Kjæresten til en god venn stråler av misnøye når jeg er der.

[AnonymBruker]

Hei dere. 

I løpet av det siste året har jeg blitt bedre venn med en som tidligere bare var bekjent. Jeg har flyttet slik at jeg bor bare minutter unna, og vi har mange felles intereser og tar gjerne en øl sammen og prater om disse. Naturligvis har vi over tid blitt veldig gode venner, såpass at vi kan betro hverandre ting som plager oss. Jeg studerer tilfeldigvis et emne som gir meg mye kunnskap om noe han personlig har problemer med, så å betro seg til meg sier han er betryggende, og jeg kan prøve å komme med råd. Både denne vennen og jeg har henholdsvis kjæreste og "er på dealern med" noen, og det er ingenting mer enn gjensidig respekt og vennskap mellom oss. 

Som alle forhold, så går jo hans også opp og ned, og jeg får iblandt høre problemer han har som han ikke føler kjæresten forstår. Jeg gjør så godt jeg kan å forholde meg nøytral, og forsøker å svare med å vinkle det fra hennes ståsted, "men har du tenkt på at hun kanskje...", fremfor å bare være en som tar imot hans "klager" og akke seg over dem. Nå vet ikke jeg om hun vet at han iblandt kanskje betror seg for mye til meg, men i så fall har jeg prøvd å være på hennes side. Det betyr kanskje ikke så mye?

Uansett, jeg har truffet henne ved et par anledninger, sitter igjen med en følelse av at hun virkelig ikke syns noe om meg. Sist så var vi ute og sjekket ut et kulturelt tilbud hun finner direkte uinteressant, og da hun senere møtte oss, tok det fem minutter fra hun kom, før hun i det hele tatt sendte meg et blikk... 

Så jeg lurer på hva jeg bør gjøre? Jeg setter veldig stor pris på å ha denne vennen, da jeg sjelden finner folk som interesserer seg for samme, litt sære greiene, jeg gjør. I tillegg har vi bygget opp et solid vennskap, og jeg føler jeg har et visst ansvar med å følge opp, og støtte han, i de tidligere nevnte personlige "greiene" har har, da ikke mange andre gjør det. Når han har valgt å betro seg til meg, så føles det svikefullt ut å slutte å bry meg. Men jeg har inget ønske om å rote opp i et forhold som er lengre enn dette vennskapet. Jeg setter jo forholdet deres foran vennskapet vårt, fordi jeg vet hvor tøft slike ting kan være. En fremmed jente som plutselig blir god venn med typen pleier å få alarmklokker til å varsle...

Jeg har ennå ikke blitt konfrontert meg noe, og alt er bare mistanker jeg har. Jeg vil heller ikke ta det opp med mindre det blir nødvendig, men om det er noen råd der ute til en annen måte jeg kan oppføre meg på, så tar jeg de gjerne imot. Jeg tenker det kan være greit å føle seg litt forberedt.

(Jeg understreker, slik at nettroll og andre som ønsker å generalisere ikke spyr det ut, at det er ingenting mer enn et fint vennskap mellom oss, vi er som "søsken", uten all den familiære klemmingen og tullingen.)

 

Anonymkode: 433a7...393

[Kontormus]

Vennskap består, kjærester kommer og går!

[AnonymBruker]

Er ikke noe spes du kan gjøre utenom å bli mer kontaktsøkende mot henne og ikke like ignorerende som det hun er. Vis hun at du respekterer hun og er hennes venninde også, og ikke bare en som har mye kontakt med kjæresten hennes.

Anonymkode: b6e65...397

[AnonymBruker]

Takk for svar. Prøver jo så godt jeg kan, men må innrømme jeg er litt "redd" for å involvere meg for mye med henne, når jeg ikke vet hvor jeg har henne. Når hun er med oss, prøver jeg så klart, men nå er det ikke så ofte hun gidder, og da får jeg liksom ingen anledninger! Jeg føler meg fryktelig maktesløs... 

Anonymkode: 433a7...393

[Gjest cheshirecat]

..så kjæresten hennes har fått seg ei ny venninne han har mye felles interesser med, henger sammen med og betror seg til. Tilogmed om det vaklende parforholdet sitt.. Ja, rart hun er sur ja.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

..så kjæresten hennes har fått seg ei ny venninne han har mye felles interesser med, henger sammen med og betror seg til. Tilogmed om det vaklende parforholdet sitt.. Ja, rart hun er sur ja.

Hva mener du? Er det ikke lov å få seg gode venner? Leste du i det hele tatt hva jeg skrev?

TS

Anonymkode: 433a7...393

[Hattivatti]

17 minutter siden, cheshirecat skrev:

..så kjæresten hennes har fått seg ei ny venninne han har mye felles interesser med, henger sammen med og betror seg til. Tilogmed om det vaklende parforholdet sitt.. Ja, rart hun er sur ja.

Men det er jo han kjæresten i såfall burde vær sur på, ikke ts. Ts har bare funnet seg en venn. 

Det eneste jeg tror vil funke i en slik situasjon er å bli godt kjent med kjæretsen slik at hun blir trygg på deg,ts. Nå er hun nok ganske usikker og lurer på om det er mere mellom dere. 

Endret 10. januar 2016 av The Silence

[Gjest cheshirecat]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du? Er det ikke lov å få seg gode venner? Leste du i det hele tatt hva jeg skrev?

TS

Anonymkode: 433a7...393

Selvfølgelig er det lov men det er også forståelig at hun opplever det som ukomfortabelt. Spesielt viss du og han har flere like interesser og de har ulike problemer (..han forteller deg om... Som egentlig er litt tillitsbrudd ovenfor henne da men..) hun føler seg nok truet.

 

1 minutt siden, The Silence skrev:

Men det er jo han kjæresten i såfall burde vær sur på, ikke ts. Ts har bare funnet seg en venn. 

Det eneste jeg tror vil funke i en slik situasjon er p bli godt kjent med kjæretsen slik at hun blir trygg på deg,ts. Nå ee hun nok ganske usikker og lurer på om det er mere mellom dere. 

Riktig.

[AnonymBruker]

Han betror deg med ting han ikke mener kjæresten forstår. Hun føler deg som en trussel tipper jeg, og eneste måten du kan endre det på er vel å bli ordentlig kjent med henne og vise at dine hensikter kun er å være venn. 

Anonymkode: 6187f...f26

[AnonymBruker]

Jeg har vært denne kjæresten du prater om. Min eks fikk seg en ny venninne, og han brukte mye tid sammen med henne. Han pratet mye om hvor like interessene deres var, hvor glad han var i henne, og at han kunne prate med henne om alt som ingen andre forsto (au, takk for den...). Det var helt jævlig, jeg kunne jo ikke gjøre noe, og jeg gråt mye. Følte meg lite verdt og tilsidesatt. Hun var en reell trussel. Han pratet jo om meg og forholdet vårt til henne.

Til slutt viste det seg at han var forelsket i henne. Det er grunnen til at han er en eks.

Derfor, tenk deg om før du tviholder på et relativt nytt vennskap som dette når kjæresten hans tydeligvis synes det er ubehagelig og vondt. Selv om han har et ansvar her, bør man vite når man bør roe ned kontakten til noen som har kjæreste.

Anonymkode: 910e5...af8

[AnonymBruker]

Det er unaturlig for en voksen heterofil mann i et seriøst forhold å få seg en ny venninne å betro seg til om forholdet sitt. Noe mennesker gjør når forhold vakler, er å skape seg nye allianser. Hvis du studerer et emne som har med sosiale forhold å gjøre så burde du vite det. Hvis du har tenkt å beholde vennskapet, så må du bli venner med begge. 

Anonymkode: f3bc0...f8b

[Gjest bruker83924]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært denne kjæresten du prater om. Min eks fikk seg en ny venninne, og han brukte mye tid sammen med henne. Han pratet mye om hvor like interessene deres var, hvor glad han var i henne, og at han kunne prate med henne om alt som ingen andre forsto (au, takk for den...). Det var helt jævlig, jeg kunne jo ikke gjøre noe, og jeg gråt mye. Følte meg lite verdt og tilsidesatt. Hun var en reell trussel. Han pratet jo om meg og forholdet vårt til henne.

Til slutt viste det seg at han var forelsket i henne. Det er grunnen til at han er en eks.

Derfor, tenk deg om før du tviholder på et relativt nytt vennskap som dette når kjæresten hans tydeligvis synes det er ubehagelig og vondt. Selv om han har et ansvar her, bør man vite når man bør roe ned kontakten til noen som har kjæreste.

Anonymkode: 910e5...af8

Støtter dette!  

Så klart kan man være god venn med det motsatte kjønn. Men med en gang vennen blir den personen man forteller alt og ingenting, og ikke kjæresten, da har det gått over en strek. Forstår godt hvorfor jenta reagerer, hun må ha det forferdelig vondt. 

Tror det beste du kan gjøre er å si til kompisen din at det er dårlig gjort av han, i forhold til kjæresten, å dele private detaljer om seg selv til deg, når det er kjæresten som skal være hun som gir han omsorg og støtte.  Er det helt utenkelig for han, burde han nesten revurdere forholdet.

Ellers er jeg enig med de andre her, prøv å være kontaktsøkende, vennelig og åpen ovenfor henne. Da vil hun mest sannsynlig ikke føle seg så truet.

Endret 10. januar 2016 av ElizabethTaylor

[AnonymBruker]

For å gjøre dem og deres forhold en tjeneste, trekk deg litt unna. Drøy det å søke kontakt med henne for å forklare, det kan gjøre vondt verre.

For vet du hvor sårende det er for en som er i et forhold, at partneren prater med en annen dame, åpner seg for en annen, deler ting med en annen? Spesielt når det er et vennskap som kommer (misforstå meg rett) "ut av det blå". Hvor hardt det kan bli for en person, som tror man er i et gjensidig forhold, med gode dialoger, respekt og lojalitet? Å tro man er den personen kjæresten skal støtte seg til, prate med, for så å få vite at kjæresten søker noen andre for dette?

Du og denne mannen kan fortsette å si dere bare er venner, det er ikke noe mer enn å være venner, man kan da ha venner, blablbalbala. Vent til du er i den situasjonen der selv, når du er kjæresten som blir holdt utenfor på den måten, og jeg tror du kanskje vil forstå litt bedre. 

Anonymkode: 7cb3c...ab2

[Arca]

Møt begge to sammen, slik at du og kan bli kjent med henne. og ikke minst, hun med deg.

[Gjest Blomsterert]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere. 

I løpet av det siste året har jeg blitt bedre venn med en som tidligere bare var bekjent. Jeg har flyttet slik at jeg bor bare minutter unna, og vi har mange felles intereser og tar gjerne en øl sammen og prater om disse. Naturligvis har vi over tid blitt veldig gode venner, såpass at vi kan betro hverandre ting som plager oss. Jeg studerer tilfeldigvis et emne som gir meg mye kunnskap om noe han personlig har problemer med, så å betro seg til meg sier han er betryggende, og jeg kan prøve å komme med råd. Både denne vennen og jeg har henholdsvis kjæreste og "er på dealern med" noen, og det er ingenting mer enn gjensidig respekt og vennskap mellom oss. 

Som alle forhold, så går jo hans også opp og ned, og jeg får iblandt høre problemer han har som han ikke føler kjæresten forstår. Jeg gjør så godt jeg kan å forholde meg nøytral, og forsøker å svare med å vinkle det fra hennes ståsted, "men har du tenkt på at hun kanskje...", fremfor å bare være en som tar imot hans "klager" og akke seg over dem. Nå vet ikke jeg om hun vet at han iblandt kanskje betror seg for mye til meg, men i så fall har jeg prøvd å være på hennes side. Det betyr kanskje ikke så mye?

Uansett, jeg har truffet henne ved et par anledninger, sitter igjen med en følelse av at hun virkelig ikke syns noe om meg. Sist så var vi ute og sjekket ut et kulturelt tilbud hun finner direkte uinteressant, og da hun senere møtte oss, tok det fem minutter fra hun kom, før hun i det hele tatt sendte meg et blikk... 

Så jeg lurer på hva jeg bør gjøre? Jeg setter veldig stor pris på å ha denne vennen, da jeg sjelden finner folk som interesserer seg for samme, litt sære greiene, jeg gjør. I tillegg har vi bygget opp et solid vennskap, og jeg føler jeg har et visst ansvar med å følge opp, og støtte han, i de tidligere nevnte personlige "greiene" har har, da ikke mange andre gjør det. Når han har valgt å betro seg til meg, så føles det svikefullt ut å slutte å bry meg. Men jeg har inget ønske om å rote opp i et forhold som er lengre enn dette vennskapet. Jeg setter jo forholdet deres foran vennskapet vårt, fordi jeg vet hvor tøft slike ting kan være. En fremmed jente som plutselig blir god venn med typen pleier å få alarmklokker til å varsle...

Jeg har ennå ikke blitt konfrontert meg noe, og alt er bare mistanker jeg har. Jeg vil heller ikke ta det opp med mindre det blir nødvendig, men om det er noen råd der ute til en annen måte jeg kan oppføre meg på, så tar jeg de gjerne imot. Jeg tenker det kan være greit å føle seg litt forberedt.

(Jeg understreker, slik at nettroll og andre som ønsker å generalisere ikke spyr det ut, at det er ingenting mer enn et fint vennskap mellom oss, vi er som "søsken", uten all den familiære klemmingen og tullingen.)

 

Anonymkode: 433a7...393

Hm.Kanskje du kan si at dere kan snakke om det meste men ikke forholdet hans? Det er aldri ok å føle at en blir utlevert. Hvor viktig er det at hun liker deg da? Det er jo ikke henne du er venn med,så bør jo være greit at hun bare aksepterer vennskapet?

Det går fint an å ha et godt vennskap uten at alt av temaer må snakkes om.

[ViljaH]

Jeg hadde følt det illojalt og utleverende om mannen drev å fortalte private ting om vårt forhold til en venninne. Ualseptabelt i min bok. Jeg hadde nok følt meg usikker på hva/hvor mye han deler, og mislikt deg.

[AnonymBruker]

Dere må ikke tolke alt i verste mening. Jeg får ikke "utlevert" kjæresten på noen måte. Når jeg skriver problemer kjæresten ikke forstår, så mener jeg problemer HAN har HUN ikke forstår.

Jeg skrev ikke "problemer DE har" men "problemer HAN har". For eksempel en vanskelig dag som påvirket humøret, og da gikk det ikke å snakke med henne om det fordi hun ikke forstod hvordan det kunne være et problem. Skjønner dere hva jeg mener? Det er ikke sånn at jeg får høre om feil hun gjør, ting VED henne som plager han. Og da hadde jeg med en gang sagt ifra også, at det har ikke jeg noe med. Eventuelt lyttet, og sagt at det er noe de bør fikse opp i. 

Det handler mer om at hun ikke har det samme perspektivet på livet som meg, og når han ikke møter forståelse og råd der, så er det jo naturlig at han vil lufte ting hos noen andre han stoler på. 

Jeg har IKKE sagt han at unngår å snakke med henne. 
Jeg har IKKE sagt at han utleverer henne til meg.
Jeg har IKKE sagt han forteller private ting om forholdet til meg.
Jeg har IKKE sagt at han betror forholdet sitt til meg.

Det er dette som er problemet med internett; det er lett å gjøre antakelser, og jeg har ikke mulighet til å skrive i like stor detalj som kanskje er nødvendig. 

Klarner dette litt opp?

TS.
 

Anonymkode: 433a7...393

[ViljaH]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere må ikke tolke alt i verste mening. Jeg får ikke "utlevert" kjæresten på noen måte. Når jeg skriver problemer kjæresten ikke forstår, så mener jeg problemer HAN har HUN ikke forstår.

Jeg skrev ikke "problemer DE har" men "problemer HAN har". For eksempel en vanskelig dag som påvirket humøret, og da gikk det ikke å snakke med henne om det fordi hun ikke forstod hvordan det kunne være et problem. Skjønner dere hva jeg mener? Det er ikke sånn at jeg får høre om feil hun gjør, ting VED henne som plager han. Og da hadde jeg med en gang sagt ifra også, at det har ikke jeg noe med. Eventuelt lyttet, og sagt at det er noe de bør fikse opp i. 

Det handler mer om at hun ikke har det samme perspektivet på livet som meg, og når han ikke møter forståelse og råd der, så er det jo naturlig at han vil lufte ting hos noen andre han stoler på. 

Jeg har IKKE sagt han at unngår å snakke med henne. 
Jeg har IKKE sagt at han utleverer henne til meg.
Jeg har IKKE sagt han forteller private ting om forholdet til meg.
Jeg har IKKE sagt at han betror forholdet sitt til meg.

Det er dette som er problemet med internett; det er lett å gjøre antakelser, og jeg har ikke mulighet til å skrive i like stor detalj som kanskje er nødvendig. 

Klarner dette litt opp?

TS.
 

Anonymkode: 433a7...393

Hva internett forstår og misforstår er en ting, hva kjæresten vet om deres samtaler er det viktige her. Du sier jo du ville lyttet hvis han begynte å ta opp feil ved henne. Så, når internett gjør antagelser, så gjør helt sikkert hun også. Der har du problemet ditt. Og ettersom hun ikke deltar i samtalene så er det vanskelig å trygge henne på at dette ikke er illojalt.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere må ikke tolke alt i verste mening. Jeg får ikke "utlevert" kjæresten på noen måte. Når jeg skriver problemer kjæresten ikke forstår, så mener jeg problemer HAN har HUN ikke forstår.

Jeg skrev ikke "problemer DE har" men "problemer HAN har". For eksempel en vanskelig dag som påvirket humøret, og da gikk det ikke å snakke med henne om det fordi hun ikke forstod hvordan det kunne være et problem. Skjønner dere hva jeg mener? Det er ikke sånn at jeg får høre om feil hun gjør, ting VED henne som plager han. Og da hadde jeg med en gang sagt ifra også, at det har ikke jeg noe med. Eventuelt lyttet, og sagt at det er noe de bør fikse opp i. 

Det handler mer om at hun ikke har det samme perspektivet på livet som meg, og når han ikke møter forståelse og råd der, så er det jo naturlig at han vil lufte ting hos noen andre han stoler på. 

Jeg har IKKE sagt han at unngår å snakke med henne. 
Jeg har IKKE sagt at han utleverer henne til meg.
Jeg har IKKE sagt han forteller private ting om forholdet til meg.
Jeg har IKKE sagt at han betror forholdet sitt til meg.

Det er dette som er problemet med internett; det er lett å gjøre antakelser, og jeg har ikke mulighet til å skrive i like stor detalj som kanskje er nødvendig. 

Klarner dette litt opp?

TS.
 

Anonymkode: 433a7...393

"Jeg gjør så godt jeg kan å forholde meg nøytral, og forsøker å svare med å vinkle det fra hennes ståsted, "men har du tenkt på at hun kanskje...", fremfor å bare være en som tar imot hans "klager" og akke seg over dem. Nå vet ikke jeg om hun vet at han iblandt kanskje betror seg for mye til meg, men i så fall har jeg prøvd å være på hennes side. " 

Og du sa at? 

Anonymkode: f3bc0...f8b

[Pusenfryd]

Jeg ville lagt opp til aktiviteter alle 3 (og kanskje enda flere?) kan gjøre sammen slik at hun ikke oppfatter deg som en trussel. Dra på fest, ta en god middag hjemme eller ute sammen. Filmkveld, gå på kino med påfølgende middag. Gå noen rusle eller toppturer sammen. (Og vist dama ikke kan, avlys hele greia, si "ok, da tar vi det når xxx også kan". Jeg vet ikke hva slags hobbier og interesser dere har, men bruk det for det dere kan. 
Gjør en innsat for å bli kjent med henne også. Dere trenger ikke bli buddies, bare såpass bekjent at hun ikke oppfatter deg som en trussel.