Dødsangst etter dødsfall

[AnonymBruker]

Jeg mistet bestemor i jula. Jeg trodde ikke dette skulle gå SÅ kraftig inn på meg som det gjorde, men her sitter jeg, og er helt fra meg. Dette er det andre dødsfallet i nær familie på et år. Jeg har alltid slitt litt med en slags "dødsangst", hvis jeg kan kalle det dette. Jeg er livredd for at noen jeg er glad i skal dø, og dette ble veldig forsterket etter det første dødsfallet i år.. Jeg sjekker nettavisene i hjembyen konstant, og må ringe mamma for å forsikre meg om at hun har det bra. Jeg har en snill og god kjæreste, men finner ikke særlig mye støtte i han sånn sett. Misforstå meg rett, han trøster meg og sier at det ordner seg, men han har selv aldri opplevd dødsfall og vet kanskje ikke helt hvordan den typen sorg føles på kroppen. Alle i familien trøster min søster, som kanskje var nærmere min bestemor sånn sett, fordi hun et er par år eldre og fikk flere år med henne, i tillegg til at hun er veldig åpen om sorgen, på facebook osv. Jeg er vel kanskje en mer innesluttet person, som sørger for meg selv, men merker at nå som jeg kom tilbake til studentbyen min blir denne angsten for å miste noen og sorgen litt mye. Jeg gråter mye, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg..  Tiden leger alle sår, men denne angsten er fortatt ganske sterk, og alt jeg vil er å snakke i telefonen med mamma hele tida.. Ringe hver time og bare prate for å høre stemmen hennes. Tror kanskje ikke hun vet hvor vondt jeg har det. Jeg klarer bare ikke slappe av. Til tider er det også så ille at hvis det er glatt på veiene og noen jeg er glad i skal ut å kjøre, blir jeg med, fordi om den personen skulle dø i en ulykke vil jeg heller dø sammen med vedkommende enn å leve uten.. Høres kanskje litt gal ut, vet ikke.

Flere som sliter med en form for angst etter noen du er glad i har gått bort? Jeg kan ikke en gang klikke meg inn på andre tråder her inne om tap av kjæreste, mor, søster osv, fordi da kan det ta flere dager før klumpen i halsen går bort.

Anonymkode: 45691...7cd

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med dødsangst etter noen som stod meg nær døde. Det har blitt en god del bedre enn det var, men kjenner meg igjen i det du skriver. Du må nok aktivt jobbe med angsten for at det skal bli bedre. Du kan ikke gjøre noe med følelsene og de fysiologiske reaksjonene, men det du kan gjøre noe med er tankene dine. Legg merke til hva du tenker rett før denne angsten inntreffer. Du må rett og slett bryte av tankene og ikke la de spinne videre. Klarer du dette, så blir det bedre. Det er ikke alltid så lett å få til dette på egenhånd, kan være lurt å oppsøke f.eks. en psykolog som kan hjelpe deg med hva du kan gjøre og hvordan. 

Lykke til  

Anonymkode: 1b0d5...6eb