Noen som angrer på at de fikk to barn?

[*nordby*]

Nå er det flere emner her angående om å ha ett barn. Så nå lurer jeg: Er det noen som har fått to barn - men som angrer på at de ikke bare valgte å ha ett? 

[AnonymBruker]

Både ja og nei....

Jeg elsker minstemann, men fy f. så slitsomt det er!

Hender offte jeg tenker på hvor deilig det hadde vært om 5 åringen var enebarn, og først nå etter å

selv ha fått to barn, forstår jeg dem som nøyer seg med 1.

 

Minsten her har vært høyt og lavt, og suttrete siden han ble født, så hadde han vært først, hadde jeg aldri i verden fått en til, det hadde jeg ikke turt.  Nr 1 var liksom så rolig og grei, begynte sent og gå, så hadde kontroll på henne, Så var liksom ikke forberedt på den enome forskjellen.

Anonymkode: 944f8...7ed

[Gjest Ennasus]

Jeg kan tenke meg at mange kanskje "angrer" i trassalderen og småbarnsperioden, mens så blir det bedre når barnet blir eldre?

Men ikke vet jeg, er nesten barn selv fortsatt  

[AnonymBruker]

Har to vennepar som ikke angrer i seg selv, men som angrer på at de fikk dem så tett. De ville ventet minst tre år i etterpåklokskapens lys.

 

Anonymkode: fac01...e59

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg fikk barn overhodet! 

Anonymkode: c7fc3...8a2

[Musemor]

Nei, absolutt ikke 

[Frk Lakrispipe]

Nei, ikke i det hele tatt. Det er enklere med 1 barn, logistikk og penger og sånn, men jeg ville aldri ha vært for uten mitt andre barn. <3

[AnonymBruker]

Den ‎09‎.‎01‎.‎2016 at 16.22, *nordby* skrev:

Nå er det flere emner her angående om å ha ett barn. Så nå lurer jeg: Er det noen som har fått to barn - men som angrer på at de ikke bare valgte å ha ett? 

Angrer på at jeg ikke fikk tre eller fire, men men...

Anonymkode: 53190...e91

[Gjest agnesb]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har to vennepar som ikke angrer i seg selv, men som angrer på at de fikk dem så tett. De ville ventet minst tre år i etterpåklokskapens lys.

 

Anonymkode: fac01...e59

ja det kan jeg skjønne. har ei på 3 og minste på 2 mnd. Og tenker tilbake da størte var rund 2. Det hadde aldri verden gått tror jeg!! Nå er det jo en dans på roser...heldivis

[Gjest agnesb]

angrer absolutt ikke. 

3 år og lille er 2 mnd.

Har bare fått lysten på flere  før ville jeg ikke ha barn

[AnonymBruker]

Nei, det er det fineste valget jeg har gjort😊 nå ble aldersforksjlelen nesten tre år og det er jeg også veldig fornøyd med. Tror ikke det blir nr. Tre her da.

Anonymkode: 3df4d...676

[AnonymBruker]

Det er 20 mnd mellom mine to, og vi gjorde et bevisst valg da vi fikk dem så tett. Jeg var mye alene med dem, og skal innrømme at jeg var supersliten de første to årene som tobarnsmamma. Først babytid med nr 1, så babytid med nr 2. Så trassalder med nr 1, og så trassalder med nr 2. Alt kom på løpende bånd etter hverandre😕 MEN: Da minstemann var i toårsalderen begynte de å leke sammen. Og fra da og til nå (de er nå 5 og 6) har de hatt et helt fantastisk forhold😁 De forstår hverandre utrolig godt, og begge to har hevet/senket seg til et nivå mellom dem, slik at de leker og gjør ting de begge kan være med på. Jeg hører nesten aldri krangling eller uenigheter, og misunner dem det forholdet de to har. De er hverandres bestevenner, og de har alltid sin næreste venn i rommet ved siden av. Med hånda på hjertet kan jeg si at det er det beste valget jeg har gjort, og jeg tar meg selv i å tenke: Så flink jeg var som holdt ut i begynnelsen, for nå har jeg fått den beste premien😊

Anonymkode: 95809...cea

[AnonymBruker]

Vi fikk andremann da eldste var 2 år og 3 måneder. Det var mildt sagt... jævli. Ungen er 8 måneder nå, og jeg har sovet maks 3 timer sammenhengende på natten. Jeg er utslitt. Har også fødselsdepresjon, som sikkert har mye med saken å gjøre... 

Veldig glad i yngste, og kan ikke tenke meg å være uten henne... men av og til angrer jeg. På begge barna.  

Anonymkode: 95c30...ffa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk andremann da eldste var 2 år og 3 måneder. Det var mildt sagt... jævli. Ungen er 8 måneder nå, og jeg har sovet maks 3 timer sammenhengende på natten. Jeg er utslitt. Har også fødselsdepresjon, som sikkert har mye med saken å gjøre... 

Veldig glad i yngste, og kan ikke tenke meg å være uten henne... men av og til angrer jeg. På begge barna.  

Anonymkode: 95c30...ffa

Bare hold ut. Hold ut. Bit tenna sammen stund til, og om et år ser alt mye lysere ut. 

Hilsen ab over deg

Anonymkode: 95809...cea

[AnonymBruker]

Synes det er en forferdelig uting å si at man angrer på barnet sitt. Å angre på noe vil si at man vil ha det ugjort, altså vært barnet foruten. Hva om du våknet i morgen og barnet faktisk var vekk?! 

Det er selvfølgelig lov å være utslitt, ja helt på felgen, men kan man ikke heller si DET da? At ja, livet var kanskje enklere og mer behagelig uten barn. 

Har selv vært sønn utslitt av søvnmangel og det ene og det andre, men å se på barnet mitt å tenke at jeg angrer, aldri i verden. 

Det er godt man kan være anonym på dette forumet så barna ikke kan lese mødrenes ord.. Det finnes bedre beskrivelser å bruke selv om man er dønn sliten 

Anonymkode: fe77f...8f0

[AnonymBruker]

Ble uplanlagt gravid med nummer to når babyen var 7 mnd. De skiller nesten 16 mnd. Både meg og mannen syns det er beintøft nå. Storesøster har sluttet og sove hele natta og sover ikke på dagen i bhg.  Lillesøster krever sitt med nærhet og amming. Hun tar heller ikke natta før 11-01. Det vi merker mest er nok at vi snaut har rid til og gå på do. Så det har på en måte blitt et fristed,  hehe. Dette er ikke klaging for regner med småbarnsperioden for de fleste er slitsom. Ønsket egentlig 2- 2 1/2 år mellom, men nå ble det ikke slik.  Men angrer ikke på lillesøster. Tror det var meningen hun skulle komme da hun gjorde. 

Eneste jeg er redd for nå er og ikke ha lyst på nummer tre,hehe. 

 

Anonymkode: 4a745...43d

[Teddi]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er 20 mnd mellom mine to, og vi gjorde et bevisst valg da vi fikk dem så tett. Jeg var mye alene med dem, og skal innrømme at jeg var supersliten de første to årene som tobarnsmamma. Først babytid med nr 1, så babytid med nr 2. Så trassalder med nr 1, og så trassalder med nr 2. Alt kom på løpende bånd etter hverandre😕 MEN: Da minstemann var i toårsalderen begynte de å leke sammen. Og fra da og til nå (de er nå 5 og 6) har de hatt et helt fantastisk forhold😁 De forstår hverandre utrolig godt, og begge to har hevet/senket seg til et nivå mellom dem, slik at de leker og gjør ting de begge kan være med på. Jeg hører nesten aldri krangling eller uenigheter, og misunner dem det forholdet de to har. De er hverandres bestevenner, og de har alltid sin næreste venn i rommet ved siden av. Med hånda på hjertet kan jeg si at det er det beste valget jeg har gjort, og jeg tar meg selv i å tenke: Så flink jeg var som holdt ut i begynnelsen, for nå har jeg fått den beste premien😊

Anonymkode: 95809...cea

For en utrolig fin ting å skrive! De er heldige som har hverandre... Og deg!

[Gjest solavskjerming]

Har aldri angret, men lurt på hva i himmelens navn jeg har rotet meg borti. Hvordan kunne lille meg finne på å få barn? Og enda til to? Det er jo galskap satt i system.

Men det blir stadig enklere nå som minsten snart er 2 år. Er veldig glad i de to jeg har, og er veldig klar over at det er nok for vår del. Språket begynner som smått å løsne hos minste, og jeg gleder meg til å få en unge som slipper å bli så forferdelig frustrert over at dumme mamma og pappa ikke forstår når han så gjerne vil fortelle. Og ikke minst ser jeg frem til at skap og skuffer ikke blir plyndret mange ganger om dagen, og til også han blir litt mer selvhjulpen. Vinteren med småbarn er ganske krevende. Og ikke minst første år i barnehage.

Gleder meg tilalle glede vi skal få dele med barna våre i året og årene som kommer.

[AnonymBruker]

Angrer ikke, bare skulle ønske de sov litt bedre siden de er ganske tette (hadde endelig begynt å få noen uker med sammenhengende søvn på natten, og da ble yngste født). Ellers er det et herlig sammensurium av rot, kaos, følelser og kaos. 

Anonymkode: c7b4d...f4b

[EvaLena]

Jeg har aldri angret på mine 2 barn.

14 mnd mellom de, så har hatt noen tøffe år da de var små. Uansett ville jeg gjort det samme igjen 😊