Tror barnet mitt har adhd, faren er uenig

[Alantia]

Nå er jeg ikke noen lege så jeg har ikke 'bestemt meg' for at hun har denne diagnosen, men mye peker mot det.. Nevner med det samme at hun er 6 år og fersk 1. Klassing. Det virker som om hun har en enorm indre uro, er ekstremt rastløs og hyperaktiv, veldig voldsom i lek med søstrene og andre barn og hun hører aldri etter ved beskjeder før man liksom 'må ta henne skikkelig' (ikke voldelig altså, men ved å snakke hardt til henne. Feks for å få henne til å slutte å jage lillesøsteren sin rundt huset når hun hylskriker fordi hun blir redd)

 

Men pappaen hennes opplever henne ikke slik. Joda han ser nok noe av det, og hun er dessverre også den som får nok kjeft av han også pga alle innfallene hun får som hun ikke burde gjort. Men rundt han er alle ungene ganske rolige, men kun fordi han er nokså mye strengere enn meg.. Nå jobber han ganske mye dag/kveld/helg fordi han er selvstendig næringsdrivende i nyåpnet bedrift (jeg jobber også 100% stilling og pendler), og jeg fungerer egentlig som en alenemor bare at jeg er i et forhold med barnefaren.. Jeg er bare så sliten  jeg er ute av huset fra morgenen og frem til kl 17 (da har jeg hentet unger fra SFO og bhg også), så er deg middag, prøve å kose litt (noe som oftest ender opp med å bare megle mellom søsken som krangler og sloss) og stell før det er natta.. Så kommer pappaen hjem til ferdig middag og unger som sover.. Jeg er så utslitt at jeg ofte sovner mens jeg legger ungene, og det kommer mye av 6 åringen vår.. Jeg har tenkt flere ganger på om hun får påvist adhd om jeg vil medisinere henne (og ja da føler jeg meg som en ganske så kjip mamma som har lyst til å dope ned barne mitt så hun blir lettere å omgås). Men hvordan går jeg frem for å få en utredning om dette når pappaen og jeg ikke er på samme side? Jeg har snakket litt med ped.ledern i barnehagen hun gikk i og hun hadde sett mye av det samme som meg. 

 

Idag kom det også frem på bordet at hun blir plaget av noen jenter i klassen, holdt utenfor lek og de gir andre beskjed om at de ikke skal leke med henne  Det har da rent over for henne og hun skal ha slått en av de i øyet. dette fikk jeg høre av min eldste datter som går noen klasser over henne, og da fortalte hun endelig noe selv også, at de hadde hatt et klassemøte om det i går.. Dette skjærer i hjertet mitt! Syns det er forferdelig trist, men samtidig er jeg ikke helt blind på hennes egen oppførsel selvom det ALDRI forsvarer erting/mobbing  jeg tror at hennes adhd (om hun har det) gjør det vanskeligere for henne å leke som de andre.. Hun har et energinivå som ligger ca 10 ganger høyere enn andres, og det tror jeg det lett kan bli litt ekstra konflikter av i den alderen? 

 

Jeg ser at dette blir litt surrete skrevet, og vet ikke om jeg fikk fram det jeg lurte på eller om jeg bare trengte å skrive dette for å dele det med noen og få noen synspunkter...

[AnonymBruker]

Hun har ikke ADHD bare fordi du er litt sliten, Skjerp deg!

Anonymkode: 0e9ab...67b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun har ikke ADHD bare fordi du er litt sliten, Skjerp deg!

Anonymkode: 0e9ab...67b

Det har hun da ikke skrevet, les hele innlegget. Hun nevner mange eksempler, også på skolen. Her er en bekymret mor, og du tar ting helt ut av konteks og ber henne skjerpe seg!

Anonymkode: 7ba92...d23

[Alantia]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har ikke ADHD bare fordi du er litt sliten, Skjerp deg!

Anonymkode: 0e9ab...67b

Det er da ikke det jeg skriver heller da. 

[HerKommerMummi]

Gå til fastlegen og få henvisning til BUP da vel. Så får du vite svaret.

[Alantia]

3 minutter siden, HerKommerMummi skrev:

Gå til fastlegen og få henvisning til BUP da vel. Så får du vite svaret.

Men er det greit å gjøre det når faren er uenig? Jeg kommer nok til å gjøre det uansett fordi jeg er så sikker i min sak.. Har hun det ikke blir jeg jo selvfølgelig glad, men da trenger vi en annen form for hjelp på et vis med adferd kanskje

[Gjest Blomsterert]

12 minutter siden, Alantia skrev:

Nå er jeg ikke noen lege så jeg har ikke 'bestemt meg' for at hun har denne diagnosen, men mye peker mot det.. Nevner med det samme at hun er 6 år og fersk 1. Klassing. Det virker som om hun har en enorm indre uro, er ekstremt rastløs og hyperaktiv, veldig voldsom i lek med søstrene og andre barn og hun hører aldri etter ved beskjeder før man liksom 'må ta henne skikkelig' (ikke voldelig altså, men ved å snakke hardt til henne. Feks for å få henne til å slutte å jage lillesøsteren sin rundt huset når hun hylskriker fordi hun blir redd)

 

Men pappaen hennes opplever henne ikke slik. Joda han ser nok noe av det, og hun er dessverre også den som får nok kjeft av han også pga alle innfallene hun får som hun ikke burde gjort. Men rundt han er alle ungene ganske rolige, men kun fordi han er nokså mye strengere enn meg.. Nå jobber han ganske mye dag/kveld/helg fordi han er selvstendig næringsdrivende i nyåpnet bedrift (jeg jobber også 100% stilling og pendler), og jeg fungerer egentlig som en alenemor bare at jeg er i et forhold med barnefaren.. Jeg er bare så sliten  jeg er ute av huset fra morgenen og frem til kl 17 (da har jeg hentet unger fra SFO og bhg også), så er deg middag, prøve å kose litt (noe som oftest ender opp med å bare megle mellom søsken som krangler og sloss) og stell før det er natta.. Så kommer pappaen hjem til ferdig middag og unger som sover.. Jeg er så utslitt at jeg ofte sovner mens jeg legger ungene, og det kommer mye av 6 åringen vår.. Jeg har tenkt flere ganger på om hun får påvist adhd om jeg vil medisinere henne (og ja da føler jeg meg som en ganske så kjip mamma som har lyst til å dope ned barne mitt så hun blir lettere å omgås). Men hvordan går jeg frem for å få en utredning om dette når pappaen og jeg ikke er på samme side? Jeg har snakket litt med ped.ledern i barnehagen hun gikk i og hun hadde sett mye av det samme som meg. 

 

Idag kom det også frem på bordet at hun blir plaget av noen jenter i klassen, holdt utenfor lek og de gir andre beskjed om at de ikke skal leke med henne  Det har da rent over for henne og hun skal ha slått en av de i øyet. dette fikk jeg høre av min eldste datter som går noen klasser over henne, og da fortalte hun endelig noe selv også, at de hadde hatt et klassemøte om det i går.. Dette skjærer i hjertet mitt! Syns det er forferdelig trist, men samtidig er jeg ikke helt blind på hennes egen oppførsel selvom det ALDRI forsvarer erting/mobbing  jeg tror at hennes adhd (om hun har det) gjør det vanskeligere for henne å leke som de andre.. Hun har et energinivå som ligger ca 10 ganger høyere enn andres, og det tror jeg det lett kan bli litt ekstra konflikter av i den alderen? 

 

Jeg ser at dette blir litt surrete skrevet, og vet ikke om jeg fikk fram det jeg lurte på eller om jeg bare trengte å skrive dette for å dele det med noen og få noen synspunkter...

Når oppdaget du denne adferden?

[Alantia]

Rundt 2-3 års alderen..

[HerKommerMummi]

3 minutter siden, Alantia skrev:

Men er det greit å gjøre det når faren er uenig? Jeg kommer nok til å gjøre det uansett fordi jeg er så sikker i min sak.. Har hun det ikke blir jeg jo selvfølgelig glad, men da trenger vi en annen form for hjelp på et vis med adferd kanskje

Hvis han er så sikker på at barnet ikke har det, så bør han jo ikke ha noe problem med å få det bekreftet/avkreftet. Så slipper du å lurer mer på dette.

[TheGirlWhoWaited]

Fordelen her er jo at du og faren ikke trenger å være enige om noen diagnose i det hele tatt. Dere er ikke kvalifiserte til å sette denne noen av dere. 

Hvis du tror hun sliter på den ene eller den andre måten, tar du henne selvfølgelig med til legen. For hennes del, ikke for din. Jo tidligere hun får hjelp, jo bedre.

[Alantia]

Ja det tenker jeg også, derfor kommer jeg uansett til å ta kontakt.. :-/

[Gjest morhjertegod]

Jeg ville først tatt det opp med læreren, forhørt meg om hvordan hun er på skolen, samlet eksempler. Ta en uformell prat med helsesøster, luft problemet, helst begge to. Helsesøster vil anbefale om dere bør gå videre med dette, noe som må gjøres gjennom fastlegen om dere skal henvise til Bup. Om det skulle være Adhd, så vil det være en fordel å få vite det. Dere vil se ting med nye øyne, tilrettelagt hverdag og hjelp, lettere å ha en knagg ( diagnose)å henge ting på.

Men: Det trenger ikke være så alvorlig. Det kan være ting hun sliter med, sjalusi, stress, umodenhet osv osv. Noen barn har en indre uro og energinivå som slår mer ut en hos andre, ofte vokser de dette fra seg.

[Alantia]

1 minutt siden, morhjertegod skrev:

Jeg ville først tatt det opp med læreren, forhørt meg om hvordan hun er på skolen, samlet eksempler. Ta en uformell prat med helsesøster, luft problemet, helst begge to. Helsesøster vil anbefale om dere bør gå videre med dette, noe som må gjøres gjennom fastlegen om dere skal henvise til Bup. Om det skulle være Adhd, så vil det være en fordel å få vite det. Dere vil se ting med nye øyne, tilrettelagt hverdag og hjelp, lettere å ha en knagg ( diagnose)å henge ting på.

Men: Det trenger ikke være så alvorlig. Det kan være ting hun sliter med, sjalusi, stress, umodenhet osv osv. Noen barn har en indre uro og energinivå som slår mer ut en hos andre, ofte vokser de dette fra seg.

Takk for et godt svar <3 jeg har lest en god del om temaet i det siste og skjønt at man må ha problemer på flere arenaer for at det skal være adhd, så kontakt med læreren står på lista.. 

Ja jeg tror frustrasjonen vil være mindre og det vil være lettere å hjelpe henne enn å bli irriterte over oppførselen hennes..

[Gjest morhjertegod]

Et øyeblikk siden, Alantia skrev:

Takk for et godt svar <3 jeg har lest en god del om temaet i det siste og skjønt at man må ha problemer på flere arenaer for at det skal være adhd, så kontakt med læreren står på lista.. 

Ja jeg tror frustrasjonen vil være mindre og det vil være lettere å hjelpe henne enn å bli irriterte over oppførselen hennes..

Bare hyggelig, jobber innen feltet, men vanskelig å vurdere uten å ha møtt barnet. Ikke hver redd for bup/ppt ol. Foreldre som søker hjelp, er gode foreldre, masse lykke til.

[Alantia]

2 minutter siden, morhjertegod skrev:

Bare hyggelig, jobber innen feltet, men vanskelig å vurdere uten å ha møtt barnet. Ikke hver redd for bup/ppt ol. Foreldre som søker hjelp, er gode foreldre, masse lykke til.

Det skjønner jeg.. Det kan selvfølgelig være noe annet som du skrev i forrige innlegget ditt, men jeg da må jeg være helt blind som ikke klarer å se det etter så mange år, og hun heller ikke sier noe om noe det kunne vært

[Gjest Blomsterert]

21 minutter siden, Alantia skrev:

Rundt 2-3 års alderen..

Ok.Du kan jo få utredet henne.

Selv er jeg uhyre skeptisk til å medinisere barn.Det er andre ting en kan gjøre,og spesielt med tanke på kosthold.Sier ikke at det er noe feil med deres altså,men mye en ikke vet.Men få en utredning først.

 

[Gjest morhjertegod]

1 minutt siden, Alantia skrev:

Det skjønner jeg.. Det kan selvfølgelig være noe annet som du skrev i forrige innlegget ditt, men jeg da må jeg være helt blind som ikke klarer å se det etter så mange år, og hun heller ikke sier noe om noe det kunne vært

Aner ikke hvor i landet dere bor, men vil bare advare om at mange steder er det lang ventetid hos bup. De har mange akutte saker, men veldig syke barn. Men få en henvisning, få et svar, uansett hva svaret blir så blir det jo ikke feil å ha gjort det :o)

 

[Alantia]

6 minutter siden, Blomsterert skrev:

Ok.Du kan jo få utredet henne.

Selv er jeg uhyre skeptisk til å medinisere barn.Det er andre ting en kan gjøre,og spesielt med tanke på kosthold.Sier ikke at det er noe feil med deres altså,men mye en ikke vet.Men få en utredning først.

 

Jeg er usikker på om jeg overhode hadde medisinert henne. Da hadde jeg kanskje fått hjelp til andre redskaper til å hjelpe henne.. Men både min bror og niese har adhd og med og uten medisiner er de to forskjellige personer.. Min niese (som snart er voksen) sier hun ikke orker den urolige følelsen hun har i kroppen heletiden når hun ikke tar medisinene sine. Min bror fant aldri noen medisin som passet for han og han fungerer han også, men jeg har merket stor forskjell på han de periodene han har brukt medisiner. Men på hans tid var det kun Ritalin de gav ut til de med adhd, nå er det mange forskjellige å velge mellom. Hvis det var slik at det ble medisiner og de ikke passet for henne, ville jeg aldri tvingt henne til å bruke de heller.

[Gjest Blomsterert]

1 minutt siden, Alantia skrev:

Jeg er usikker på om jeg overhode hadde medisinert henne. Da hadde jeg kanskje fått hjelp til andre redskaper til å hjelpe henne.. Men både min bror og niese har adhd og med og uten medisiner er de to forskjellige personer.. Min niese (som snart er voksen) sier hun ikke orker den urolige følelsen hun har i kroppen heletiden når hun ikke tar medisinene sine. Min bror fant aldri noen medisin som passet for han og han fungerer han også, men jeg har merket stor forskjell på han de periodene han har brukt medisiner. Men på hans tid var det kun Ritalin de gav ut til de med adhd, nå er det mange forskjellige å velge mellom. Hvis det var slik at det ble medisiner og de ikke passet for henne, ville jeg aldri tvingt henne til å bruke de heller.

Ja,du får jo mye informasjon de rette stedene :-) 

[HerKommerMummi]

10 minutter siden, morhjertegod skrev:

Aner ikke hvor i landet dere bor, men vil bare advare om at mange steder er det lang ventetid hos bup. De har mange akutte saker, men veldig syke barn. Men få en henvisning, få et svar, uansett hva svaret blir så blir det jo ikke feil å ha gjort det :o)

 

BUP har klare frister å forholde seg til, for ADHD er det som regel  innen 12 uker. Så dette var er rar advarsel.