Konstant stresset(?)

[hsae_1]

Hei alle!

Føler meg konstant stresset tror jeg. Ubevisst så prøver jeg å gjøre ting så fort jeg klarer, alt skal skje så fort. Tar jeg oppvasken på hybelen så gjør jeg alt i rekordfart. 

Prøv å forstå: Når jeg gjør noe så ligger jeg alltid foran. 

Scenario: Om jeg setter meg i bilen for å kjøre på butikken så jeg er "psykisk" allerede på butikken. Jeg ligger alltid foran der jeg egentlig er. Dette er slitsomt.

 

Noen som har noe knakandes gode tips til hjelp? 

[AnonymBruker]

Tilgi meg, men jeg skjønner det ikke helt.

Får du ikke til å slappe av?

Anonymkode: f375e...681

[allesote]

Kjøp sånn tegnebok. Funket for meg!

[Pastalovah]

Jeg har også kjøpt sånn fargeleggingsbok, brukte den for første gang i dag. Klarte å koble ut ganske bra, men må nok øve meg på å bli enda bedre. Sliter med ca det samme som deg, er konstant i "beredskapsmodus". 

[Kongekronen]

Jeg tror jeg skjønner akkurat hva du mener, men jeg føler det ikke som stress, mer som mangel på å verdsette nuet. Hvis jeg for eksempel er på et vors, tenker jeg at snart skal vi på byen, vi må bestille taxi snart, det blir kø på byen kanskje, jeg gleder meg til å danse, det skal bli godt å sove når jeg kommer hjem. Jeg tar for meg hele forløpet før det skjer. Noen ganger klarer jeg ikke å "kose" meg eller være helt tilstede, ettersom jeg alltid tenker på hva som ligger i vente. 

Jeg føler jeg alltid har vært sånn. Jeg er veldig flink til å glede meg til ting som skal skje i fremtiden, men når dagen først er der så forflytter fokuset seg til hva som skal skje siden. Det er veldig slitsomt. Men det er kanskje mulig å trene seg på å fokusere på nåtiden.

[Wonderbitch]

Vet ikke om det blir noe av det samme, men jeg skal være så utrolig effektiv hele tiden, og det er også slitsomt. Skal jeg sminke meg tenker jeg at jeg kan ikke kaste bort de minuttene jeg bruker bare på det, så da ser jeg på tv, spiser frokost og grer håret samtidig. Men da tar det naturlig nok lenger tid, og det stresser meg. Samme om jeg skal en tur ut med søpla, så tenker jeg at jeg kan gå i postkassen samtidig, og når jeg først er ute av døra kan jeg like godt ta den turen til butikken jeg har utsatt. Men jeg vil ikke bruke bilen bare til den korte tusen, og når jeg likevel skal gå, kan jeg gjøre det mens det er dagslys- så får jeg litt d-vitaminer samtidig. Og når jeg først er ute å går kan jeg jo ta med meg de bøkene som skal leveres på biblioteket. Og returnere de klærne fra zalando. Og sånn baller det på seg. Jeg liker liksom å få unna ting, slik at jeg slipper å ha det hengende over meg (og bli stresset av det). Men når en tur i postkassen ender med flere timers vandring fra sted til sted blir det litt tidkrevende. Det er jo ting som må gjøres uansett, men jeg ønsker meg en måte å ikke la disse tingene stresse meg eller kontrollere hverdagen min. På jobb er det jo greit, men når man bare er hjemme hadde det vært fint å kunne slappe av og ta ting som de kommer. Ikke forhøye oppvask, Epilering av legger og støvsuging til viktige gjøremål jeg må bli ferdig med ila. dagen. Så jeg skal følge med på denne tråden:-) 

[Sulosi]

Huff, slike dager har jeg av og til. Før var jeg sånn hele tiden men sykdom gjorde at jeg ble nødt til å snu på det. Forsøk mindfulness, øvelser for å være i nuet, 2-3 minutter hver dag og øk etter hvert som ďu får det til. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tilgi meg, men jeg skjønner det ikke helt.

Får du ikke til å slappe av?

Anonymkode: f375e...681

Har vel litt problem med det ja! 

 

14 timer siden, Kongekronen skrev:

Jeg tror jeg skjønner akkurat hva du mener, men jeg føler det ikke som stress, mer som mangel på å verdsette nuet. Hvis jeg for eksempel er på et vors, tenker jeg at snart skal vi på byen, vi må bestille taxi snart, det blir kø på byen kanskje, jeg gleder meg til å danse, det skal bli godt å sove når jeg kommer hjem. Jeg tar for meg hele forløpet før det skjer. Noen ganger klarer jeg ikke å "kose" meg eller være helt tilstede, ettersom jeg alltid tenker på hva som ligger i vente. 

Jeg føler jeg alltid har vært sånn. Jeg er veldig flink til å glede meg til ting som skal skje i fremtiden, men når dagen først er der så forflytter fokuset seg til hva som skal skje siden. Det er veldig slitsomt. Men det er kanskje mulig å trene seg på å fokusere på nåtiden.

Du oppsummerer det ganske bra! 

11 timer siden, Wonderbitch skrev:

Vet ikke om det blir noe av det samme, men jeg skal være så utrolig effektiv hele tiden, og det er også slitsomt. Skal jeg sminke meg tenker jeg at jeg kan ikke kaste bort de minuttene jeg bruker bare på det, så da ser jeg på tv, spiser frokost og grer håret samtidig. Men da tar det naturlig nok lenger tid, og det stresser meg. Samme om jeg skal en tur ut med søpla, så tenker jeg at jeg kan gå i postkassen samtidig, og når jeg først er ute av døra kan jeg like godt ta den turen til butikken jeg har utsatt. Men jeg vil ikke bruke bilen bare til den korte tusen, og når jeg likevel skal gå, kan jeg gjøre det mens det er dagslys- så får jeg litt d-vitaminer samtidig. Og når jeg først er ute å går kan jeg jo ta med meg de bøkene som skal leveres på biblioteket. Og returnere de klærne fra zalando. Og sånn baller det på seg. Jeg liker liksom å få unna ting, slik at jeg slipper å ha det hengende over meg (og bli stresset av det). Men når en tur i postkassen ender med flere timers vandring fra sted til sted blir det litt tidkrevende. Det er jo ting som må gjøres uansett, men jeg ønsker meg en måte å ikke la disse tingene stresse meg eller kontrollere hverdagen min. På jobb er det jo greit, men når man bare er hjemme hadde det vært fint å kunne slappe av og ta ting som de kommer. Ikke forhøye oppvask, Epilering av legger og støvsuging til viktige gjøremål jeg må bli ferdig med ila. dagen. Så jeg skal følge med på denne tråden:-) 

Ja, enig !! 

TS

Anonymkode: 6f253...66d

[AnonymBruker]

Hva er det dere skal rekke, dere som stresser så fælt?

Anonymkode: 9d9c1...7d3