AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #1 Skrevet 8. januar 2016 Ønsker ikke ha søsken som faddere. Vet at det blir krig da. Hva ville du gjort? Anonymkode: 72c19...7de
Gjest Badebuksa Skrevet 8. januar 2016 #2 Skrevet 8. januar 2016 Krig? Hvis det er en god grunn, kan du jo oppgi den.
Lou Salome Skrevet 8. januar 2016 #3 Skrevet 8. januar 2016 Jeg ville ikke brukt søsken, og oppgitt at de allikevel kommer til å ha en rolle i barnets liv som tanter og onkler, som grunn.
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #4 Skrevet 8. januar 2016 Jeg tror jeg er litt eldre enn de andre her på KG, så mine barn er godt voksne nå. Vi valgte et vennepar som faddere på to av våre barn, og er også faddere på venners barn. Rent følelsesmessig er det jo hyggelig å bli valgt som fadder, men man må også ta med i betraktningen at faddere blir (vanligvis) invitert i bursdager i alle fall frem til konfirmasjonsalder, og det er ikke alltid man har like god kontakt med venner som er faddere. For min del har mitt barn god kontakt med sine faddere, mens jeg har liten kontakt med mitt fadderbarn (studievenners barn som bor på annen kant av landet) Så bare i konfirmasjon til mitt fadderbarn hvor "rart" det var å sitte blant familien... Tror om jeg hadde valgt opp igjen, hadde heller valgt nær familie. Anonymkode: d6ac5...c96 3
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #5 Skrevet 8. januar 2016 Valgte søsken, men angrer. Ett søsken gadd ikke å gå i kirken engang. Orket ikke å bruke tid på det. Gav ikke gave heller, og skulle kun ha kake. Nei, det var ikke en ungdom. Det var en voksen kvinnen på 27 år... Resten begynte å krangle med foreldrene våre når vi spiste slik at hele greia føltes bare helt jævlig... Er ikke sikker på om jeg inviterer dem til noe ting igjen... Anonymkode: e9863...b19 1
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #6 Skrevet 8. januar 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ønsker ikke ha søsken som faddere. Vet at det blir krig da. Hva ville du gjort? Anonymkode: 72c19...7de Det er jo ikke lett for noen her å gi råd uten å vite noe som helst om hva som ligger til grunn her. Men du må jo bare bestemme deg for hvor viktig familiefreden er, både på kort og lang sikt, og stå for det valget du tar. Den perfekte løsningen som gjør at ingen blir sure finnes sjelden i sånne situasjoner. Anonymkode: df9df...a0c 1
Gjest O.G. Skrevet 8. januar 2016 #7 Skrevet 8. januar 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ønsker ikke ha søsken som faddere. Vet at det blir krig da. Hva ville du gjort? Anonymkode: 72c19...7de Jeg trenger mer opplysninger om situasjonen din for å kunne svare.
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #8 Skrevet 8. januar 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ønsker ikke ha søsken som faddere. Vet at det blir krig da. Hva ville du gjort? Anonymkode: 72c19...7de velg den du vil ha. Anonymkode: 659d5...e88
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #9 Skrevet 8. januar 2016 Generelt mye familieproblemer. Jeg og søsteren min krangler ofte og har veldig forskjellig livssyn på alt. Så om jeg skulle blitt borte vil jeg ikke at hun skal oppdra mitt barn pga hennes væremåte og tro. Anonymkode: 72c19...7de
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #10 Skrevet 8. januar 2016 2 timer siden, Lou Salome skrev: Jeg ville ikke brukt søsken, og oppgitt at de allikevel kommer til å ha en rolle i barnets liv som tanter og onkler, som grunn. Akkurat sånn tenker jeg også. I vår familie er ingen tante og onkler faddere. Men, vi er faddere for fettere og kusines barn. Anonymkode: 433c2...a74
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #11 Skrevet 8. januar 2016 De vennene jeg brukte som faddere er mer eller mindre ute av livene våre i dag. Fadder har jo ingenting å si annet enn akkurat der og da, med mindre de selv ønsker en aktiv rolle. Eksempelvis brukte jeg en venninne som ikke hadde fått barn enda. Etter at hun flyttet til andre kanten av landet og fikk 3 barn så er ikke fadderrollen så relevant i livet hennes, forståelig nok! Anonymkode: 8c716...5a0 4
MapleSirup Skrevet 8. januar 2016 #12 Skrevet 8. januar 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: De vennene jeg brukte som faddere er mer eller mindre ute av livene våre i dag. Fadder har jo ingenting å si annet enn akkurat der og da, med mindre de selv ønsker en aktiv rolle. Eksempelvis brukte jeg en venninne som ikke hadde fått barn enda. Etter at hun flyttet til andre kanten av landet og fikk 3 barn så er ikke fadderrollen så relevant i livet hennes, forståelig nok! Anonymkode: 8c716...5a0 Anonym ved uhell!
Wit Skrevet 8. januar 2016 #13 Skrevet 8. januar 2016 Vi brukte søsken, og det angrer jeg litt på idag. Ene fadderen gir ikke gaver til datteren min hverken til jul eller bursdag (hun er 12 år) og vi ser dem nesten aldri.
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #14 Skrevet 8. januar 2016 Det viktigste er jo at de har god kjennskap til BIBELEN slik at de kan påse at ditt barn får en grundig opplæring i KRISTENDOM, og KRISTEN MORAL. Anonymkode: 017db...024 2
Gjest SelinaKyle Skrevet 10. januar 2016 #15 Skrevet 10. januar 2016 Det er ingen regel som sier at søsken skal velges. Du skal ikke bry deg om hva søsken eventuelt forventer. Vi valgte heller ikke søsken som faddere, rett og slett fordi de ikke passer som faddere. Oppga vi grunnen til dem? Selvfølgelig ikke. Det er DERE som bestemmer hvem som skal være faddere, ikke velg søsken bare for å please dem. Og - hva slags mennesker er det som skaper ufred fordi de ikke blir valgt som faddere?
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2016 #16 Skrevet 10. januar 2016 Jeg er tante, og ble ikke valgt som fadder til mine tantebarn. Jeg syntes det var litt sårt rundt den tiden barna ble døpt, og kanskje særlig med tanke på de som ble valgt til å være faddere (noen var venner av foreldrene, og noen var i min svigerinnes familie). Likevel har jeg aldri nevnt dette for foreldrene, og kommer heller ikke til å gjøre det, det er deres valg, og de skal slippe å forsvare valget overfor meg. Uansett er jeg tante, og det kan ingen ta fra meg Velg den du vil ha, ts, og hvis du får spørsmål av dine søsken om hvorfor og du ikke ønsker å fortelle sannheten, så kan du si noe om at den du har valgt riktignok er ikke i familie, men nettopp derfor ønsker du å knytte ham/henne til barnet på en annen måte. Anonymkode: f3bd0...e06 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2016 #17 Skrevet 10. januar 2016 Den Friday, January 08, 2016 at 12.27, AnonymBruker skrev: Generelt mye familieproblemer. Jeg og søsteren min krangler ofte og har veldig forskjellig livssyn på alt. Så om jeg skulle blitt borte vil jeg ikke at hun skal oppdra mitt barn pga hennes væremåte og tro. Anonymkode: 72c19...7de Faddere får ikke foreldreretten om foreldrene skulle dø. De skal bare lære barnet om kristendommen. Gjerne gratulere eller gi et kort på de følgende dåpsdagene, og komme i konfirmasjonen. Hvis du er glad i søsteren din, og du unngår mye drama, så ville jeg latt henne vært fadder. Du har 6 plasser å ta av. Du kan selv bære barnet frem om du tenker at det blir krangel på det. Anonymkode: ecec2...fb2 2
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2016 #18 Skrevet 10. januar 2016 Jeg er fadder til 3 stykker. Alle er jeg i familie med men det er lengre ut enn søsken sine barn, så vi er venner itillegg, fungerer utmerket. Jeg er på besøk, de er på besøk, jeg er barnevakt og er kjempe glad i alle 3 . Anonymkode: 2fd1c...452
drikkerbrushverdag Skrevet 10. januar 2016 #19 Skrevet 10. januar 2016 Som fadder i kirka lover man å være med på å oppdra barnet i "den kristne forsakelse og tro" (eller noe i den duren. Det burde jeg ha husket, siden jeg er fadder selv...). Motstridende livssyn burde derfor være en god nok grunn. Det er forresten ikke sånn at "gudmor" er nærmeste pårørende til barnet, det er ikke en norsk regel. Å være fadder er i utgangspunktet kun religiøst, og fadderoppdraget går jo ut på barnets religiøse dannelse. Jeg er fadder for et tantebarn, men trodde faktisk ikke at det var noen "regel". Tanter og onkler spiller jo en stor rolle i livet uansett, mine tanter og onkler var viktigere (mer tilstedeværende) for meg enn fadderne mine. Fadderne mine er forøvrig vennepar av foreldrene mine. Søsknene mine sine faddere var en god mix av slekt og venner. Jeg har alltid sett på det som å være fadder som å være litt ekstra "tante", uavhengig av slektsbånd. Litt mer initiativ når det gjelder kontakt med barnet alene, mer oppmerksomhet - og du er programforpliktet til å delta på alle store begivenheter livet ut. Jeg synes det er veldig hyggelig, men tror ikke fadderbarnet ser på meg som noe særlig mer enn en tante.
Gjest Evans Skrevet 10. januar 2016 #20 Skrevet 10. januar 2016 Jeg er tante og fadder for samme unge. Jeg syns det er helt greit, men ikke noe jeg tenker på i hverdagen akkurat. Jeg er først og fremst tante: Han kaller meg tante. Når det er sagt er det hyggelig at de ønsket at jeg skulle være fadder også, men jeg utøver ingen særskilt rolle i den forbindelse. Det er sikkert litt ulikt hva man forventer av en fadder, så tror det er greit å være ganske klar på hva man ønsker av en fadder om man spør en person. Jeg ser at noen nevner mangler på gaver som et moment. Det er ikke noe jeg selv ville vektlagt, så tror det kan være greit med noen retningslinjer TS: Det er ikke sikkert at søsteren din syns det er verdens undergang at hun ikke blir fadder. Om du frykter det argumenter med at som tante er hun automatisk nærmere barnet enn en fadder (i det minste biologisk sett). Du kan også snakke om hva du legger i "fadder begrepet", og kanskje hun da tenker at det ikke vil være noe for henne.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå