Så, hvordan får man kjæreste?

[Okapi]

Jeg har jo kommentert i en hel masse andre tråder, men kanskje det er bedre å slutte å gå rundt grøten, og heller opprette en selv. Har ikke venner jeg kan snakke med slike ting om, og det er vel kanskje litt dette som er poenget med et forum som dette uansett. 

Jeg har kritisert mange andre her, som stiller lignende spørsmål, for å holde altfor mye tilbake. Man kan si "jeg er normalt pen" og "er ganske sosial" så mye man vil, men for andre blir det jo vanskelig å forholde seg til med mindre man er ganske konkret. Skal man løse et problem er det jo som regel hensiktsmessig å vite så mye som mulig om det først. Så, hvordan løser man dette problemet?

Egenpresentasjon er ganske fryktelig, men kan jo i det minste ta det rent faktuelle. Jeg er en 32 år gammel mann, 1,71 høy, veier 55 kilo, har kort skjegg og langt lyst hår. Ingen tatoveringer eller piercinger. Jobber ufrivillig deltid og søker jobber, så direkte velstående er jeg nok ikke. Bor alene i Oslo sentrum, og er egentlig ikke veldig flyttbar, iallefall ikke så lenge jobbsituasjonen er usikker.

Sånn bortsett fra at jeg har et utseende som appellerer til en forholdvis liten gruppe antar jeg at mitt største problem er at jeg er veldig lite selvsikker. Jeg er ikke kjempekomfortabel i grupper (med mindre man har noe konkret man gjør, type, jobb, sport, spill), og synes generelt at dating, der man sitter og blir vurdert av et annet menneske, er ganske lite trivelig. Er heller ikke så god på småprat, og hører jo at man ikke bør ta altfor inderlige diskusjoner såpass tidlig. Jeg tar avvisning veldig tungt, så det sitter langt inne å prøve seg på noen, både på nett og i virkeligheten. Jeg synes også det er ganske vanskelig å bli tiltrukket av noen kun på grunn av utseendet, så hvis jeg først sier noe er jeg jo mer enn bare litt interessert, og da blir fallhøyden desto større. Jeg er også ekstremt dårlig til å lese kroppspråk, og skjønner nesten aldri at den andre personen er interessert med mindre hun gjør det ekstremt tydelig.

Ellers vet jeg ikke helt hva jeg burde skrive, hva som er relevant informasjon. Kan sikkert legge ut et bilde om det hjelper. Men bare sånn at det er sagt: Dette er ikke ment som en kontakt annonse. Da hadde jeg sannsynligvis ikke nevnt alt det negative.  Jeg lurer vel mest av alt på om det er noe jeg kan gjøre noe med. Både utseende og adferd kan man jo til en viss grad fikse på, selv om det åpenbart finnes grenser. Hvem vet, kanskje det er noe åpenbart der jeg ikke ser selv.

[Sjokoladefrelst]

Høres ut som kjæresten min 

Det ordner seg som regel til slutt! Ikke stress, prøv å finne på noe du liker i grupper, start med en idrett, aktivitet, hobby som er sosial, jobb med selvtilliten, evt forsøke å begynne å trene for å få litt mer muskler. Det kan hjelpe på selvtilliten, selv om jeg ikke ser nødvendigheten.

 

[OppNedPåAlt]

Hmm... Først tenker jeg at hvis du vil nå en større gruppe mtp utseende ditt, så kan noe gjøres. 
Selvsikkerhet i grupper? Det kan trenes. 
Er du vandt med å ha "intervju"-dating som nesten alltid går skeis? Hva med å gjøre noe på en date? Der begge kan by på forskjellige sider samt komme litt utenfor komfortsonen sammen. 

Jeg tror det er veldig mye man kan gjøre og øve på og bli vandt med, uten å nødvendigvis endre seg selv. Utadvendthet, sikkerhet, selvtillit og alt det der kan man gjøre noe med. Men det kan ta tid, og kan være skummelt. 
Det er nok lurt å først kanskje lete der du tror du finner folk som vil passe deg. Hobbyer? Kanskje der?

Ser at jeg klarer ikke å helt ordlegge meg idag, men jeg tror at man kommer veldig langt med å endre innstilling og justere fremgangsmåter. "Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat" . Hvis du forøvrig trenger mer syn fra denne kanten, bare send en PM! 

 

[AnonymBruker]

Er det du som er på OkCupid? Tror jeg har deg høyt oppe på prosent  Jeg tror du bare må prøve å slappe av og ta det som det kommer. Jeg kjenner meg godt igjen i ukomfortabelhet i grupper, samt det å bli vurdert. Også hjelper det ikke akkurat å være kjempesjenert.. 

Anonymkode: 0de9f...9f7

[gjest 321]

Hei,

første du må gjøre er å være velstelt, altså den beste utgaven av deg selv som overhode mulig. Utseendet er førsteinntrykket. (kjipt og overfladisk, men sant) Så dra til frisøren, kjøp deg klær som passer deg, og ha en god holdning. Hvis du ikke er spesielt selvsikker, så ville jeg også jobbet med dette.

Andre du må gjøre er å møte potensielle partnere. Du må møte så mange jenter du kan. Hvilket vil si at du må oppsøke steder hvor det er mulig å treffe nye jenter: Utesteder, konserter, venners-venner, nettdatingsider etc.

Utover dette ville jeg bare øvd meg på samtale og sosial interaksjon med alle jeg møter hvor det er naturlig. Ikke vent til du treffer ei du er superbetatt av før du åpner kjeften. Hvis du allerede nå øver deg på å være utadvendt, spørrende og interessant i samtale med alle mulige mennesker, så er oddsen på din side når du faktisk treffer ei jente som er av interesse. Da har du allerede prøvd og feilet og vet hva som fungerer og ikke.

Du må også finne ut av hvor det går galt - 1. treffer du ingen nye jenter? (da må du gjøre som nevnt over) 2. kommer du deg på 1. date, men det stopper her?  3. Kommer du deg på tredje date, men jenta mister interessen?

Hvor går det galt?

[AnonymBruker]

Dette er kanskje en helt irrelevant kommentar for deg, og bare en detalj, men likevel: Jeg har sett at du har omtalt deg selv som så veldig liten og til og med kalt deg selv "dverg". Ja, jeg skjønner at det er en salgs avvæpnende selvironi eller noe, men herregud, du er mye høyere enn jeg trodde. Kanskje du ikke burde undervurdere deg selv på denne måten? Ikke engang i humoristisk øyemed? Du er ikke av de høyeste, men tøyset ditt har fått meg til å tro at du var 5-10 cm lavere. Og 5-10 cm for meg ville vært ganske turn-off, mens 171 er helt innenfor det akseptable for meg. For å være litt overfladisk her.

Mens jeg er i gang med det overfladiske: Jeg synes du burde klippe deg. For hver jente som finner håret ditt tiltrekkende, er det ganske sikkert mange flere som går forbi deg på grunn av det. Og ja, vi kan saktens late som om du kanskje ikke burde innlemme deg med jenter som er så overfladiske at de ikke vil ha deg på grunn av håret ditt, og at du kanskje til og med vil ha en mer passende personlighet for de jentene som faktisk liker den stiler du kjører, men du er tross alt ute etter råd for å få kjæreste her, og vi har ikke råd til å være så idealistiske, har vi vel? Og det er mye lettere å gå forbi en gutt/mann og ikke vurdere ham ut fra overfladiske kriterier når man ikke kjenner ham. Jenter som ikke vil ha langhårede gutter/menn, er ikke nødvendigvis så veldig slemme eller tomme, så det kunne vært verdt å vurdere. Elsker du håret ditt og ikke er villig til å kompromisse på denne måten, er det så klart helt forståelig.

Ellers: Du virker rimelig smart og reflektert, jeg synes ansiktet ditt ser pent ut (om enn noe stramt, men det er kanskje bare på bilder!). Jeg er ikke helt vill etter klesstilen din, det lille jeg har sett av den. Jeg har inntrykk av at du er litt storskjortetype? Smalere og mer fasongsydde klær ville i så fall gjort deg godt. Slik du ser ut nå, virker du litt for lett å sette i bås: Du ser ut som et metallhode som driver med laiv på fritiden. Hvorvidt dette stemmer, vet jeg ikke. Det gjør heller ikke så mye om det faktisk stemmer, det verste er at det ser slik ut. Det er nemlig veldig lett å putte deg i en eller annen slags forhåndsdefinert bås ut fra utseendet ditt, og den båsen er ikke supertiltrekkende for de brede masser.

En søt nerdejente (med positivt fortegn!) skulle passet deg perfekt. Problemet er at denne jenta sannsynligvis også er litt keitete sosialt, så hun kan bli vanskelig å finne.

Hilsen sosialt keitete nerd som allerede har funnet sin egen sosialt keitete nerd å være sammen med

(Jeg beklager at alt kom til å handle om utseende her. Det var visst det enkelte og mest konkrete for meg å kommentere. Det kan hende jeg kommer tilbake med noe mer matnyttig senere. Unner deg det beste.)

Anonymkode: fafe8...13c

[Gjest supernova_87]

Jeg ser at mange skriver at du burde klippe håret ditt, og helt klart, hvis du er ute etter størst mulighet for å skaffe deg kjæreste så burde du nok det, du får en mer kommersiell look og flere kvinner vil synes du er attraktiv. Men samtidig: handler det kun om størst prosentmulighet for å få seg kjæreste, eller handler det om "hvordan får man en passende kjæreste"?

Du kan jo for all del late som: klipp av håret, fjern skjegget, bruk 5000 på å oppdatere garderoben, tren opp kroppen til å vise mer antydning til muskler, slutt med å lese bøker men bruk heller tiden til å bulke, og helgene til nattklubb, go for it, du kommer til å få massevis av dater, og du kan til og med møte dem på kafé, sitte der og bli vurdert, og du kommer til å bli elsket. Men så sitter du der da om et halvt år, med Lotte som interesserer seg for sminke, og forventer at dere skal bruke helgene til å treffe vennepar, evt. gå på kafé, generelt er hun opptatt av ting som du ikke liker. Hvor lykkelig er du da? For jeg regner jo med at det "å få seg kjæreste" handler om et savn, og et ønske om å trives sammen med noen, bli glad i noen, gjøre livet rikere, og ikke kun et sjekkpunkt på en liste: 

- få kjæreste Check!

Hvor bra kommer du til å ha det hvis du for å få deg denne kjæresten har gitt opp det som gjør deg til deg? Hvis håret er en del av din identitet, den du vil være, hvor formålsfullt er det å kvitte seg med det, for å få en kjæreste? Vil ikke den kjæresten du finner deg, finne en Okapi som egentlig ikke er deg, og i så fall hva er poenget da? Om håret ikke betyr noe særlig så for all del klipp det av, men hvis det betyr noe for deg, finn ut om det betyr mer enn å få en komersiell look som vil tiltrekke seg flere kvinner (og gjerne kvinner av en annen type enn du uansett er interessert i). 

Jeg tenker litt at noe av det viktigste du kan gjøre er å ta de sjansene du får, og for å gjøre det så må du nettopp tro på dem. Du sier at du ikke merker om noen viser interesse, så her kan det jo hende du har en stor utappet kilde av mulige dater, kun fordi du ikke ser at de er interessert med mindre det står skrevet i panna deres. Du er ikke den eneste som er redd for å bli avvist, og når da en kvinne viser interesse, men ikke får noen respons så tar hun den avvisningen i stedet for å prøve videre, og så går hun videre. Er det noe du kan gjøre for å se mer at noen prøver seg på deg? Handler det om å tørre? Handler det om å tro at du er bra nok?

Hvorfor betyr alle avvisningene så mye for deg? Hvorfor tør du ikke? Jeg kjenner den igjen, definitivt, man vil jo bare bli likt, og å bli avvist, det kjennes så ubehagelig ut, og vondt. Men det er sant som de sier "no pain, no gain", den som intet våger, intet vinner. Jeg vet at du også ser dette her, men sikkert, slik som meg, så er det vanskelig å huske på det i kampens hete: hva har egentlig de avvisningene å si? Når man tenker over det, så innser man jo at det å bli avvist av en fremmed, det har så lite å si i den store sammenhengen. Kan det være at du tviler på din egenverdi, og derfor får andres meninger om deg forstørret betydning? Hvis du liker deg selv, og er trygg på deg selv og din verdi, så er det nok enklere å drite i om du får et avslag eller 20. Klart det er ubehagelig, det er det nok for alle, men de blir ikke så betydningsfulle.

Jeg tror også det kanskje kan få lov til å handle litt mer om "hvem vil du ha?". Du skriver som om du bare må finne noen som vil ha deg, men hva om du snur helt rundt på det og heller finner ut hvem du vil ha. Du sier at utseende ikke er nok, men hva er nok? Hvilken kvinne vil du ha? Finn ut hva du ønsker deg, og så finner du ut hvor du finner henne. For det handler ikke kun om at noen skal ville ha deg, for det er det nok av jenter som vil, men du må finne ei du vil ha. Med mindre du tar hvemsomhelst, da kan jeg komme med noen andre tips til deg.

Edit: Jeg ser at det jeg skriver i dette innlegget kan virke veldig generaliserende, og setter en parallell mellom det å like sminke og det å ikke like bøker, en slik parallell tror jeg selvsagt ikke på at finnes, og jeg beklager om måten jeg uttrykte meg på har støtt noen. Jeg håper likevel at budskapt kom frem, selv om jeg ser at jeg har uttrykt meg veldig dårlig.

Endret 6. januar 2016 av Rainstorm

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg ser at mange skriver at du burde klippe håret ditt, og helt klart, hvis du er ute etter størst mulighet for å skaffe deg kjæreste så burde du nok det, du får en mer kommersiell look og flere kvinner vil synes du er attraktiv. Men samtidig: handler det kun om størst prosentmulighet for å få seg kjæreste, eller handler det om "hvordan får man en passende kjæreste"?

Du kan jo for all del late som: klipp av håret, fjern skjegget, bruk 5000 på å oppdatere garderoben, tren opp kroppen til å vise mer antydning til muskler, slutt med å lese bøker men bruk heller tiden til å bulke, og helgene til nattklubb, go for it, du kommer til å få massevis av dater, og du kan til og med møte dem på kafé, sitte der og bli vurdert, og du kommer til å bli elsket. Men så sitter du der da om et halvt år, med Lotte som interesserer seg for sminke, og forventer at dere skal bruke helgene til å treffe vennepar, evt. gå på kafé, generelt er hun opptatt av ting som du ikke liker. Hvor lykkelig er du da? For jeg regner jo med at det "å få seg kjæreste" handler om et savn, og et ønske om å trives sammen med noen, bli glad i noen, gjøre livet rikere, og ikke kun et sjekkpunkt på en liste: 

- få kjæreste Check!

Hvor bra kommer du til å ha det hvis du for å få deg denne kjæresten har gitt opp det som gjør deg til deg? Hvis håret er en del av din identitet, den du vil være, hvor formålsfullt er det å kvitte seg med det, for å få en kjæreste? Vil ikke den kjæresten du finner deg, finne en Okapi som egentlig ikke er deg, og i så fall hva er poenget da? Om håret ikke betyr noe særlig så for all del klipp det av, men hvis det betyr noe for deg, finn ut om det betyr mer enn å få en komersiell look som vil tiltrekke seg flere kvinner (og gjerne kvinner av en annen type enn du uansett er interessert i). 

 

Her tolket du innlegget mitt akkurat slik jeg fryktet noen ville tolke det. Ja, hvis håret hans er en viktig del av identiteten hans, bør han selvsagt beholde det, men å gi et tips om at han skal klippe det er vitterlig ikke ensbetydende med å si at han også bør gi opp bøker og anstendighet. Virkelig. Hæ???

Anonymkode: fafe8...13c

[Gjest supernova_87]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tolket du innlegget mitt akkurat slik jeg fryktet noen ville tolke det. Ja, hvis håret hans er en viktig del av identiteten hans, bør han selvsagt beholde det, men å gi et tips om at han skal klippe det er vitterlig ikke ensbetydende med å si at han også bør gi opp bøker og anstendighet. Virkelig. Hæ???

Anonymkode: fafe8...13c

Nei, selvsagt ikke. Jeg dro den bare litt lenger.
Det er jo sant som du sier at det å klippe håret vil øke antallet på potensielle partnere, det er vi enige om.

[AnonymBruker]

Jeg synes du ikke bør endre på utseende ditt eller væremåten din. Det er jo det som gjør deg til deg.  Jeg er helt enig med det Rainstorm skriver. Jeg synes ikke du bør forme deg til en person som gjør det mer sannsynlig for deg å få deg kjæreste. Jeg synes du heller bør fokusere på å trekke frem dine positive sider som gjør deg mer mottakelig for å komme i kontakt med noen som er passende for deg. 

Når det gjelder avvisning er jeg helt enig med deg, og det gjør det situasjonen ganske mye tøffere. Selv unngår jeg vanligvis å sette meg i situasjoner der jeg kan bli avvist, men når jeg gjør dette mister jeg jo også muligheten til å få en dypere kontakt. Det er lett å si at man skal slutte å bry seg, men det er nok litt mer utfordrende enn det. Det er mulig du i første omgang bør prøve å finne noen i naturlige omgivelser enn i kunstige, slik som datingtjenester og lignende. Da vil det nok også få en litt mer naturlig utvikling. Er det noen arenaer i livet ditt der det kan være mulig å treffe noen? 

Anonymkode: 7eb03...019

[Summers]

Synes du  er en av de mest reflekterte på KG så tror ikke det er så mange råd man kan gi deg som du ikke hadde visst selv. Enten så ønsker du ikke å gjøre endringene som trengs eller så evner du ikke å gjøre endringene som trengs.

Endret 8. januar 2016 av Summers

[AnonymBruker]

Du er kvinneguidens svar på refleksjon, gjør det du selv tenker ? 

Anonymkode: 0eaa2...b3e

[Teethgrinding]

Jeg tror mye godt er skrevet allerede, men jeg er mer enig i at ideologien godt kan skrotes for å få noe ut av ting raskere. Kanskje det er selvutvikling i å utfordre sin egen klesstil? Være en ny og forbedret Okapi? Jeg tror ikke det endrer noe grunnleggende å fikse hår og sko. Sånn sett vil man jo ikke akkurat miste seg selv i prosessen. 

 

Okapi trenger mannekompiser tror jeg. Noen han kan lære av og få orientering i landskapet av. I praksis er det er visst gap mellom kvinnelogikk og hva som menn vet fungerer.

[Lanista1984]

Jeg vil gjerne ha en kjæreste klar til neste gang jeg kommer hjem. Vet det fungerer i PC-spillet Skyrim. Man bestiller fra den øverste med mest skjegg i landsbyen og når du besøker ditt hjem i denne byen, så finnes det allerede en kjæreste der for deg.

Du har ikke sex med henne men prater pent og finner mat og bygger hus. Passer meg perfekt, da en idiot sparka meg så hardt i ballene i November at jeg ikke vet når den staken der vil fungere igjen. Men kan bygge og beskytte mot drager.

 

 

[Okapi]

4 timer siden, OppNedPåAlt skrev:

Hmm... Først tenker jeg at hvis du vil nå en større gruppe mtp utseende ditt, så kan noe gjøres. 
Selvsikkerhet i grupper? Det kan trenes. 
Er du vandt med å ha "intervju"-dating som nesten alltid går skeis? Hva med å gjøre noe på en date? Der begge kan by på forskjellige sider samt komme litt utenfor komfortsonen sammen. 

Jeg tror det er veldig mye man kan gjøre og øve på og bli vandt med, uten å nødvendigvis endre seg selv. Utadvendthet, sikkerhet, selvtillit og alt det der kan man gjøre noe med. Men det kan ta tid, og kan være skummelt. 
Det er nok lurt å først kanskje lete der du tror du finner folk som vil passe deg. Hobbyer? Kanskje der?

Ser at jeg klarer ikke å helt ordlegge meg idag, men jeg tror at man kommer veldig langt med å endre innstilling og justere fremgangsmåter. "Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat" . Hvis du forøvrig trenger mer syn fra denne kanten, bare send en PM! 

 

Siden jeg sa jeg skulle legge alle kortene på bordet: Har vært i gruppeterapi i årevis på grunn av det der. De konkluderte med at jeg var et håpløst tilfelle.  Akkurat nå tenker jeg vel at det er bedre å akseptere dette handicappet, enn å sette livet på vent til det går over (for det er verken gitt eller i det hele tatt sannsynlig at det gjør det), om du skjønner.

Når det gjelder hobbyer er jeg aktiv innenfor diverse, både hjemme og ute, og vil vel heller måtte kutte ned på en del av det om jeg havner i et forhold. På den annen side er disse arenaene ganske håpløse når det gjelder å treffe jenter. Enten er det type "alle kjenner alle og nesten alle er opptatt", eller så er det overveldende flertall av menn der. Å be nerdegutter se etter jenter via hobbyer og på konserter blir litt som å be jenter lete etter drømmetypen på hestetreninga eller på Bieber-konserten.

Men ja, er vel litt sånne intervjudates, kaffe og/eller øl, av og til med litt trasking i byen. Er litt usikkert på hva annet jeg skulle foreslått. Egentlig er vel problemet at det liksom bare blir med det, man sitter liksom der ved siden av hverandre og spør om ymse, så gjør man det samme en gang til, og en gang til, og så gir vi begge opp og går hver til vårt. Jeg antar jeg trenger litt tid på å finne ut om jeg liker en annen person, og synes det er på kanten til umulig å skjønne om hun liker meg.

[Okapi]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: fafe8...13c

Roer ned sitatet her, siden det var såpass mye tekst. Ordet dverg tror jeg aldri jeg har brukt, med sikkert pygmé eller knøttliten her og der. Tenker ikke bare på høyde da, men også vekt og kroppsbygning. Jeg er liten, det er liksom ikke til å stikke under en stol. På den annen side er jeg komfortabel med det.

Jeg kommer ikke til å klippe håret. Du har sikkert rett i at de fleste jenter foretrekker kort, men de fleste jenter foretrekker ikke menn som meg uansett. Ved å la det være appellerer jeg i det minste til de som gjør det, og føler vel også til dels at om jeg skulle hatt kort hår, så hadde jeg forsvunnet fullstendig inn i mengden. Jeg må jo gjøre et førsteinntrykk på et vis, og hvor teit det enn høres ut, det gjør jeg her.

Jeg går i den grad det er mulig med formsydde klær, type innsvingte skjorter og slimfit jeans. Er ikke glad i digre klær i det hele tatt, men utvalget er selvsagt noe begrenset pga. størrelsen min. Zara har stort sett ting som sitter bra, men H&M er vanskelig og Dressmann klin umulig (skjortene der er jo utsvingt). Har forøvrig overhode ingen interesse av laiv (eller rollespill generelt), så om det er noe annet enn håret som gir det inntrykket vil jeg gjerne høre det.

[Okapi]

3 timer siden, Rainstorm skrev:

...

Du har jo egentlig helt rett i det du sier om avvisning. Problemet er jo bare at det ikke er rasjonelt. Jeg vet jo at jeg oppfører meg helt tullete når jeg forsvinner inn i meg selv fremfor å ta sjanser, men jeg sliter bare med å bruke den kunnskapen til noe konstruktivt. Skulle liksom ønske jeg kunne gjøre som mange gjør her på forumet, og rasjonalisere avvisning med "jeg tok kontakt for tidlig", "han har forpliktelsesangst" og tilsvarende fjas.

Helt riktig at jeg tviler på min egenverdi. Det har jeg gjort helt siden barndommen, og kommer sannsynligvis alltid til å gjøre. Avvisningsproblematikken gjelder forøvrig ikke bare dating, men er der også i forbindelse med venner, skole og jobb. Dette er, mest sannsynlig, noe jeg bare må leve med på ubestemt tid, og jeg tror det er mer hensiktsmessig å prøve å håndtere problemet fremfor å løse det.

Når det gjelder hvem jeg vil ha så har jeg vel et sånn forholdvis klart bilde av det, men tenkte ikke at det var så veldig relevant her. Kan sikkert utdype litt om det høres ut som en god idé.

[Okapi]

1 time siden, Arcturus skrev:

Okapi trenger mannekompiser tror jeg. Noen han kan lære av og få orientering i landskapet av. I praksis er det er visst gap mellom kvinnelogikk og hva som menn vet fungerer.

Det kan være. Har jo flere mannlige enn kvinnelige bekjente, men i fare for å være litt brutal og kanskje litt urettferdig: De er stort sett enten a) gift med ungdomskjæresten, eller b) jomfruer på 30+.

[AnonymBruker]

Få deg mye penger da vil du garantert få deg dame. 

Anonymkode: 4f95a...5d0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Få deg mye penger da vil du garantert få deg dame. 

Anonymkode: 4f95a...5d0

Anonymkode: b7aeb...c9f