Lykkepiller og alkohol??

[Celeste]

Hmm.. hørtes skummelt ut at man blir litt "smågal"..

Jeg har lyst på en liten "garanti" for at pillene funker... Er det SÅÅ mange forskjellige lykkepiller?? er lykkepiller det samme som anidepressiva???

Ingen kan gi deg garanti for at denne medisinen vil virke på deg, og ingen her vet heller om du har bruk for den.

Ja det er mange forskjellige merker av antidepressiva, og utprøving av disse må skje i sammarbeid med legen din og aller helst samtaleterapi i tillegg.

Ja, lykkepiller og antidepressiva er det samme.

Man bør ikke tro at "lykkepiller" er det samme som at man bare kan ta en pille også er det slutt på alt som er vondt.

Det krever beinhard jobbing ved siden av, og jeg ville ikke tatt antidepressiva før jeg hadde prøvd samtaleterapi en stund først.

[Gjest agurk]

Mange klarer heller ikke slutte på de. Det er litt skummelt da. Men å drikke sammen med dem, det skal gå bra.

[Usikker]

Denne tråden er et ypperlig eksempel på hvor skadelig synsing kan være. Ingen av oss vet hvordan du føler deg' date=' så ingen kan fortelle deg hvorvidt du er deprimert eller ikke! Stol på deg selv og legen/psykologen din.[/quote']

Blir både litt redd og litt sint når jeg leser denne tråden jeg. :-?

Jeg har ett råd jeg: Vær ærlig overfor legen. Følg med på hvordan kroppen din reagerer - skriv det gjerne ned slik at du husker det - og vis legen notatene. Stol på hans fagkunnskap - diskutèr evt. bivirkninger med han.

Vi mennesker er så forskjellige - og reagerer ulikt i de fleste sammenhenger.

Noen tåler Cola - andre gjør det ikke.

Noen tåler antidepressiva - andre gjør det ikke.

Noen legger på seg av disse pillene - andre går ned i vekt.

Ikke hør på all synsingen fra andre. Medisiner er ikke noe man "leker med". Medisiner er ikke sukkertøy - og man bør bruke disse slik det er forutsatt at de skal brukes. Medisiner og alkohol hører ikke sammen - men spør legen om det aktuelle legemiddelet.

Og hvorfor må man drikke fordi om man er

"ute på byen" :klø:

Er man så syk at man må ta medisiner - så vil man vel også bli frisk så fort som mulig? Og vil man bli frisk - så tar man de forholdsregler som er nødvendig for å bli det!

[meg20]

hmm.. får prøve de pillene og se hva som skjer ihvertfall.. begynner med de på tirsdag..

Takk for svar her alle sammen ihvertfall

[Leo]

Jeg har opplevd to store kjærlighetssorger og hvis antidepressiva hadde vært vanlig på den tiden, ville jeg nok ha vært "kvalifisert". Jeg sov lite, spiste lite og gråt mye. Den siste var nok mest alvorlig siden jeg da fikk beskjed om at min samboer gjennom nesten fem år (Dette var i -92) skulle ha barn med en annen.

Jeg fikk ingen medisiner! I stedet ble jeg tvunget til å ta tak i mitt eget liv og snu det! (Da livet var som mest jævlig leste jeg barnebøker høyt for meg selv... Klarte jo ikke å konstentrere meg om noe som helst...). Nektet å flytte hjem igjen og tvang meg selv til å søke på en ny utdannelse. Fikk til og med sparken fra en jobb siden jeg åpenbart var helt på "bærtur". DA reiste jeg meg imidlertid fra "de døde" og arbeidsgiver tapte i neste møte med meg. Den saken ga meg styrke og siden har det gått helt fint :-) .

Jeg fornekter ikke at man kan bli dypt deprimert av kjærlighetssorg, men ved kjærlighetssorg vet man så godt hva det skyldes og kan ta tak i det!

Send meg en PM hvis du vil!

[Hu i Svingen]

Det er opp til legen om en pasient skal ha utskrevet antidepressiva, og det gjør h*n vanligvis ikke (og skal heller ikke gjøre) uten å kjenne pasienten /sette seg inn i vedkommendes sykehistorie og mentale tilstand.

Når legen din har vurdert situasjonen slik at du bør begynne på antidepressiva er det også legens ansvar å informere om hva slik medisinbruk innebærer. H*n kan og skal også svare på alle spørsmål du måtte ha om bivirkninger, forholdsregler osv...

Med andre ord: Spør legen hvis du lurer på noe, ikke ta skrekkhistorier fra folk som "kjenner noen" for god fisk!

Når det gjelder AD er det varierende hvilke merker som er OK i kombinasjon med alkohol. Noen skal ikke kombineres, men det skal du i så fall ha fått beskjed om. Andre igjen kan kombineres uten nevneverdig risiko.

Lykke til, håper du får nytte av medisinene!

[Gjest Eir]

Det er ikke uvanlig at en "vanlig" ting som kjærlighetssorg kan utløse en undeligende depresjon heller, så man skal være foriktig med å gi andre slike råd. Hva som er best for trådstarter må hun finne ut i samråd med legen sin.

"Lykkepiller" er ett nokså misvisende tabloid navn på SSRI/antidepresiva. De gjør deg ikke lykkelig, men forflater nedturene, så an blir mere stabil i humøret. Noen garanti for at de virker kan du ikke få, siden det er helt individuelt hvordan de virker, og hvor lang tid det tar før du merker effekt.

Alle antivepressiva har også ulike bivirkninger, og deter individuelt hvilke av disse du vil få. Derfor er det viktig at du lytter til kroppen din, og dersom du får veldig sterke bivirkninger av ett medikament, må du snakke med legen din og høre om du kan bytte til ett annet, som kanskje passer deg bedre.

Les også det du kan om antidepressiva, fra begge sider. Her feks kan du lese om det fra legestandens side: http://www.hieronimus.org

Og her kan du lese om det fra de som har hatt alvorlige bivirkninger pga antidepressiva: http://www.motkur.no

[Gjest Anonymous]

Det er veldig forskjellig fra lege til lege angående hvor lett de skriver ut lykkepiller. Noen er rause å reseptblokken, andre er ikke. En venninne av meg fikk resept på lykkepiller da moren hennes døde og hun ikke orket å gå på jobb etter en uke - slikt er bare sprøyt.

Tilbake til saken; nemlig om det kan kombineres med alkohol! Det skal ikke være direkte skadelig, tror jeg. Men mange forteller at det har "klikket for dem" når de har drukket på lykkepillen - de har blacket ut etter abre tre glass og gjort ting de aldri ville trodd de ville gjøre. Så pass på mengden alkohol du drikker!!

[Gjest Ninakanin]

Var det noen som så intervjuet med han psykiatreren på Skavland på NRK på fredag?

Jeg trør gjerne i et vepsebol nå, men jeg er veldig enig med ham. Vi er så opphengt i hva som er normalt, at hvis vi går gjennom en tøff periode, blir utbrent eller lignende, så løper vi rett til legen. Vi har lyst på piller i øst og vest, og slik som han sa "hvis du får deg en trøkk kan du gjerne ha godt av et par samtaler med psykolog. Problemet er ar det er så alt for mange så blir værende et helt år!".

Jeg studerer psykologi, og har tenkt å bli psykolog. Men jeg mener helt oppriktig at vi har blitt et alt for resultatorientert samfunn.

Lekker vasken ringer vi rørlegger. Før hadde vi gjerne ikke råd til det og lot det dryppe med et tomt syltetøyglass under!

Går fryseren i stykker kjøper vi ny med en gang. Før ville vi gjerne klart oss uten!

Jeg kan ta tusen eksempler til, men poenget mitt er at vi har ikke tid til å ta tiden til hjelp lengre! Alt skal fikses og være bra, og det skal være bra NÅ.

Kjærlighetssorg ER jævlig. Det er sinnsykt jævlig. Men mennesker har overlevd det i titusner av år, at vi nå skal gå på antidepressive for absolutt alt er en utvikling jeg synes er vanvittig skremmende. Har du problemer med serotonin nivåer, dopamin eller andre hormoner hjernen trenger for å fungere normalt, selvfølgelig skal du få medisiner. Men kjærlighetssorg!?

Livet er jævlig! Vi går på en smell, detter ned, bygger oss opp igjen, har det bra, og så pang, går vi på en smell igjen! Mennesker har en høyt utviklet hjerne, og vi opplever mye gjennom et langt liv som fører til mye grubling og tenking. En gnu som mister kalven sin vil til en viss grad sørge, men den rusler videre og parer seg på ny og får en ny kalv. Vi mennesker er ikke sånn. Vi sørger, bearbeider og søker hjelp. Og det er helt riktig.

Men vi bør komme oss ut av denne "alt kan fikses"-livsstilen vi har kommet oss inn i. Det finnes steder i verden der livsvilkårene ville knekket de fleste av oss. Men folk der står opp om morgenen og kommer seg avgårde på jobb (hvis de har jobb), og presser seg videre.

Dette med å trenge hjelp for alt er kulturbetinget. Vi har for god tid til å tenke! Og vi har ikke nok tid til å komme ut av "depresjonene" våre selv.

Vi i Norge har det BRA. Innse det, og get on with it.

Føles livet tomt og meningsløst, selg alt du har og reis til Etiopia og hjelp barn som dør av sult. Jeg vedder penger på at "depresjonene" dine forsvinner i takt med hvert liv du redder!

(Her er DU=alle)

[Gjest Gjest nå]

Jeg vet hvor grusomt det er med kjærlighetssorg. Livet raser sammen, man vrenges med innsiden ut mens tårene etterligner niagarafossen. Det er grusomt. Kanskje kan man behøve hjelp, fred, beroligende - alt ettersom.

Selv brøt jeg helt sammen, bare gråt (vrælte), og var livredd og opprørt, taklet ikke noe. Jeg fikk beroligende så jeg kunne roe meg ned i allefall. Ble også sykemeldt så jeg kunne hente meg inn.

Nå må det også si at da dette skjedde så hadde jeg gått lengre tid og hatt det vondt psykisk, så det ble vel rett og slett for mye for meg å takle da. Ellers hadde kannskje ikke sykemelding vært nødvendig

Jeg har også begynt på AD. Dette ba jeg legen om, siden jeg har slitt med svingende humør, stress, depresjoner og kraftløshet i flere månder. Jeg har liksom ikke greid å hente meg inn eller samle krefter eller ta meg sammen. Og alle humørsvingningene ble for mye for meg. Han mente det var en god ide.

Men, AD er jo noe man bør bruke over tid. Med et problem som har vart over tid og vil vare lenge.

Nå vet jo ikke vi hva du har sagt til legen, eller om det er andre grunner enn kjærlighetssorg. Men antidepresivaer de bruker uker ofte før man merker bedring ! Det er ikke slik at man om man savner kjæresten og tar noen slike så blir alt bra og man blir lykkelig. Det vil fremdeles være like vondt og vanskelig, helt til pillene gradvis begynner å virke. Jeg håper at det er andre årsaker også til at du skal begynne på slike. At dette er et behov du har som ikke er nå akutt, men pga noe du har slitt med lenge. Da har jeg tro på at det kan hjelpe på sikt. Men til å ta vekk smertene fra en akutt kjærlighetssorg, det tror jeg ikke er redde middelet.

Man bør heller ikke begynne med slike helt ukritisk, uten av behovet er til stede. Å slutte med de igjen kan være vanskelig har jeg forstått.

Det jeg vet som virker beroligende akutt er valium - som også er sterk vanedannende og man må være forsiktig med. Men ved akutt krise, så funker de bra for å få roet seg ned litt. Men da mener jeg også akutt krise. Som siste utvei for man ikke takler mer.

Som sagt så er det vanskelig (og farlig) å gi råd og sånn til deg her, for du bør virkelig få info fra legen din.

Du kan også lese om legemiddelet på internet, og lese om bivirkninger og sånn der. Felleskatalogen på nettet er grei å bruke også, der står kanskje noe med å blande med alkohol.

Selv så har jeg vært forsiktig med å drikke, siden jeg ikke vet hvordan kroppen vil reagere. Det jeg leste et sted var at det ville føre til en ekstra belastning på leveren som skulle bryte ned medisinen, og så alkoholen i tilleg. Igjen : les pakkevedlegget - spør legen.

Man må også passe på at man leser pakkevedlegget ved bruk av andre medisiner, siden det ikke er alt som kan/bør kombineres med AD. Lykkepiller er et tåpelig navn synes jeg. Man tror at man spiser en slik pille og vips så er man lykkelig. Slik er det ikke. Jeg har nå holdt på over en måned, og merker ikke noe ennå.

Snakk med legen din.

[ivanka]

her var det mye synsing, gitt.

som en liten motvekt: noen mennesker opplever endelig et minimum av livskvalitet ved hjelp av antidepressiver/lykkepiller - kall det hva du vil.

noen har ingen problematiske bivirkninger.

noen får denne behandlingen uten å trenge det, dem hører vi særlig mye om.

jeg er skeptisk til å sykeliggjøre 'naturlige' følelsesmessige reaksjoner, som etter et samlivsbrudd, samtidig oppmerksom på at slike hendelser kan utløse depresjoner som er mer enn den enkelte klarer å håndtere alene.

over til tema: lykkepiller og alkohol.

mine antidepressiver, zoloft, skal ikke kombineres med alkohol, står det i pakningsvedlegget. legen min hevder imidlertid at så lenge man drikker moderat, er det helt uproblematisk. hmmm.

de første to årene på zoloft KLARTE jeg rett og slett ikke å drikke. etterhvert kan jeg fint ta et par øl. jeg drikker sjelden, og ikke mye, men det har ihvertfall gått bra til nå. ingen unormale reaksjoner.

mens min venninne som gikk på cipramil (etter min mening skulle hun neppe vært på antidepressiver i det hele tatt, men det er min subjektive oppfatning) forandret personlighet da hun gikk på disse medisinene, og når hun drakk ble hun FULLSTENDIG ufordragelig og helt umulig å være sammen med.

konklusjon: ikke ett riktig svar her heller.

[meg20]

Hallo igjen

Jeg var hos legen idag.. hun har tidligere vært psykolog.. men jobbet nå som fastlege.. det var så deilig å prate med henne.. hun forstod hvordan jeg hadde det.. og mente at jeg har en PSYKISK KATASTROFE situasjon -For meg..

Jeg fikk resept på lykkepiller.. så jeg tok min første pille idag... jeg skal først gå en uke på 5 MG og deretter 10 MG..

Glemte helt å spørre henne om kombinasjonen mellom pillene og alkohol..

[meg20]

det heter forresten Cipralex

[ivanka]

du bør i alle fall ikke begynne å eksperimentere med kombinasjonen sånn med en gang, tenker nå jeg. les pakningsvedlegget, det skal stå der om du ikke skal kombinere med alkohol. spør legen neste gang du har time.

lykke til!

[Gjest dude]

har generalisert angst, depresjon og panikkangst. kan love deg, ninakanin at det e nødvedig med antidepressiver iforhold til depresjon med angst. føler eg kan dø når som helst, får syke panikkanfall hele tiden, halusinerer og som hører med. klart man blir deprmert når livet e et helvete uten like å leve. eg trenger de pillene, men det er klart at man skal gå terapi hos psykolog mens man går på de. antidepressiver er først og fremst en middlertidig løsning.

[AnonymBruker]

Heisann!

Dette er nok veldig individuellt men her er min opplevelse...

Har selv måttet ta antideppresive tabeletter....

(hadde selv store motforestillinger til dette) men legen mente d var rett der og da...

Jeg var laaaangt nede, gråt ustanselig og ville bare sove men det fikk je ikke til så je fikk remeron i tillegg (innsovnings tabeletter)

Disse ville je heller ikke ha... :-(

Etter en uke på disse to, kjente jeg knapt igjen meg selv...

Både tanker, ting je sa og følelser forandra seg, men ikke til d bedre! jeg ble rett og slett et ufordragelig, følelsesløst og uomtenksomt menneske....

Så jeg bestemte meg for å slutte med dem og kjempe meg gjennom skiten uten medikamenter... (Fikk hjelp av en psykolog)

Vil ikke anbefale sånne medikamenter uten d er høyst nødvendig!!!!!!!!

Men som svar til d du lurte på så kan du drikke selv om du tar dem... MEN vær forsiktig... jeg fikk noen ekstreme følelses utbrudd som endte med snørr og tårer og uvennskap.... :veldigsur:

Ønsker deg lykke til, men tenk nøye...

Remeron er ikke innsovningstabletter.

De er en type antidepressiva som har søvnighet som bivirkning, og blir derfor i enkelte tilfeller brukt som sovemedisin.

Når det gjelder antidepressiva kombinert med alkohol så er problemet at ting kan bli veldig uforutsigbart; noen ganger kan man drikke og drikke uten å merke noenting, andre ganger blir man dritings av bare litegrann.

Det er mye vanskeligere å holde oversikten over hva man tåler, så man må drikke forsiktig.

En annen ting er at alkohol kan redusere virkningen av medisinen, og det kan være farlig.

I tillegg så er det noen medisiner som kan være direkte farlig å kombinere med alkohol fordi kombinasjonen kan være giftig. Dette dreier seg helst om store mengder da.

[PepsiMax]

Et brudd er forferdelig vondt, uansett! Se likevel mitt innlegg over, det finnes alternativ til tradisjonell antidepressiva!

Linken fungerer ikke, hva er dette da?

Mange klarer heller ikke slutte på de. Det er litt skummelt da.

Hva legger du i at mange ikke klarer å slutte? Hvor har du det fra?

dette er jo ikke noe man blir avhengig av!

Da det gjelder alkohol er dette litt skummelt med de fleste AD.

Man kan tåle mye mindre alkohol, gjøre ting man ellers ikke ville gjort, medisinene kan få dårligere effekt ved kombinasjon av alkohol+++

Les pakningsvedlegget, og hør med legen.

[Gjest Jente 25]

Til trådstarter vil jeg bare si; Jeg forstår at du har det vondt! Og ingen av de som har svart deg kan si at du "kun" har kjærlighetssorg. Jeg vet hvor vondt deg gjør når folk sier: " Du har kun ditt og datt, du er ikke syk". Dette gjør veldig vondt å høre.

Ville bare si det:)

Men så til SSRI og Alkohol. Har selv gått på antidepressiva (Efexor - vet ikke om de finnes enda) og ble "gal" i fylla kan man si. Det var kjempeskummelt. Drakk meg så full som aldri før og gjorde masse rare ting... som jeg angrer på (men også ikke husker). Så dette bør man være obs på, men dette vil du selv merke.

Lykke til!