AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #1 Skrevet 8. januar 2016 Mine bor i samme gaten og svigermor er innom nesten hver dag. Hun kommer når det passer henne og har mye å fortelle og kommentere. Hvis ungene bråker og jeg sier at de må roe ned så sier hun de må få lov til å ha det gøy osv. Hun sier hele tiden at hun synes synd på samboer sine barn pga foreldrene er skilt. Jeg mister makten over barna med en gang hun kommer inn.Barna viser ingen tegn for at man skal være bekymret. Jeg får ikke slappe av pga man vet aldri når hun dukker opp og hvilket humøret er hun i. I tillegg er hun veldig opptatt til å ,,hjelpe,, meg med huset, tar selv klut og begynner å vaske, rydder i barnas skap og klager på orden og hinter at jeg ikke rydder nok. Samboer har prøvd å snakke med henne, men det går ikke inn. Hun blir skuffet og lei seg. Når det gjelder barna er de nesten aldri hos henne pga hun har sine ting å gjøre. Hun kommer hit når hun er ferdig med dagen sin for å få litt påfyll. Har dere noen forslag ? Hvordan setter man grenser og hva sier man i sånne situasjoner ? Anonymkode: 6eb7a...c44
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #2 Skrevet 8. januar 2016 Mannen må snakke med henne igjen. Om hun blir skuffet og lei seg har ingen ting å si. Det er ikke slik at man kan ture frem som man vil bare for at man ikke skal bli lei seg. Hun plager dere. Dere er lei henne, og dere har akkurat like mye rett til å ikke være lei som hun har. Sett klare grenser for når det er ok at hun kommer. For eksempel som å si hvilke tider det passer at hun kommer innom, eller krev at hun ringer først, eller si at barna må komme bort til henne å være, osv. Om hun kommer når det ikke passer, ikke slipp henne inn. Si vennlig men bestemt at beklager nå passer det ikke, foreslå evt et annen tidspunkt hvor det passer, og avvis henne i døren. Anonymkode: b53b5...c50 6
EvaLena Skrevet 8. januar 2016 #3 Skrevet 8. januar 2016 Jeg trur jeg hadde vært kjempeglad for en svigermor som bryr seg om oss. Min ex-svigermor kom så og si aldri på besøk. Til slutt så brydde jeg meg ikke om det lenger. Savnet veldig å ha en svigerfamilie som kom på besøk innimellom.
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #4 Skrevet 8. januar 2016 2 minutter siden, EvaLena skrev: Jeg trur jeg hadde vært kjempeglad for en svigermor som bryr seg om oss. Min ex-svigermor kom så og si aldri på besøk. Til slutt så brydde jeg meg ikke om det lenger. Savnet veldig å ha en svigerfamilie som kom på besøk innimellom. Vet du hva, jeg tror du ville blitt rablende gal du også om svigermor kom innom hele bidige tiden og la seg opp i husarbeid og barneoppdragelse.. Det er stor forskjell på å bry seg om, og å bry seg med ting man ikke har noe med. Det finnes en mellomting mellom å ikke bry seg, og å renne ned dørene ubedt og legge seg opp i dine affærer. Anonymkode: b53b5...c50 13
Juniper Skrevet 8. januar 2016 #5 Skrevet 8. januar 2016 Om hun får fortsette å tråkke over alle normale grenser på den måten, så vil det på sikt kunne gjøre TS så sliten at hun gir opp og reiser. Man kan spekulere i om det er planen hennes, eller om det er rein dumskap som driver henne. Du må snakke med samboeren din, TS. Snart er det eneste alternativet deres å flytte en time unna henne. Er det noe hun vil? Problemet er vel også at om hun får satt grenser for seg vil hun klandre deg for de. Det er veldig vanskelig å håndtere mødre og svigermødre som mener de er berettiget til saker og ting. Å gi seg uten kamp nytter i hvert fall ikke. 2
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #6 Skrevet 8. januar 2016 Jeg trodde også at jeg var heldig for å få svigers som bor i nærheten. Men det ble den største utfordringen. Hvis hun stillte opp, var koselig og positiv så hadde jeg ikke hatt noe i mot det. Dette menneske spiser meg opp. Hun har ingen filter for det hun sier og gjør. Jeg har blitt såret og fornærmet så mange ganger at jeg har sluttet å telle. For henne er det helt greit å si at hun savner den tiden hans eks bodde her og at dette vi holder på er ingenting. Det føles som hun har behov for å lufte tankene sine og da er vi som sitter med alt driten på bordet. Vi må sette grenser eller kommer jeg ikke til å klare dette. Stresset er helt opp i taket. ts Anonymkode: 6eb7a...c44 1
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #7 Skrevet 8. januar 2016 Huff, så slitsomt! Dere har tydeligvis en relasjon der hun føler at hun kan irettesette deg og kjøre over deg. Eneste måten å løse det på, er å si fra, at det blir for mye med besøk hver dag. Men det kommer nok til å ødelegge mye av den relasjonen dere har, de fleste av denne sorten tåler ikke tilsnakk Anonymkode: f711b...f3d 2
Cambria Skrevet 8. januar 2016 #8 Skrevet 8. januar 2016 Dette høres litt ut som min mor. Etter min bror hadde fått barn (første barnebarn) var mamma innom dem fire ganger i uka. Det endte med at de måtte si ifra. Mamma har en tendens til å være litt slitsom, og det er jo ikke gøy å si ifra selvfølgelig, men det måtte gjøres. Hun ble litt lei seg først selvfølgelig, men de sa ifra på en streng og hyggelig måte så det gikk raskt over. Nå som hun har blitt bedre kan de spørre henne om hun vil gå tur med ungen så de får litt tid alene, uten at hun setter seg ned med dem når hun kommer tilbake og blir der flere timer. Forholdet er blitt mye bedre og de kan slippe mamma mer til, siden de vet at det ikke går over alle støvleskaft. Her må det bare gis beskjed igjen tenker jeg. Vær streng, og få din samboer til å si det, slik at du slipper. Lykke til! Forstår at dette er en situasjon som ikke er bra for dere. 5
Gjest Sunflower-Delight Skrevet 8. januar 2016 #9 Skrevet 8. januar 2016 Å sette grenser er definitivt viktig, og å få opp deres egne regler som ho også må forholde seg til. Personlig synes jeg at det kunne ha vært lurt å flytte til et annet område slik at ho ikke bor så tett på dere, men jeg skjønner at hvis dere allerede er fornøyde med der dere bor nå, så er vel ikke dette noe bra alternativ for dere.(?)
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #10 Skrevet 8. januar 2016 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mine bor i samme gaten og svigermor er innom nesten hver dag. Hun kommer når det passer henne og har mye å fortelle og kommentere. Hvis ungene bråker og jeg sier at de må roe ned så sier hun de må få lov til å ha det gøy osv. Hun sier hele tiden at hun synes synd på samboer sine barn pga foreldrene er skilt. Jeg mister makten over barna med en gang hun kommer inn.Barna viser ingen tegn for at man skal være bekymret. Jeg får ikke slappe av pga man vet aldri når hun dukker opp og hvilket humøret er hun i. I tillegg er hun veldig opptatt til å ,,hjelpe,, meg med huset, tar selv klut og begynner å vaske, rydder i barnas skap og klager på orden og hinter at jeg ikke rydder nok. Samboer har prøvd å snakke med henne, men det går ikke inn. Hun blir skuffet og lei seg. Når det gjelder barna er de nesten aldri hos henne pga hun har sine ting å gjøre. Hun kommer hit når hun er ferdig med dagen sin for å få litt påfyll. Har dere noen forslag ? Hvordan setter man grenser og hva sier man i sånne situasjoner ? Anonymkode: 6eb7a...c44 Vi bor med svigers i samme gate også. Det kan gå ukesvis mellom hver gang vi ser dem, mye fordi de velger å være med min svigersøster og hennes familie i stedet for vår familie og fordi vi føler at vi vil ha dem på god avstand siden de egentlig ikke virker å bry seg noe særlig om oss og våre barn (som de til tross for at det tar under 3 min å gå ser kanskje en gang i måneden, eller mindre...). Jeg ville bare sagt at det ikke passer når hun dukker opp på døren, for det høres jo ikke ut som om dette passer seg i det hele tatt og da er det vel strengt talt sant også... Anonymkode: 85e7a...4ab 2
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #11 Skrevet 8. januar 2016 Hun ringer ikke på døren. Kommer rett inn og tar seg til rette. Samboeren min forstår problemstillingen, men de har hatt det sånn i alle årene og nå er det plutselig jeg som protesterer. Når han snakker med henne så vet hun at jeg står bak hele greia. De to krangler og det går over etter 2 dager. Han er glad i sin mor og så har de alltid bodd så tett. Jeg vil ikke gi opp dette forholdet pga hans mor. Vi har et barn sammen også. Men jeg ser ikke løsningen ts Anonymkode: 6eb7a...c44
Dora2014 Skrevet 8. januar 2016 #12 Skrevet 8. januar 2016 Jeg hadde vært glad for en svigermor som kom innom og ryddet, men om det ikke passer alltid, kan du vel si noe sånt som: Det passer ikke akkurat nå, for vi er midt i middagen/på vei ut døra/driver og rydder, men kan du ikke komme tilbake i morgen?
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #13 Skrevet 8. januar 2016 1 minutt siden, Dora2014 skrev: Jeg hadde vært glad for en svigermor som kom innom og ryddet, men om det ikke passer alltid, kan du vel si noe sånt som: Det passer ikke akkurat nå, for vi er midt i middagen/på vei ut døra/driver og rydder, men kan du ikke komme tilbake i morgen? Det har jeg veldig lyst å si men hun hadde laget helvete ut av det. Det er ingen som skal si til henne hva hun skal gjøre. Spesielt ikke jeg... Anonymkode: 6eb7a...c44 1
Juniper Skrevet 8. januar 2016 #14 Skrevet 8. januar 2016 2 minutter siden, Dora2014 skrev: Jeg hadde vært glad for en svigermor som kom innom og ryddet, men om det ikke passer alltid, kan du vel si noe sånt som: Det passer ikke akkurat nå, for vi er midt i middagen/på vei ut døra/driver og rydder, men kan du ikke komme tilbake i morgen? Problemet i seg selv er jo ikke at dama rydder. Problemet er at mens hun holder på så hagler det med syrlige kommentarer om at TS ikke holder huset i stand, hvordan svigermor savner eksen, og masse mer i den rettningen. Regelrett mobbing og utfrysing. Og når hun snakker og snakker helt uten filter, så blir det veldig slitsomt! 3
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #15 Skrevet 8. januar 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hun ringer ikke på døren. Kommer rett inn og tar seg til rette. Samboeren min forstår problemstillingen, men de har hatt det sånn i alle årene og nå er det plutselig jeg som protesterer. Når han snakker med henne så vet hun at jeg står bak hele greia. De to krangler og det går over etter 2 dager. Han er glad i sin mor og så har de alltid bodd så tett. Jeg vil ikke gi opp dette forholdet pga hans mor. Vi har et barn sammen også. Men jeg ser ikke løsningen ts Anonymkode: 6eb7a...c44 Først og fremst hadde jeg begynt å låse døren(e). Å gå rett inn hos andre er uhøflig. Så hadde jeg hatt en seriøs samtale med min mann, og forklart veldig spesifikt hvordan jeg hadde opplevd alt dette. Så hadde jeg gitt ham et valg: enten må han få slutt på besøkene, eller så flytter vi. Jeg kan jo si at for vår del ble det salg av hus og ny by. Anonymkode: 529b0...81a 5
Lou Salome Skrevet 8. januar 2016 #16 Skrevet 8. januar 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det har jeg veldig lyst å si men hun hadde laget helvete ut av det. Det er ingen som skal si til henne hva hun skal gjøre. Spesielt ikke jeg... Anonymkode: 6eb7a...c44 Jammen, det må hun da gjerne gjøre? Hun blir sur, og kommer kanskje til å lage et helvete. Er ikke det verdt det, å få slutt på det? Få mannen din til å si at dere syns det blir alt for mye besøk, det er ikke noe hyggelig, hun er frekk og nedlatende og dere foretrekker at hun begrenser besøkene til hun blir invitert. For barnas del hadde det vært fint med litt kontakt, så om ikke de kunne komme på besøk til henne fast en dag i uken, så hun kan være superbestemor da? Så kan dere be på søndagsmiddag med kaffe når det passer.
Mollie Skrevet 8. januar 2016 #17 Skrevet 8. januar 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hun ringer ikke på døren. Kommer rett inn og tar seg til rette. Samboeren min forstår problemstillingen, men de har hatt det sånn i alle årene og nå er det plutselig jeg som protesterer. Når han snakker med henne så vet hun at jeg står bak hele greia. De to krangler og det går over etter 2 dager. Han er glad i sin mor og så har de alltid bodd så tett. Jeg vil ikke gi opp dette forholdet pga hans mor. Vi har et barn sammen også. Men jeg ser ikke løsningen ts Anonymkode: 6eb7a...c44 Vi har svigers som nærmeste naboer. Det fungerer greit stort sett, bortsett fra at de heller aldri ringer på døra. De står plutselig midt på stuegulvet ol. Ikke hver dag, men det å aldri vite når de plutselig står der, det stresser meg, og jeg føler at jeg ikke har noe privatliv. Mannen min har snakket med dem om det, og da er det en periode der de ikke kommer i det hele tatt. Så er det på'n igjen på samme viset. Vi låser døra når vi ikke vil ha besøk. Da river de i døra ei stund før de går
Juniper Skrevet 8. januar 2016 #18 Skrevet 8. januar 2016 Mannen til TS må ta innover seg at om han lar det skure, så rissikerer han et nytt samlivsbrudd her. Ser ikke bort fra at det er morens plan. Selv om TS ikke ønsker å la seg drive vekk, så blir det konsekvensen en vakker dag. Har du prøvd å si: "Jeg finner meg ikke i at du kommer valsende inn her og oppfører deg sånn! Vasking og rydding her i huset er en sak for de som bor her, barneoppdragelsen er det ikke du som kontrollerer, og har du ikke noe positivt å si så hold for guds skyld kjeft!" Det ville jo gi en veldig sur svigermor, men du ville trolig slippe unna besøk en stund. Og lås døra, skift lås om hun har nøkkel! 2
Berit Skrevet 8. januar 2016 #19 Skrevet 8. januar 2016 Er dere alltid hjemme når hun kommer? Vet hun når dere er hjemme? Kan dere ikke noen ganger dra til noen på besøk, eller invitere til besøk av noen venner, og derfor si at det ikke passer?
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2016 #20 Skrevet 8. januar 2016 Hun vet at vi er vanligvis hjemme om kveldene. Vi har en liten som legger seg kl 19.00. man merker stressnivået går opp med en gang hun kommer inn. Samboer spretter nesten opp fra sofaen og jeg prøver å være hyggelig. Hun kan plutselig komme på å hente barna fra sfo og levere dem utenfor døren vår. Pga hun synes synd på dem. Samboeren min forstår alt og han er helt enig at det er bare tull, men han sier det er moren hans og at han kan ikke forandre henne. Jeg har sett ham klikke flere ganger og skjelle henne ut, men hun er tilbake på det gamle om et par dager. Og så synes han synd på henne pga hun er gammel og har ingen interesser eller hobby. De har alltid hatt et nært forhold, men dette plager han også og han vet at dette truer forholdet vårt. Flyttingen er uaktuelt pga dette er hans barn barndomshjem og de ungene har allerede opplevd brudd og flytter frem og tilbake. Jeg håper virkelig at vi kommer oss ut av denne vonde sirkelen. Vi har begynt i familieterapi..kanskje de har noen gode råd ts Anonymkode: 6eb7a...c44
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå