Kan noen hjelpe meg? Hva gjør jeg galt? :(

[AnonymBruker]

Dette kan bli litt langt, men hadde satt veldig pris på om noen hadde lyst til å hjelpe meg å 'analysere' hva jeg gjør feil..

Jeg har vært singel i 2,5 år. Er i slutten av tjueårene. Jeg er ikke noe bombshell, men jeg har heller ikke problemer med å få oppmerksomhet fra menn. Er slank, blir beskrevet som søt.

Etter at jeg ble singel har jeg datet/møtt 11 menn. Av disse 11 var det én jeg ble skikkelig forelsket i, men med han har jeg rotet meg inn i et seksuelt forhold hvor det kun er sex og ingenting annet. Den eneste grunnen til at jeg opprettholder denne relasjonen er jo fordi jeg er så betatt av han at jeg ikke klarer å motstå. Dette opplegget har vart i ca 8 måneder. Han er ikke interessert i meg.

Ang de andre 10 så har jeg valgt å avbryte med 4 av dem, 2 av datene har valgt å avbryte med meg og med de 4 andre har det egentlig bare rent ut i sanden uten noe mer fra noens side.

Ang de 4 jeg valgte å avbryte datingen med så handlet det om at jeg ikke følte noen seksuell tiltrekning, selv om det egentlig ikke var noe galt med dem sånn ellers. Det går mest på at de er for snille og ordentlige, alt på stell, ingen utfordringer osv. Litt kjedelige rett og slett.

De 2 som har avvist meg; den ene møtte en annen dame som han ble sammen med ganske fort og den andre ble sur da jeg ikke ville ha sex med han uten kondom på 5 daten. Hørte aldri noe mer fra han etter det og han har heller ikke svart på en melding jeg har sendt i etterkant.

Med han jeg er forelsket i, som jeg har jevnlig sex med, så tror jeg helt oppriktig at han likte meg godt de første gangene vi møttes, men at interessen dabbet av fra hans side pga personligheten min nok ikke er så sprudlende som han kunne ønsket.. problemet her var jo at jeg likte han så godt at jeg ikke klarte å være meg selv rundt han, fikk helt prestasjonsangst.. og siden det gikk over til kun sex, har jeg ikke fått anledning til å vise mitt ordentlige jeg heller, da vi egentlig ikke prater sammen når vi sees.. (bare tørrprat).

Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke er bra nok, ikke har en interessant nok personlighet, ikke klarer å by nok på meg selv..  Jeg vet ikke hvor mye som er vanlig å dele/by på av seg selv ved de første møtene? Hva forventer en mann at en dame skal gi av seg selv de første treffene? Skal man ta initiativ til kontakt imellom datene eller skal man overlate dette til han?

Jeg ser andre rundt meg som får kjærester i ett sett, de bare knipser med fingrene. HVORFOR skjer det ikke for meg?

Nå har jeg møtt en ny mann, har kjempelyst til at det skal fungere, men er redd for å ødelegge det nå også ved å ikke tørre å være meg selv..

Anonymkode: 190ee...b12

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan bli litt langt, men hadde satt veldig pris på om noen hadde lyst til å hjelpe meg å 'analysere' hva jeg gjør feil..

Jeg har vært singel i 2,5 år. Er i slutten av tjueårene. Jeg er ikke noe bombshell, men jeg har heller ikke problemer med å få oppmerksomhet fra menn. Er slank, blir beskrevet som søt.

Etter at jeg ble singel har jeg datet/møtt 11 menn. Av disse 11 var det én jeg ble skikkelig forelsket i, men med han har jeg rotet meg inn i et seksuelt forhold hvor det kun er sex og ingenting annet. Den eneste grunnen til at jeg opprettholder denne relasjonen er jo fordi jeg er så betatt av han at jeg ikke klarer å motstå. Dette opplegget har vart i ca 8 måneder. Han er ikke interessert i meg.

Ang de andre 10 så har jeg valgt å avbryte med 4 av dem, 2 av datene har valgt å avbryte med meg og med de 4 andre har det egentlig bare rent ut i sanden uten noe mer fra noens side.

Ang de 4 jeg valgte å avbryte datingen med så handlet det om at jeg ikke følte noen seksuell tiltrekning, selv om det egentlig ikke var noe galt med dem sånn ellers. Det går mest på at de er for snille og ordentlige, alt på stell, ingen utfordringer osv. Litt kjedelige rett og slett.

De 2 som har avvist meg; den ene møtte en annen dame som han ble sammen med ganske fort og den andre ble sur da jeg ikke ville ha sex med han uten kondom på 5 daten. Hørte aldri noe mer fra han etter det og han har heller ikke svart på en melding jeg har sendt i etterkant.

Med han jeg er forelsket i, som jeg har jevnlig sex med, så tror jeg helt oppriktig at han likte meg godt de første gangene vi møttes, men at interessen dabbet av fra hans side pga personligheten min nok ikke er så sprudlende som han kunne ønsket.. problemet her var jo at jeg likte han så godt at jeg ikke klarte å være meg selv rundt han, fikk helt prestasjonsangst.. og siden det gikk over til kun sex, har jeg ikke fått anledning til å vise mitt ordentlige jeg heller, da vi egentlig ikke prater sammen når vi sees.. (bare tørrprat).

Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke er bra nok, ikke har en interessant nok personlighet, ikke klarer å by nok på meg selv..  Jeg vet ikke hvor mye som er vanlig å dele/by på av seg selv ved de første møtene? Hva forventer en mann at en dame skal gi av seg selv de første treffene? Skal man ta initiativ til kontakt imellom datene eller skal man overlate dette til han?

Jeg ser andre rundt meg som får kjærester i ett sett, de bare knipser med fingrene. HVORFOR skjer det ikke for meg?

Nå har jeg møtt en ny mann, har kjempelyst til at det skal fungere, men er redd for å ødelegge det nå også ved å ikke tørre å være meg selv..

Anonymkode: 190ee...b12

Siste setningen er svaret på hele innlegget ditt. Du holder tilbake og gir ikke av degselv, da er det også ganske vanskelig å få følelser for deg.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan bli litt langt, men hadde satt veldig pris på om noen hadde lyst til å hjelpe meg å 'analysere' hva jeg gjør feil..

Jeg har vært singel i 2,5 år. Er i slutten av tjueårene. Jeg er ikke noe bombshell, men jeg har heller ikke problemer med å få oppmerksomhet fra menn. Er slank, blir beskrevet som søt.

Etter at jeg ble singel har jeg datet/møtt 11 menn. Av disse 11 var det én jeg ble skikkelig forelsket i, men med han har jeg rotet meg inn i et seksuelt forhold hvor det kun er sex og ingenting annet. Den eneste grunnen til at jeg opprettholder denne relasjonen er jo fordi jeg er så betatt av han at jeg ikke klarer å motstå. Dette opplegget har vart i ca 8 måneder. Han er ikke interessert i meg.

Ang de andre 10 så har jeg valgt å avbryte med 4 av dem, 2 av datene har valgt å avbryte med meg og med de 4 andre har det egentlig bare rent ut i sanden uten noe mer fra noens side.

Ang de 4 jeg valgte å avbryte datingen med så handlet det om at jeg ikke følte noen seksuell tiltrekning, selv om det egentlig ikke var noe galt med dem sånn ellers. Det går mest på at de er for snille og ordentlige, alt på stell, ingen utfordringer osv. Litt kjedelige rett og slett.

De 2 som har avvist meg; den ene møtte en annen dame som han ble sammen med ganske fort og den andre ble sur da jeg ikke ville ha sex med han uten kondom på 5 daten. Hørte aldri noe mer fra han etter det og han har heller ikke svart på en melding jeg har sendt i etterkant.

Med han jeg er forelsket i, som jeg har jevnlig sex med, så tror jeg helt oppriktig at han likte meg godt de første gangene vi møttes, men at interessen dabbet av fra hans side pga personligheten min nok ikke er så sprudlende som han kunne ønsket.. problemet her var jo at jeg likte han så godt at jeg ikke klarte å være meg selv rundt han, fikk helt prestasjonsangst.. og siden det gikk over til kun sex, har jeg ikke fått anledning til å vise mitt ordentlige jeg heller, da vi egentlig ikke prater sammen når vi sees.. (bare tørrprat).

Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke er bra nok, ikke har en interessant nok personlighet, ikke klarer å by nok på meg selv..  Jeg vet ikke hvor mye som er vanlig å dele/by på av seg selv ved de første møtene? Hva forventer en mann at en dame skal gi av seg selv de første treffene? Skal man ta initiativ til kontakt imellom datene eller skal man overlate dette til han?

Jeg ser andre rundt meg som får kjærester i ett sett, de bare knipser med fingrene. HVORFOR skjer det ikke for meg?

Nå har jeg møtt en ny mann, har kjempelyst til at det skal fungere, men er redd for å ødelegge det nå også ved å ikke tørre å være meg selv..

Anonymkode: 190ee...b12

Litt ironsk at du aviser andre for å være for snille og kjedelige når du selv ikke greier å fremstå som noe mer.

Anonymkode: b8ac8...787

[AnonymBruker]

5 minutter siden, cheshirecat skrev:

Siste setningen er svaret på hele innlegget ditt. Du holder tilbake og gir ikke av degselv, da er det også ganske vanskelig å få følelser for deg.

Jeg frykter vel litt at hvis jeg er meg selv 100% så skremmer det bort fyren så da ender jeg opp med å holde igjen og så syntes fyren kanskje jeg er for kjedelig..? Hvordan skal jeg komme meg ut av dette? 

Føler jeg er avhengig av å drikke alkohol for å klare å være meg selv uten å holde igjen..

Hvor mye bør man gi av seg selv på første/andre date? Hva blir for mye og hva blir for lite?

Anonymkode: 190ee...b12

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt ironsk at du aviser andre for å være for snille og kjedelige når du selv ikke greier å fremstå som noe mer.

Anonymkode: b8ac8...787

Ja. Takk for tips.

Anonymkode: 190ee...b12

[Gjest cheshirecat]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg frykter vel litt at hvis jeg er meg selv 100% så skremmer det bort fyren så da ender jeg opp med å holde igjen og så syntes fyren kanskje jeg er for kjedelig..? Hvordan skal jeg komme meg ut av dette? 

Føler jeg er avhengig av å drikke alkohol for å klare å være meg selv uten å holde igjen..

Hvor mye bør man gi av seg selv på første/andre date? Hva blir for mye og hva blir for lite?

Anonymkode: 190ee...b12

Jeg dater ikke så jeg aner ikke. Men tenker at i møte med alle nye mennesker (uansett om de dates eller man etablerer et vennskap) tenker jeg at man etter x-antall timer sammen åpner seg litt..? Ikke sånn at du dumper hele livshistorien din i fanget på vedkommende, men å smalltalke i timesvis blir jo gørr kjedelig..? De fleste liker jo en god diskusjon, at man engasjerer noe i den andre. Har du tanker, meninger og refleksjoner om ulike tema som dere prater om viser du jo gradvis hvem du er. Du må tørre å utfordre dem litt. Men du er jo allerede forrelska i en mann som bare bruker deg for sex. Jeg ville "øvd" meg på han jeg. Begynn å fortell hva enn du har lyst til ovenfor ham. "Skremme han bort" gjør du vel ikke alikevell ettersom dere bare er FF.. Kanskje synes han det er mer spennende også, enn ei "søt snill ei" som ikke har noe hun skulle ha sagt og bare er glad hun får seg litt. 

Endret 10. januar 2016 av cheshirecat

[Gjest PseudonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Takk for tips.

Anonymkode: 190ee...b12

[AnonymBruker]

10 minutter siden, cheshirecat skrev:

Jeg dater ikke så jeg aner ikke. Men tenker at i møte med alle nye mennesker (uansett om de dates eller man etablerer et vennskap) tenker jeg at man etter x-antall timer sammen åpner seg litt..? Ikke sånn at du dumper hele livshistorien din i fanget på vedkommende, men å smalltalke i timesvis blir jo gørr kjedelig..? De fleste liker jo en god diskusjon, at man engasjerer noe i den andre. Har du tanker, meninger og refleksjoner om ulike tema som dere prater om viser du jo gradvis hvem du er. Du må tørre å utfordre dem litt. Men du er jo allerede forrelska i en mann som bare bruker deg for sex. Jeg ville "øvd" meg på han jeg. Begynn å fortell hva enn du har lyst til ovenfor ham. "Skremme han bort" gjør du vel ikke alikevell ettersom dere bare er FF.. Kanskje synes han det er mer spennende også, enn ei "søt snill ei" som ikke har noe hun skulle ha sagt og bare er glad hun får seg litt. 

Tusen takk

Vet det jo egentlig selv, men er noe annet når du får det fortalt på en måte..  Jeg må vel bare kaste meg mer ut i det. Det rare er at med de gutta jeg har dumpet, så har jeg jo turt å være meg selv 100%, vært den sprudlende jenta jeg egentlig er. Men det er jo fordi jeg ikke har vært så interessert. Når jeg møter noen jeg virkelig liker, så stopper det liksom litt opp og jeg blir rett og slett litt sjenert. 

Når det gjelder han jeg har sex med (og som jeg bruker like mye som han bruker meg, det var jeg som trakk meg ut av datingen fordi jeg følte at han ikke var helt "med" lenger, men han har ikke villet ha meg "tilbake" for å si det slik) så kunne jeg sikkert forsøkt å øve meg litt på han siden det ikke betyr noe uansett.. 

Anonymkode: 190ee...b12

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen problemet ditt. Det er HELT normalt at man blir i overkant selvbevisst rundt noen man liker og ikke klarer å by på seg selv. Om det er noen trøst så har menn det på samme måte. De kan være selvsikre rundt en kvinne de ikke er altfor tiltrukket av, men blir stressa rundt en de er på tuppa etter. Hvilket er et problem, da selvtillit er noe av det viktigste for å tiltrekke en kvinne, og man sliter med å tiltrekke de man virkelig liker (dette kan du også ha i bakhodet mht. til å lese av en manns interesse - de som er veldig komfortable rundt deg er antakeligvis ikke de aller mest interesserte). 

Det er ikke slik at du skal brette ut hele personligheten din på første date. Jeg vil faktisk si at du kanskje aldri skal brette ut absolutt alt - selv i et lengre samliv er det bra å ha noe som er privat, og noe som andre kan være nysgjerrige på. Det er attraktivt å være en person med dybde, der man føler at vedkommende alltid har litt mer å gi og litt mer å fortelle. 

Men du må selvsagt gi et inntrykk av hvem du er. Jeg er selv en person som føler at jeg har veldig mye å by på, mange interesser og mye jeg brenner inne med som ikke alltid kommer ut - i hvert fall ikke uten et par glass vin. Men dette gjelder ikke bare innen dating, men innen medmenneskelige forhold generelt. Jeg tar dette dag for dag, og utfordrer stadig meg selv. Anbefaler boken "Daring Greatly" av Brene Brown - samt foredraget hennes. Søk det opp på youtube. Det handler om sårbarhet, skam og hvor viktig det er å "snu på steinene" og få kontakt med de delene av seg selv en ikke nødvendigvis er stolt av. Folk reagerer positivt når du tør å vise flere sider av deg selv, det må man rett og slett om man skal oppnå "kontakt".

Kan det være at dine vanskeligheter med å by på deg selv ikke bare gjelder menn, men litt generelt? At du ofte føler du kunne vært en annen person, men ikke helt trenger igjennom?

Jeg ville ikke stresset med hva andre foretar seg. Det å ha kjæreste i seg selv er ikke det viktigste, og mesteparten av forholdene du ser rundt deg vil uansett ta slutt. Du har også god nok tid. 

Anonymkode: e4cdb...6c3

[AnonymBruker]

Du setter ord på hvordan veldig mange har det. Jeg har hatt det sånn selv. Trodde det var klin umulig å oppnå en connection med noen man virkelig likte. Vedkommende jeg er sammen med i dag var jeg også helt sånn gitt opp på, altså jeg var bombesikker på at han var uinteressert og var "over my league " eller hva man skal kalle det. Det som skjedde var at jeg på samme tid fikk en selvtillitsboost/innsprøytning fra noe annet som skjedde. Jeg slappet så av. Rare greier. Ikke at dette er noe oppskrift men det er ihvertfall et referat. 

Anonymkode: bcee8...3d4