Hvor vanlig er forskjellsbehandling fra voksne foreldre mot voksne barn?

[AnonymBruker]

Det kommer mange tråder her for tiden om forskjellsbehandling av voksne foreldre mot sine voksne barn. Ofte er det svigerdatter som reagerer, eller datteren selv.

Hvor utbredt er egentlig dette og hvorfor er det sånn, og hvorfor skjedde det der du kjenner til slikt?

Er det rett og slett fordi noen voksne kommer bedre overens med andre voksne at det blir forskjellsbehandling? Er det noen foreldre her inne med voksne barn som vet at de forskjellsbehandler barna og kan dele?

Hvorfor er det svigerdatteren som ofte ser ut til å reagere? Er det dårlig kjemi med svigers, eller er det at man kanskje kommer inne med friske øyner og ser det som svigers og deres barn bare har tenkt på som "normalt"? Eller er det kanskje fordi svigers er besteforeldre og favoriserer noen barnebarn foran andre?

Fortell gjerne fra egen erfaring, men vil også høre folks tanker om hvorfor noen opplever å bli forskjellsbehandlet og hvorfor det foregår forskjellsbehandling?

Anonymkode: 414b4...bf1

[AnonymBruker]

i min familie er det stor forskjellsbehandling ute å går. Bestemoren min har en datter (min tante da) som man ser klart og tydelig er favoritten.

Moren min har også en klar favoritt, en av mine yngre søstre. denne søsteren irriterer seg grenseløst over tanten vår som bestemor favoriserer, men at hun selv blir satt på pidestall gjør henne ingenting.

jeg synes det er sårt.
som f.eks nå i jula hvor moren vår kjøper gaver for flere 1000 ekstra til henne, og legger det under juletreet med lapp slik at det skal se ut som det er fra min mors kjæreste. eller forrige jul hvor hun fikk en bil i julegave fra moren vår. and the list goes on.
jeg har selvfølgelig ingenting med hva min mor gir i gaver til andre, men ellers er hun veldig påpasselig med at de andre av oss ikke skall få mer enn denne søsteren.

det kommer vel egentlig ikke som noen overraskelse, for moren vår har aldri brydd seg nevneverdig om meg. da jeg skulle flytte var det eneste hun brydde seg om hvordan det skulle dekoreres inne på rommet. og etter at jeg flyttet har hun vel ringt kanskje et titalls gang på nå snart 12 år, og halvparten av de gangene har det vært fordi hun trengte hjelp til å kjøpe noe på nett.
 

for å være helt ærlig er jeg rimelig lei av det meste som har med familien min å gjøre, og de siste årene har jeg vurdert i større og større grad å bare kutte alt av kontakt. har tatt det første steget å flyttet langt bort, og har aldri hatt det bedre enn hva jeg har det nå. 

Anonymkode: cc35f...508

[AnonymBruker]

Det er nok mye kompensering...

Foreldre har dårlig samvittighet, ellr større sentimentale følelser for den ene enn den andre.

Noen "barn2 er flinkere til å spørre, noen er vanskelig å si nei til...

Det er nok mye følelser som ligger til grunn!

Anonymkode: e3933...334

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig ja, i alle fall opplever både jeg og mannen det fra våre foreldre. Det er mye verre for mannen, for fra mine foreldre er det kun økonomisk forskjellsbehandling fordi min ene søster har en tendens til å rote det til og trenger mer hjelp enn oss andre. Men de viser på alle andre måter at de setter like mye pris på oss alle, tilbringer mye tid med oss osv.

Mannens foreldre derimot... der er det bare hans søster og hennes familie som gjelder på alle måter. De får besøk, invitasjoner, gaver, hederlig omtale og barnevakt i ett sett mens vi knapt ser snurten av dem og kun får kritikk. Vi trenger forsåvidt ikke mer barnevakt siden mine foreldre stiller opp, men det hadde vært kjekt for barna våre å bli bedre kjent med de andre besteforeldrene også.

Her er det ikke jeg som svigerdatter som reagerer, men mannen selv. Her om dagen gråt han seg i søvn fordi foreldrene hans nedprioriterte ham og barna hans enda en gang. Selv prøver jeg å vise forståelse for følelsene hans uten å forsterke dem, prøver å finne mulige "godkjente" forklaringer for svigers sin oppførsel og unnskylde dem, i håp om at han skal føle seg bedre.

Dermed får jeg ikke utløp for min egen frustrasjon over situasjonen, som da gjerne heller kommer ut i enkelte "svigers-tråder" på forum med ujevne mellomrom.

Anonymkode: 78784...999

[Gjest SykkelJenny]

Jeg synes det er utrolig trist at så mange opplever forskjellsbehandling. 

Selv passer jeg alltid på å ikke gi noe til et av barna mine uten at jeg er helt åpen om det og istand til å gi det samme til det andre barnet. 

Synes ikke det går an å si at "man kommer bedre overens" med et av barna og bruke det som unnskyldning for forskjellsbehandling. Selvom et av barna mine har vært heldigere økonomisk, tjener mer og har bedre økonomisk forståelse enn det andre barnet så gir jeg likt til begge. Har lært av mine foreldre at når de må hjelpe et av barna økonomisk så gir de det samme beløp til de andre dersom det ikke er et lån. Og er det er lån så er det full åpenhet om det .. da får hele familien beskjed om at "Sofie" har lånt eks. 5.000 av oss denne måneden - men vi får det tilbake da og da. Og viser det seg av "Sofie" ikke klarer å betale tilbake så gis 5.000 til hennes søsken også. 

Når det gjelder støtte/gaver til barnebarn så gjør jeg det på samme måte. Jeg skriver ned når jeg kjøper vogn/bilsete/barnestol til et av barnebarna slik at jeg husker det til neste barnebarn kommer og da får akkurat likt. 

Middagsinvitasjoner gjelder også alle. Ser på det som en fin måte til at alle kan samles og ha det hyggelig sammen. Det samme gjelder barnevakt. Jeg prøver helst å samle alle barnebarna på likt, og om noen trenger barnevakt utenom de felles-overnattingene våre så passer jeg alltid på at jeg ikke sier mer ja til et av barnebarna enn de to andre. 

Min far opplevde grov forskjellsbehandling gjennom hele livet og det ødela hans forhold til sine foreldre og søsken. Derfor var han veldig nøye på å behandle sine barn likt og det har nok gått i arv til meg og mine søsken for vi er alle veldig obs på å ikke gjøre samme feilen som vår farmor og farfar gjorde med sine barn og barnebarn. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannens foreldre derimot... der er det bare hans søster og hennes familie som gjelder på alle måter. De får besøk, invitasjoner, gaver, hederlig omtale og barnevakt i ett sett mens vi knapt ser snurten av dem og kun får kritikk. Vi trenger forsåvidt ikke mer barnevakt siden mine foreldre stiller opp, men det hadde vært kjekt for barna våre å bli bedre kjent med de andre besteforeldrene også.

Slik du framstiller det, er det neppe noe stort tap for barna. Det er nok heller barnepasset som savnes.

Anonymkode: d6dee...404

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Slik du framstiller det, er det neppe noe stort tap for barna. Det er nok heller barnepasset som savnes.

Anonymkode: d6dee...404

Mine foreldre stiller opp akkurat når vi måtte ønske, og om det en sjelden gang ikke passer for dem så er det alltid et av mine søsken som kan, så nei, vi savner på ingen måte barnepass.

Men det ER sårt når barna stadig spør etter de andre besteforeldrene, hvorfor de aldri kommer på besøk, hvorfor de aldri kan overnatte hos dem slik som søskenbarna gjør osv.

Anonymkode: 78784...999

[TrickyCicci]

Øknomisk er det en viss forskjellsbehandling mellom meg og min bror fra mamma, men det er ikke noe jeg synes er et problem. Jeg klarer meg fint selv, min bror har vært litt uheldig med enkelte karriereveier og har da fått litt ekstra støtte når han har måttet bytte, uten at jeg eller vår andre bror har fått et slikt beløp bare for å få det.

Meg og min bror er ulike personer, jeg har alltid vært skoleflink og kom meg lett inn i en greit betalt jobb, mens han har slitt for å komme gjennom skolen, men jobbet hardt og er nå på universitetet og får gode karakterer.

Hadde det vært slik at min bror bare hadde rotet det til for seg selv fordi han var sløv og sløste, og at han trengte hjelp typ hver måned, så hadde jeg nok vært såret av ulikheten, men slik det e rnå ser jeg ikke noe problem med det.

[AnonymBruker]

Jeg er eldst og har måttet klare meg selv hele tiden, mens broren min får bil og penger hele tiden 

Anonymkode: f652f...956

[AnonymBruker]

Vi bor 30 min unna svigers.  Hadde vi ikke invitert dem hadde de heller aldri kommet på besøk. Skal vi besøke dem må vi stort sett invitere oss selv, og det passer ofte dårlig for dem.

Til sitt andre barn som bor 20 min unna med sin familie der er de flere dager i uka. Handler mat, lager middag og henter barnebarna i barnehagen. I tillegg har de med seg ungene sikkert et par helger i måneden på hytta.

Jeg gruer meg til våre barn blir større og selv observerer denne forskjellsbehandlingen.

Jeg bryr meg ingenting om at de andre får finere gaver og stadig stukket til seg penger selv om de ikke trenger det.  Men at barna mine skal lide under dette - det liker jeg ikke!!

2 stygge eksempler:. Til jul i år fikk de gavekort på ny peis til rundt 35.000 kroner.   Vi fikk en kjele og et pizzahjul. 

Vi spiste på restaurant for litt siden med svigers, og vi endte opp med regningen for alle sammen. Svigers mente det sikkert jevnet seg ut likevel, også laget vi ikke bry for servitøren. (Når da..? Blir sikkert 10 år til neste gang...)

Så for å svare på spørsmålet ditt TS; dette er nok mye vanligere enn vi liker å tro!  Mange av mine venninner har det på lik måte, både med egne familier og svigerfamilie. 

Anonymkode: 91ee5...344

[Gjest SykkelJenny]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor 30 min unna svigers.  Hadde vi ikke invitert dem hadde de heller aldri kommet på besøk. Skal vi besøke dem må vi stort sett invitere oss selv, og det passer ofte dårlig for dem.

Til sitt andre barn som bor 20 min unna med sin familie der er de flere dager i uka. Handler mat, lager middag og henter barnebarna i barnehagen. I tillegg har de med seg ungene sikkert et par helger i måneden på hytta.

Jeg gruer meg til våre barn blir større og selv observerer denne forskjellsbehandlingen.

Jeg bryr meg ingenting om at de andre får finere gaver og stadig stukket til seg penger selv om de ikke trenger det.  Men at barna mine skal lide under dette - det liker jeg ikke!!

2 stygge eksempler:. Til jul i år fikk de gavekort på ny peis til rundt 35.000 kroner.   Vi fikk en kjele og et pizzahjul. 

Vi spiste på restaurant for litt siden med svigers, og vi endte opp med regningen for alle sammen. Svigers mente det sikkert jevnet seg ut likevel, også laget vi ikke bry for servitøren. (Når da..? Blir sikkert 10 år til neste gang...)

Så for å svare på spørsmålet ditt TS; dette er nok mye vanligere enn vi liker å tro!  Mange av mine venninner har det på lik måte, både med egne familier og svigerfamilie. 

Anonymkode: 91ee5...344

Trist å lese at det finnes foreldre som holder på sånn. Lurer på om de tenker over at de etterhvert ødelegger forhold til både barn og barnebarn. 

[AnonymBruker]

Vi har fått ulik hjelp etter behov. Det har gått helt fint. Jeg unner mine søsken alt godt og vet at foreldrene mine mener det godt. Vi kan alle spørre om hjelp hvis vi vil; det har de alltid vært klare på.

Mine barn får også hjelpe etter behov. Dette er vi åpne om og det er ingen vonde følelser rundt det.

Det er faktisk foreldrenes penger som de får disponere fritt. Det er som med barn: alle må ikke få likt bestandg, livet er ikke urettferdig av den grunn.

Det er verre med hva folk gir av seg selv, ellers, synes jeg. Som å forskjellsbehandle barnebarn, invitasjoner, tjenester. Men jeg kommer fra en familie med mye penger, så det stiller seg muligens anerledes ift holdninger. Ingen mangler egentlig noe noen gang.

Anonymkode: e3933...334

[frk91]

Jeg og søsteren min blir litt forskjellsbehandlet, men vet ikke om hun har lagt merke til det. Jeg og mamma har et utrolig godt forhold, hun er den viktigste personen i livet mitt. Vi prater 1-2t på tlf nesten hver dag, og om det er noe som har hendt meg er det hun som er først ute til å få høre det. Jeg er fem år yngre enn min søster, og blir nok sett på som lillejenta enda. Det faktum at søsteren min giftet seg ung og har barn, fører kanskje til at mamma nå bare har ett "barn" som ikke har blitt voksen enda. Jeg og mamma er veldig like, og kan prate om alt mulig, derfor har vi et bedre forhold enn det hun har til min søster. 

Vi blir ikke økonomisk forskjellsbehandlet, jeg får en del goder, men foreldrene mine kjøper myye til barnebarna sine. De passer også barna 2-3dager per uke(!!), og dette er noe jeg aldri kommer til å få da jeg ikke kommer til å bo i nærheten av dem når jeg får barn. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer mange tråder her for tiden om forskjellsbehandling av voksne foreldre mot sine voksne barn. Ofte er det svigerdatter som reagerer, eller datteren selv.

Hvor utbredt er egentlig dette og hvorfor er det sånn, og hvorfor skjedde det der du kjenner til slikt?

Er det rett og slett fordi noen voksne kommer bedre overens med andre voksne at det blir forskjellsbehandling? Er det noen foreldre her inne med voksne barn som vet at de forskjellsbehandler barna og kan dele?

Hvorfor er det svigerdatteren som ofte ser ut til å reagere? Er det dårlig kjemi med svigers, eller er det at man kanskje kommer inne med friske øyner og ser det som svigers og deres barn bare har tenkt på som "normalt"? Eller er det kanskje fordi svigers er besteforeldre og favoriserer noen barnebarn foran andre?

Fortell gjerne fra egen erfaring, men vil også høre folks tanker om hvorfor noen opplever å bli forskjellsbehandlet og hvorfor det foregår forskjellsbehandling?

Anonymkode: 414b4...bf1

Dette er følelser, og noe vi alltid vet bare den ene siden av. Vi vet ikke hvordan de voksne foreldrene tenker når de utøver det barn/svigerbarn påstår er forskjellsbehandling. Vi vet heller aldri om trådene er konstruert, eller med rot i virkeligheten. 

Anonymkode: b315f...9b4

[Gjest Jessica]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

i min familie er det stor forskjellsbehandling ute å går. Bestemoren min har en datter (min tante da) som man ser klart og tydelig er favoritten.

Moren min har også en klar favoritt, en av mine yngre søstre. denne søsteren irriterer seg grenseløst over tanten vår som bestemor favoriserer, men at hun selv blir satt på pidestall gjør henne ingenting.

jeg synes det er sårt.
som f.eks nå i jula hvor moren vår kjøper gaver for flere 1000 ekstra til henne, og legger det under juletreet med lapp slik at det skal se ut som det er fra min mors kjæreste. eller forrige jul hvor hun fikk en bil i julegave fra moren vår. and the list goes on.
jeg har selvfølgelig ingenting med hva min mor gir i gaver til andre, men ellers er hun veldig påpasselig med at de andre av oss ikke skall få mer enn denne søsteren.

det kommer vel egentlig ikke som noen overraskelse, for moren vår har aldri brydd seg nevneverdig om meg. da jeg skulle flytte var det eneste hun brydde seg om hvordan det skulle dekoreres inne på rommet. og etter at jeg flyttet har hun vel ringt kanskje et titalls gang på nå snart 12 år, og halvparten av de gangene har det vært fordi hun trengte hjelp til å kjøpe noe på nett.
 

for å være helt ærlig er jeg rimelig lei av det meste som har med familien min å gjøre, og de siste årene har jeg vurdert i større og større grad å bare kutte alt av kontakt. har tatt det første steget å flyttet langt bort, og har aldri hatt det bedre enn hva jeg har det nå. 

Anonymkode: cc35f...508

Klem 💛

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

i min familie er det stor forskjellsbehandling ute å går. Bestemoren min har en datter (min tante da) som man ser klart og tydelig er favoritten.

Moren min har også en klar favoritt, en av mine yngre søstre. denne søsteren irriterer seg grenseløst over tanten vår som bestemor favoriserer, men at hun selv blir satt på pidestall gjør henne ingenting.

jeg synes det er sårt.
som f.eks nå i jula hvor moren vår kjøper gaver for flere 1000 ekstra til henne, og legger det under juletreet med lapp slik at det skal se ut som det er fra min mors kjæreste. eller forrige jul hvor hun fikk en bil i julegave fra moren vår. and the list goes on.
jeg har selvfølgelig ingenting med hva min mor gir i gaver til andre, men ellers er hun veldig påpasselig med at de andre av oss ikke skall få mer enn denne søsteren.

det kommer vel egentlig ikke som noen overraskelse, for moren vår har aldri brydd seg nevneverdig om meg. da jeg skulle flytte var det eneste hun brydde seg om hvordan det skulle dekoreres inne på rommet. og etter at jeg flyttet har hun vel ringt kanskje et titalls gang på nå snart 12 år, og halvparten av de gangene har det vært fordi hun trengte hjelp til å kjøpe noe på nett.
 

for å være helt ærlig er jeg rimelig lei av det meste som har med familien min å gjøre, og de siste årene har jeg vurdert i større og større grad å bare kutte alt av kontakt. har tatt det første steget å flyttet langt bort, og har aldri hatt det bedre enn hva jeg har det nå. 

Anonymkode: cc35f...508

Høres ikke noe særlig hyggelig ut. Er det greit å spørre hvorfor du tror det har blitt slik? Var det noe som skjedde når dere var små eller er det personligheten til dere eller mor som ikke går overens?

Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan det blir sånn for de voksne som utøver forskjellsbehandling må vel være fult klar over det? Bryr de seg bare ikke, eller er de sinte, skuffet eller sure på den de ikke behandler like godt?

Anonymkode: 414b4...bf1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er følelser, og noe vi alltid vet bare den ene siden av. Vi vet ikke hvordan de voksne foreldrene tenker når de utøver det barn/svigerbarn påstår er forskjellsbehandling. Vi vet heller aldri om trådene er konstruert, eller med rot i virkeligheten. 

Anonymkode: b315f...9b4

Det er jo faktisk det som ville vært litt interessert å høre om: De voksne som vet at de forskjellsbehandler, og hvorfor de gjør det? Er det fordi de misliker et av barna? Er det fordi de ikke tenker seg om?

Er det kanskje fordi det alltid er så "synd" på ett av barna og derfor skal de beskytte stakkaren og den uavhengige og selvdrevne blir bare skjøvet mer og mer bort fordi først så er det bare slik at den stakkarslige trenger hjelp, og til slutt så har den mindre stakkarslige bare ønsket mindre og mindre med foreldrene å gjøre fordi man føler seg behandlet dårlig?

Anonymkode: 414b4...bf1

[AnonymBruker]

1 time siden, frk91 skrev:

Jeg og søsteren min blir litt forskjellsbehandlet, men vet ikke om hun har lagt merke til det. Jeg og mamma har et utrolig godt forhold, hun er den viktigste personen i livet mitt. Vi prater 1-2t på tlf nesten hver dag, og om det er noe som har hendt meg er det hun som er først ute til å få høre det. Jeg er fem år yngre enn min søster, og blir nok sett på som lillejenta enda. Det faktum at søsteren min giftet seg ung og har barn, fører kanskje til at mamma nå bare har ett "barn" som ikke har blitt voksen enda. Jeg og mamma er veldig like, og kan prate om alt mulig, derfor har vi et bedre forhold enn det hun har til min søster. 

Vi blir ikke økonomisk forskjellsbehandlet, jeg får en del goder, men foreldrene mine kjøper myye til barnebarna sine. De passer også barna 2-3dager per uke(!!), og dette er noe jeg aldri kommer til å få da jeg ikke kommer til å bo i nærheten av dem når jeg får barn. 

Men nevner du noen gang dette for din mor? At du føler at det er forskjell på dere på den måten at din mor har bedre forhold til deg enn din søster?

Eller tenker du at det bare er sånn og at din mor også tenker det, også får det bare være at det er slik at en er tettere enn den andre?

Anonymkode: 414b4...bf1

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi bor 30 min unna svigers.  Hadde vi ikke invitert dem hadde de heller aldri kommet på besøk. Skal vi besøke dem må vi stort sett invitere oss selv, og det passer ofte dårlig for dem.

Til sitt andre barn som bor 20 min unna med sin familie der er de flere dager i uka. Handler mat, lager middag og henter barnebarna i barnehagen. I tillegg har de med seg ungene sikkert et par helger i måneden på hytta.

Jeg gruer meg til våre barn blir større og selv observerer denne forskjellsbehandlingen.

Jeg bryr meg ingenting om at de andre får finere gaver og stadig stukket til seg penger selv om de ikke trenger det.  Men at barna mine skal lide under dette - det liker jeg ikke!!

2 stygge eksempler:. Til jul i år fikk de gavekort på ny peis til rundt 35.000 kroner.   Vi fikk en kjele og et pizzahjul. 

Vi spiste på restaurant for litt siden med svigers, og vi endte opp med regningen for alle sammen. Svigers mente det sikkert jevnet seg ut likevel, også laget vi ikke bry for servitøren. (Når da..? Blir sikkert 10 år til neste gang...)

Så for å svare på spørsmålet ditt TS; dette er nok mye vanligere enn vi liker å tro!  Mange av mine venninner har det på lik måte, både med egne familier og svigerfamilie. 

Anonymkode: 91ee5...344

Dette er jo veldig trist, men hvorfor i alle dager er det sånn?

Det er jo virkelig enda rarere når besteforeldre forskjellsbehandler barnebarn, hvordan unnskylder man egentlig det for seg selv?

Legger de skylden på sine egne barn fordi de ikke er med barnebarna? Eller liker de ikke sine egne barn og tenker at de ikke vil heller ikke vite av barna deres?

Eller lyver de for seg selv og tenker at alt er egentlig likt og greit fordi ingen har sagt noe?

Anonymkode: 414b4...bf1

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok mye kompensering...

Foreldre har dårlig samvittighet, ellr større sentimentale følelser for den ene enn den andre.

Noen "barn2 er flinkere til å spørre, noen er vanskelig å si nei til...

Det er nok mye følelser som ligger til grunn!

Anonymkode: e3933...334

Men når man tar eksempler over her, hvordan kan det være sånn at det er så synd på et av barna så der må man over flere år være behjelpelig med barnevakt, invitere til middag, hjelpe til for å få hverdagen til å gå opp og være sammen med i det daglige og ellers, i tillegg til at man gir store summer (noen sa vel faktisk en bil!) uten å tenke på at det er synd på det andre barnet som ikke får dette?

Er det fordi de bare skaper en tanke om dårlig samvittighet og stakkarslighet hos ett av barna, også klarer man ikke å se sin egen rolle når man ender opp med å egentlig gjøre det slik at et annet barn har det verre?

Anonymkode: 414b4...bf1