Er det lov å irettesette andres barn?

[AnonymBruker]

Jeg hørte et radioprogram der det ble diskutert irettesetting av andres barn. En av kvinnene i programmet sa at hun hadde blitt rasende om noen hadde irettesatt hennes barn, mens noen av mennene mente at det var bare rett og rimelig. 

Hva mener dere om irettesetting av andres barn? Dette kan være eksempler som barn som plager deg/dere på restaurant (henger ved bordet, løper rundt deg, spør deg masse spørsmål du ikke vil svare på) og foreldrene ikke bryr seg/mener at det må du/dere bare tåle. Eller når du er ute og reiser på enten fly, buss, tbane osv og barn regelmessig plager deg, sparker i stolrygg osv og foreldre ikke er i nærheten. (Jeg regner vel med at de fleste ville sagt i fra til foreldrene i dette tilfellet.) Annet eksempel er også unger som bråker i nabolaget, kommer inn på privat eiendom, lager styr, leven og evt hærverk. Det finnes 100vis av videre eksempler.

Er det lov å irettesette barna eller ville du som forelder slått deg vrang, blitt kranglete og gått i skyttergrava om noen hadde irettesatt ditt barn?

Anonymkode: ae59c...734

[Persephone]

Jeg hadde sett på det som en selvfølge at jeg skulle irettesettede dem om foreldrene ikke er der for å gjøre det. De kan ikke lære at det de gjør er feil hvis ingen sier ifra.

[Gjest cheshirecat]

Situasjon og relasjons - avhengig. Eksempel: viss jeg er på en restaurant kan jeg irettesette et barn som mobber/er ufin mot et annet, da dette er såpass alvorlig at å få slutt på mobbingen går foran det å være en "kjip fremmed som irettesetter barnet". Viss barnet er stygg i munnen ovenfor sine foreldre, roper, lager bråk, er generelt vanskelig - ville jeg holde meg langt utenfor ettersom jeg ikke aner hva som ligger til grunne. Barnet kan ha ulike lidelser (asberger, tourettes osv) og det kan være den ene anledningen foreldrene har for å dra ut og tar med barnet. Kanskje har de prøvd alt og krymper tær i skam der de sitter. Det siste de trenger da er stygge blikk og belærende ord fra fremmede. Har en av mine venners barn gjort noen av de overnevnte tingene ville jeg dog garantert irettesatt dem, ettersom jeg kjenner barna, foreldrene og situasjonen. Mine venner irettesetter også mine barn. Det er jeg takknemlig for. De kjenner våre grenser og barnet.

-  "it takes a village to raise a child"..

Endret 10. januar 2016 av cheshirecat

[Rosewood]

Synes det er helt rett og rimelig å irettesette unger hvis de oppfører seg som drittunger hvis ikke foreldrene gjør det, eller er til stede for å gjøre det. 

[Silfen]

Selvsagt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, cheshirecat skrev:

Situasjon og relasjons - avhengig. Eksempel: viss jeg er på en restaurant kan jeg irettesette et barn som mobber/er ufin mot et annet, da dette er såpass alvorlig at å få slutt på mobbingen går foran det å være en "kjip fremmed som irettesetter barnet". Viss barnet er stygg i munnen ovenfor sine foreldre, roper, lager bråk, er generelt vanskelig - ville jeg holde meg langt utenfor ettersom jeg ikke aner hva som ligger til grunne. Har en av mine venners barn gjort noen av de overnevnte tingene ville jeg dog garantert irettesatt dem, ettersom jeg kjenner barna, foreldrene og situasjonen. Mine venner irettesetter også mine barn. Det er jeg takknemlig for. De kjenner våre grenser og barnet.

-  "it takes a village to raise a child"..

Er enig i den at jeg heller ikke ville irettesatt et barn som er i en dialog/konfrontasjon med sine foreldre, men der foreldrene ikke er tilstede og det er mobbing eller annen atferd som ikke er bra, mener jeg det er helt greit å irettesette barnet/barna

Anonymkode: ae59c...734

[Gjest Blomsterert]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hørte et radioprogram der det ble diskutert irettesetting av andres barn. En av kvinnene i programmet sa at hun hadde blitt rasende om noen hadde irettesatt hennes barn, mens noen av mennene mente at det var bare rett og rimelig. 

Hva mener dere om irettesetting av andres barn? Dette kan være eksempler som barn som plager deg/dere på restaurant (henger ved bordet, løper rundt deg, spør deg masse spørsmål du ikke vil svare på) og foreldrene ikke bryr seg/mener at det må du/dere bare tåle. Eller når du er ute og reiser på enten fly, buss, tbane osv og barn regelmessig plager deg, sparker i stolrygg osv og foreldre ikke er i nærheten. (Jeg regner vel med at de fleste ville sagt i fra til foreldrene i dette tilfellet.) Annet eksempel er også unger som bråker i nabolaget, kommer inn på privat eiendom, lager styr, leven og evt hærverk. Det finnes 100vis av videre eksempler.

Er det lov å irettesette barna eller ville du som forelder slått deg vrang, blitt kranglete og gått i skyttergrava om noen hadde irettesatt ditt barn?

Anonymkode: ae59c...734

Hadde falt meg helt naturlig og sagt fra.Ingenting jeg ville vurdert en gang.Men sagt fra på en ok måte,ikke skremt dem akkurat :-)

[Gjest Evans]

Det kommer helt an på situasjonene. Er barnet alene og gjør noe hårreisende, så må det være innafor å irettesette barnet. Jeg gjorde det en gang når det gjaldt å skremme en hund som lå utenfor butikken. Da sa jeg i fra at sånn må dere ikke gjøre mot hunden. Det er slemt ovenfor hunden og det kan være farlig for dere - noe i den duren der. Lenge siden. 

Hadde foreldrene derimot vært der hadde jeg forventet at de sa i fra til sitt eget barn. De fleste gjør vel det. (akkurat med denne hunden så hadde det vært umulig for foreldrene og ikke legge merke til det). Om de ikke gjorde det, og lot barne holde på hadde jeg sagt det samme - i foreldrenes åsyn. Om de da hadde irettesatt meg fordi jeg irettesatte deres barn, er det bare å svare at så lenge du selv ikke gjør det må noen andre gjøre det.

Når det gjelder barn og bråk syns jeg ikke det er like lett. Barn er masse lyd og energi. Noe bråk er også utløp for frustrasjon på en eller måte, og da hjelper det ikke å irettesette. Da må de vel heller få hjelp til å løse det utløsende problemet. Jeg som ikke er forelder vet ikke om ungen er sliten/sulten/frustrert på samme måte som foreldrene vet feks.

Men noen former for adferd kan man kanskje se at ikke kommer av dette, feks sparking i stolryggen: Samme hvor sliten/sulten ungen er, er det ikke nødvendig å sparke i stolryggen. Fint å si i fra så både foreldrene og ungen forstår at det ikke er greit. 

[AnonymBruker]

Hadde sagt noe om de plager meg, det handler mer om selvhevdelse enn om å oppdra andres barn.  Hvis de bare oppførte seg dårlig (løp rundt, bråket etc). ville jeg ikke sagt noe. Det er foreldrenes oppgave å oppdra sine barn, og at andre har et annet syn på oppdragelse enn meg får jeg bare tåle. Jeg blander meg ikke om det ikke går direkte utover meg.

Anonymkode: 1671f...4db

[stan]

Hvis foreldrene ikke er umiddelbart tilstede, ja. 

Hvis foreldrene er der, sier jeg ofte bare : "Gjør noe med det." 

Vi har alle ansvar for hverandre, også våre barn. 

[TheGirlWhoWaited]

Jeg irettesetter barn som befinner seg i min "varetekt" eller idet de invaderer min private sfære. Dvs. hvis jeg passer andres barn, irettesetter jeg dem selvsagt ut fra de reglene som gjelder hjemme hos oss og for mine barn (det er min rett å holde på disse reglene, selv om kanskje foreldrene til  barnet ikke har de samme reglene). 

I det offentlige rom hvor foreldrene er med barnet - er jeg litt mer forsiktig - men hvis barnet direkte er til plage for meg eller mine barn, kan jeg nok finne på å be de fjerne seg/roe seg (eller hva som passer anledningen). 

Idet jeg ser barn er direkte slemme og/eller voldelige mot andre (dyr,barn, mennesker) bryter jeg umiddelbart inn totalt uavhengig av om barnets foreldre er der eller ikke - har nulltoleranse for slikt!

[Gjest morhjertegod]

Veldig enig med denne over her, vårt hjem våre regler.

Jeg vil og håper at andre irettesetter mine barn om de ikke oppfører seg borte.

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg man kan, forutsatt at oppførselen er til sjenanse og at irrettesettelsen gjøres på en ordentlig måte. Om barnet plager andre barn eller dyr, er det også feil å ikke gripe inn etter min mening. Om foreldrene da klager, ville jeg sagt at noen må gjøre det, siden de ikke klarer det selv.

Anonymkode: 8117f...eeb

[Arkana]

Jeg irettesetter andres barn der det er nødvendig. Når jeg henter på skolen/SFO ser jeg innimellom at barn plager andre eller gjør ting som ikke er greit og hvor foreldrene eller ansatte på skolen ikke er til stede, og da sier jeg selvsagt i fra at dette ikke er greit. (Men en gang da jeg så en gutt som plaget en annen og skulle ordne opp i det oppdaget jeg at to andre foreldre stod og så på og ikke sa et ord, det synes jeg faktisk ikke er greit. At man ikke sier i fra ved generell bråk er nå en ting, men å ikke forhindre plaging/mobbing synes jeg er virkelig dårlig gjort.)

Hvis foreldrene er der er terskelen høyere for irettesettelse, da måtte det være hvis de plaget meg eller barna mine direkte. Hvis det bare var generell urolighet/bråk ville jeg neppe sagt noe.

[Kittlingur]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hørte et radioprogram der det ble diskutert irettesetting av andres barn. En av kvinnene i programmet sa at hun hadde blitt rasende om noen hadde irettesatt hennes barn, mens noen av mennene mente at det var bare rett og rimelig. 

Hva mener dere om irettesetting av andres barn? Dette kan være eksempler som barn som plager deg/dere på restaurant (henger ved bordet, løper rundt deg, spør deg masse spørsmål du ikke vil svare på) og foreldrene ikke bryr seg/mener at det må du/dere bare tåle. Eller når du er ute og reiser på enten fly, buss, tbane osv og barn regelmessig plager deg, sparker i stolrygg osv og foreldre ikke er i nærheten. (Jeg regner vel med at de fleste ville sagt i fra til foreldrene i dette tilfellet.) Annet eksempel er også unger som bråker i nabolaget, kommer inn på privat eiendom, lager styr, leven og evt hærverk. Det finnes 100vis av videre eksempler.

Er det lov å irettesette barna eller ville du som forelder slått deg vrang, blitt kranglete og gått i skyttergrava om noen hadde irettesatt ditt barn?

Anonymkode: ae59c...734

Jeg gjør det uten å tøve i tilfeller hvor et barn gjør noe farligt eller mobber for eksempel.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe problem med om andre irettesetter mitt barn så da irettesetter jeg andres barn. Driter i om jeg skulle få kjeft, jeg er aldri urettferdig.

Anonymkode: b5836...a63

[AnonymBruker]

Selvsagt. Sist i stad når noen drittunger kastet snøballer på bilen min. Rygget tilbake og fortalte dem at om de gjør det der en gang til så svinger jeg ikke unna dem neste gang jeg ser de ake.

Anonymkode: b9d5e...eaf

[ViljaH]

Ja det gjør jeg, koster meg ikke en kalori. Lar foreldrene få sjansen først, men jeg finner meg ikke i pøbelskap. Andre må gjerne irettesette mine barn, da forventer jeg de bruker passende tone og språk. Flat utskjelling fordi man har en dårlig dag er uakseptabelt.

[AnonymBruker]

Ja det syntes jeg man fint kan gjøre. Om mitt barn ikke oppførte seg eller hørte, så er det helt Ok om andre irettesetter om jeg ikke er der. Om jeg snakker til han og han ikke hører syntes jeg ikke det er Ok at mannen på butikken sier "nå må du høre!" Men hadde sikkert ikke blitt fornærmet.

Anonymkode: 0a5cb...d2a

[AnonymBruker]

Jeg syns det er greit å irettsette andres barn - foreldrene er jo ikke alltid tilstede, mentalt eller fysisk. Men som i alle situasjoner, er det jo forskjell på hva som skjer, hvilke hendelser det er, hvor tilstede foreldrene er, hva barna gjør, hvor uskyldig eller ikke det er. Jeg irettesetter stadig barn, for jeg jobber et sted mange barn er innom og det er hårreisende hvordan foreldre oppfører. Og når jeg prater til barna, bryr foreldrene seg fortsatt ikke........

Anonymkode: 83ab6...057