Hvorfor vil han ikke være kjærester?

[AnonymBruker]

Vi har datet i fire måneder. Ting går som smurt. Vi har det utrolig bra sammen. Hvorfor vil han ikke bli sammen? Hvor lenge er det vanlig å date før man blir kjærester? Vi er som et par utad og innad, det er bare navnet som uteblir. 

Anonymkode: 63d7f...c28

[icom]

hvorfor stresse med dette? er dette kun for å ha en statusoppdatering på facebook?

om dere par utad og innad og samtidige eksklusive med hverandre.. hva er problemet?

[AnonymBruker]

Har du spurt ham, eller er du en av disse feige jentene som ikke tør å spørre?

Anonymkode: 0c622...0cc

[EvaLena]

Jeg er i samme båt som deg, bare at vi har kjent hverandre en god del lenger enn dere to.

Han er ikke klar for nytt forhold, må finne seg sjæl, tørr ikke nytt forhold, redd for å få ett fælt forhold en gang til.

Samtidig vil han ikke miste meg som venn, men å bli kjæreste fordi kun det mangler, nei det er skummelt.

Jeg blir ikke klok på sånt

[NegativeNancy]

spør han 😉

[AnonymBruker]

Det er ikke på grunn av Facebook nei. Jeg har bare lyst til å kalle han "kjæresten min". Hvis noen spør så svarer vi begge at vi ikke er sammen, men hva vi er er vanskelig å si. Vi gjør jo alle ting kjærester gjør og det er litt forvirrende. Han viser jo til alle at det er oss, samtidig som han sier at vi ikke er sammen om noen spør. Han har sagt at han skjønner at vi må bli sammen etter hvert, men da vi snakket om det for en måneds tid siden var han ikke klar. Det er ikke det at det er så viktig for meg, men jeg begynner å kjenne på at jeg har så lyst til å si at han er min. 

Anonymkode: 63d7f...c28

[infectedsopp]

Kanskje han ikke er helt klar? Blitt såret en gang før for eksempel. Det er greit å ikke forhaste seg  Du kan jo snakke med ham om dette?

[AnonymBruker]

Han har ikke vært i så mange forhold, og jeg vet ikke om han tørr å hoppe inn i noe før han vet om det er helt riktig. Han har ikke blitt såret som jeg vet om, men han er ute etter noe seriøst og jeg forstår at man ikke hopper på første og beste. Men samtidig hadde det vært godt med litt ekstra trygghet. Vi har begge vært klare på at vi er eksklusive, og at vi begge kan melde oss ut dersom vi føler det ikke er riktig. Det er snakk om ferier sammen, og vi har møtt hverandres familier. Likevel var snakket i senest i dag om at vi ikke er sammen. Jeg er bare så forelsket, vil vise hele verden at han er min og hvor fint vi har det. Uten at det nødvendigvis må opp på Facebook. Det holder å kunne si til venner og familie at "ja, vi er kjærester".

Anonymkode: 63d7f...c28

[Juniper]

Han tjener jo ikke mye på å "bli kjæreste" med deg når dere alt oppfører dere som om dere er det. 

Hva om å si til han at du tar det til ettertanke at han ikke ønsker å være kjæreste med deg, og siden han etter så lang tid fortsatt er skeptisk til et forhold velger du nå å gå to skritt tilbake. Du fortsetter gjerne med å være vennen hans, men ønsker ikke å gjøre kjæreste-ting med han. Og så smiler du, spør om dere skal se en fotballkamp sammen, og går hjem uten å ha sex med han. (Her må du stå for det du sier, ikke bare komme med noen tomme ord ut i lufta og fortsette som før!)

Si at det blir for useriøst i lengden for deg å rote rundt med en mann som ikke vet hva han vil og som ikke tør å anerkjenne en relasjon som faktisk er der når dere har valgt å være eksklusive! 

Han må innse at om han ikke vil ha deg så er det ikke gitt at du venter hvor lenge som helst på hans velsignelse av relasjonen deres. 

[Gjest O.G.]

Han vil ha i pose og sekk.

[AnonymBruker]

1 time siden, Juniper skrev:

Han tjener jo ikke mye på å "bli kjæreste" med deg når dere alt oppfører dere som om dere er det. 

Hva om å si til han at du tar det til ettertanke at han ikke ønsker å være kjæreste med deg, og siden han etter så lang tid fortsatt er skeptisk til et forhold velger du nå å gå to skritt tilbake. Du fortsetter gjerne med å være vennen hans, men ønsker ikke å gjøre kjæreste-ting med han. Og så smiler du, spør om dere skal se en fotballkamp sammen, og går hjem uten å ha sex med han. (Her må du stå for det du sier, ikke bare komme med noen tomme ord ut i lufta og fortsette som før!)

Si at det blir for useriøst i lengden for deg å rote rundt med en mann som ikke vet hva han vil og som ikke tør å anerkjenne en relasjon som faktisk er der når dere har valgt å være eksklusive! 

Han må innse at om han ikke vil ha deg så er det ikke gitt at du venter hvor lenge som helst på hans velsignelse av relasjonen deres. 

Han taper heller ingenting. 

Vi har snakket om dette. Jeg har sagt at jeg kan vente til han blir klar, men at etter hvert som vi blir mer og mer involvert så vil det klart bli vanskelig å komme seg ut av det uten at noen blir såret - uavhengig av om vi har kalt det et forhold eller ikke. 

Hvis jeg kjører den taktikken tror jeg nok at jeg mister ham. Han har ikke vært i mange forhold, og de han har vært i hvor han har kastet seg inn har det gått dårlig. 

Men igjen. Jeg synes det er noe merkelig og useriøst å ikke bare si at vi er kjærester når alt annet tilsier at vi er det. 

 

1 time siden, O.G. skrev:

Han vil ha i pose og sekk.

Hva mener du?

Anonymkode: 63d7f...c28

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke på grunn av Facebook nei. Jeg har bare lyst til å kalle han "kjæresten min". Hvis noen spør så svarer vi begge at vi ikke er sammen, men hva vi er er vanskelig å si. Vi gjør jo alle ting kjærester gjør og det er litt forvirrende. Han viser jo til alle at det er oss, samtidig som han sier at vi ikke er sammen om noen spør. Han har sagt at han skjønner at vi må bli sammen etter hvert, men da vi snakket om det for en måneds tid siden var han ikke klar. Det er ikke det at det er så viktig for meg, men jeg begynner å kjenne på at jeg har så lyst til å si at han er min. 

Anonymkode: 63d7f...c28

Høres ut som dere er et sted mellom friends with benefits og kjærester. Inntil dere begge er enige om at dere er kjærester er det vel bare å tenke på det som friends with benefits.

Anonymkode: 2237c...d03

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som dere er et sted mellom friends with benefits og kjærester. Inntil dere begge er enige om at dere er kjærester er det vel bare å tenke på det som friends with benefits.

Anonymkode: 2237c...d03

Jeg føler vi er litt nærmere kjærester og friends with benefits. Vi har blant annet besøkt hverandres foreldre, noe som innebærer overnatting da de bor langt unna. Er ikke friends with benefits forhold mer basert på sex?

Anonymkode: 63d7f...c28

[Troll!]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke på grunn av Facebook nei. Jeg har bare lyst til å kalle han "kjæresten min". Hvis noen spør så svarer vi begge at vi ikke er sammen, men hva vi er er vanskelig å si. Vi gjør jo alle ting kjærester gjør og det er litt forvirrende. Han viser jo til alle at det er oss, samtidig som han sier at vi ikke er sammen om noen spør. Han har sagt at han skjønner at vi må bli sammen etter hvert, men da vi snakket om det for en måneds tid siden var han ikke klar. Det er ikke det at det er så viktig for meg, men jeg begynner å kjenne på at jeg har så lyst til å si at han er min. 

Anonymkode: 63d7f...c28

Dere er vel "Friends with benefits" da? Det du beskriver er jo så og si akkurat definisjonen.  Dere gjør alt sammen som GODE venner gjør, og litt til. 

Endret 6. januar 2016 av Troll!

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Hva mener du?

Anonymkode: 63d7f...c28

Han vil ha ei dame som har forpliktet seg til ham, mens han slipper å forplikte seg tilbake. Klassisk tilfelle det her.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler vi er litt nærmere kjærester og friends with benefits. Vi har blant annet besøkt hverandres foreldre, noe som innebærer overnatting da de bor langt unna. Er ikke friends with benefits forhold mer basert på sex?

Anonymkode: 63d7f...c28

Friends with benefits er ethvert forhold (fra lovet monogami til "ha sex med den du vil") der partene IKKE er kjærester. Hva det baserer seg på er opp til hver enkelt.

 

Spørsmålet her er jo ikke egentlig om dere er et par. For dere er et par (av et slag). Spørsmålet er først om dere har sex med andre eller ikke? Og deretter (dersom dere ikke har det) hva du stresser etter? For dere kan selvsagt si "vi er kjærester" og så forelsker han eller du deg i en annen i morgen. Eller dere kan si "vi holder sammen fordi vi liker hverandre - men det er ikke evig" og så forelsker han eller du deg i en annen i morgen. Den praktiske forskjellen på par/ikke par er ekstremt liten i realiteten. Uansett hvilket navn dere setter på "dere to" må du bare stole på at han blir til han ikke lengre vil bli og han må stole på at du blir til du blir lei. Og at ingen av dere blir forbi det punktet (som jo er worst case scenario).

Anonymkode: e2f7f...975

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han taper heller ingenting. 

Anonymkode: 63d7f...c28

Jo det gjør han. Det gjør ting mer offisielt, og er forholdet offisielt er også bruddet offisielt - og litt vanskeligere. Unngår du merkelappen holder du døren på gløtt. Du føler at du skuffer noen litt mindre dersom du aldri har lovet dem all verden.

Han er også offisielt tatt av markedet dersom han åpent erklærer dere som kjærester. Jeg kan love deg at det er en del jenter som ikke prøver seg på en mann som er i et offisielt forhold, men hadde prøvd seg på en fyr som "holder på med en jente" (hvilket er hvordan det ser ut utad). 

Svaret du fikk og siterte er veldig godt. Du må rett og slett demonstrere hva du vil og at du mener det. 

Anonymkode: 61a79...535

[Red-Ruby]

6 timer siden, Juniper skrev:

Han tjener jo ikke mye på å "bli kjæreste" med deg når dere alt oppfører dere som om dere er det. 

Hva om å si til han at du tar det til ettertanke at han ikke ønsker å være kjæreste med deg, og siden han etter så lang tid fortsatt er skeptisk til et forhold velger du nå å gå to skritt tilbake. Du fortsetter gjerne med å være vennen hans, men ønsker ikke å gjøre kjæreste-ting med han. Og så smiler du, spør om dere skal se en fotballkamp sammen, og går hjem uten å ha sex med han. (Her må du stå for det du sier, ikke bare komme med noen tomme ord ut i lufta og fortsette som før!)

Si at det blir for useriøst i lengden for deg å rote rundt med en mann som ikke vet hva han vil og som ikke tør å anerkjenne en relasjon som faktisk er der når dere har valgt å være eksklusive! 

Han må innse at om han ikke vil ha deg så er det ikke gitt at du venter hvor lenge som helst på hans velsignelse av relasjonen deres. 

Jeg mener ikke å være kjip mot dine meninger, men syns egentlig dette er litt vilt.

Høres ut som om man må lure en mann i et forhold, jeg forstår at det er logisk å trekke seg tilbake for ts, hvis han ønsker å være kun "sex-venn" og hun ønsker forhold, men tankegangen din med "hvorfor skulle han ønske det når han får sex?"  er litt rar. Tror ikke jeg hadde ønsket meg en kjæreste som var sammen med meg kun fordi jeg sluttet å nekte han sex. 

 

Et forhold skal ikke presses på denne måten...

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Red-Ruby skrev:

Jeg mener ikke å være kjip mot dine meninger, men syns egentlig dette er litt vilt.

Høres ut som om man må lure en mann i et forhold, jeg forstår at det er logisk å trekke seg tilbake for ts, hvis han ønsker å være kun "sex-venn" og hun ønsker forhold, men tankegangen din med "hvorfor skulle han ønske det når han får sex?"  er litt rar. Tror ikke jeg hadde ønsket meg en kjæreste som var sammen med meg kun fordi jeg sluttet å nekte han sex. 

 

Et forhold skal ikke presses på denne måten...

Man må ikke 'lure' en mann i et forhold eller bruke sex som byttehandel, men det er klart at iblant kommer man utfor noen som holder igjen (av diverse grunner) og om man fortsatt vil ha et forhold med dem til tross for litt hanglende interesse, så må man foreta seg noe.

Jeg er som deg - jeg ville funnet det ydmykende å måtte kjempe for at det skulle bli "oss". Men noen jenter har ikke den stoltheten overhodet, og hvis de faktisk vil ha fyren må de sette noen ultimatum. Ting blir uansett ikke bedre ved at de forblir som de er, det var vel vedkommendes poeng.

Skal sies at jeg selv har vært litt i fyrens sko, selv om jeg er kvinne. Jeg lot en bra fyr gå og alltid lurte litt på "hva hvis", så når jeg traff en ny fyr som var bra på alle måter vegret jeg meg for å gjøre det offisielt fordi jeg ville ha døren litt på gløtt. Dette alt under dekke av "uerfaren med forhold" og "dårlig timing". Men jeg har vært der selv og vet hva det handler om, derfor godtar jeg det heller ikke fra en mann. 

Anonymkode: 61a79...535

[Arca]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har datet i fire måneder. Ting går som smurt. Vi har det utrolig bra sammen. Hvorfor vil han ikke bli sammen? Hvor lenge er det vanlig å date før man blir kjærester? Vi er som et par utad og innad, det er bare navnet som uteblir. 

Anonymkode: 63d7f...c28

Har du tatt praten?