Hvorfor sier folk "dårlig råd" når de egentlig mener "dårlig prioriteringsevne"?

[AnonymBruker]

Dette har irritert meg ganske lenge.

Jeg har noen venninner som til stadighet gjør et poeng av at de ikke har råd til å gjøre ditt og datt. Alltid sutring og klaging over hvor lite penger de har. Hvis du skal ha dem med på noe, er det alltid på deres personlige økonomis premisser. Greit nok. Her er det jeg synes er problematisk.

Ingen av disse er nedsyltet i gjeld. Ja, de har hus og leiligheter og slikt, men ingen av dem har oppdaget noen sjokkerende skader på leiligheten som bidrar til store oppussingsutgifter, de er i normalt (en del av de verste er i veldig bra) betalte jobber både dem selv og partner om de har en. Så alt ligger til rette for at de egentlig skulle ha en ganske stabil økonomisk situasjon.

Handler ikke dette egentlig om å være elendig til å prioritere pengebruken? Jeg synes for eksempel det er ganske spesielt å gjøre et poeng av at du ikke kan være med på noe fordi du ikke har råd å ta toget inn til byen (fordi kortet er tomt) når du i samme måned kanskje kjøpte dyre interiørting for 5000-6000 kroner, kjøpte en haug med designerklær eller liknende. Gjennomgangstema virker å være at de sitter på en haug med vaner de egentlig ikke har råd til, men liker å tenke at de kan ha samme livsstilen som folk med millionlønner og bang der var konto tom denne måneden også.

Altså: Ingenting galt i å ha andre preferanser enn meg selv, men da ville jeg heller lagt det frem som "denne måneden måtte vi prioritere å kjøpe ting inn til huset" og ikke "uhu jeg er så fattig at jeg vet ikke om jeg har råd til å betale for kaffen min en gang". Du er ikke fattig. Du er bare dårlig til å bruke penger!

Er det flere som observerer dette?

Anonymkode: 3f999...271

[Berit]

Sånn som du legger det frem er jeg helt enig med deg. Jeg prøver å ikke la det irritere meg, men synes det er unødvendig å bruke unnskyldning som at en har ikke råd, når man ellers bruker penger på mye annet. Det går på prioritering, som du sier.

Selv om jeg ikke hadde villet være med på noe fordi jeg blandt annet ikke så meg råd til det, hadde jeg ikke brukt unnskyldningen med å si at jeg ikke har råd. Jeg kan godt si at jeg synes det var dyrt, men ikke si at jeg ikke har råd.

Jeg synes det høres litt stakkarslig ut, eller at folk må si det for en unnskyldning for at de ikke vil.

Men jeg tror ikke det nødvendigvis handler om å være elendig til å prioritere pengebruken. Det kommer an på hva du mener de sier de ikke har råd til? Jeg tror det handler stort sett om at de prioriterer noe fremfor noe annet. Og i stedenfor å si det, sier de heller at de ikke har råd.

Kanskje de tror at folk foretrekker å høre den unnskyldningen med at de ikke har råd, i steden for å si at de prioriterte designerklær fremfor kinoturen med deg/vennene. Hm, hva skal man egentlig si i et sånt tilfelle? Jeg hadde selv sagt enkelt at det passer ikke med kinoturen. Synes ikke man behøver å ha en unnskyldning i det hele tatt for hvorfor man ikke vil et eller annet. Men noen folk liker kanskje å høre hvorfor de f.eks får et nei til en invitasjon? Selv føler jeg at det ikke er nødvendig, og foretrekker faktisk ingen unnskyldninger eller forklaring på hvorfor man f.eks ikke kan/avviser. Det tenker jeg er opp til en hver. 

Endret 8. januar 2016 av Berit

[AnonymBruker]

Joda, der er jeg enig med deg. Dårlig råd er en helt legitim grunn til å si nei i utgangspunktet, og "jeg har ikke penger" er nok som du sier en sosialt akseptert unnskyldning til ting. Men som du er inne på, når det helt åpenbart er snakk om en prioritering, synes jeg det er teit. Det er ikke en gang slik at det betyr at jeg nedprioriteres som venn, bare at de ikke har evne til å prioritere ting som skjer to uker etter lønn fremfor en uke etter lønn....

Min innvending til det hele kommer som en følge av at det ikke bare er denne ene aktivitet X eller aktivitet Y som det sies nei til på grunn av penger, det er også scenarioer som "ja, det hadde vært hyggelig å dra til hjembyen for å feire bursdagen din, men jeg har ikke penger til flybillett så eneste mulighet for at jeg kan bli med på det er at du kjører, og jeg sitter på". Eller å invitere hjem til seg i en null-utgifts-aktivitet og likevel få en times foredrag om hvor lite penger hun har eller alt hun ikke får kjøpt eller gjort.

Da blir jeg litt matt.

Anonymkode: 3f999...271

[AnonymBruker]

Helt enig. Det er bare å se noen episoder av Luksusfellen. Voksne folk gråter over at de ikke kan ta med barna på fritidsaktiviteter samtidig som de bruker tusenvis av kroner på seg selv ved på tobakk, snus, alkohol og hurtigmat. De mangler helt prioriteringsevne.

Anonymkode: aadff...c1e

[AnonymBruker]

Det ser man jo rett som det er her på KG også. Sutrekopper som skyver barna foran seg for å få sympati.

Anonymkode: 90a15...670

[AnonymBruker]

Lettere å få sympati og sørge for at det ikke blir mere mas når man sier at man har dårlig råd. Det er jo ting som er utenfor ens egen kontroll. Hvis man sier selv at man har dårlig prioriterings-evne, så er det jo forventet at man gjør noe for å fikse problemet.

Kjenner til et par stykk som bruker "fattigdoms-kortet" Begge har mer penger enn meg(vet hva de har), de har null penge-styring, lever langt over evne, i tillegg synes de det er helt i orden å låne penger av de som har mindre enn dem selv på slutten av hver måned. 

Anonymkode: 5ecf3...13f

[AnonymBruker]

fordi mange ikke har nok selvinnsikt til å se at det er deres egne handlinger som fører til situasjonen. "Dårlig råd", da blir det liksom samfunnets feil, at de ikke får nok i lønn feks

Anonymkode: 8afd4...939

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette har irritert meg ganske lenge.

Anonymkode: 3f999...271

Det har ikke akkurat irritert meg, men har fått meg til å stusse, ja. Rart de ikke ser det selv! Folk har åpenbare pengesluk som vaner, og likevel klager de over at de f.eks. ikke får spart nok, og "skjønner ikke hvordan DU klarer å spare så mye" osv. Jeg er uføretrygdet men har likevel spart ganske mange tusen det siste halvannet året. (160.000)

En fyr jeg kjenner, går ut på byen med kamerater hver eneste helg, drikker masse øl til hundre kroner stykket, og klagde så over at jeg klarer å spare mer enn han, og at han sliter med å få spart "så mye han egentlig ønsker". Han kan ikke ønske det særlig hardt, når han hver eneste uke øser ut penger på singellivet sitt og drar på stadige feriereiser (siste nå i romjula, syden, han reiser minst 3-4 ganger i året) og ditt og datt. Han kommenterte litt surt til meg at "det må være lønnsomt å være uføretrygdet kontra det å være en mekaniker i jobb", siden jeg hadde klart å spare så mye ifht han. Det han ikke tar med i betraktningen, er hva jeg prioriterer. Jeg går nesten aldri ut på byen, kanskje en til to ganger i året. Ellers er jeg som regel hjemme eller hjemme hos en venninne på besøk i helgene, og det er gratis. Jeg kjøper f.eks. nesten aldri kaffe ute. Jeg sluttet å røyke for noen år siden, bl.a. for å spare penger, og sparer tusenvis på det. Jeg går sjelden på restaurant, veldig sjelden. Det eneste jeg bruker penger på i måneden, er bøker. Jeg unner meg en bok eller to. Jeg ønsket meg bare bøker til jul, så nå har jeg en del lesestoff fremover.

Kort fortalt; jeg tenker meg nøye om hver gang jeg kjøper noe, FØR jeg kjøper det. "Trenger jeg egentlig denne greia, kan jeg klare meg fint uten?" Svaret er da ofte ja. Så jeg prioriterer. Istedenfor å bruke den tusenlappen på ny genser eller bukse eller pyntegjenstand, så sparer jeg den tusenlappen.

Når jeg er på et storsenter, unngår jeg bevisst å gå innom diverse butikker "bare for å se". For da ender det fort med at man drar kortet for å betale for et eller annet man får øye på. Er jeg på kjøpesenteret, går jeg strake veien dit jeg skulle, gjør ærendet mitt (f.eks. apoteket) og snur så og går rett ut igjen. Det sparer jeg utrolig mye penger på, i forhold til før, da jeg ikke hadde denne strenge regelen for meg selv. Det dummeste man kan gjøre om man skal spare, er å dra "bare for å se" på senteret.

 

Anonymkode: e949e...588

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt legitimt å si at man ikke har råd til å ta toget inn til byen for å ta en kaffe, selv om man har brukt 5000,- på klær samme måned. Da har de prioritert det da. Det er vel mer en måte å si ting på enn at de bokstavelig talt mener at de har dårlig råd i den forstand en alenemamma uten jobb har dårlig råd liksom. Jeg pleier og å si at "jeg er så fattig nå" selv om jeg kanskje brukte 1000,- på en genser uka før. Men det er fordi jeg heller bruker 1000,- på en genser enn å dra på kafe 5 ganger i uka, eller fylla hver lørdag  når det er sagt, så betyr ikke dette at jeg ikke bruker tid med venner, men vi lager heller middag sammen, ser en film, og hvis jeg skal bruke penger på noe sosialt så blir det gjerne kino eller middag ute, man har jo hver sin oppfattelse av hva som er "money well spent"

Anonymkode: c086c...c6d

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for innspill

Jeg synes fortsatt at man har dårlig økonomisk styring dersom man blir blakk før hver lønning, og man ikke har rom til en hundrings her og der. "Jeg tar meg ikke råd til" og "jeg har ikke penger" synes jeg er to forskjellige ting.

My $0.05.

Anonymkode: 3f999...271

[AnonymBruker]

I mange tilfeller virker det som folk sier "dårlig råd" fordi de rett og slett ikke forstår at de har dårlig prioriteringsevne. De begriper bare ikke at man må spare inn på noen ting for å ha råd til andre ting, og så blir de irriterte og synes fryktelig synd på seg selv fordi Anne har råd til å gå på kino mens de selv er blakke - selv om Anne har råd til kino nettopp fordi hun ikke brukte 5000 kr på en veske i forrige uke.

Men samtidig må man ha litt forståelse for personlige vurderinger også, når jeg sier at jeg ikke "har råd" til å bruke 2000 kr for å være med i utdrikningslaget til en ikke-så-nær venninne, så er det ikke fordi jeg faktisk ikke har pengene, men fordi jeg ikke synes at akkurat den aktiviteten er verdt så mye. Finn på noe rimeligere så er jeg med...

Anonymkode: 789a1...28c

[Tinuwiel]

Jeg kan ofte si at jeg ikke har råd når venner spør om jeg vil være med ut å spise og dra på kino, dra på konsert eller helgetur. Skulle vel egentelig brukt uttrykket "jeg tar meg ikke råd". Det betyr ikke at kortet mitt er tomt eller at jeg ikke har puttet penger på sparekontoen den måneden. Men det er en prioritering. Jeg føler ingen lykke av å ut å spise eller dra på dyre aktiviteter for å tilfredsstille noen andre sitt behov, da kan vi heller finne på noe annet sammen. Møtes for en kaffe (100 kroner i bensin og kaffe) eller middag hos hverandre, ikke middag og kino (fort 1000 kroner). Men det er min prioritering å betale litt ekstra på lån, ha en grei buffer og å bruke penger på min veldig dyre hobby. Gjør selvfølgelig ting som koster en del med venner, men det holder med maks en gang i måneden når det er i 1000 kroner pluss kategorien. Skulle jeg sakt ja hver gang noen hadde spurt om jeg ble med på konsert, helgetur og restaurant så hadde min økonomiske situasjon ikke vært særlig romslig og grei. Jeg måtte da også prioritert vekk hobbyen min, men den gir meg så mye lykke i hverdagen at det er ikke aktuelt. 

[AnonymBruker]

Er enig, jeg tjener halvparten av det vennene mine tjener, altså lite, men likevel er jeg den eneste som aldri er blakk. Men så følger jeg også et strengt budsjett, fordi jeg må.

Anonymkode: 657a8...905

[Ananas.]

Jeg er enig, men mener samtidig at man må skille mellom "dårlig råd" som standard i livet, året etc. og "dårlig råd" som her og nå-tilstanden. Mange bruker sånne uttrykk, men definerer dem ulikt. Jeg pleier heller å bruke uttrykk som "Jeg har litt lite penger akkurat nå", eller "jeg prioriterer andre ting nå" på slutten av måneden når pengene allerede er brukt opp på andre ting, men det er mange som bruker "dårlig råd" om akkurat det samme, og det er noe annet enn å alltid ha det og så ikke evne å se at det er egne prioriteringer som er årsaken. Jeg kan ha dårlig råd uka før lønning selv om jeg er veldig bevisst på årsakene og at det er prioriteringene mine som har skylda, men ser ingen grunn til å legge om prioriteringene mine av den grunn. Om jeg derimot føler at jeg alltid har dårlig råd, så gjør jeg endringer. På samme måte er det forskjell på å ikke kunne være med på ferie om et år pga. dårlig råd (da har man muligheten til å både spare og planlegge) og å ikke kunne bli med ut i kveld pga. dårlig råd (da har man ikke hatt kunnet planlegge å ha råd til det på samme måte). 

[Gjest supernova_87]

Men hvis dette er dine venner, kan du ikke si det til dem da, når de sier slike ting?

"Vel, du har vel ikke akkurat dårlig råd, handler vel mer om at du har prioritert noe annet denne måneden? Vi har jo alle i gjengen ganske god råd, så vi skal ikke klage." Ett eller annet sånt? Hvis jeg hadde irritert meg over dette med vennene mine så hadde jeg heller kommentert det til dem.

Jeg ser hva du sier, og tror nok mange gjør dette slik du skriver, jeg synes som deg at det kan være irriterende, og det å uttrykke seg slik er å ikke forstå hva faktiske økonomiske problemer betyr. Da handler det ikke om å heller bruke 5000 på klær den måneden slik at du ikke kan gå på kafé med vennene dine, da handler det om å f.eks delta på undersøkelser på nett for å spare opp poeng til gavekort du kan bruke til å kjøpe ei ny bukse, siden alle andre penger går til mat og hus.

[Gjest The Lost Dreamer]

Når jeg bare har feks. 20 kr igjen på kortet pleier jeg å si at jeg ikke har råd til å kjøpe feks. Mat i kantina... Er det feil? Må jeg si at jeg ikke har nok penger akk nå?

[Berit]

31 minutter siden, Tinuwiel skrev:

Jeg kan ofte si at jeg ikke har råd når venner spør om jeg vil være med ut å spise og dra på kino, dra på konsert eller helgetur. Skulle vel egentelig brukt uttrykket "jeg tar meg ikke råd". Det betyr ikke at kortet mitt er tomt eller at jeg ikke har puttet penger på sparekontoen den måneden. Men det er en prioritering. Jeg føler ingen lykke av å ut å spise eller dra på dyre aktiviteter for å tilfredsstille noen andre sitt behov, da kan vi heller finne på noe annet sammen. 

Nei, for det er en prioritering, som du sier. Du har faktisk ikke såå lyst til det. Så grunnen er ikke at du ikke har råd, men at du ikke vil bruke opp mye penger som går med på det. 

For min del synes jeg det er hyggeligere når folk heller sier at de gjerne vil finne på noe annet i stedenfor eller en annen gang. 

Man bruker nå veldig mye penger på ulike unyttige og nyttige ting, alt etter hvem man er.

[Pengebingen]

Helt enig!

Ser mye klaging over dårlig råd som feks røyker og drikker alkohol... Mange prioriterer tydeligvis dårlig. Forsåvidt ok med både røyk og alkohol, men da må man jo stå for den prioriteringen og ikke klage over pengemangel. Flesteparten tenker neppe over at penger må prioriteres, og da går det slik. Tristeste er der det går utover barna.

[Gjest Wanda Maximoff]

Det jeg ser oftest er mennesker som røyker og shopper som klager over dårlig råd/at de har så lite penger. Jeg ser folk som har vanvittig mye høyere lønn enn jeg har klager over dårlig råd. Føler meg litt oppgitt, noen ganger. Skulle ønske folk innså hvorfor de har så dårlig råd.

[AnonymBruker]

Vi gjør jo dette hele tiden. Hvor mange, feks sier "det orker/gidder/prioriterer jeg ikke"? Vi sier "jeg har ikke tid" selv om vi rekker å se 5 episoder på Netflix, å surfe på nett i timesvis. Vi har tid i 2016. Massevis av den. Akkurat som vi har masse penger, overskudd og nesten ingen krav.

 

Vi sier "barna sliter meg ut" ikke "jeg har ikke giddet å oppdra barna mine". Vi sier "jeg har gått arbeidsledig siste året" ikke "jeg er så lat og/eller udugelig at ingen vil ansette meg". Vi sier "jeg er sykemeldt på grunn av ryggen" ikke "jeg er sykemeldt fordi jeg driter i helsa". Vi sier "samfunnet er rævva" ikke "jeg gidder ikke å bidra til å forme hverdagen rundt meg til noe bedre".

 

kort sagt: vi driver tung ansvarsfraskrivelse. Fordi det er behagelig. Mye MER behagelig enn å innrømme at det som skjer (eller ikke skjer) i ditt liv er noe du kan gjøre noe med. Dersom du bare vil. 

Anonymkode: 9693c...244