Så, hvordan får man kjæreste?

[AnonymBruker]

Jeg har vel egentlig ikke så mye å bidra med her siden jeg aldri har klart å få meg kjæreste heller, men jeg tillater meg å synse litt likevel.

Jeg har sett bilde av deg og jeg synes du ser kjekk ut. Jeg foretrekker spinkle menn framfor de med masse muskler. Håret ditt er i lengste laget, men det hadde ikke vært et problem hvis jeg traff deg og likte deg ellers.

Klarer du å vise engasjement når du snakker om noe (bøker, interesser, hva som helst) på en date? Det synes jeg er noe av det som gjør en mann attraktiv i mine øyne. Hvis du klarer å slippe ned guarden litt, kanskje som en forglemmelse fordi du snakker om noe du er opptatt av, er det lettere å se hvem du egentlig er. Det er jo selvfølgelig lettere å oppnå når man blir kjent med noen "naturlig" enn via nettdating, men jeg har full forståelse for at det ikke er så lett å finne noen på jobb/hobby/trening osv, for det får jeg jo ikke til heller. Selv om det kan være vanskelig tror jeg det kan være nyttig å fortelle daten at du trenger litt tid på deg. Nettdating er så målorientert at jeg tror mange hopper videre med en gang det ikke er stormende forelskelse på første forsøk. Hvis du treffer ei du kan komme til å like noen ganger tror jeg sjansen for å holde på henne øker hvis hun vet at du ikke er aktivt uinteressert, men bare trenger å bli bedre kjent. Jeg vet ikke hvordan sinnsstemningen din pleier å være, men hvis du er melankolsk anlagt eller med et hint av depresjon driver det nok bort noen, en sånn utstråling kan være veldig smittsom.

Kjenner meg igjen i å være redd for avvisning, men jeg prøver å drive litt kognitiv terapi på meg selv når jeg blir veldig sånn. For hva er egentlig det verste som kan skje? Det er sjelden spesielt ille, det er bare å klare å tro på det som ikke er så lett.

Jeg håper du finner ei snill og god jente som skjønner at ting tar tid

Anonymkode: bbf26...246

[AnonymBruker]

Så "flink"/tøff du er som endelig oppretter din egen tråd om det
Jeg syns ikke det var så mye negativt å reagere på det i du skriver, du sier at du er en normalt pen mann, men samtidig at utseende ditt apellerer til en liten gruppe  , hvorfor mener du det?
Jeg stusser ikke på høyden din , min beste partner og som jeg har vært mest forelsket i var ikke høyere enn 168 (par cm høyere enn meg) så høyde"krav" og sånt er liksom ikke så farlig når man først blir kjent med noen. Men kanskje du veier litt lite? 55 kg er veldig lite for en mann! Jeg tenker ikke på muskler, men kanskje litt mer fett på kroppen? 55 kg er hva jeg som lavere kvinne enn deg veier, og jeg er som en tynn strek som gjerne burde hatt litt mer på kroppen for å se normalvektig ut. Noen er jo bare naturlig slanke, jeg også, og sikkert du også, men prøv kanskje å få i deg litt mer bodymass eller hva faen det heter på proff språket?

Datingsituasjoner er ubehagelig for de fleste, på grunn av det du sier at man kan føle at man blir så innmari vurdert og gransket. Men cluet da er jo å prøve å ta det som en vanlig aktivitet, ikke tenke at man skal bli evaluert, men være seg selv med innstillingen om at "nå skal jeg slå ihjel en times tid med dette mennesket", og ikke ta eventuelle reaksjoner eller avvisninger som noe personlig. Det er fort gjort å ta ting personlig når man er uerfaren på feltet, men det sier seg jo selv at noen som ikke vil se en igjen etter en date eller to ikke kjenner deg godt nok til å ha noe personlig i mot deg Det trenger altså ikke være noe feil med deg som person selvom du skulle oppleve avslag. Det må vi alle igjennom.

Småprat er generelt kjedelig og lite givende, men også en treningssak. Jeg er veldig dårlig på det selv, men har lært meg noen triks om ting skulle gå helt i stå, og da kommenterer jeg ofte noe rundt meg. "Se på den stolen der, den var stilig i designet, litt sånn hytteaktig, ja hytte er koselig, vi pleide å dra på en sånn og sånn hytte å gjøre det og det, har du vært mye på hytte?" eller "Huff så du hun med pelsjakka som gikk forbi, er så tragisk at folk bruker 40tusen på det når en parkas fra Kappahl funker like godt sålenge man ikke er på nordpolen". Ja helt teite ting, men ihvertfall noe som kan få en ball til å rulle litt. Ellers er det bare pluss å heller ta opp litt mer betydningsfulle ting, det sier jo også mye om den man er og den man vil matche med. Er egentlig ikke så lurt å bare prate småprat og overfladisk, for så å bli tryggere på hverandre etter en stund og finne ut av man er interessert i helt forskjellige ting, eller motsatt, at daten tenker at her hadde vi lite til felles skulle heller ønske å ha snakket om noe dypere, det koster minst energi både da og senere å snakke om akuratt det man har på hjertet og er interessert i.
Det virker som at det er selvsikkerheten din som forteller deg at du ikke har noe givende for andre å snakke om, så du må helt klart jobbe med selvtillitten din og bli tryggere på den du er og ikke redd for å gjemme vekk den personen. Selv pleier jeg å tenke det at "ok jeg snakker om ting som kanskje den andre ikke er interessert i, men om den ER det, så klaffer vi jo bare enda bedre så la gå".

Hvordan man får seg kjæreste er nok til syvende og sist mye tilfeldigheter, men i mine øyne er det viktig å være tydelig med følelene og tankene sine, det gjør at daten også tillater seg å være det, og dermed blir lettere å lese og tolke. Så siden du sliter med å ta kroppspråk (seriøst, kroppsspråk syns jeg ikke man bør vektlegge uansett) så prøv heller å vær den som er tydelig selv. Spør gjerne rett ut til og med, "dette syns jeg var hyggelig, hva syntes du?" "jeg tror jeg kan se for meg å treffe deg mere, kan du se for deg at dette kan utvikle seg?" "jeg ser etter det og det i et forhold, hva ser du etter i et forhold?". Er ikke vits å legge lokk på noe eller holde igjen noe, det skal være komfortabelt og ikke så veldig formelt sånn at man føler man ikke kan være åpen.
Og de mennene som viser tydelig deres egen interesse med ord og handlinger, er etter min erfaring de som enklere får seg kjæreste også. Håper du får mange gode tips her, og blir tryggere på deg selv i denne dating jungelen!
Steder er jo som oftest via venners venner, nett, eller sosiale sammenhenger. Trenger ikke være fest, men for eksempel om du starter i en treningsgruppe, frilufsgruppe eller lignende, så vil man etterhvert kanskje connecte litt med andre deltakere, og da har man først blitt kjent på en ikke-presset måte som igjen gjør det mer komfortabelt å både sankke sammen og falle for hverandre

Anonymkode: 19832...428

[Okapi]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel egentlig ikke så mye å bidra med her siden jeg aldri har klart å få meg kjæreste heller, men jeg tillater meg å synse litt likevel.

Jeg har sett bilde av deg og jeg synes du ser kjekk ut. Jeg foretrekker spinkle menn framfor de med masse muskler. Håret ditt er i lengste laget, men det hadde ikke vært et problem hvis jeg traff deg og likte deg ellers.

Klarer du å vise engasjement når du snakker om noe (bøker, interesser, hva som helst) på en date? Det synes jeg er noe av det som gjør en mann attraktiv i mine øyne. Hvis du klarer å slippe ned guarden litt, kanskje som en forglemmelse fordi du snakker om noe du er opptatt av, er det lettere å se hvem du egentlig er. Det er jo selvfølgelig lettere å oppnå når man blir kjent med noen "naturlig" enn via nettdating, men jeg har full forståelse for at det ikke er så lett å finne noen på jobb/hobby/trening osv, for det får jeg jo ikke til heller. Selv om det kan være vanskelig tror jeg det kan være nyttig å fortelle daten at du trenger litt tid på deg. Nettdating er så målorientert at jeg tror mange hopper videre med en gang det ikke er stormende forelskelse på første forsøk. Hvis du treffer ei du kan komme til å like noen ganger tror jeg sjansen for å holde på henne øker hvis hun vet at du ikke er aktivt uinteressert, men bare trenger å bli bedre kjent. Jeg vet ikke hvordan sinnsstemningen din pleier å være, men hvis du er melankolsk anlagt eller med et hint av depresjon driver det nok bort noen, en sånn utstråling kan være veldig smittsom.

Kjenner meg igjen i å være redd for avvisning, men jeg prøver å drive litt kognitiv terapi på meg selv når jeg blir veldig sånn. For hva er egentlig det verste som kan skje? Det er sjelden spesielt ille, det er bare å klare å tro på det som ikke er så lett.

Jeg håper du finner ei snill og god jente som skjønner at ting tar tid

Anonymkode: bbf26...246

Jeg klarer egentlig samtaler på tomannshånd helt fint, iallefall så lenge de har et slags tema. Det er i grupper jeg blir melankolsk og fjern, og det er vel kanskje delvis derfor det aldri er noen som viser interesse bortsett fra på nett. Problemet er vel heller at det aldri blir noe mer enn overfladisk og platonisk. Sliter veldig med å ta det videre, siden jeg aldri skjønner at det er noe interesse fra hennes side. Havner liksom i en situasjon der intuisjonen er fraværende, og rasjonaliteten ikke funker fordi informasjonen mangler. Ender opp med å prøve meg når jeg ikke burde, eller la være når jeg (kanskje, kan jo ikke vite) burde, og hvis hun ikke er tydelig i kommunikasjonen, så bare dabber det hele av. Vet ikke helt hva jeg kan gjøre med dette.

[AnonymBruker]

Hei. Mener ikke å være creepy, men vi bodde nok i nærheten av hverandre i oslo når jeg fortsatt bodde der. Så deg eundt omkring i nærområdet og kjente deg igjen fra bilder her, tok dog litt tid før jeg husket hvor jeg hadde deg fra.

Jeg har aldri datet og sånt, så har ikke så veldig mange råd. Men jeg vil si at du må legge vekk de høydekompleksene dine. Du ser virkelig helt normalt høy ut når man ser deg ute i den virkelige verden. Du er 2 cm lavere enn samboeren min, men jeg ville tatt deg for å være høyere(sikkert fordi du er slankere han).

Men uansett. Jeg personlig hadde ihvertfall aldri i verden tenkt over høyden din som noe problem.

Anonymkode: 81744...204

[AnonymBruker]

-  171 høy, bor i Oslo, ikke flyttbar. Jentene blir jo lavere jo lengre nord du kommer, men da er jo ingen av de aktuelle. 

-  Langt hår. Langt hår som i til skuldrene? eller langt hår som i langt nedpå ryggen? Stor forskjell! Ser du ikke er interessert i å klippe håret, og det må du jo selvfølgelig bestemme selv, men tror du utelukker ganske mange ved å ikke gjøre det. Nei, veldig mange, faktisk. Mulighet for en mellomting? 

- Veldig lite selvsikker. Dette. Hvordan vises det? Snakker du ned om deg selv? Hvis noen hadde spurt deg om å være med å spille Geni (var det jeg kom på), hadde du sagt nei fordi du er redd for å dumme deg ut? Stopper "problemet" med dårlig selvtillit, eller har du manglende selvfølelse? sosial angst? etc. 

Anonymkode: d9450...a67

[Okapi]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så "flink"/tøff du er som endelig oppretter din egen tråd om det
Jeg syns ikke det var så mye negativt å reagere på det i du skriver, du sier at du er en normalt pen mann, men samtidig at utseende ditt apellerer til en liten gruppe  , hvorfor mener du det?
Jeg stusser ikke på høyden din , min beste partner og som jeg har vært mest forelsket i var ikke høyere enn 168 (par cm høyere enn meg) så høyde"krav" og sånt er liksom ikke så farlig når man først blir kjent med noen. Men kanskje du veier litt lite? 55 kg er veldig lite for en mann! Jeg tenker ikke på muskler, men kanskje litt mer fett på kroppen? 55 kg er hva jeg som lavere kvinne enn deg veier, og jeg er som en tynn strek som gjerne burde hatt litt mer på kroppen for å se normalvektig ut. Noen er jo bare naturlig slanke, jeg også, og sikkert du også, men prøv kanskje å få i deg litt mer bodymass eller hva faen det heter på proff språket?

Datingsituasjoner er ubehagelig for de fleste, på grunn av det du sier at man kan føle at man blir så innmari vurdert og gransket. Men cluet da er jo å prøve å ta det som en vanlig aktivitet, ikke tenke at man skal bli evaluert, men være seg selv med innstillingen om at "nå skal jeg slå ihjel en times tid med dette mennesket", og ikke ta eventuelle reaksjoner eller avvisninger som noe personlig. Det er fort gjort å ta ting personlig når man er uerfaren på feltet, men det sier seg jo selv at noen som ikke vil se en igjen etter en date eller to ikke kjenner deg godt nok til å ha noe personlig i mot deg Det trenger altså ikke være noe feil med deg som person selvom du skulle oppleve avslag. Det må vi alle igjennom.

Småprat er generelt kjedelig og lite givende, men også en treningssak. Jeg er veldig dårlig på det selv, men har lært meg noen triks om ting skulle gå helt i stå, og da kommenterer jeg ofte noe rundt meg. "Se på den stolen der, den var stilig i designet, litt sånn hytteaktig, ja hytte er koselig, vi pleide å dra på en sånn og sånn hytte å gjøre det og det, har du vært mye på hytte?" eller "Huff så du hun med pelsjakka som gikk forbi, er så tragisk at folk bruker 40tusen på det når en parkas fra Kappahl funker like godt sålenge man ikke er på nordpolen". Ja helt teite ting, men ihvertfall noe som kan få en ball til å rulle litt. Ellers er det bare pluss å heller ta opp litt mer betydningsfulle ting, det sier jo også mye om den man er og den man vil matche med. Er egentlig ikke så lurt å bare prate småprat og overfladisk, for så å bli tryggere på hverandre etter en stund og finne ut av man er interessert i helt forskjellige ting, eller motsatt, at daten tenker at her hadde vi lite til felles skulle heller ønske å ha snakket om noe dypere, det koster minst energi både da og senere å snakke om akuratt det man har på hjertet og er interessert i.
Det virker som at det er selvsikkerheten din som forteller deg at du ikke har noe givende for andre å snakke om, så du må helt klart jobbe med selvtillitten din og bli tryggere på den du er og ikke redd for å gjemme vekk den personen. Selv pleier jeg å tenke det at "ok jeg snakker om ting som kanskje den andre ikke er interessert i, men om den ER det, så klaffer vi jo bare enda bedre så la gå".

Hvordan man får seg kjæreste er nok til syvende og sist mye tilfeldigheter, men i mine øyne er det viktig å være tydelig med følelene og tankene sine, det gjør at daten også tillater seg å være det, og dermed blir lettere å lese og tolke. Så siden du sliter med å ta kroppspråk (seriøst, kroppsspråk syns jeg ikke man bør vektlegge uansett) så prøv heller å vær den som er tydelig selv. Spør gjerne rett ut til og med, "dette syns jeg var hyggelig, hva syntes du?" "jeg tror jeg kan se for meg å treffe deg mere, kan du se for deg at dette kan utvikle seg?" "jeg ser etter det og det i et forhold, hva ser du etter i et forhold?". Er ikke vits å legge lokk på noe eller holde igjen noe, det skal være komfortabelt og ikke så veldig formelt sånn at man føler man ikke kan være åpen.
Og de mennene som viser tydelig deres egen interesse med ord og handlinger, er etter min erfaring de som enklere får seg kjæreste også. Håper du får mange gode tips her, og blir tryggere på deg selv i denne dating jungelen!
Steder er jo som oftest via venners venner, nett, eller sosiale sammenhenger. Trenger ikke være fest, men for eksempel om du starter i en treningsgruppe, frilufsgruppe eller lignende, så vil man etterhvert kanskje connecte litt med andre deltakere, og da har man først blitt kjent på en ikke-presset måte som igjen gjør det mer komfortabelt å både sankke sammen og falle for hverandre

Anonymkode: 19832...428

Jeg skriver ikke at jeg er normalt pen, jeg skriver at andre som lager slike tråder beskriver seg selv på den måten.  Jeg liker ikke å vurdere mitt eget utseende kvalitativt, så jeg beskriver heller meg selv. Har også lagt ut bilder i andre tråder. Gjør det her hvis jeg må.  Når det gjelder kropp: Sånn rent bortsett fra det med høyde og vekt har jeg ingen spesielt "mandig" fasong, med smale skuldre i forhold til hofter, og som du sier, naturlig slank. Tynne menn med denne kroppsfasongen som legger på seg fett blir generelt sett ikke veldig stilige. Du kjenner sikkert til uttrykket golfball med tannpirkere. Om jeg skulle endret på noe hadde det måttet bli økt muskelmasse, men innebærer en endring treningsmønsteret til noe jeg ikke hadde likt, spesielt om det skulle være nok til at det hadde gitt noen synlig endring gjennom klær. Jeg er forholdsvis sterk som det er, så det er ikke der behovet ligger.

Du har sikkert rett i dette med ord. Noen blir sikkert ukomfortable om man sier sånt rett ut, men er sikkert de som setter pris på det også, siden det kan fungere som en isbryter. Jeg er vel bare litt redd for å bryte hele kontinentet i samme slengen, om du skjønner. Med en frykt for og en forventning om avvisning blir det nok litt for fort til at jeg skjuler mer enn jeg burde.

[AnonymBruker]

Du finner iallefall ikke dame hvis du gjemmer deg vekk. Hvis noen skal ville ha varen, må de vite at den eksisterer. 

Gå ut ifra at du blir avvist, og gjør det beste ut av den tiden dere har på daten, så slipper du å ta det så tungt OM du blir avvist. Usikkerhet smitter over på den andre parten. Viser du selvtillit vil daten din også føle seg bedre. 

Anonymkode: b6be7...a21

[Okapi]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Mener ikke å være creepy, men vi bodde nok i nærheten av hverandre i oslo når jeg fortsatt bodde der. Så deg eundt omkring i nærområdet og kjente deg igjen fra bilder her, tok dog litt tid før jeg husket hvor jeg hadde deg fra.

Jeg har aldri datet og sånt, så har ikke så veldig mange råd. Men jeg vil si at du må legge vekk de høydekompleksene dine. Du ser virkelig helt normalt høy ut når man ser deg ute i den virkelige verden. Du er 2 cm lavere enn samboeren min, men jeg ville tatt deg for å være høyere(sikkert fordi du er slankere han).

Men uansett. Jeg personlig hadde ihvertfall aldri i verden tenkt over høyden din som noe problem.

Anonymkode: 81744...204

Haha, overlever nok på et vis, men lurer jo iblant når folk sier sånne ting.  Altså, jeg har ikke høydekomplekser. Jeg er komfortabel med høyden min, men jeg innser jo også at den er et faktisk handicap. Høyere menn gjør det statistisk bedre på omtrent alt som er målbart, kvinner sier både i virkeligheten, i nettdatingprofiler og her på forumet at fyren må være minst den og den høyden, og jeg har personlig blitt avvist mange ganger med direkte referanse til høyden. 

[AnonymBruker]

171 cm høy, 55 kg og langt hår... Ikke kjæresteemne dessverre. 

Anonymkode: 418d7...797

[Okapi]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du finner iallefall ikke dame hvis du gjemmer deg vekk. Hvis noen skal ville ha varen, må de vite at den eksisterer. 

Gå ut ifra at du blir avvist, og gjør det beste ut av den tiden dere har på daten, så slipper du å ta det så tungt OM du blir avvist. Usikkerhet smitter over på den andre parten. Viser du selvtillit vil daten din også føle seg bedre. 

Anonymkode: b6be7...a21

Det blir tungt uansett. Uten å gå for mye inn på det er dette en del av meg som ikke kommer til å gå over, eller som kan hindres på noe vis. Det jeg kan håndtere på et vis er hva jeg gjør når dette skjer.

Men å gå ut fra at jeg blir avvist fungerer definitivt ikke. Hvis jeg gjør det blir hele daten meningsløs, siden jeg strengt tatt ikke liker dating. Jeg liker å kjenne mennesker, men bli kjent-prosessen er bare ukomfortabel. Uten i det minste et håp om en "belønning" (i form av et begynnende forhold eller vennskap) forsvinner hele poenget. Da blir jeg heller hjemme og leser en bok.

[Okapi]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

171 cm høy, 55 kg og langt hår... Ikke kjæresteemne dessverre. 

Anonymkode: 418d7...797

Er alt det der dealbreakere, eller slipper man gjennom med to av tre?

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Okapi skrev:

Er alt det der dealbreakere, eller slipper man gjennom med to av tre?

Det er vel kombinasjonen. Høyden får man ikke gjort så mye med og er heller ikke den største dealbreakeren, men de to neste derimot...

Anonymkode: 418d7...797

[AnonymBruker]

Poenget/problemet er at langt hår er ikke bare langt hår. Veldig langt hår får deg til å virke lavere enn du er, det kan få deg til å virke tynnere enn du er. Langt, slett hår får også ansiktet til å virke langt og smalt. 

Anonymkode: d9450...a67

[AnonymBruker]

19 timer siden, Okapi skrev:

Egenpresentasjon er ganske fryktelig, men kan jo i det minste ta det rent faktuelle. Jeg er en 32 år gammel mann, 1,71 høy, veier 55 kilo, har kort skjegg og langt lyst hår. Ingen tatoveringer eller piercinger. Jobber ufrivillig deltid og søker jobber, så direkte velstående er jeg nok ikke. Bor alene i Oslo sentrum, og er egentlig ikke veldig flyttbar, iallefall ikke så lenge jobbsituasjonen er usikker..

Unnskyld at jeg sier det men du er sterkt undervektig og veier mindre enn ei jente jo som er 10cm lavere ..det hadde nok hjulpet sterkt om du hadde begynt å spise frokost\middag og kanskje noe innimellom samt bygget deg opp fysisk ?

Anonymkode: b9706...284

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld at jeg sier det men du er sterkt undervektig og veier mindre enn ei jente jo som er 10cm lavere ..det hadde nok hjulpet sterkt om du hadde begynt å spise frokost\middag og kanskje noe innimellom samt bygget deg opp fysisk ?

Anonymkode: b9706...284

En BMI på 18,8 er nedre normalvekt, ikke sterk undervekt.

Anonymkode: 10bed...baf

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En BMI på 18,8 er nedre normalvekt, ikke sterk undervekt.

Anonymkode: 10bed...baf

Han er en voksen mann som er fysiologisk ferdigutviklet ..normalvektig mann skal veie ca like mange kilo som antall cm over meteren - I dette tilfellet 71kg.

 

Anonymkode: b9706...284

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han er en voksen mann som er fysiologisk ferdigutviklet ..normalvektig mann skal veie ca like mange kilo som antall cm over meteren - I dette tilfellet 71kg.

 

Anonymkode: b9706...284

Det tilsvarer en BMI på 24,3, altså nesten overvekt.

Anonymkode: 10bed...baf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tilsvarer en BMI på 24,3, altså nesten overvekt.

Anonymkode: 10bed...baf

BMI tar ikke noe hensyn til muskelmasse ..noe som er naturlig for en voksen mann og ha en del av for å se noenlunde mann ut. 

Hvorfor henger du deg opp i BMI det er jo så irrelevant som du får det.

Anonymkode: b9706...284

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tilsvarer en BMI på 24,3, altså nesten overvekt.

Anonymkode: 10bed...baf

Jeg er 190 høy og veier 107kg ...har 14% fettprosent. Ifølge deg er jeg sterktovervektig? mhmm javel ser du så overfladisk på det? 

Anonymkode: b9706...284

[AnonymBruker]

Syns du har fått en del gode svar, men som singel 25-årig jente som har vært på sin fair share av dates så kan jeg vel skyte inn.

Først av alt - jeg er 170 og høyden din er ikke en dealbreaker! Jeg har enkelte venninner på 160 som absolutt vil ha en mann over 180, men de fleste vektlegger ikke høyde når de faktisk treffer en de liker. Faktisk har jeg heller opplevd at mange gutter opplever meg som "for høy", selv når de kanskje er 7-8 cm høyere enn meg! Uansett tror jeg det er viktig at du legger den tanken vekk, for den forsterker nok at du utstråler dårlig selvtillit, og dårlig selvtillit er dessverre en dealbreaker for mange, meg selv inkludert. 

En av datene jeg var på var med en fyr som kanskje kan sammenlignes litt med deg, han virket nervøs, ukomfortabel og var en litt nerdete type. Vi snakket bra sammen etter hvert og han slappet mer av, men jeg merket tiltrekningen dessverre var fraværende. Han nevnte en gang i løpet av daten at han ville spare håret lenger, og det gjorde meg enda mindre tiltrukket av han, da jeg allerede syns håret var for langt og altfor tynt til at han kledde å ha lengde på det. Videre gikk han i veldig store og hengslete klær. Det positive derimot var at han snakket om trening og at han hadde begynt ukentlig med en aktivitet. Da gav det et hint om at han brydde seg litt om hvordan han så ut. Likevel ikke nok til at jeg kunne føle noen tiltrekning, dessverre. Jeg vil si at jeg absolutt ikke er en som går veldig etter utseendet, men jeg orker ikke at fyren er kjempesjuskete og kler seg som et fugleskremsel. Nå aner jeg ikke hvordan du kler deg, men med noen fine rutete skjorter, et par sneakers og svarte bukser så burde man ha kommet langt i å gi et bra førsteinntrykk.

Videre er kanskje ikke nettdating din arena. Jeg har selv opplevd at det ikke er min arena, etter å ha truffet kanskje 20 stykker hvor de eneste jeg var interessert i ikke var det tilbake. Føler ikke selv at jeg er en superspesiell person, men jeg har ikke klart å treffe noen hvor kjemien er på plass. Én datet jeg i noen måneder, resten har kun vært 1-3 dates. Jeg har begynt å tenke på andre arenaer, og har vel ikke helt kommet frem til noe annet enn frivillg arbeid for f.eks Røde Kors, eller besøksvenn på et sykehjem. Vet ikke hvor mye tid du har, men jeg tenker å gjøre noen nye aktiviteter kan åpne noen dører. 

Til slutt så vil jeg anbefale en date hvor man ikke sitter stille. Nå som det er vinter er det kanskje mest aktuelt med f.eks shuffleboard, eller en tur ute. Å sitte stille rett ovenfor hverandre kan oppleves veldig trykkende, og gjør det kanskje vanskeligere å la samtalen gå naturlig.

Anonymkode: d4ea1...d53