Vold i forhold

[Gjest Anonymous]

Følgende situasjon får meg til å tenke: Min kompis tidlig i førtiårene har nå vært sammen med en dame i to år. Hun fester mye på byen uten min venn, og en gang så jeg henne i en situasjon med en annen som ikke var til å ta feil av. Selv har hun sagt til gjengen at kjæresten er drømmemannen. Han har nå oppdaget noe av det som skjer bak ryggen hans og prøvde i over en uke å få henne til å legge kortene på bordet. Hun bare løy om alt. Det endte med vold. Han slo henne. Selv sier han at han var helt utslitt og skjønte ikke før etterpå hva han hadde gjort. Såvidt jeg vet er dette første gangen han har slått en dame. Jeg forsvarer ikke vold, men situasjonen får meg til å tenke. Han er den store drittsekken pga. ett kort sekund, og hun sitter igjen med all sympatien. Alt som skjedde før er glemt for de som har hørt hva han gjorde!!

[Tusenfryd]

Jeg forsvarer ikke vold. Jeg forsvarer ikke utroskap.

Hva andre måtte mene om hva som foregår i et forhold er ofte basert på den enes historie, fragmenter av forholdet og det som synes der og da. Ingen andre enn de direkte involverte vet alt som har skjedd. Derfor blir jeg litt dårlig når noen har en mening om at den er drittsekk, den er bedratt etc. Jeg mener ikke at du ikke skal forsvare og være til støtte for din venne, dette er mer en generell kommentar om at alle hele tiden må mene noe om andres forhold/ekser/problemer etc.

[Gjest Anonymous]

Fysisk vold er en kriminell handling. Mange menn som utøver vold sier: "Det var hun som begynte. Hun provoserte meg. Det var hennes skyld." Det er ingen unnskyldning for å utøve fysisk vold. En mann som kommer med slike uttalelser har dårlig selvinnsikt. En mann som utøver vold bør frivillig søke behandling for å forebygge nye vodsepisoder.

Hvis denne kvinnen er så vankelig å være sammen med at han ikke klarer å kontrollere seg, bør de enten søke hjelp hos en terapeut eller avslutte forholdet.

[Gjest Tex]

Du skal ikke slå.

Det står i de ti bud.

Du skal ikke bedrive hor.

Det står også i de ti bud.

Men det er ingen tvil om at mannen er den største drittsekken her. Du rett og slett bare ikke slår.

[Usikker]

 Men det er ingen tvil om at mannen er den største drittsekken her. Du rett og slett bare ikke slår.

Er det ikke tvil? Ikke i det hele tatt?

Jeg tviler

Nå skal ikke jeg uttale meg om denne konkrete saken - men hva er værst? Fysisk eller psykisk vold/terror ??

Det ene blir synlig - det andre ikke!

Jeg bare spør jeg :-?

[Gjest Tex]

Ser du på utroskap som psykisk terror...?

[Varja]

Synes ikke det finnes noen unnskyldning for å være voldelig mot andre uten om i selvforsvar hvis det er eneste mulighet.

Som du ser var det ikke noen konstruktiv ting for ham å gjøre heller. Det førte visst ikke til noe annet enn at han mistet all sympati hos konen og vennene sine.

[la Flaca]

Mamman min fant en ny mann bak pappas rygg, og tok han til og med hjem da pappa ikke var hjemme. (jeg var 18 år). Neste morgen hadde mamma en blåveis. Pappa er roen og fornuften selv. Han lar aldri følelsene løpe av sted med seg, og har alltid vært der for mamman min, som har vært litt av en utfordring i årenens løp.

Jeg forsto at han ikke greide å tøyle agresjonen sin akkurat da, så til en viss grad kan jeg faktisk forsvare vold! Jeg syns ikke verden er sort/ hvit. Vi er bare mennesker.

[Gjest Anonymous]

Om jeg hadde vært utro, mannen hadde funnet ut av det og jeg hadde jugd om det...Da hadde jeg faktisk forstått at han hadde slått til meg, og jeg hadde slått tilbake.

[Frodo]

Vold er uakseptabelt og utroskap er uakseptabelt.

Men utroskap er mer alvorlig enn en blåveis gitt i affekt.

[Gjest Phair]

Du skal ikke slå.

Det står i de ti bud.

Du skal ikke bedrive hor.

Det står også i de ti bud.

Men det er ingen tvil om at mannen er den største drittsekken her. Du rett og slett bare ikke slår.

Hva har de ti bud med dette å gjøre???

[Gjest Anonymous]

Ser du på utroskap som psykisk terror...?

Jeg synes ikke et slag er psykisk terror og ihvertfall ikke sammenliknet med vedvarende seksuelt svik.

[Suzy]

Jeg forstår at man blir så frustrert at det kan virke som eneste utveg å ty til vold - MEN jeg kan ikke forstå at man går over grensa og faktisk slår...

Uansett hva denne dama har gjort vitner det om at kameraten har gått tom og ikke klarer å kommunisere sin avmakt på annen måte enn ved vold og det er et nederlag.

Han kunne gått fra henne. Han kunne skjelt henne ut. Han kunne skiftet lås på døra... det fins så mange andre alternativer enn å slå og når han ikke fant andre enn knyttneven så gjør han seg sjøl til en dritt...

[Gjest ung mor]

forstår veldig godt at han slo.

hvem vil ikke :o

?

hun fortjente det !

(nå tenker jeg det blir "vold"somt her)

[Suzy]

forstår veldig godt at han slo.

hvem vil ikke  :o  

?

hun fortjente det !

(nå tenker jeg det blir "vold"somt her)

Så den dagen du oppfører deg dårlig overfor partneren din (svir middagen, svarer frekt når han snakker til deg, smiler til kompisen hans, er utro) kan han godt fike til deg og du vil syns du fikk som fortjent?

Yeah...

[Gjest Anonymous]

Syns de virker som noen drittsekker begge to:

Hun fordi hun bedrar og så lyver og står i, han fordi han slår - begge delere er ting man ikke skal gjøre, så for min del ligger de like tungt i vektskålene begge to.

Man skal ikke bedra og man skal ikke slå og det ene er ikke unnskyldning for det andre, men begge deler er galt.

[Mossa]

Vold hører ikke til i et forhold, ikke noen steder faktisk. Men når jeg går i meg selv vet jeg faktisk hvordan jeg hadde reagert dersom sambo hadde vært utro!!

Når man er sammen med noen som faktisk får en til å reagere slik, da er det på høy tid å pakke snippeska si og gå!!

[Gjest Frigg]

(...) men situasjonen får meg til å tenke. Han er den store drittsekken pga. ett kort sekund, og hun sitter igjen med all sympatien. Alt som skjedde før er glemt for de som har hørt hva han gjorde!!

Ja, er det ikke typisk, straks det kommer noen som gjør situasjonen verre, så glemmer man hva den første gjorde. Jeg tror ikke noen av oss unnskylder han, men vi forstår hvorfor han mistet besinnelsen.

[Gjest Anonymous]

Jeg er sjokkert over manges forhold til vold. Dere mener altså at vold er en akseptabel reaksjon hvis man blir forbannet og såret? Første gangen vold blir utøvet kan det være fordi partneren er utro. Neste gang kan det være fordi partneren ikke vil ha sex. Gangen etter kan det være fordi partneren stiller for mange spørsmål eller huset er rotete og middagen ikke er klar.

Når man først har overskredet grensen og utøvd vold er det godt mulig det vil skje igjen i en annen situasjon, hvis partneren fortsatt blir.

Jeg har selv vært utsatt for vold fra partner. Har riktignok aldri vært utro, men har nok provosert på andre måter. Stilt for mange spørsmål og vært for trøtt til sex. Det utviklet seg til å bli et voldshelvete. Med kontollering, innesperring, trussler, vold med kniv, tau og skytevåpen, brudd, hevelser og blåmerker.

Jeg har kommet meg ut av forholdet nå. Har hatt en tøff periode. Måtte ha voldsalarm og politibeskyttelse. Psykolog og angstdempende medisiner. Barna, som har vært vitne til grov vold, har også fått behandling i barne og ungdomspsykiatrien.

Vold er så mye mer enn de fysiske smertene og skadene. Volden setter dype spor i sjelen, ødelegger kjærligheten og kan gi psykiske senskader som er vanskelige å behandle. Jeg har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Samme diagnose som fanger i konsentrasjonsleir og vietnamnveteraner.

Vold er alvorlig. Selv utroskap er ingen unnskyldning for å bruke vold. Da er det bedre å avslutte forholdet.

[Gjest Anonymous]

Jeg er sjokkert over manges forhold til vold. Dere mener altså at vold er en akseptabel reaksjon hvis man blir forbannet og såret? Første gangen vold blir utøvet kan det være fordi partneren er utro. Neste gang kan det være fordi partneren ikke vil ha sex. Gangen etter kan det være fordi partneren stiller for mange spørsmål eller huset er rotete og middagen ikke er klar.

Når man først har overskredet grensen og utøvd vold er det godt mulig det vil skje igjen i en annen situasjon, hvis partneren fortsatt blir.

Jeg har selv vært utsatt for vold fra partner. Har riktignok aldri vært utro, men har nok provosert på andre måter. Stilt for mange spørsmål og vært for trøtt til sex. Det utviklet seg til å bli et voldshelvete. Med kontollering, innesperring, trussler, vold med kniv, tau og skytevåpen, brudd, hevelser og blåmerker.

Jeg har kommet meg ut av forholdet nå. Har hatt en tøff periode. Måtte ha voldsalarm og politibeskyttelse. Psykolog og angstdempende medisiner. Barna, som har vært vitne til grov vold, har også fått behandling i barne og ungdomspsykiatrien.

Vold er så mye mer enn de fysiske smertene og skadene. Volden setter dype spor i sjelen, ødelegger kjærligheten og kan gi psykiske senskader som er vanskelige å behandle. Jeg har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Samme diagnose som fanger i konsentrasjonsleir og vietnamnveteraner.

Vold er alvorlig. Selv utroskap er ingen unnskyldning for å bruke vold. Da er det bedre å avslutte forholdet.

Tror dette kommer veldig an på forholdet også! Min mann er verdens snilleste og jeg vet at han aldri ville slå meg (har vært sammen lenge) og jeg har da virkelig provosert han før, derfor hadde jeg forstått det om han hadde slått til meg om han hadde funnet ut av at jeg hadde vært utro og at jeg hadde jugd om det. Om alt ordnet seg etterhvert og vi fortsatte så være sammen hadde jeg absolutt ikke vært redd for at dette skulle gjenta seg.