Noen blir sure uansett hva jeg gjør!

[ViljaH]

Jeg hadde invitert mine foreldre hver bursdag. Og hans foreldre hver bursdag. Så hadde jeg sendt skriftlig invitasjon med gjestelisten, og bedt folk avtale seg imellom om de ikke klarer å være i samme rom. Dere tar gjerne imot besøk dagen etter også på etterlag.

Egentlig er ikke dette deres problem å løse. Spør svigermor og svigerfar separat hvordan de ser for seg en ok og rettferdig løsning kunne vært. Som ikke inkluderer at dem selv alltid blir prioritert over den andre. Jeg ville sagt rett ut at selv om de ikke tåler trynet på hverandre, så er det der deres feide, ikke barn eller barnebarns. De må respektere at deres barn er glade i begge to og skal ikke måtte velge bare fordi de skiltes som uvenner.

[Kraula]

For det første hadde jeg uansett invitert egne foreldre (som ikke er skilt), da disse overhodet ikke skal "lide" under at svigerforeldrene er skilt. At svigerforeldrene ikke klarer å samarbeide, det er jammen verken din eller dine barns feil. Dersom de helt alvorlig ikke klarer å være i samme rom, så får de finne en løsning selv. At dere skal måtte ha dobbelt opp med feiringer er helt blåst.

For det andre: det er mannen din som burde ta det opp med sine foreldre, og be dem skjerpe seg.

[EvaLena]

Herregud, at ikke folk kan klare å oppføre seg ordentlig ett par timer i en bursdag. 

Jeg hadde bedt alle på selve dagen og de som ikke vil komme da får la være. Hadde ikke hatt noen ekstra feiring for den/de personene. Jeg hadde dessuten sagt til barna akkurat hvordan det er HVIS de hadde spurt hvorfor feks bestefar ikke kom idag.

Helt ærlig så er de jo mer barnslig enn de som går i barnehagen og jeg synes mannen din kan lese de svarene du har fått her. Hvis han fremdeles er uenig med deg, så kan han ordne til selskap begge dagene. Da tenker jeg det blir en slutt på det.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, men med mine foreldre, og jeg ga klar beskjed om at jeg inviterte alle på samme dag, og at den, eller de, som ikke klarte oppføre seg som voksne disse timene, fikk holde seg unna.

Ved ett tilfelle måtte jeg be min far om å gå, da han var veldig stygg mot min mor, men ellers har begge klart å oppføre seg.

Anonymkode: 0d3b6...100

[Juniper]

Her må problemet tas på rett sted. 

Det som gjør alt vanskelig her og som forhindrer at man finner en løsning er at mannen til TS inviterer i smug, kaller henne urimelig og gjør det han kan for å motarbeide kranglefrie bursdager. 

TS bør ta med mannen på samlivsterapi, der man har fokus på kjernefamilien som enhet og hans løsrivelsesprosess i forhold til egne foreldre. Det er på høg tid at han skaffer seg hjelp!

At han ikke er villig til å sette foten ned når samboer og barn lider under krangling og kaos, og samboeren blir utsatt for verbalt missbruk av familien hans, det er skremmende! 

Når mannen har fått orden på sine ting og slutter å være en vettskremt guttunge som vil gjøre foreldrene til lags, så kan man kjøre hardt ut mot foreldrenen hans og forlange at de tar seg et tak. 

[AnonymBruker]

Mannen din er et produkt av sine foreldre, det viser han godt ved å være like barnslig som dem og legge "skylden" for problemet over på noen andre. Tror også at litt terapi er løsningen her, gjerne der man tar inn svigerforeldre for en samtale. Er usikker på om de er i stand til å se hva de gjør med din familie, men man kan jo håpe på at de skjønner at dette går ut over barnebarn. Kanskje hjelper det også hvis noen profesjonelle sier dette til dem. 

Anonymkode: 26e29...2ae

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

De klarer ikke å oppføre seg, det er problemet. Skilsmissen var så bitter at både svigerfar og svigermor truet med å ikke komme i bryllupet dersom den andre var invitert. Vi inviterte alle likevel (herlighet, man kan ikke ha flere bryllupsfester heller!). Svigerfar kom ikke. 

De hadde aldri klart å oppføre seg i samme hus under en bursdag. De virkelig hater hverandre. 

TS

Anonymkode: c2ecd...da0

Men det er IKKE ditt problem. Det er IKKE noe dere skal lide for. Inviter alle sammen og la det være opp til dem selv om de vil komme eller ikke. Om de klager så får du bare gi beskjed om at det dramaet der nekter dere å delta i fordi dere er glade i begge to så det får være opp til dem å bli enige og om å oppføre seg som folk.

Anonymkode: 6522d...e00

[Hengebuksvinet]

Den ‎10‎.‎01‎.‎2016 at 20.10, AnonymBruker skrev:

a0

Gjør livet ditt litt enklere. Dere tilpasser og tilpasser, og likevel klager alle. Hadde jeg vært deg, ville jeg sluttet å dille med dem. Inviter alle, og så kommer de som vil.

Blir jo helt merkelig om dine foreldre skal gå glipp av halvparten av feiringene i livet ditt, bare pga at hans foreldre ikke kan være i samme rom. Plasser problemet der det hører hjemme.

[AnonymBruker]

Den 10. januar 2016 at 20.10, AnonymBruker skrev:

Svigermor og svigerfar er skilt. Skilsmissen var ordentlig stygg,  og de to er ikke på talefot i det hele tatt  (nekter å være i samme rom en gang). Mine foreldre er gift. 

Julaften var vi hos mine foreldre, første juledag hos hans far, andre juledag hos hans mor. Begge hans foreldre klaget over at mine foreldre "fikk" julaften, for det er visst bare selve julaften som "teller". 

For noen dager siden hadde jeg bursdag. Vi inviterte svigermor, mine foreldre, og litt øvrig familie. Svigerfar ble dritsur fordi han ikke var invitert selve dagen men dagen etter. Svigermor klagde selv om hun var invitert på selve dagen, fordi det var "urettferdig" at mine foreldre var der og dermed "fikk" den dagen også. 

Min sønn har straks bursdag. Da er svigerfar invitert selve dagen, svigermor til kake dagen etter. Jeg er usikker på hvilken dag jeg skal invitere mine foreldre. Får de komme "selve dagen" denne gangen også blir det vel leven igjen... 

Vi prøver å veksle slik at vi inviterer de tre "partene" mine foreldre, svigermor og svigerfar like mange ganger hver på "selve dagen". Vi veksler på hvem vi er hos/inviterer selve dagen og hvem som inviteres senere. Det gjelder f.eks julaften, nyttårsaften, våre to barns bursdager, min bursdag og min manns bursdag. 

Uansett hvem som kommer "selve dagen" klager de andre. Det inkluderer mine foreldre, de klager de også. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre alle fornøyde, når folk ikke kan feire sammen så kan vi jo ikke være med alle på samme tid. Er det forståelig at de blir så sure over å måtte komme dagen etter i stedet for "selve dagen" noen ganger? 

Svigerfar har f.eks gjort det helt klart at han ikke kommer til å gi ungene bursdagsgaver de gangene han ikke er invitert selve dagen. Svigermor sier at hun er drittlei av å føle seg som B-laget de gangene hun ikke er invitert før dagen etter. 

Jeg har forklart dem mange ganger hvorfor det blir som det blir, når ikke de kan/vil feire sammen. Men de er like sure hver gang likevel, sender sure meldinger, ringer og kjefter og gjør det generelt utrivelig å invitere i det hele tatt. 

Jeg har aller mest lyst til å si at så lenge det bare er klaging så kommer vi ikke til å invitere noen av dem, da feirer vi heller jul osv alene jeg og mannen og ungene. Det vil imidlertid mannen ikke være med på, da sier han at jeg er den vanskelige, og at jeg må "forstå" at de som ikke blir invitert selve dagen blir sure. Jeg kan skjønne at det er kjipt, men skal jeg virkelig måtte finne meg i skjelling og smelling og å få høre hvor fæl jeg er og hvor urettferdig alt er hver gang? Jeg finner nesten ikke glede i feiringene lenger slik det er nå :-(

Hva skal jeg gjøre? 

 

Anonymkode: c2ecd...da0

Det du skal gjøre er å overlate problemet til de som eier det, nemlig den eldre generasjonen. Fra nå av har du bare ett selskap og det er "på dagen". Den dagen inviterer du alle sammen. Så er det deres eget problem å måtte forholde seg til alle de andre. Spør de hvorfor du har gjort det sånn sier du at det er så utmattende med sutring tre dager i strekk, så nå velger du å holde ut en dag med krig i stedet. 

Jeg skjønner godt at du er sliten av dette. Men legg problemet dit det hører hjemme. Jeg hadde aldri giddet å  lage feiring tre dager på rad bare dor å tekkes sure gamlinger som ikke kan å oppføre seg. 

En venninne av meg var i samme situasjonen, men det gjaldt venner som var uenige. Hun fortsatte som hun alltid har gjort og inviterte begge hver gang. Den ene kom aldri, men det var hennes eget valg. Hun jadde ikke blitt utelatt.

Anonymkode: c8fd4...e5d

[Arca]

For noen unger!

Og da mener jeg både hans og dine foreldre. Selvopptatt som fy.

Som folk sier over, slutt å ta ansvar for dette og plasser ansvaret der det hører hjemme - hos det skilte paret.

Siden alle bare sutrer så ha bare ett selskap fra nå av. 

Inviter alle, og få mannen din til å si (så ansvarliggjør du han litt her også) at de som ikke kan oppføre seg blir ikke invitert igjen.

 

 

[AnonymBruker]

Om noen blir sure uansett hva du gjør, er det såre enkelt: Da gjør du som du vil. Siden det uansett er noen som blir sure, kan du like gjerne bare gjøre det slik du føler er best for deg. 

 

Anonymkode: 20607...d41

[King in the North]

Den 10. januar 2016 at 20.15, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig ville jeg gitt lang faen i hvem som klagde og om hva. Det er ikke din feil at foreldrene hans er skilt og dermed ikke "får" julaften/bursdag whatever. Syntes dere har en kjempe fin ordning med en forelder annen hver gang på selve dagen, og noe hyggelig dagen etter. Svigers som er barna her ettersom de ikke klarer å være i samme rom. Drit i klagingen å gjør hva som er best for dere og barna! 

Anonymkode: c117a...962

En laaang faen ja, helt enig. At det går an, man skal ikke bukke, for dårlig oppførsel. De får klage i vei, jeg ville da selv bestemme når jeg inviterer mine egne foreldre uten at svigers skal sutre i årevis om det. Hadde ledd godt om noen hadde prøvd å klage på det..