Sliten mamma, samsoving, trassalder , sanvittighet

[AnonymBruker]

Trassalderen har kommet for fult i huset og jeg trenger å søke noen gode råd i noen med erfaring...

 

Ber de som ikke har barn om å droppe å svare

Vi avvender samsoving og følger helsesøsters råd om madrass på barnerommet som vi bytter på å ligge på mens han er våken og hyler, vi er der, holder på han gennom sprinklene, klemmer han med gjevne mellomrom, spiller musikk (noe helsestasjonen nå sa da jeg ringte idag at vi ikke burde).

Men det som er saken er at vi blir helt utslitt av dette nattevåket ... Det er idag femte skjette dagen med dette opplegget, en av oss går inn halv ett når han våkner ca. samme tid daglig, så holder han på å hyle og skrike så høyt han kan, stange hodet i sprinklene i to timer i strekk før vi får roet han ned. Vi ønker ikke la han vinne heller...

Etter ca. en times søvn starten han igjen , det varer ikke så mange som to timer denne gangen, men likevel blir det iallefall en time der inne og avbrutt søvn for oss alle tre.

Hvor lang tid har dere brukt for å avvende samsoving? Han har sovet hos oss 2,5 år nå, men må kutte det ut fordi jeg våkner at av han kveler meg daglig for å kose, så blir avbrutt søvn av det også...

Snart begynner studiene mine igjen og jeg har en time hver vei å reise daglig, jeg må til tider da opp kl fem seks for å rekke buss, jeg orker ikke dette rabalderet da. (Hs har sagt vi må holde ut ut uken og at hun skal ringe meg igjen da...)

 

Det fortsetter med barnehage henting, han startet i barnehagen igjen igår etter to uker ferie hjemme med meg/oss da jeg er student.

Jeg skulle hente han igår på akebrettet med hunden. Han hiver seg ut av akebrettet etter en stund og det er glatt så han faller hele tiden og jeg ender opp med å bære både han og akebrettet hjem, uff, nå er det sånn at jeg gruer meg til å hente han . Har idag sovet til kl tolv og føler meg helt ødelagt, mannen skal hente han idag, men da kommer jo den dårlige sanvittigheten med å la han være i bhg fra 8-16 :/, men idag må jeg bare ha en pause...

Igår snakket jeg litt høyølytt til han og sa du må sitte på akebrettet, jeg hadde blodsmak i munnen og svetten rant.. Gud... :/

 

 

Anonymkode: 14d10...ee2

[AnonymBruker]

Legg han på et seperat rom, ALENE!.... fungerer ikke at du ligger der.

Jeg la alltid barna på et seperat rom og ja de hylte og skrek. Men de sluttet etter noen uker, tro meg. Ikke dull for mye med han, du hjelper han ikke i livet på den måten...

Anonymkode: 4f947...100

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legg han på et seperat rom, ALENE!.... fungerer ikke at du ligger der.

Jeg la alltid barna på et seperat rom og ja de hylte og skrek. Men de sluttet etter noen uker, tro meg. Ikke dull for mye med han, du hjelper han ikke i livet på den måten...

Anonymkode: 4f947...100

Han ligger jo på rommet sitt, men jeg mener jo det er på kanten til omsorgsvikt å la han ligge å hyle alene, det skaper jo redsel og ødelggelse for tilknyttningen.... :/ Sier ikke barna dine er ødelagt altså, men jeg synes det virker litt fælt...

Anonymkode: 14d10...ee2

[AnonymBruker]

opp....

Anonymkode: 14d10...ee2

[AnonymBruker]

Eg har pleidd å sitte på ein stol ved døra når dei har begynt å sove på eige rom. Vi samsov berre så lenge nattamminga var, dei hadde forresten eiga seng på rommet vårt då og, men vart ofte liggande hos oss etter nattamming. Vel, uansett, våre ungar har ikkje laga så mykje baluba over det der. Dei får kos og trøst når dei grin, vi tok dei då opp, klemte, trøsta, og la dei ned att, gjekk tilbake til stolen ved døra og las vidare i boka eller kva vi no dreiv med. Dei såg at vi framleis var der, men vi ga dei ikkje merksemd. Tok vel to netter kanskje? Men så var dei jo små då, rundt 6-8 mnd. 

Mitt råd er vel generelt å ikkje dulle. Er ungen 2,5 år kan ein snakke med han. Vår eldste var på den alderen då vi hadde fått nok av herjing rundt legging, så vi sette oss ned, forklarte i detalj korleis kvelden skulle sjå ut, og så gjorde vi det slik. Tok ei knapp veke, så var legginga heilt på stell, og vi har aldri hatt slikt styr att, heller ikkje med minstemann som no er snart to. Han snakkar vi og med, forklarar at noko er uaktuelt, evt gir han time-out i 20 sekund i trappa (har skjedd to gonger), og så får han beskjed om kvifor det var gale. Men vi er ikkje så veldig forståelsesfulle foreldre, ikkje leikar vi med dei (dei er med oss i mykje arbeid, men vi er ikkje med og bygger lego), ikkje får dei meir trøst enn nett det dei treng når dei skadar seg osv. Så om de har heilt andre haldningar til oppdragelse er vel ikkje dette så hjelpsomt. Bortsett frå det med å snakke med ungane, dei forstår det meste sjølv om dei ikkje snakkar. Forklar rutinane, lag ein plan for kva som skal skje, fortell om det i detalj, heil ned til rekkefølge på tannpuss og bleier, og hald deg heilt til avtalen. Forklar at når han legg seg skal de gå ut, men de er i nærleiken, evt sitt på ein stol i andre enden av rommet. Fortell at de er der, men no er han så stor at han må sove på eige rom osv. Og hald det de skisserer. Trøst for all del når ungen er lei seg, men ikkje oppmuntre til trass. Og la ALDRI ungen sjå at de vaklar på det de har avtalt! 

Anonymkode: 7753b...439

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eg har pleidd å sitte på ein stol ved døra når dei har begynt å sove på eige rom. Vi samsov berre så lenge nattamminga var, dei hadde forresten eiga seng på rommet vårt då og, men vart ofte liggande hos oss etter nattamming. Vel, uansett, våre ungar har ikkje laga så mykje baluba over det der. Dei får kos og trøst når dei grin, vi tok dei då opp, klemte, trøsta, og la dei ned att, gjekk tilbake til stolen ved døra og las vidare i boka eller kva vi no dreiv med. Dei såg at vi framleis var der, men vi ga dei ikkje merksemd. Tok vel to netter kanskje? Men så var dei jo små då, rundt 6-8 mnd. 

Mitt råd er vel generelt å ikkje dulle. Er ungen 2,5 år kan ein snakke med han. Vår eldste var på den alderen då vi hadde fått nok av herjing rundt legging, så vi sette oss ned, forklarte i detalj korleis kvelden skulle sjå ut, og så gjorde vi det slik. Tok ei knapp veke, så var legginga heilt på stell, og vi har aldri hatt slikt styr att, heller ikkje med minstemann som no er snart to. Han snakkar vi og med, forklarar at noko er uaktuelt, evt gir han time-out i 20 sekund i trappa (har skjedd to gonger), og så får han beskjed om kvifor det var gale. Men vi er ikkje så veldig forståelsesfulle foreldre, ikkje leikar vi med dei (dei er med oss i mykje arbeid, men vi er ikkje med og bygger lego), ikkje får dei meir trøst enn nett det dei treng når dei skadar seg osv. Så om de har heilt andre haldningar til oppdragelse er vel ikkje dette så hjelpsomt. Bortsett frå det med å snakke med ungane, dei forstår det meste sjølv om dei ikkje snakkar. Forklar rutinane, lag ein plan for kva som skal skje, fortell om det i detalj, heil ned til rekkefølge på tannpuss og bleier, og hald deg heilt til avtalen. Forklar at når han legg seg skal de gå ut, men de er i nærleiken, evt sitt på ein stol i andre enden av rommet. Fortell at de er der, men no er han så stor at han må sove på eige rom osv. Og hald det de skisserer. Trøst for all del når ungen er lei seg, men ikkje oppmuntre til trass. Og la ALDRI ungen sjå at de vaklar på det de har avtalt! 

Anonymkode: 7753b...439

Forsåvidt enig i det da, men han hyler i to timer i strekk, kan ikke sitte på en stol da, da kanter jeg :p, men kan prøve ...

Anonymkode: 14d10...ee2

[Majott]

Som nettene er nå, så tror jeg at jeg hadde fortsatt samsoving litt til, framfor å ha det marerittet hver natt. Ikke bare mareritt for dere, men for gutten også.

Det handler ikke om å la han "vinne", men å få nok søvn, og ha en god hverdag. Nå er det sånn at dere tvinger han, og han hyler og skriker i timesvis bak sprinkler. Vent heller til han er mer moden, slik at han går med på det selv. Det skal kanskje ikke så mye til hvis dere forbereder han godt på det om kanskje 6 mnd.

Det er en stor overgang for han å skulle sove på et rom alene, når han er vant til kroppskontakt og nærhet når han sover. Han blir utrygg når han ikke lenger får denne nærheten, og det er derfor han skriker. Ikke pga trass.

Etter det jeg forstår, så hadde dere gode netter med samsoving, med unntak av at du ble "kvalt" med kos når han våknet. Det høres verre ut å ha det sånn som du beskriver nå.

Ja, samsoving må en gang ta slutt, men vent til gutten er moden for det. Han har tross alt sovet sammen med dere hele livet, og det er en stor overgang for en liten gutt å slutte med det.

Jeg har ikke hatt samsoving med mine barn, men jeg ser at det kan være vanskelig å venne av med det.

 

 

 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Majott skrev:

Som nettene er nå, så tror jeg at jeg hadde fortsatt samsoving litt til, framfor å ha det marerittet hver natt. Ikke bare mareritt for dere, men for gutten også.

Det handler ikke om å la han "vinne", men å få nok søvn, og ha en god hverdag. Nå er det sånn at dere tvinger han, og han hyler og skriker i timesvis bak sprinkler. Vent heller til han er mer moden, slik at han går med på det selv. Det skal kanskje ikke så mye til hvis dere forbereder han godt på det om kanskje 6 mnd.

Det er en stor overgang for han å skulle sove på et rom alene, når han er vant til kroppskontakt og nærhet når han sover. Han blir utrygg når han ikke lenger får denne nærheten, og det er derfor han skriker. Ikke pga trass.

Etter det jeg forstår, så hadde dere gode netter med samsoving, med unntak av at du ble "kvalt" med kos når han våknet. Det høres verre ut å ha det sånn som du beskriver nå.

Ja, samsoving må en gang ta slutt, men vent til gutten er moden for det. Han har tross alt sovet sammen med dere hele livet, og det er en stor overgang for en liten gutt å slutte med det.

Jeg har ikke hatt samsoving med mine barn, men jeg ser at det kan være vanskelig å venne av med det.

 

 

 

 

Han har sovnet på eget rom fra ca fjorten mnd... Før det sov han i egen seng og kom over til oss ved våkning. La seg til fast til ca fra fire mnd, så vi hadde gode rutiner på akkuratt det...

Er når han våkner han er vant med å komme inn..

 

Usikker på hva mannen sier når om det blir nye seks mnd. Gutten har begynt å bli sur når jeg vil ligge ved siden av mannen og han må ligge inntil veggen osv.

Anonymkode: 14d10...ee2

[Majott]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har sovnet på eget rom fra ca fjorten mnd... Før det sov han i egen seng og kom over til oss ved våkning. La seg til fast til ca fra fire mnd, så vi hadde gode rutiner på akkuratt det...

Er når han våkner han er vant med å komme inn..

 

Usikker på hva mannen sier når om det blir nye seks mnd. Gutten har begynt å bli sur når jeg vil ligge ved siden av mannen og han må ligge inntil veggen osv.

Anonymkode: 14d10...ee2

Ok, jeg forsto det sånn at han hadde sovet sammen med dere hele tiden. Det er det samsoving er stort sett.

Uansett metode dere velger, så må dere være bestemt. Om han skal sove sammen med dere, så må han tåle at han må ligge inntil veggen. Og som anonym sier, dere bør ha en fast rutine som han er kjent med. Som hun sier, fortell gutten hvordan kvelden skal være, og la det bli sånn. Det tar ofte litt tid å innarbeide nye rutiner.

 

 

[AnonymBruker]

Legger dere han tidlig NOK, ts? Barn trenger mey søvn, og overtrøtte barn sliter ofte med å få sove. I tillegg skal barn (som voksne) gire ned før leggetid. Om dere etter middag tar en robust lekeøkt ute der han får ut energi og så innfører medieforbud til leggetid med rolig lesing e.l. er han etter all statistikk mer klar for å legge seg. Og altså tidlig nok.

 

Husk også (dette gjør utrolig mange feil, så jeg nevner det): til et barn stiller man ikke retoriske spørsmål. Dersom dere noensinne har SPURT barnet om det vil legge seg, pusse tennene, spise kveldsmat eller lignende: slutt. Si "om 5 min/en liten stund skal du legge deg, så nå må vi avslutte lesingen". Vent. Legg ned. Si "nå pusser vi tennene og tar på pysj." (her lar du barnet få valget mellom pysj a eller b, enentuelt spør du om han eller du skal kle han om). Sier han at han ikke vil så forklarer du rolig at det valget er ditt, ikke hans. Men at han altså får velge pysj. Og kun bare pysj. Så legger dere. Og du kan lese eller ikke lese etter rutiner, men husk å si at nå er det natt så da sover man. Dersom han stanger hodet i sprinklene må dere åpenbart hindre han i det. Det er ikke et valg han er gammel nok til å få ta. Å la han sovne på madrassen sammen med dere og så løfte han til sengs er en løsning der dere åpenbart har mulighet til samtidig å holde han fast OG å ikke faktisk holde han fast i egen seng (som jo ikke er særlig ok).

 

I tillegg: barnet er 2,5 år. Har dere forklart han hva dere driver på med og bygd oppunder forventningen ved å få eget rom? For han er i stand til å forstå dette, han er mer enn gammel nok til å oppleve det som en tilitserklæring og et steg mot selvstendig individ (som er det "trass"alderen handler om) men kun dersom dere faktisk har forklart situasjonen og gitt han forventninger. Har dere ikke forklart barnet noe som helst så er det jo ikke rart han er forvirret og redd. Et barn på 1 år er litt mer komplisert, en gutt på 2,5 er gammel nok til å ville være nettopp gammel nok.

 

Gi barnet alderskorrekte valg. Og anerkjenn at barnet har rett til å ha egen vilje som avviker fra deres. Men ikke vær redd for å fortelle han at akkurat dette (leggetid, mat, vask og sikkerhet) har han ikke et kløyva ord han skulle sagt om. Så derfor spør dere han ikke om de tingene, dere gir han en beskjed/ordre.

 

Barnet prøver ikke å "vinne". Barnet trasser ikke. Det mangler informasjon og motivasjon til å gjøre som dere vil. Gi han den.

Anonymkode: 4c978...2ba

[AnonymBruker]

Puttet barnet i senga si, og så satte jeg meg ned på gulvet nærme døra for å lese bok/tok i ørepropper og så sang jeg litt.
Var kanskje litt misnøye med det i starten, men det gikk over og jeg flyttet meg litt nærmere gangen for hver gang.

Anonymkode: 84d4c...396

[atropos]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trassalderen har kommet for fult i huset og jeg trenger å søke noen gode råd i noen med erfaring...

 

Ber de som ikke har barn om å droppe å svare

Vi avvender samsoving og følger helsesøsters råd om madrass på barnerommet som vi bytter på å ligge på mens han er våken og hyler, vi er der, holder på han gennom sprinklene, klemmer han med gjevne mellomrom, spiller musikk (noe helsestasjonen nå sa da jeg ringte idag at vi ikke burde).

Men det som er saken er at vi blir helt utslitt av dette nattevåket ... Det er idag femte skjette dagen med dette opplegget, en av oss går inn halv ett når han våkner ca. samme tid daglig, så holder han på å hyle og skrike så høyt han kan, stange hodet i sprinklene i to timer i strekk før vi får roet han ned. Vi ønker ikke la han vinne heller...

Etter ca. en times søvn starten han igjen , det varer ikke så mange som to timer denne gangen, men likevel blir det iallefall en time der inne og avbrutt søvn for oss alle tre.

Hvor lang tid har dere brukt for å avvende samsoving? Han har sovet hos oss 2,5 år nå, men må kutte det ut fordi jeg våkner at av han kveler meg daglig for å kose, så blir avbrutt søvn av det også...

Snart begynner studiene mine igjen og jeg har en time hver vei å reise daglig, jeg må til tider da opp kl fem seks for å rekke buss, jeg orker ikke dette rabalderet da. (Hs har sagt vi må holde ut ut uken og at hun skal ringe meg igjen da...)

 

Det fortsetter med barnehage henting, han startet i barnehagen igjen igår etter to uker ferie hjemme med meg/oss da jeg er student.

Jeg skulle hente han igår på akebrettet med hunden. Han hiver seg ut av akebrettet etter en stund og det er glatt så han faller hele tiden og jeg ender opp med å bære både han og akebrettet hjem, uff, nå er det sånn at jeg gruer meg til å hente han . Har idag sovet til kl tolv og føler meg helt ødelagt, mannen skal hente han idag, men da kommer jo den dårlige sanvittigheten med å la han være i bhg fra 8-16 :/, men idag må jeg bare ha en pause...

Igår snakket jeg litt høyølytt til han og sa du må sitte på akebrettet, jeg hadde blodsmak i munnen og svetten rant.. Gud... :/

 

 

Anonymkode: 14d10...ee2

Hva med å gi han en ny kul seng? Vår kid nektet å sove i sprinkelsenga og sto og hylte på kveldene/nettene. Nå er han 2,5 år, og fikk barneseng for noen mnd siden. Da gikk det mye bedre. Litt tassing i gangen på natta, men vi fulgte han tilbake i senga, og etter en stund gikk det fint. Vi hadde stort fokus på at han nå var så stor at han kunne få stor-gutt seng. (og på noen dårlige dager truet med at babysenga kom inn igjen hvis han ikke la seg)

Lykke til med nattesøvnen!

[AnonymBruker]

59 minutter siden, atropos skrev:

Hva med å gi han en ny kul seng? Vår kid nektet å sove i sprinkelsenga og sto og hylte på kveldene/nettene. Nå er han 2,5 år, og fikk barneseng for noen mnd siden. Da gikk det mye bedre. Litt tassing i gangen på natta, men vi fulgte han tilbake i senga, og etter en stund gikk det fint. Vi hadde stort fokus på at han nå var så stor at han kunne få stor-gutt seng. (og på noen dårlige dager truet med at babysenga kom inn igjen hvis han ikke la seg)

Lykke til med nattesøvnen!

Jepp, seng for store gutter er ofte god motivasjon. For øvrig vil da anskaffelse av ny seng komme som del av en større prosess, hvor dere også snakker sammen om at siden han nå er stor gutt, må han sove i sin egen seng. Og det må dere være konsekvente på. Dersom det blir mye trassing kan en moderat variant av Ferber hjelpe. Så stor som han er vil det ikke ta mange netter med trassing før han skjønner at han ikke kommer noen vei med hyling eller å komme inn i deres seng om natta. Anbefaler slik klokke, hvor han ikke får komme inn til dere før sola på klokka har stått opp: http://lilleprinsen.no/epages/Lilleprinsen.sf/no_NO/?ObjectPath=/Shops/Lilleprinsen/Products/GCHJ010 Ørepropper er for øvrig god hjelp i hylefasen.

Anonymkode: df8be...f89

[bib_84]

Jeg har ikke lest alle svarene, men vil bare dele vår erfaring. Gutten vår er 1,5 år og har i det siste vært avhengig av at enten jeg eller pappaen sover på madrass inne på rommet hans. Legging gikk som smurt før, men nå begynte han å hyle bare vi reiste oss fra madrassen (han lå i egen sprinkelseng). 

For noen dager siden ble jeg bare drittlei, så da sa jeg "god natt og sov godt. Mamma går ut på gangen nå." Og gikk ut. Han hylte selvfølgelig, men istedet for å gå inn igjen med en gang så ventet jeg to minutter. Han roet seg med en gang jeg kom inn, og begynte å gråte igjen med en gang jeg gikk ut. Vi fortsatte sånn en liten stund (og ja, det er grusomt å høre på at de skriker) men det tok ikke lang tid før han begynte å ha lengre og lengre pauser i gråtinga. Jeg hadde hele tiden døren på gløtt og puslet med litt rydding og bretting av klær sånn at han skulle høre at jeg var i nærheten. Jeg trøstet meg med at han kan bli like hysterisk når han ikke får vilje  sin på dagtid også, og st det eneste som funker da er å la han rase fra seg.

Etter bare to dager var protestene hans redusert til litt sutring i det vi sier god natt og går ut, og i tillegg så våkner han MYE mindre på natta og sover litt lengre på morgenen nå. Han viser ingen tegn til å være redd eller usikker når han skal legge seg, heller motsatt: han vil legge seg og roer seg med en gang.

Mitt råd blir derfor: ta kampen. Eller i det minste legg en plan for når og hvordan dere vil gjøre det, og følg opp når den tid kommer. Når han er 2,5 år går det an å forklare hva som skal skje og hvorfor. Ulempen er kanskje at han er enda mer viljesterk enn en på 1,5 år og derfor vil kreve mer tålmodighet og utholdenhet av dere.

[AnonymBruker]

Gode søvnrutiner starter man med med en gang, ellers blir det bare tull når permisjonen er over. Vi hadde vår oppi senga i et nest frem til 8 uker, så flyttet vi han på eget rom, vegg til vegg fra vårt rom. Brukte babycall og var inne og så om han flere ganger i lang tid. Når han skreik var det fordi han var sulten. Ga han mat, ny bleie ved behov ved å ha det så mørkt som mulig så han ikke skulle tro det var på tide å stå opp, og la han igjen. Fra 5 mnd har han sovet fra kl 19 og i 13-14 timer i strekk. Nå er han 2 år og går i bhg. Legges 19 og må vekkes på morgenen  Det er dette som er den rette måten å gjøre det på. Han trives veldig godt på rommet sitt og i senga si. Noen kvelder sier han selv at han vil legge seg

Anonymkode: f840b...436

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gode søvnrutiner starter man med med en gang, ellers blir det bare tull når permisjonen er over. Vi hadde vår oppi senga i et nest frem til 8 uker, så flyttet vi han på eget rom, vegg til vegg fra vårt rom. Brukte babycall og var inne og så om han flere ganger i lang tid. Når han skreik var det fordi han var sulten. Ga han mat, ny bleie ved behov ved å ha det så mørkt som mulig så han ikke skulle tro det var på tide å stå opp, og la han igjen. Fra 5 mnd har han sovet fra kl 19 og i 13-14 timer i strekk. Nå er han 2 år og går i bhg. Legges 19 og må vekkes på morgenen  Det er dette som er den rette måten å gjøre det på. Han trives veldig godt på rommet sitt og i senga si. Noen kvelder sier han selv at han vil legge seg

Anonymkode: f840b...436

Ååååååh, dere som tror at løsningen som fungerte for deres barn er fasiten for alle er så SØTE! 

Anonymkode: dd7b9...ff2

[Gjest agnesb]

Som flere sier. Han er jo ganske stor, prat med han! Belønningsskjema i form av klistremerker etc.

ny seng ja, litt stor for sprinkelseng vel, om det er det han har?

Og har dere bare funnet ut du og mannen imellom at nå gjør vi sånn fra imorgen ??? Eller har dere inkludert, snakket og forberedt lille på hva som skal skje osv?

Tror og det er dumt og være der. Gå heller inn å si godnatt noen ganger, før du bare følger han rolig til sengen uten å si noe mere om han fortsetter 

[Gjest agnesb]

Og still litt krav til han. Du er nok litt for snill ❤️

Fels akebrett turen. Hadde det vært her hadde mi på 3 fått 2 valg. Sette seg fint på eller krabbe/skli bortover. Legger og på da feks at "sett deg på, så slipper du å slå deg om du faller! Da kommer vi oss mye lettere hjem! Se, nå tar vi førstemann med hunden etc"

 

og 8-16, han har det helt sikkert kjempe fint. Nyt tiden alene med god samvittighet ⭐️

[Gjest 89-modell]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ååååååh, dere som tror at løsningen som fungerte for deres barn er fasiten for alle er så SØTE! 

Anonymkode: dd7b9...ff2

Hehe, det var det da, enig med deg... 

Endret 7. januar 2016 av 89-modell

[Sushi]

Vær roligere samtidig som du er mer bestemt. Si fra at heretter skal han sove i senga si hele natta (forøvrig enig i at dere kan prøve å bytte seng). Når han står opp/våkner følger dere ham tilbake og sier rolig "det er natt, nå må du sove" og går ut. Gråter han går dere inn igjen. Gjenta til han sovner.

ELLER dere kan bestemme dere for å samsove videre. Ville da tatt gutten inn til dere når dere legger dere, så slipper dere å våkne om natta (og gutten venner seg kanskje av med å våkne hyppig).

Gjør det dere synes er best, men gå for en løsning dere klarer å gjennomføre.

Høres ut som du er sliten og dermed har problemer med å være bestemt og ta kontroll.