dere som velger å få 1 barn

[AnonymBruker]

Selvsagt av alle forsksjellige årsaker.
Men tross alt, har du/dere tenkt på at barnet deres blir helt «alene» med mye ansvar/bekymringer nå dere blir gamle?
 

Anonymkode: bdb35...5e3

[GammelKaktus]

Hva mener du med ansvar og bekymringer? Mener du ovenfor seg selv eller meg som gammel dame?  

[AnonymBruker]

Huff, jeg blir så provosert av slikt. Det er ikke slik at livet blir alltid sånn som du planlegger, feks en jeg kjenner fikk 3 barn og 2 døde før henne, da er det jo bare 1 "stakkar" igjen da.. Ellers så kan det tenkes at selvom man får flere barn så kan de flytte til andre deler av verden og ikke har noe kontakt med "gamle Norge" alikevel.. Just saying..

Anonymkode: d5006...c6a

[AnonymBruker]

Blir litt oppgitt. Får du ingen barn, er du egoistisk og blir sittende alene da du blir gammel. Får du ett barn, er det galt også, for da blir det mye ansvar på det ene barnet. Får du to barn, er det sikkert galt det også, for da blir det krangling om hvem som IKKE skal ha ansvaret for den gamle kjerringa. Det beste er å poppe ut tre stykker, gjøre lotteri den dagens i fyller 60 og se hvem som taper, og må hjelpe deg.

Anonymkode: e874b...94e

[Wenda]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt av alle forsksjellige årsaker.
Men tross alt, har du/dere tenkt på at barnet deres blir helt «alene» med mye ansvar/bekymringer nå dere blir gamle?
 

Anonymkode: bdb35...5e3

Hvorfor må personen være alene? Kan ikke enebarn stifte familie f.eks? Eller ha nær kontakt med annen familie? 

Jeg har mange søsken, men jeg omgås ikke med noen av dem. Ser dem kun ved spesielle anledninger

[AnonymBruker]

Nei. Det kan tenkes at vi foreldre er så jævlige at barnet ikke vil ha noe med oss å gjøre. 

Jeg setter ikke barn til verden for at de skal ta ansvar for meg når jeg er gammel. 

Anonymkode: b9cde...e77

[GammelKaktus]

Når jeg blir gammel så forventer jeg ikke så mye hjelp, håper at det lille trollet mitt drar med familien sin å kommer på besøk, men jeg forventer at han lever sitt eget liv, og det inkluderer ikke å komme hjem til meg for å gi meg mat eller å skifte bleie på meg.

Når jeg blir så gammel at jeg ikke klarer meg selv så kommer jeg til å flytte på gamlehjem å der skal jeg sitte å spille sims hele dagen, spise sjokolade, se alle filmene og seriene jeg har gått glipp av og begynne å røyke igjen, hvis røyk ennå eksisterer da.  

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på at det å "gi" søsken ikke er en garanti for et fellesskap som voksen. Konflikter og uenigheter mellom voksne familiemedlemmer er ganske vanlig. Og de fleste godt sosiale vesner har det bedre i selskap med selvvalgte venner og familie (les: ektefelle feks) enn med blodsbrødre. 

Jeg tenker å oppdra mitt barn til å bli sosial og dermed vil være i stand til å både være støttespiller for andre, samt å tilegne seg relasjoner i livet som kan fungere som en støtte for henne. Om man får et friskt barn, er det faktisk tryggere å satse på at man klarer å skape sosiale antenner hos dette barnet, enn å satse på at neste barn blir friskt og i stand til å bidra, at de to søsknene går overens, at det ikke blir svoger-klinsj, trøbbel med arveoppgjør osv. 

Jeg "gir" ikke mitt barn, ett barn! Jeg planlegger størrelsen på min familie utifra kapasitet, framtidsutsikter, ønsker for framtiden og andre interne og eksterne forhold. 

Anonymkode: 3db58...5e4

[AnonymBruker]

Vi slet lenge før jeg klarte å bli gravid. Syk gjennom hele svangerskapet. Veldig tøft psykisk og fysisk. Tenker mye på at jeg vil ha flere barn enn ett. Men det er ikke sikkert det i det hele tatt går. Og hvis det går betyr det at jeg vil være ganske fraværende for det barnet jeg allerede har i flere måneder (gjennom graviditeten). Det er rett og slett ikke alle som kan få mer enn ett barn eller at det nødvendigvis er det beste.

Anonymkode: a083c...07b

[AnonymBruker]

TS, bare fordi man har søsken er det ikke dermed sagt man beholder kontakten som voksne. Ikke sikkert man en gang kan samarbeide ved foreldrenes død, fordeling av arv osv. Jeg velger å få ett barn (sånn jeg ser det for meg nå) fordi barn skal følges opp, man skal ha tid og energi. Jeg vil også kunne hjelpe til økonomisk om det trengs. Har man flere barn, kan man kanskje ikke hjelpe til. Jeg ser for meg et liv med flere barn som kaotisk og stressende. Å nei, det hjelper ikke bare man planlegger hverdagen godt nok. Når 3 barn skal på ulike fritidsaktiviteter osv, så sier det seg selv at det blir en stressende hverdag. Flere barn du må hjelpe med leksene, som stjeler mye tid. Det er sikkert fordeler med søsken, men det er også fordeler med å være enebarn. Noen vil savne å ha søsken, andre som har søsken kunne ønsket de var enebarn. Det finnes ingen fasit. Jeg har hvertfall ikke et snev av dårlig samvittighet om mitt barn blir enebarn. Snarere tvert imot.

Anonymkode: 2601c...5bc

[AnonymBruker]

Du får visst ikke noe svar på spørsmålet ditt  Kanskje fordi de som svarer er for unge til å ha gamle foreldre selv, og ikke ser for seg problemet. Om vi tar utgangspunkt i normale familier, der man er glad i og har omsorg for hverandre, er det helt klart en aktuell problemstilling. Mor eller far på åtti er sprek og klar nok til å bo hjemme og greie seg stort sett selv - men trenger hjelp til plenklipping,  snømåking, vedlikehold. Kanskje går det ikke å kjøre bil, så de trenger å bli kjørt til legen, eller for å handle. Mange gamle vil gjerne selge eneboligen og få en tilpasset leilighet for eldre,  men slike leiligheter er ofte altfor dyre. Gamlehjem finnes ikke lenger, bare sykehjem for de aller mest hjelpetrengende og demente. Ikke noe bosted for de som er oppegående.

Ja, jeg har ett barn, og jeg tenker på det. Kjærlighet og ansvarsfølelse til gamle foreldre kan være tungt å bære, og jeg kan ikke garantere at jeg skal være en takknemlig gammel dame. Kanskje får jeg  besøk av barnet annenhver uke og syter og klager....

Anonymkode: 8295d...15b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får visst ikke noe svar på spørsmålet ditt  Kanskje fordi de som svarer er for unge til å ha gamle foreldre selv, og ikke ser for seg problemet. Om vi tar utgangspunkt i normale familier, der man er glad i og har omsorg for hverandre, er det helt klart en aktuell problemstilling. Mor eller far på åtti er sprek og klar nok til å bo hjemme og greie seg stort sett selv - men trenger hjelp til plenklipping,  snømåking, vedlikehold. Kanskje går det ikke å kjøre bil, så de trenger å bli kjørt til legen, eller for å handle. Mange gamle vil gjerne selge eneboligen og få en tilpasset leilighet for eldre,  men slike leiligheter er ofte altfor dyre. Gamlehjem finnes ikke lenger, bare sykehjem for de aller mest hjelpetrengende og demente. Ikke noe bosted for de som er oppegående.

Ja, jeg har ett barn, og jeg tenker på det. Kjærlighet og ansvarsfølelse til gamle foreldre kan være tungt å bære, og jeg kan ikke garantere at jeg skal være en takknemlig gammel dame. Kanskje får jeg  besøk av barnet annenhver uke og syter og klager....

Anonymkode: 8295d...15b

Typisk KG-svar 😂 "Svarene du får stemmer ikke overens med mitt egne, reflekterte og veloverveide svar. De som skriver må være veldig unge". 

Folk kan faktisk være voksen og ha ulike perspektiver! "Åja, du er glad i sex med kjæresten!? Du må være veldig ung og uten et liv". Klassisk! 

Men, men.. TS får svar. Nettopp at de fleste som får ett barn innser at søsken slettes ikke er en garanti for en trygg oppvekst og et godt voksenliv. En venninne av meg ble seksuelt misbrukt av storebroren sin gjennom store deler av oppveksten, en helt normal og fin familie. Hun hadde hatt det bedre uten storebror for å si det slik. 

Anonymkode: 3db58...5e4

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Typisk KG-svar 😂 "Svarene du får stemmer ikke overens med mitt egne, reflekterte og veloverveide svar. De som skriver må være veldig unge". 

Folk kan faktisk være voksen og ha ulike perspektiver! "Åja, du er glad i s,resten!? Du må være veldig ung og uten et liv". Klassisk! 

Men, men.. TS får svar. Nettopp at de fleste som får ett barn innser at søsken slettes ikke er en garanti for en trygg oppvekst og et godt voksenliv. En venninne av meg ble seksuelt misbrukt av storebroren sin gjennom store deler av oppveksten, en helt normal og fin familie. Hun hadde hatt det bedre uten storebror for å si det slik. 

Anonymkode: 3db58...5e4

Øøøøhhh..... Rar tolkning. Kan prøve å forklare nærmere.

Da jeg hadde foreldre i seksti-søttiåra, innså vel heller ikke jeg hvordan dderdt ville være når de ble enda eldre. Stor forskjell på å være sekstiåtte og åttiseks. Så referansen til innsendernes alder her henviste egentlig bare til at jeg tror de kanskje ikke har erfaring med VIRKELIG gamle foreldre. Det kan godt hende jeg tar feil der. Men jeg er i femtiårebe, og kan fortelle at bekymringer om skrantende foreldre er et hyppig samtaletema i venneflokken.

Beklager alle skrivefeil, merkelig oppførsel av mobilen - umulig å rette.

Anonymkode: 8295d...15b

[TrickyCicci]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du får visst ikke noe svar på spørsmålet ditt  Kanskje fordi de som svarer er for unge til å ha gamle foreldre selv, og ikke ser for seg problemet. Om vi tar utgangspunkt i normale familier, der man er glad i og har omsorg for hverandre, er det helt klart en aktuell problemstilling. Mor eller far på åtti er sprek og klar nok til å bo hjemme og greie seg stort sett selv - men trenger hjelp til plenklipping,  snømåking, vedlikehold. Kanskje går det ikke å kjøre bil, så de trenger å bli kjørt til legen, eller for å handle. Mange gamle vil gjerne selge eneboligen og få en tilpasset leilighet for eldre,  men slike leiligheter er ofte altfor dyre. Gamlehjem finnes ikke lenger, bare sykehjem for de aller mest hjelpetrengende og demente. Ikke noe bosted for de som er oppegående.

Ja, jeg har ett barn, og jeg tenker på det. Kjærlighet og ansvarsfølelse til gamle foreldre kan være tungt å bære, og jeg kan ikke garantere at jeg skal være en takknemlig gammel dame. Kanskje får jeg  besøk av barnet annenhver uke og syter og klager....

Anonymkode: 8295d...15b

Mye av det du nevner her kan man planlegge for. At man trenger mer hjelp er noe man kan sette av penger til, slik at det ikke faller på enebarnet å klippe plen etc. Og å bytte inn enebolig i leilighet vil som oftest være problemfritt, det er stort sett billigere med leiligheter enn hus. Kanskje ikke en perfekt tilrettelagt eldreleilighet, men en bra tilgjengelig leilighet skal nok være enkelt å få til hvis man tross alt sitter med et hus (som gjerne er mer eller mindre gjeldfritt).

Kjøring til legen er også noe man kan velge å bruke penger på, for å ikke belaste barna (forventer folk faktisk at barna skal ta fri fra jobb selv om de bytter på for å kjøre dem til legen?).

Jeg ser egentlig ingen poeng i innlegget ditt som man ikke kan planlegge for å unngå. Ja, uforutsette ting kan jo skje som gjør at det man har spart opp forsvinner, men det kan også skje uforutsette ting med barna dine som gjør at de uansett ikke kan bidra, så jeg velger å argumentere med utgangspunkt i at det ikke skjer store uforutsette ting.

[AnonymBruker]

Nei, det tenker jeg ikke på. Kommer selv til å bli alene med gamle foreldre, selv om jeg har søsken. Jeg velger det som helhetlig er best for min familie. Det aller viktigste er at barnet er ønsket.

Anonymkode: 416ec...29e

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å få kun ett barn fordi å få to er ikke noe alternativ. For det første mangler jeg en å få barn nr 2 med. Jeg kunne jo alltids dratt til Danmark, men jeg kjenner mine begrensninger.

For det andre, dersom det hadde kommet en mann på min vei, så hadde nok ikke fått flere barn uansett. Det er alltid en sjanse for å bli alene igjen, og da kan jeg ikke sitte med ansvaret for to barn.

 

Hva som skjer når jeg blir gammel og grå får man jo bare se. Med to barn, så hadde de nok ikke blitt særlig glad i meg da jeg ikke kunne gjort det som kreves av en foreldre.

 

Min såkalte mor har tre barn, men ingen som er i kontakt med henne. Så å få flere barn er langt fra en selvfølge for å få pleie på sine eldre dager.

Anonymkode: fd475...543

[AnonymBruker]

Den 8. januar 2016 at 23.02, FrøkenMånestråle skrev:

Når jeg blir gammel så forventer jeg ikke så mye hjelp, håper at det lille trollet mitt drar med familien sin å kommer på besøk, men jeg forventer at han lever sitt eget liv, og det inkluderer ikke å komme hjem til meg for å gi meg mat eller å skifte bleie på meg.

Når jeg blir så gammel at jeg ikke klarer meg selv så kommer jeg til å flytte på gamlehjem å der skal jeg sitte å spille sims hele dagen, spise sjokolade, se alle filmene og seriene jeg har gått glipp av og begynne å røyke igjen, hvis røyk ennå eksisterer da.  

Lykke til med å få sykehjemsplass mens du fortsatt er såpass frisk at du kan spille sims og se på film. Realiteten i dag er at man ikke får sykehjemsplass før man omtrent er sengeliggende og dette kommer nok ikke til å endre seg i positiv retning med tanke på eldrebølgen. 

Anonymkode: 743df...0a5

[AnonymBruker]

Jeg har bare et barn, rett og slett fordi jeg ikke tør gå igjennom en fødsel til. Svangerskapet var også temmelig krevende, så selv om jeg gjerne kunne hatt et eller to barn til så blir det nok ikke noe av med mindre man får rett på selektivt keisersnitt (gjerne egenfinansiert) 

Anonymkode: 743df...0a5

[GammelKaktus]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til med å få sykehjemsplass mens du fortsatt er såpass frisk at du kan spille sims og se på film. Realiteten i dag er at man ikke får sykehjemsplass før man omtrent er sengeliggende og dette kommer nok ikke til å endre seg i positiv retning med tanke på eldrebølgen. 

Anonymkode: 743df...0a5

Forsto du hva jeg skulle frem til med innlegget mitt? Det var ikke en diskusjon om jeg kom til å få sykehjemsplass eller ikke.  Poenget mitt var at min sønn skal ikke løpe rundt som en hjelpegutt for meg når jeg blir gammel han skal leve sitt liv.

[AnonymBruker]

Den 8. januar 2016 at 22.56, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg blir så provosert av slikt. Det er ikke slik at livet blir alltid sånn som du planlegger, feks en jeg kjenner fikk 3 barn og 2 døde før henne, da er det jo bare 1 "stakkar" igjen da.. Ellers så kan det tenkes at selvom man får flere barn så kan de flytte til andre deler av verden og ikke har noe kontakt med "gamle Norge" alikevel.. Just saying..

Anonymkode: d5006...c6a

 

Den 8. januar 2016 at 22.57, AnonymBruker skrev:

Blir litt oppgitt. Får du ingen barn, er du egoistisk og blir sittende alene da du blir gammel. Får du ett barn, er det galt også, for da blir det mye ansvar på det ene barnet. Får du to barn, er det sikkert galt det også, for da blir det krangling om hvem som IKKE skal ha ansvaret for den gamle kjerringa. Det beste er å poppe ut tre stykker, gjøre lotteri den dagens i fyller 60 og se hvem som taper, og må hjelpe deg.

Anonymkode: e874b...94e

altså... jeg spørr ikke for å være kritisk eller noe??
jeg spør fordi jeg selv har ett barn og synes det er helt perfetk.
Svigermor nevnte nettopp dette her om dagen at hun «er så glad hun har ei søster, da morens dems døde tidlig. Og da faren dems døde var det SÅ mye å gjøre, gå igjennom, papirer osv osv.»

SÅ nei, jeg har ikke sagt det er GALT har jeg det??
Men det fikk meg til å tenke litt ja. 
Og hva om man har ett barn og det barnet dør da?? Da er det jo ingen etterkommere. Grusomt å tenke sånn men det gjør jeg, desverre!
Eller om jeg dør tidlig, og mannen min er syk! Klart at barna ikke skal føle seg ansvarlige som hjelpepleier, men de fleste ville da stilt opp for foreldrene sine? Ihvertfall en tid for evt hjem eller lignende.

Og tenker og på datteren min i voksen alder. Ingen tantebarn? Ingen søsken? 
Vi har liten familie fra før, hvem skal hun da feire jul med osv??

 

TS

Anonymkode: bdb35...5e3