus på å holde vekten, og virkelig jobber for det. Hele slekta er feite, såpass at det er to stk i nærmeste familie som har tatt slankeoperasjon. Jeg var lubben som barn, og jeg skal aldri aldri tilbake dit. Men jeg legger veldig lett på meg, og jeg kan ikke delta i kjærestens matkos i helgene, da legger jeg på meg. Jeg kan heller ikke drite i treningen flere ganger i uken, da må jeg kutte enda mer ned på maten..

Men jeg har fokus på å ikke være sær i sosiale sammenhenger. Jeg spiser det jeg blir servert, men i mindre mengder. Jeg har regler om å stå over alt av kaker og snop på jobben, og sparer kosekaloriene til sammenkomster med familie og venner. Jeg holder hverdagsmaten sunn, og når jeg lager mat til oss begge lager jeg noe vi begge liker, men som er innenfor mitt kaloribudsjett, og har gjerne brød og slikt servert ved siden av, så det er lett å selv bestemme hva man skal spise. Det blir feil om jeg skal sette mannen på diett bare fordi JEG har problemer med å holde vekten. 

Jeg synes også det høres ut som om du er alt for streng. Om du skal nekte deg alt er det lett for å sprekke, og lett for at du tar helt av når du først skal spise normalt igjen. Det å nekte seg ting kan også føre til at du bare får mer sug etter det, og mister enda mer kontrollen om du først gir etter for suget. 

Anonymkode: 3b822...166

[Gjest Jon Are]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva du mener, men jeg skjønner også at kjæresten din blir irritert. 

Det ER sært å ha med seg egen kake i besøket. Det synes jeg faktisk er nærmest uhøflig, om du ikke lider av noen form for allergi slik at du aldri får spist kake om du ikke har med selv. Om du slanker deg, la være å forsyne deg av kaken, eller ta bare et bitte lite stykke, som du bruker laaang tid på å spise. 

Jeg har også en kjæreste/deltidssamboer som har vært direkte tynn og undervektig hele sitt liv, og som ikke aner hvordan det er å være overvektig. Nå er jeg ganske slank, men det er fordi jeg hele tiden holder fokus på å holde vekten, og virkelig jobber for det. Hele slekta er feite, såpass at det er to stk i nærmeste familie som har tatt slankeoperasjon. Jeg var lubben som barn, og jeg skal aldri aldri tilbake dit. Men jeg legger veldig lett på meg, og jeg kan ikke delta i kjærestens matkos i helgene, da legger jeg på meg. Jeg kan heller ikke drite i treningen flere ganger i uken, da må jeg kutte enda mer ned på maten..

Men jeg har fokus på å ikke være sær i sosiale sammenhenger. Jeg spiser det jeg blir servert, men i mindre mengder. Jeg har regler om å stå over alt av kaker og snop på jobben, og sparer kosekaloriene til sammenkomster med familie og venner. Jeg holder hverdagsmaten sunn, og når jeg lager mat til oss begge lager jeg noe vi begge liker, men som er innenfor mitt kaloribudsjett, og har gjerne brød og slikt servert ved siden av, så det er lett å selv bestemme hva man skal spise. Det blir feil om jeg skal sette mannen på diett bare fordi JEG har problemer med å holde vekten. 

Jeg synes også det høres ut som om du er alt for streng. Om du skal nekte deg alt er det lett for å sprekke, og lett for at du tar helt av når du først skal spise normalt igjen. Det å nekte seg ting kan også føre til at du bare får mer sug etter det, og mister enda mer kontrollen om du først gir etter for suget. 

Anonymkode: 3b822...166

Jeg skjønner hva du mener, men for meg er det ikke bare å kose meg med dette på selskap, da er jeg på måte tilbake til start. Altså suget etter noe søtt og fett er der. Så lenge jeg holder meg unna, er suget borte. Slike undervektige kjærester il aldri forstå dette for har aldri hatt det problemet. Ser så god forskjell på meg og min kjære. Har hun sjokolade, får ddet stå urørt i dagesvis. Hos meg forsvinner det samme dagen. Så dette er noe som er et problem fo rmeg. Man kan jo sammenligne det med en alkoholiker, total aholdenhet er nok best. Om enn så utroli gvanskelig....

Med hilsen fra:

Jon Are