Trist reaksjon av svigers

[Badehette]

For en stund siden startet mannen min og jeg den spennende prøvetiden. Vi ønsket ikke å fortelle det til noen, ettersom det gir litt ekstra press. 
Jobben min er ikke mye å skryte av. Jeg jobber dag og kveld om hverandre, i tillegg til vakt annenhver helg. Lønnen min er latterlig lav, og jeg har ingen kvelds- eller helgetillegg. Rundt oss hører vi stadig at jeg må se etter ny jobb og kan ikke finne på å bli værende der jeg er i dag. Men siden vi prøver på barn er dette en perfekt jobb for meg; dersom jeg må sykemeldes har jeg ikke dårlig samvittighet, og i permisjonen kan jeg se etter ny jobb. I tillegg har jeg 100% fast stilling, noe som gjør at vi får fullt utbytte av permisjonen. Det er viktig for begge å få tilbringe tid med vårt nyfødte barn. 

Siden vi hørte så mye mas om at jeg måtte bytte jobb og vi slet med å si noe tilbake, bestemte vi å fortelle foreldrene våre. 
Mine foreldre er allerede besteforeldre og har alltid gledet seg til denne rollen. Da vi fortalte at vi prøver, ble de ekstremt glade. De var veldig forståelsesfulle i forhold til jobben min og hvordan jeg følte det når alle påpekte hvor dritt den er. 

Foreldrene til mannen min, derimot, hadde en helt annen reaksjon. Det å fortelle noe så stort er nervepirrende og veldig viktig, så pulsen stiger jo litt før ordene kommer ut. Etter å endelig ha fortalt nyheten, var reaksjonen deres "Åja". Også begynte de på et helt annet samtaleemne! 
Vi satt der og visste ikke helt hvordan vi skulle reagere. Tidligere har de vært ivrige dersom barnebarn var samtaleemnet, og de har vist oss alt de har av barneutstyr. Men nå virket det ikke som om de bryr seg om å bli besteforeldre. Mannen min ble helt satt ut av reaksjonen, så vi nevnte det ikke noe mer. 

Tidligere har vi snakket om hva våre barn kommer til å kalle besteforeldrene sine. Mine foreldre blir hetende bestemor og bestefar, ettersom jeg både har bror og søster. Derfor var det logisk at foreldrene til mannen min heter farmor og farfar. Dette syntes de var helt feil! Farmor var farmoren til mannen min, så svigermor skulle hete bestemor. Ferdig med det. Den diskusjonen ble så stor at de tilslutt sa at ungene våre heller får kalle de ved navnene deres.
At den diskusjonen var så viktig, men ikke det at vi faktisk prøver å få barn, skjønner jeg virkelig ikke. 

Hvordan var reaksjonen da dere fortalte at dere prøver å få barn?

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ta lodd og å vinne, skjønner du. Kanskje reaksjonen blir en annen om du forteller at du er gravid, for ikke å snakke om hvis en arving er født. Dét er en stor nyhet.

Anonymkode: 3e9c6...fbe

[Gjest cheshirecat]

Var den bestemor/far samtalen FØR dere fortalte dette..?jeg kan faktisk skjønne at det kan oppleves som sårende at dere har delt ut "beste" tittelen når "babyen" på dette tidspunktet basicly er ei sædcelle.. Og at dere forteller dem det kan svi ekstra også, nesten litt respektløst.. I min verden er "beste" rollen noe som kommer med hvem som er mest sammen med barnet. Ofte kan barnet velge å bruke denne omtalen selv, når barnet blir større, viss det absolutt skal være noen som har "beste"- rollen.. Kanskje føler de seg litt brent av denne samtalen og tema er blitt litt sårt for dem..? Med det sagt kan det også være andre årsaker til at de er nøktern; å prøve å få barn er ikke ensbetydende med at man automatisk får. At man holder litt tilbake før gleden er en realitet kan dermed være positivt det også, for å ikke legge ekstra press på dere i tiden som kommer. Når det gjelder spørsmålet ditt så ble mine svigers litt forfjamset og synes kanskje det var en merkelig og klein samtale, men de var positive, når jeg eglet litt opp til det. Mine foreldre mente det var helt feil tidspunkt (vi var begge studenter) og det skapte litt av en samtale. Men vet du hva, det var greit for meg. Jeg forventer ikke at alle skal være enig i alt eller klappe i hendene for alle valg og alt jeg gjør. De skal bare respektere det. Og det synes jeg absolutt dine svigers har gjort, så ikke skap mer drama med dem om dette og la det gå. Ignorer det. 

[Gjest eksiltronder]

Her kjører vi mormor/morfar og farmor/farfar, og så får farfars nye kone bli bestemor, siden hun jo faktisk ikke er mor til verken mor eller far. Om de ikke vil være farmor/farfar, så ville jeg sagt meg enig i at de kan kalles ved fornavn. De ombestemmer seg nok  

Vi har forøvrig ikke tenkt å fortelle noe om at vi prøver før en eventuell spire er på plass. Jeg vet ikke hvordan man skal ta imot en slik nyhet jeg? Det er jo egentlig noe voldsomt å glede seg over for andre enn paret selv?

[Badehette]

1 time siden, cheshirecat skrev:

Var den bestemor/far samtalen FØR dere fortalte dette..?jeg kan faktisk skjønne at det kan oppleves som sårende at dere har delt ut "beste" tittelen når "babyen" på dette tidspunktet basicly er ei sædcelle.. Og at dere forteller dem det kan svi ekstra også, nesten litt respektløst.. I min verden er "beste" rollen noe som kommer med hvem som er mest sammen med barnet. Ofte kan barnet velge å bruke denne omtalen selv, når barnet blir større, viss det absolutt skal være noen som har "beste"- rollen.. Kanskje føler de seg litt brent av denne samtalen og tema er blitt litt sårt for dem..? Med det sagt kan det også være andre årsaker til at de er nøktern; å prøve å få barn er ikke ensbetydende med at man automatisk får. At man holder litt tilbake før gleden er en realitet kan dermed være positivt det også, for å ikke legge ekstra press på dere i tiden som kommer. Når det gjelder spørsmålet ditt så ble mine svigers litt forfjamset og synes kanskje det var en merkelig og klein samtale, men de var positive, når jeg eglet litt opp til det. Mine foreldre mente det var helt feil tidspunkt (vi var begge studenter) og det skapte litt av en samtale. Men vet du hva, det var greit for meg. Jeg forventer ikke at alle skal være enig i alt eller klappe i hendene for alle valg og alt jeg gjør. De skal bare respektere det. Og det synes jeg absolutt dine svigers har gjort, så ikke skap mer drama med dem om dette og la det gå. Ignorer det. 

Ja, den samtalen var før dette, etter at mine foreldre hadde blitt besteforeldre. Som sagt er det mer logisk å kalle mine foreldre bestemor og bestefar, ettersom de både har sønn og døtre. Da slipper de å måtte forholde seg til det å være bestemor / bestefar for noen og farmor / farfar for andre. Dette ble avgjort da de skulle bli besteforeldre for første gang, så "tittelen" er allerede tatt. Det blir kanskje litt rart og ha to par bestemor og bestefar?

For meg har alltid mormor og bestefar tilhørt min mor sine foreldre, mens farmor og farfar er til min far sine. Bestemor har jeg aldri hatt et forhold til. 

Du har et poeng med at de muligens føler seg tråkket på. Har ikke tenkt på det tidligere. 
Jeg antar vi ble litt skuffet over reaksjonen dems når vi fikk en så innmari god reaksjon av mine foreldre. Vi håpet vel på at de skulle vise like mye glede. Reaksjonen blir vel noe annet når jeg faktisk er gravid

[vea]

Hos oss blir det bestemor & bestefar, besten & besta, mormor og morfar da jeg har skilsmisseforeldre og foreldrene til min mann (uheldigvis) allerede har "besta & besten" og nektet å bli kalt farmor og farfar slik jeg helst skulle likt det.

jeg har forsåvidt blitt vandt til tanken. Å om de forlanger bestemor & bestefar så kan du si at dere kan foreta et kompromiss og evnt går for besta og besten

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Badehette skrev:

Ja, den samtalen var før dette, etter at mine foreldre hadde blitt besteforeldre. Som sagt er det mer logisk å kalle mine foreldre bestemor og bestefar, ettersom de både har sønn og døtre. Da slipper de å måtte forholde seg til det å være bestemor / bestefar for noen og farmor / farfar for andre. Dette ble avgjort da de skulle bli besteforeldre for første gang, så "tittelen" er allerede tatt. Det blir kanskje litt rart og ha to par bestemor og bestefar?

For meg har alltid mormor og bestefar tilhørt min mor sine foreldre, mens farmor og farfar er til min far sine. Bestemor har jeg aldri hatt et forhold til. 

Du har et poeng med at de muligens føler seg tråkket på. Har ikke tenkt på det tidligere. 
Jeg antar vi ble litt skuffet over reaksjonen dems når vi fikk en så innmari god reaksjon av mine foreldre. Vi håpet vel på at de skulle vise like mye glede. Reaksjonen blir vel noe annet når jeg faktisk er gravid

Jeg hengte meg også litt opp i dette før vi fikk barn, men mannens foreldre var allerede besteforeldre og ble kalt bestemor og bestefar, og mine foreldre hadde både sønner og døtre. Det endte med at begge er bestemor/bestefar, og det er virkelig ikke noe problem. Strengt tatt bør det jo være besteforeldrenes valg hva de vil kalles  

Anonymkode: 5fd54...1e0

[AnonymBruker]

Første gangen jeg var gravid, bodde jeg hjemme hos foreldrene mine og var 19 år. Mamma ga meg et blikk som kunne drepe, det gjorde hun forøvrig resten av den dagen. Etter legetime for bekreftelse sa mamma "åja, pappa håpa du ikke var det" 

Andre gangen jeg ble gravid, så "fortalte" sønnen (den gang litt over året) med en t-skjorte. Reaksjonen var, "er du det? åja. jaja" 

Mine foreldre har vært over-entustiastiske siden barna mine ble født. De stiller opp over evne, de er så tilstede og de er, i mine øyne, verdens beste. Så reaksjonen på at dere prøver trenger ikke å bety alt! Jeg hadde avventet å tenkt noe som helst Lykke til med å prøve!

Anonymkode: 536a0...3e6

[EvaLena]

Mine barn har i alle år sagt bestemor/bestefar til både mine og faren sine foreldre. 

Jeg synes helt ærlig ikke det er noen stor sak å lage oppstyr om, hva gjør det om barna sier Bestemor på Løten eller bestemor i Hamar?

Reaksjonen fra de kunne nok være atskillige hakk mer entusiastisk vill jeg si. Får håpe de blir skikkelig glade da du først har født de ett barnebarn 😊

[kisskissbangbang]

Jeg hadde to par bestemor og bestefar. Ser ikke problemet, og skjønner ikke hvorfor dere ikke kan være litt fleksible når de tydeligvis ønsker seg den tittelen sterkt. 

For øvrig synes jeg det er litt sært å forvente stormende jubel for beskjed om at dere prøver å lage barn, så jeg skjønner reaksjonen deres godt. 

[AnonymBruker]

Forsøk å ikke tenk så mye på reaksjonen deres, jubelen kommer nok til å stå i taket når de blir besteforeldre  

Her fikk vi reaksjoner av typen: "Åja, så hyggelig" da vi fortalte at jeg er gravid, noe som kjentes enda værre  Besteforeldrene har mast i årevis om barnebarn, så vi plinget faktisk på glasset og reiste oss for å fortelle nyheten i den tro at det ville vanke klemmer og høylytt jubel. Da denne uteble, og temaet raskt ble endret syntes jeg det var kleint. Jeg tror de rett og slett bare var redde for å glede seg for tidlig, siden vi fortalte det tidlig og også fortalte at vi hadde mistet to ganger før, pluss at mine foreldre hadde et vennepar som nettopp hadde mistet sitt ufødte barnebarn i magen i 8. måned. Da Mini ble født feiret det ene besteforeldreparet med champagne, og det andre heiste flagget  

Anonymkode: dbe4d...5d8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, EvaLena skrev:

Mine barn har i alle år sagt bestemor/bestefar til både mine og faren sine foreldre. 

Jeg synes helt ærlig ikke det er noen stor sak å lage oppstyr om, hva gjør det om barna sier Bestemor på Løten eller bestemor i Hamar?

 

Det har jeg også gjort, og mine foreldre, og mine barn.
Har det vært viktig å spesifisere hvilken av besteforeldrene det snakkes om, har det vært bestefar *fornavn* og bestemor *fornavn*, eller *sted*.

Anonymkode: b515f...02a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Badehette skrev:

Ja, den samtalen var før dette, etter at mine foreldre hadde blitt besteforeldre. Som sagt er det mer logisk å kalle mine foreldre bestemor og bestefar, ettersom de både har sønn og døtre. Da slipper de å måtte forholde seg til det å være bestemor / bestefar for noen og farmor / farfar for andre. Dette ble avgjort da de skulle bli besteforeldre for første gang, så "tittelen" er allerede tatt. Det blir kanskje litt rart og ha to par bestemor og bestefar?

For meg har alltid mormor og bestefar tilhørt min mor sine foreldre, mens farmor og farfar er til min far sine. Bestemor har jeg aldri hatt et forhold til. 

Du har et poeng med at de muligens føler seg tråkket på. Har ikke tenkt på det tidligere. 
Jeg antar vi ble litt skuffet over reaksjonen dems når vi fikk en så innmari god reaksjon av mine foreldre. Vi håpet vel på at de skulle vise like mye glede. Reaksjonen blir vel noe annet når jeg faktisk er gravid

I min familie er det helt vanlig med flere besteforeldre, og vi har latt foreldrene våre bestemme hva de ønsker å bli kalt. Det er ikke noe problem, jeg hadde selv to bestefedre da jeg vokste opp og synes det var naturlig. 

Anonymkode: 5b3a5...6af

[AnonymBruker]

Det er skummelt å vise noen som helst reaksjon på dette med at noen prøver. Du vet ingen ting om hvilke erfaringer de har, de vet ingen ting om deres. Kanskje slet de lenge selv med å bli gravide eller har mistet eller høyst sannsynligvis kjenner de jo mange det har skjedd med. Min mor ga meg beskjed tidlig at hun ikke ønsket å være oppdatert om detaljer i prøveprosessen, hvis det var greit for meg, for hun ville bare bekymre seg så på forhånd og kanskje unødig. Det er jo altfor prematurt å glede seg, kanskje de føler det slik, eller bare har hørt at andre barn/svigerdøtre har følt et press og stress hvis det er mye glede og forventing fra omgivelsene allerede FØR befruktning. Noen reagerer også veldig avventende selv når graviditet er et faktum, de tør ikke slippe gleden løs før barnet har kommet.
 

Anonymkode: 1a7d3...6dc

[Gjest SykkelJenny]

2 timer siden, Badehette skrev:

For en stund siden startet mannen min og jeg den spennende prøvetiden. Vi ønsket ikke å fortelle det til noen, ettersom det gir litt ekstra press. 
Jobben min er ikke mye å skryte av. Jeg jobber dag og kveld om hverandre, i tillegg til vakt annenhver helg. Lønnen min er latterlig lav, og jeg har ingen kvelds- eller helgetillegg. Rundt oss hører vi stadig at jeg må se etter ny jobb og kan ikke finne på å bli værende der jeg er i dag. Men siden vi prøver på barn er dette en perfekt jobb for meg; dersom jeg må sykemeldes har jeg ikke dårlig samvittighet, og i permisjonen kan jeg se etter ny jobb. I tillegg har jeg 100% fast stilling, noe som gjør at vi får fullt utbytte av permisjonen. Det er viktig for begge å få tilbringe tid med vårt nyfødte barn. 

Siden vi hørte så mye mas om at jeg måtte bytte jobb og vi slet med å si noe tilbake, bestemte vi å fortelle foreldrene våre. 
Mine foreldre er allerede besteforeldre og har alltid gledet seg til denne rollen. Da vi fortalte at vi prøver, ble de ekstremt glade. De var veldig forståelsesfulle i forhold til jobben min og hvordan jeg følte det når alle påpekte hvor dritt den er. 

Foreldrene til mannen min, derimot, hadde en helt annen reaksjon. Det å fortelle noe så stort er nervepirrende og veldig viktig, så pulsen stiger jo litt før ordene kommer ut. Etter å endelig ha fortalt nyheten, var reaksjonen deres "Åja". Også begynte de på et helt annet samtaleemne! 
Vi satt der og visste ikke helt hvordan vi skulle reagere. Tidligere har de vært ivrige dersom barnebarn var samtaleemnet, og de har vist oss alt de har av barneutstyr. Men nå virket det ikke som om de bryr seg om å bli besteforeldre. Mannen min ble helt satt ut av reaksjonen, så vi nevnte det ikke noe mer. 

Tidligere har vi snakket om hva våre barn kommer til å kalle besteforeldrene sine. Mine foreldre blir hetende bestemor og bestefar, ettersom jeg både har bror og søster. Derfor var det logisk at foreldrene til mannen min heter farmor og farfar. Dette syntes de var helt feil! Farmor var farmoren til mannen min, så svigermor skulle hete bestemor. Ferdig med det. Den diskusjonen ble så stor at de tilslutt sa at ungene våre heller får kalle de ved navnene deres.
At den diskusjonen var så viktig, men ikke det at vi faktisk prøver å få barn, skjønner jeg virkelig ikke. 

Hvordan var reaksjonen da dere fortalte at dere prøver å få barn?

Jeg tror nok reaksjonen skyldes at vi i besteforeldre-alderen ikke er vant med å gjøre noe poeng av at vi prøver å få barn. Fortalte først til kommende besteforeldre når jeg var blitt gravid. Hadde aldri tenkt at det å prøve å få barn skulle avstedkomme noen stor jubel - men det er nå meg, da. 

Vent til du er gravid - da vil det nok gratuleres og gledes. 

Når det gjelder det å kalles bestemor/bestefar kontra mormor/morfar/farmor/farfar så skjønner jeg ikke helt at det blir noe stort tema. Jeg kalte meg farmor fra første stund, og synes det er en beskrivende og fin "tittel". Men hos oss bruker barnebarna kun mormor/morfar og farmor/farfar - slik er jeg vant til selv også. Kan ikke forstå at det skal være mer stas å kalles bestemor. Det er jo kontakten man får med barnebarna som betyr noe - ikke hva de kaller meg. 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke svigers få hete bestemor/bestefar da? Hvorfor måtte du reservere det til foreldrene dine? La de nå bli kalt det de vil. Hos oss kaller vi de bestemor og bestefar på både mor og far sin side. Går helt fint det. Evt. kan det ene besteforelderparet forkortes til besta og besten. Men uansett, la besteforeldrene bli kalt det de vil. 

Reaksjonen var vel lite entusiastisk ja, men husk på at dette er ikke så utrolig spennende for andre enn dere to. 

Anonymkode: 5dc76...5c9

[Dr. A. Kula]

Det er da vitterligen ikke du(dere) som bestemmer hva barna skal kalle besteforeldrene (eller onkler og tanter for den saks skyld). Og å nekte svigers fordi egne foreldre har reservert dette, fordi det blir så vanskelig å forholde seg til barnebarn som bruker ulik tittel er jo reinspikka egoisme. Besteforeldrene vil nok påvirke barnebarna til å bruke det de selv synes er riktig/greit, og så vil barna etterhvert bruke det. Om det blir for vanskelig med at to sett besteforeldre har samme tittel, finner nok barnebarna sin egen løsning på det.

Ville du selv likt om noen andre skulle bestemme om barnet skulle kalt deg mor, mamma, mutter'n evt ved fornavn. Ikke det, nei.

[AnonymBruker]

Hvorfor bruke så mye krefter på drama og diskusjoner på noe som foreløbig er et hypotetisk problem? Hva ungen (når den er unnfanget og født og har lært å snakke...) kalle besteforeldrene er vel ikke så viktig? Det pleier aldri å være noen tvil om hvem man snakker om uansett om man har to bestemødre eller har søskenbarn som kaller din farmor for mormor. 

Og å få beskjed om at noen har begynt å prøve å få barn - hva skal man egentlig si? Lykke til med pulinga? Det er ikke en stor nyhet - det er et varsel om at det muligens kan komme en stor nyhet senere en gang. De fleste sparer den store gleden til det faktisk er noe å glede seg over.

Anonymkode: d50f3...f0d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, SykkelJenny skrev:

Jeg tror nok reaksjonen skyldes at vi i besteforeldre-alderen ikke er vant med å gjøre noe poeng av at vi prøver å få barn. Fortalte først til kommende besteforeldre når jeg var blitt gravid. Hadde aldri tenkt at det å prøve å få barn skulle avstedkomme noen stor jubel - men det er nå meg, da. 

Vent til du er gravid - da vil det nok gratuleres og gledes. 

Når det gjelder det å kalles bestemor/bestefar kontra mormor/morfar/farmor/farfar så skjønner jeg ikke helt at det blir noe stort tema. Jeg kalte meg farmor fra første stund, og synes det er en beskrivende og fin "tittel". Men hos oss bruker barnebarna kun mormor/morfar og farmor/farfar - slik er jeg vant til selv også. Kan ikke forstå at det skal være mer stas å kalles bestemor. Det er jo kontakten man får med barnebarna som betyr noe - ikke hva de kaller meg. 

Å herregud, jeg trodde de hadde fortalt at de var gravide jeg. Men så var det bare  det at de skulle begynne å prøve? Nei, ts, nå overreagerer du. 

Anonymkode: 5dc76...5c9

[Monky]

Jeg kalte foreldrene til pappa go'mor og go'far. Søskenbarna mine kalte dem også det. Kunne det vært noe?