Uendelig univers, uendelig mange meg?

[AnonymBruker]

Den 8.1.2016 at 12.56, debatant skrev:

Den mørke middelalderen var bygget på overtro og blind tro. Bekymrer ikke det deg?

Det var rette raua som feis

Anonymkode: 86b9f...22d

[Utenegenart]

Hei TS. 

Hva om du ikke engang finnes i vårt univers?

Argument 1:
Personlig, så tenker jeg, altså er jeg, men såvidt jeg kan observere direkte tenker ikke du. Altså er du ikke. Jeg har faktisk aldri bevitnet en eneste tanke fra noen andre enn meg selv, altså er jeg det eneste som beviselig eksisterer. Hele vår eksistens består av meg. Jeg er universet. Universene. Jeg er alt. Hvorfor jeg ikke er allvitende eller allmektig på tross av dette forvirrer og irriterer meg.

Argument 2: 
Gitt at ditt perspektiv finnes, og tilsvarer mitt på de mest essensielle måtene (at argument 1 ikke er gyldig): Har du noen gang observert deg selv uten tekniske hjelpemidler som speil, opptak, bilder eller lignende? Nei? Hvorfor har det seg sånn at alle du kjenner kan sees som hele personer, mens du bare er synlig speilvendt eller stykkevis (armer, deler av nese osv) av deg selv? Vil det si at de eneste gangene du reelt finnes er når andre bevitner deg utenfra? At du når du alene er mer som spøkelse å regne enn som levende menneske? Vil det si at en persons indre liv ikke finnes? At kun det som deles med omverdenen har eksistert? Hva skjer med en idé eller tanke som dør i stillhet? Hvor blir de av? Er bevissthet reellt eller innbilning?

 

[Gjest Trollkarlen]

Ja det er uendelig med tall og alle tallene er ulike, men hvor stor forskjell er det mellom 0,5555555557 og 0,5555555558? Ikke store forskjellen. Sånn er det med livet ditt. Tanken er jo at alt som kan skje, skjer i et uendelig univers/uendelig parallelle univers. Dvs at i et annet univers/annen del av universet så er alt identisk, bortsett fra at når du skrev dette innlegget så drakk du kaffe, men de andre versjonene av deg drakk te, drakk ingenting, drakk cola osv. Og det er den eneste forskjellen mellom alle versjonene. Så finnes det versjoner som er mer drastisk annerledes. Fordi alt som kan skje, skjer.

[debatant]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var rette raua som feis

Anonymkode: 86b9f...22d

Så det bekymrer deg ikke at du vet at hva du tror på er vås??

Endret 10. januar 2016 av debatant

[stan]

Den 10.1.2016 at 2.02, Utenegenart skrev:

Hei TS. 

Hva om du ikke engang finnes i vårt univers?

Argument 1:
Personlig, så tenker jeg, altså er jeg, men såvidt jeg kan observere direkte tenker ikke du. Altså er du ikke. Jeg har faktisk aldri bevitnet en eneste tanke fra noen andre enn meg selv, altså er jeg det eneste som beviselig eksisterer. Hele vår eksistens består av meg. Jeg er universet. Universene. Jeg er alt. Hvorfor jeg ikke er allvitende eller allmektig på tross av dette forvirrer og irriterer meg.

Argument 2: 
Gitt at ditt perspektiv finnes, og tilsvarer mitt på de mest essensielle måtene (at argument 1 ikke er gyldig): Har du noen gang observert deg selv uten tekniske hjelpemidler som speil, opptak, bilder eller lignende? Nei? Hvorfor har det seg sånn at alle du kjenner kan sees som hele personer, mens du bare er synlig speilvendt eller stykkevis (armer, deler av nese osv) av deg selv? Vil det si at de eneste gangene du reelt finnes er når andre bevitner deg utenfra? At du når du alene er mer som spøkelse å regne enn som levende menneske? Vil det si at en persons indre liv ikke finnes? At kun det som deles med omverdenen har eksistert? Hva skjer med en idé eller tanke som dør i stillhet? Hvor blir de av? Er bevissthet reellt eller innbilning?

 

Alternativ 1 tør jeg ikke tenke på. Og om det er rett kan jeg det heller ikke, for da er det jeg skriver nå bare din fantasi☺

Men jeg tror helst at alternativ 1 ikke stemmer. 

Angående alternativ 2 så ja det har jeg. Jeg har jo andre sanser enn synet. Jeg kan jeg ta og føle på kroppen, og jeg får absolutt inntrykk av at den er der. 

Selv om jeg aldri har sett det, kan jeg høre og noen ganger kjenne at hjertet slår. 

Så basert på sansene mener jeg at jeg finnes, og likeledes omgivelsene eksisterer. 

 

Det jeg derimot ikke kan vite sikkert er om sansene er til å stole på. Kanskje er det hele bare en fantasi, eller en simulering som i Matrix-filmene. Men jeg velger å stole på sansene og verden jeg kan erfare og observere. 

[stan]

Den 10.1.2016 at 8.35, Trollkarlen skrev:

Ja det er uendelig med tall og alle tallene er ulike, men hvor stor forskjell er det mellom 0,5555555557 og 0,5555555558? Ikke store forskjellen. Sånn er det med livet ditt. Tanken er jo at alt som kan skje, skjer i et uendelig univers/uendelig parallelle univers. Dvs at i et annet univers/annen del av universet så er alt identisk, bortsett fra at når du skrev dette innlegget så drakk du kaffe, men de andre versjonene av deg drakk te, drakk ingenting, drakk cola osv. Og det er den eneste forskjellen mellom alle versjonene. Så finnes det versjoner som er mer drastisk annerledes. Fordi alt som kan skje, skjer.

Jo, jeg ser det, men vi egentlig bare peke på at uendelig kan også bety at ting ikke gjentar seg, men hele tiden er noe nytt. Også at det er uendeligheter av ulike størrelser. 

Selv om 0,5555555557 og 0,5555555558 er ganske like, er det uendelig  mange tall mellom dem. Like mange som det finnes positive tall. Og ingen av dem er like. 

[Gjest Andreas89]

Den 10.1.2016 at 2.02, Utenegenart skrev:

Hei TS. 

Hva om du ikke engang finnes i vårt univers?

Argument 1:
Personlig, så tenker jeg, altså er jeg, men såvidt jeg kan observere direkte tenker ikke du. Altså er du ikke. Jeg har faktisk aldri bevitnet en eneste tanke fra noen andre enn meg selv, altså er jeg det eneste som beviselig eksisterer. Hele vår eksistens består av meg. Jeg er universet. Universene. Jeg er alt. Hvorfor jeg ikke er allvitende eller allmektig på tross av dette forvirrer og irriterer meg.

Argument 2: 
Gitt at ditt perspektiv finnes, og tilsvarer mitt på de mest essensielle måtene (at argument 1 ikke er gyldig): Har du noen gang observert deg selv uten tekniske hjelpemidler som speil, opptak, bilder eller lignende? Nei? Hvorfor har det seg sånn at alle du kjenner kan sees som hele personer, mens du bare er synlig speilvendt eller stykkevis (armer, deler av nese osv) av deg selv? Vil det si at de eneste gangene du reelt finnes er når andre bevitner deg utenfra? At du når du alene er mer som spøkelse å regne enn som levende menneske? Vil det si at en persons indre liv ikke finnes? At kun det som deles med omverdenen har eksistert? Hva skjer med en idé eller tanke som dør i stillhet? Hvor blir de av? Er bevissthet reellt eller innbilning?

 

Du er så nærme at jeg nesten må fortelle deg sannheten. Alt du ser/smaker/lukter og opplever er en illusjon. Ingenting er virkelig. Du befinner deg i en transe, en slags fremtvunget koma i et fengsel på Lawrikazmak 7. I virkeligheten er du slettes ikke et menneske, og du soner en livs straff. Alle fanger på denne planeten blir plassert i et fremtvunget koma der vi sletter alle tidligere minner om deres eksistens. Deretter plasserer vi de i en av mange alternativ virkeligheter som vi har skapt. Et eget for hver enkelt fange. På dette viset slipper vi problemer med fangene, plassmangel, minimale utgifter, få vakter. Ja tror du ser tegningen. Du lurer kanskje på hvorfor vi ikke bare dreper fangene isteden. Vell siden vår art ikke kan dø på noen andre måter en alderdom, så er dette den beste løsningen. Så med andre ord ingenting rund deg er virkelig, det er kun det jeg skriver her som kommer fra noe som eksisterer.

Egentlig kan jeg komme i store problemer med å fortelle deg dette, i og med at det er et brudd på reglene. Men det er så mange fanger her at ingen blir til å finne ut om dette. Uansett kan jeg bare overvåke om du friker ut av dette eller ikke. Viss du gjør det så trenger jeg bare å tilbakestille så er dette glemt. Blir uansett spennende å se på hvordan du takler dette. Litt underholdning må jeg faktisk få lov å ha her i en ellers så kjedelig jobb. 

Det geniale med dette er at du uansett ikke kan vite om det jeg sier her er sant eller ikke. 

[Gjest Badebuksa]

Hvorfor kaller de universet "uendelig", da? Er de så høye på seg selv at de tenker at siden DE ikke har sett enden, så finnes den ikke?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Badebuksa skrev:

Hvorfor kaller de universet "uendelig", da? Er de så høye på seg selv at de tenker at siden DE ikke har sett enden, så finnes den ikke?

Universet har like lite ende som jordkloden har det.

Anonymkode: 86b9f...22d

[Gjest Andreas89]

13 minutter siden, Badebuksa skrev:

Hvorfor kaller de universet "uendelig", da? Er de så høye på seg selv at de tenker at siden DE ikke har sett enden, så finnes den ikke?

Har noe som helst noen ende? er det bare ikke overganger til noe annet? Viss du tenker deg om så har ingenting noe ende, det er bare overganger til noe annet.

[Gjest Badebuksa]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Universet har like lite ende som jordkloden har det.

Anonymkode: 86b9f...22d

Det vet ikke du.

[Gjest Badebuksa]

1 minutt siden, Andreas89 skrev:

Har noe som helst noen ende? er det bare ikke overganger til noe annet? Viss du tenker deg om så har ingenting noe ende, det er bare overganger til noe annet.

Jo. En planke har en ende, det er ikke gitt at universet er ovalt f.eks. 

Men for å tenke i dine baner; du tror på et liv etter døden du, da?

[Gjest Andreas89]

3 minutter siden, Badebuksa skrev:

-Jo. En planke har en ende, det er ikke gitt at universet er ovalt f.eks. 

-Men for å tenke i dine baner; du tror på et liv etter døden du, da?

- Det er ikke det at du ikke kan mene at en "planke har en ende", det er riktig det. Men det er fordi vi tolker det som om enden er der. Men med tankegangen at alt er overganger, så tenker jeg at det er bare en overgang fra planken til feks luft.

- Jeg tror ikke på det, men er åpen for at det er en mulighet for det.

Jeg har bare tankegangen om at det ikke egentlig er noe ende, det er bare overganger. Noe som ikke setter begrensninger for meg når det kommer til tolkning av alt som eksisterer.

I praksis når jeg jobber med feks en planke så har den en ende, for det er praktisk av meg å tenke slik. Men filosofisk tenker jeg i en annen retning.

[Gjest Badebuksa]

4 minutter siden, Andreas89 skrev:

- Det er ikke det at du ikke kan mene at en "planke har en ende", det er riktig det. Men det er fordi vi tolker det som om enden er der. Men med tankegangen at alt er overganger, så tenker jeg at det er bare en overgang fra planken til feks luft.

- Jeg tror ikke på det, men er åpen for at det er en mulighet for det.

Jeg har bare tankegangen om at det ikke egentlig er noe ende, det er bare overganger. Noe som ikke setter begrensninger for meg når det kommer til tolkning av alt som eksisterer.

I praksis når jeg jobber med feks en planke så har den en ende, for det er praktisk av meg å tenke slik. Men filosofisk tenker jeg i en annen retning.

Men da virker det logisk at du skulle tro på et liv etter døden, siden du mener at alt har overganger. Som planke og luft. 

[Gjest Andreas89]

17 minutter siden, Badebuksa skrev:

Men da virker det logisk at du skulle tro på et liv etter døden, siden du mener at alt har overganger. Som planke og luft. 

Det er sant, er litt 50/50 i den tanken men ser for meg at det blir som å besvime og aldri våkne igjen. Men uansett om det er en form for liv etter døden eller ikke så er det fremdeles en overgang. 

Endret 12. januar 2016 av Andreas89
skriveleif

[stan]

9 timer siden, Andreas89 skrev:

Du er så nærme at jeg nesten må fortelle deg sannheten. Alt du ser/smaker/lukter og opplever er en illusjon. Ingenting er virkelig. Du befinner deg i en transe, en slags fremtvunget koma i et fengsel på Lawrikazmak 7. I virkeligheten er du slettes ikke et menneske, og du soner en livs straff. Alle fanger på denne planeten blir plassert i et fremtvunget koma der vi sletter alle tidligere minner om deres eksistens. Deretter plasserer vi de i en av mange alternativ virkeligheter som vi har skapt. Et eget for hver enkelt fange. På dette viset slipper vi problemer med fangene, plassmangel, minimale utgifter, få vakter. Ja tror du ser tegningen. Du lurer kanskje på hvorfor vi ikke bare dreper fangene isteden. Vell siden vår art ikke kan dø på noen andre måter en alderdom, så er dette den beste løsningen. Så med andre ord ingenting rund deg er virkelig, det er kun det jeg skriver her som kommer fra noe som eksisterer.

Egentlig kan jeg komme i store problemer med å fortelle deg dette, i og med at det er et brudd på reglene. Men det er så mange fanger her at ingen blir til å finne ut om dette. Uansett kan jeg bare overvåke om du friker ut av dette eller ikke. Viss du gjør det så trenger jeg bare å tilbakestille så er dette glemt. Blir uansett spennende å se på hvordan du takler dette. Litt underholdning må jeg faktisk få lov å ha her i en ellers så kjedelig jobb. 

Det geniale med dette er at du uansett ikke kan vite om det jeg sier her er sant eller ikke. 

Jeg har hatt en mistanke ja, men jeg kan neppe ha det bedre i virkeligheten enn jeg har det i denne illusjonen. 

 

Har du tenkt på at matematikken vil være sann og den samme i illusjonen  og virkeligheten? 

[stan]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Universet har like lite ende som jordkloden har det.

Anonymkode: 86b9f...22d

Jordkloden har absolutt en ende. Jeg står på den. Den kalles ofte bakken.

Oppover er det ikke mye jordklode, bare et tynt lag med luft. 

[Gjest Andreas89]

2 timer siden, stan skrev:

Jeg har hatt en mistanke ja, men jeg kan neppe ha det bedre i virkeligheten enn jeg har det i denne illusjonen. 

 

Har du tenkt på at matematikken vil være sann og den samme i illusjonen  og virkeligheten? 

Trenger ikke nødvendigvis å være det, matematikk er jo et hjelpemiddel vi bruker for å bedre forstå og beregne alt som er rundt oss. Og du kan både si at matematikk har alltid eksistert, samt si at matematikk er skapt av oss mennesker. Akkurat som eksistensen av tid er skapt av oss mennesker fordi den har en betydning for oss. Samt si at tid er noe som alltid har eksistert. Det eksisterer fordi det har en betydning for oss. Men i en mulig annen virkelighet kunne det hende at matematikk ikke hadde gitt noe mening, da hadde matematikk ikke eksistert. Samme med tid, viss den ikke hadde hatt betydning for oss i den virkeligheten så hadde det ikke eksistert. Men viss du kom til denne virkeligheten med kunnskap om hvordan betydning tid og matematikk hadde her, så ville du prøvd å tolke denne virkeligheten med tid og matematikk. Da hadde tid og matematikk eksistert, men den hadde vært skapt av deg.

[stan]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Universet har like lite ende som jordkloden har det.

Anonymkode: 86b9f...22d

Jordkloden har absolutt en ende. Jeg står på den. Den kalles ofte bakken.

Oppover er det ikke mye jordklode, bare et tynt lag med luft. 

[stan]

19 minutter siden, Andreas89 skrev:

Trenger ikke nødvendigvis å være det, matematikk er jo et hjelpemiddel vi bruker for å bedre forstå og beregne alt som er rundt oss. Og du kan både si at matematikk har alltid eksistert, samt si at matematikk er skapt av oss mennesker. Akkurat som eksistensen av tid er skapt av oss mennesker fordi den har en betydning for oss. Samt si at tid er noe som alltid har eksistert. Det eksisterer fordi det har en betydning for oss. Men i en mulig annen virkelighet kunne det hende at matematikk ikke hadde gitt noe mening, da hadde matematikk ikke eksistert. Samme med tid, viss den ikke hadde hatt betydning for oss i den virkeligheten så hadde det ikke eksistert. Men viss du kom til denne virkeligheten med kunnskap om hvordan betydning tid og matematikk hadde her, så ville du prøvd å tolke denne virkeligheten med tid og matematikk. Da hadde tid og matematikk eksistert, men den hadde vært skapt av deg.

Joda, men uansett ville to pluss to være fire og pi et irrasjonelt tall. Matematikken bare er, fra evighet til evighet. 

Tid er nok ikke skapt av mennesker. Tid og entropi henger tett sammen. Og ingen av dem har vi evnen til å snu.