Angst og depresjoner - synsforstyrrelser. Føler meg håpløs.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har slitt med angst i 15 år, der det i periodevis har vært ganske fælt (er 25 år nå). Høsten 2015 var ganske kjip, men hadde fortsatt lyspunkt. De siste 6 ukene har vært helt forferdelige. Jeg sliter med helseangst, og har bekymret meg over synet mitt i over et år. Har vært på synsundersøkelse to ganger (bare hos optiker, ikke øyelege) og øynene ser friske ut. Jeg tror egentlig at mye med synet mitt er normale ting som de fleste bare ikke legger merke til, men jeg har blitt "hyper aware" med mangel på bedre norsk. Jeg legger merke til hver eneste lille forandring. 

Startet for et år siden, da jeg oppdaget at det jeg ser rundt meg ser litt ut som skjermen på en gammel TV, altså litt statisk. Det er ikke så forferdelig som jeg leser om mange andre på nettet har, da jeg periodevis kan se "forbi" det hvis jeg holder meg opptatt. Jeg legger godt merke til det når jeg skal lese, fordi jeg da begynner å engste meg over det. Jeg klarte egentlig å ignorere "snøen" foran øynene ganske lenge, men begynte igjen i høst å engste meg litt, og nå er det på en angsttopp og jeg ser det utrolig godt. 

Kort tid etter at jeg la merke til det statiske synsfeltet mitt, begynte jeg å se mer av "floaters", eller fluer. Disse stresset meg utrolig mye i begynnelsen, men har akseptert dem mer nå, da de er helt ufarlige. I tillegg har jeg i det siste begynt å bekymre meg for om jeg ser unormale etterbilder (dere vet når man ser i et sterkt lys, så kan man se lyset i synsfeltet fortsatt når man flytter blikket), selv om jeg tror også dette er et normalt fenomen, men som jeg har begynt å se mer etter. Tester nesten alt jeg ser på, om jeg får etterbilde. Tenker jeg over det ser jeg liksom horisontale streker av tekst som jeg har lest på PCen. Jeg har også begynt å se "halo" og lysstreker fra lyskilder som billys. Jeg er så sinnsykt lei av å bekymre meg. Googler flere timer om dagen for å prøve å finne andre folks erfaringer og om det har blitt bedre. Mange skriver at når de har sluttet å google, og prøvd å gå videre med livet, så har de lagt mindre merke til disse synsfenomenene. Det er jo i bunn og grunn helseangsten som er problemet føler jeg, og ikke selve synet mitt. 

Angsten for synet ble 100 ganger verre når jeg fant ut at jeg var gravid for 6 uker siden, og det er etter dette jeg har begynt å legge merke til f.eks. etterbildene. Jeg skal ta kirurgisk abort om noen dager, og gruer meg selvsagt til dette også. Jeg føler meg så vanvittig nedstemt, og føler på en konstant uro og må roe meg ned fra begynnende angstanfall flere ganger om dagen. Tårene henger løst, og i dag har jeg grått utrolig mye. Jeg har også dårlig samvittighet over denne aborten, men det er det riktige valget, selv om det føles tungt. 

Neste semester begynner neste uke, og jeg gruer meg sånn. Jeg vet ikke om jeg klarer det, ihvertfall ikke hvis jeg fortsatt føler for å grine så mye som jeg gjør nå. Men jeg må jo bare møte opp, alt blir jo verre hvis jeg isolerer meg fra skole i tillegg. Jeg bør vel gå til legen og be om hjelp, men er redd for å ikke bli tatt alvorlig. Jeg savner å føle meg normal og glad. Savner å ha lyst å være sammen med venner og gjøre gøy ting. Jeg har ikke lyst til å gjøre noe som helst nå, og sitter bare inne hele dagen i senga mi. Jeg vet jeg må ta meg sammen, men det er så sinnsykt vanskelig. Håper ting blir litt bedre når den kirurgiske aborten er unnagjort. Har lyst å prøve å endre vaner, spise sunt og trene. Kanskje det vil hjelpe? Det er bare tungt å komme i gang. 

Beklager at dette ble langt, men jeg må bare få det ut. Vet ikke en gang om jeg lurer på noe, annet enn hvordan jeg går fram hos legen? Har tatt opp synsproblemene med ham før, men han rådet meg egentlig bare til å gå til optiker da øyelegene har lang ventetid. Vet ikke om det er hensiktsmessig å dra til øyelege uansett. Det er vel også lang ventetid på psykolog? Er bare så redd for å ikke bli tatt seriøst  

Anonymkode: 405d6...22e

[AnonymBruker]

Fortell legen slik du har fortalt her at du bekymrer deg mye for synet ditt, at du googler symptomer og erfaringer fra andre og at dette opptar flere timer av dagen din. Selvfølgelig tar legen deg seriøst, men du må lytte til hva legen sier og ikke hva du ønsker han skal si.

Anonymkode: b0cb0...aba

[AnonymBruker]

Jeg hadde en dårlig periode med angst i 2014. Fikk det tilbake etter 5 år som angstfri. En av tingene som gikk igjen hos meg også var synet. Ene dagen vi var ute å kjørte bil (uheldigvis meg som kjørte da det begynte), fikk jeg sånn "aztec" eller hva det heter lignende mønster foran nesten hele det ene øyet. Fargene ble sterkere og sterkere og det varte i evigheter føltes det som. Fikk jo selvfølgelig den hodepinen også. Noen dager senere satt vi å spiste middag og da var det akkurat som sånne grønne "lystunneler" som snurret rundt på hver side av øynene mine i sidesynet (ligner litt på sånn man får når man har sett på strobelys). Jeg var tørr i øynene og de rant om hverandre. Klarte ikke fokusere normalt med synet... Akkurat som et kamera som ikke finner noe å fokusere på. Når jeg skulle se på ting nærmt ble de bare helt skurrete. En lang periode måtte jeg hele tiden se litt nedover for når jeg så rett frem stakk det i øynene som om det var mye sol ute (når det ikke var det). Klarte ikke å lese for det ble så vondt i øynene. Slet også som du sier med etterbilder og jeg var så opptatt av det. Og når jeg skulle flytte øynene var det akkurat som synet hang litt igjen. Kan godt være det var flere problemer også, men det var det jeg kom på.

Uansett: Etter langt om lenge tok jeg mot til meg og sa det til legen. Jeg sa at jeg hadde mye angst og at jeg sikkert var anspent. Trøsten var at øyemusklene som alle andre muskler kan bli anspente. Tenker du mye over synet ditt vil du "stramme" øynene og da blir jo synet et problem etterhvert. Det hjalp for meg å bare vite at det kunne komme av det og at synet mitt var helt fint. Ellers bare jobbet jeg med å ikke fokusere på det i det hele tatt og nå er det helt borte. Dvs. det kan være noe forstyrrelser enda men jeg tenker ikke over det lenger :-) Har lest mye i det siste og merker at det kan bli litt vondt, men tror det er fordi jeg leser ganske fort og da blir øynene rett og slett slitne. Samme hvis man ser mye tv. Så prøv å unngå å gjøre for mye aktiviteter der øynene blir veldig "brukt". Spille playstation er også drepen når man har sånne problemer. Glemmer å blunke

Anonymkode: 73d77...f04