Dame over 30 år bor hjemme hos foreldrene sine

[AnonymBruker]

Har en kollega på over 30 år (dame) som fortsatt bor sammen med foreldrene sine på jenterommet. Hun jobber fulltid og har jobbet her lenge, flere år. Hun virker å være "normal" etter det jeg har snakket med henne. Føler ikke at jeg kjenner henne så godt enda til å spørre noe mer om dette. Tenker hun kanskje kan trenge noe hjelp, men hvordan eventuelt hjelpe? Er det ikke en del av det å bli voksen å flytte for seg selv osv...? Eller er det bare jeg som overdramatiserer og at det ikke er noe rart? Jeg er fullt klar over at jeg ikke har noe med dette, men klarer ikke å ikke synes synd på henne. Vet ikke om jeg bør prøve å hjelpe henne eller om man skal late som ingenting? Ikke vet jeg hvordan man eventuelt bør hjelpe heller. Men når man bor hjemme i den alderen tenker jeg det må være noe feil? Hun studerer ikke eller noe lignende, har heller ikke gjort det på mange mange år. Tips?

Anonymkode: 3e536...380

[AnonymBruker]

Ikke bland deg. Det kan være mange grunner til det, og det høres absolutt ikke ut som om dere er nære nok til at du har noe med å legge deg opp i det. Det kan være hun bor hjemme for å hjelpe foreldrene, at de er syke enten fysisk eller psykisk, eller at de har dårlig råd og hun betaler leie til dem så de har råd til å bo i huset. Det kan være hun selv sliter psykisk, og ikke ønsker å bo alene. Eller det kan rett og slett være at hun og foreldrene trives med å bo i lag. Hold deg unna. Hun er nok helt klar over selv at det ikke er normalt å bo slik, hun trenger overhodet ikke at en kollega (!!) legger seg opp i det og dømmer henne. 

Anonymkode: 8c688...c0d

[AnonymBruker]

En ting er hva som er "normen ", men alle er forskjellige. Noen er veldig sammensveiset og hjelpsomme i familien. I mange utenlandske hjem bor de jo gjerne sammen med alt fra barnebarn, tanter og besteforeldre. Hva som er riktig for deg er ikke nødvendigvis fasiten eller mer normalt enn andre ting. Hvis det er slik de vil bo så er jo det dems sak, selvom det kan virke rart for mange. Slutt å døm og ikke bruk noe mer kalorier på dette. Respekter at andre lever på en annen måte enn deg selv. 

Anonymkode: e79ef...89c

[AnonymBruker]

Får litt 'tapervibber' av sånt ja, bo hjemme når man er 20-23, kanskje, men 30 er ekstremt. Av en eller annen grunn virker det likevel mer greit at en dame bor hjemme til hun er 30 enn at en mann gjør det. Ser liksom for meg en slik skikkelig mammadalt mann, hvor moren vasker klærne

Anonymkode: 64fb1...121

[Simmis]

Det er ikke for en periode da? Min venninne og mannen gikk fra hverandre. Hun ville ikke bo i hus med mannen,  men det var vanskelig for henne å få seg leilighet. Derfor flyttet hun til sine foreldre med barna sine frem til hun fikk egen leilighet, dette var da for en periode . Hun visste hun ville bo i området der hun vokste opp. 

[Pås]

Enig med personen over, du må ikke begynne å spørre og grave! Det kan være 100 (gode) grunner at hun bor hjemme med foreldrene sine, og noen av disse kan godt være grunner hun ikke har lyst å dele med en tilfeldig kollega! Kan heller ikke skjønne hva du egentlig kan "hjelpe" henne med, å lete etter boliger i avisen klarer hun sikkert selv dersom hun ønsker det!

[AnonymBruker]

TS er typisk person som sender masse bekymringsmeldinger til BV uten noen form for beviser. Bare for å være et helvete. Ikke legg nesen din borti andre sitt liv, ivhertfall ikke når du ikke kjenner denne personen bedre.

Anonymkode: 3e211...378

[AnonymBruker]

Dette synes jeg ikke du skal blande deg opp i!

Jeg har 2 svogere på over 30 som fortsatt bor hjemme hos far. De har begge utdannelser og meget god inntekt.

Der er ingen ting galt med dem, annet enn at siden de ikke har funnet den store kjærligheten, synes de det er like greit å bo hjemme. Svigermor døde for noen år siden, og svigerfar synes det er greit å slippe å bo helt alene.

 

Jeg er en ganske husredd type, så jeg hadde ikke taklet å bo alene. Så hadde jeg ikke funnet en mann, eller det skulle bli slutt, hadde jeg garantert blitt boende hjemme hos foreldrene mine, selv om jeg er over 30.

Og selv om det er mange år siden jeg flyttet hjemmefra, savner jeg fortsatt å bo sammen med mamma og pappa, for vi hadde det så koselig hjemme. Så hvorfor flytte ut, bare for å bli sittende ensom og alene??

 

Så med mindre damen begynner å klage over sin situasjon, syns jeg helt ærlig at du ikke skal bry deg, kanse har hun det helt topp?

Anonymkode: 44dd2...9f7

[Jerry Lee]

Mener ikke å være slem...men det er strengt tatt ikke noe du har noe med. La det ligge, du. ☺

[Daria]

Har du noen som helst grunn til å tro at hun trenger eller er interessert i din hjelp, annet enn at du synes det er rart at hun bor hjemme? Du sier jo at hun ellers virker normal, hun har tydeligvis ingen problemer med å holde på en jobb -hva er det som gjør du føler du må synes synd på henne? Som andre har vært inne på finnes det mange - gode, plausible og helt udramatiske - grunner til å bo som hun gjør. 

Mine sør-europeiske naboer var nærmeste sjokkerte - både mor og tenåringsdatter - da de oppdaget at jeg, enslig kvinne på 35, bodde alene. Utenkelig for dem, men jeg tror ikke de så på meg som spesielt hjelpetrengende eller noe å synes synd på av den grunn...

[Thefrost]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en kollega på over 30 år (dame) som fortsatt bor sammen med foreldrene sine på jenterommet. Hun jobber fulltid og har jobbet her lenge, flere år. Hun virker å være "normal" etter det jeg har snakket med henne. Føler ikke at jeg kjenner henne så godt enda til å spørre noe mer om dette. Tenker hun kanskje kan trenge noe hjelp, men hvordan eventuelt hjelpe? Er det ikke en del av det å bli voksen å flytte for seg selv osv...? Eller er det bare jeg som overdramatiserer og at det ikke er noe rart? Jeg er fullt klar over at jeg ikke har noe med dette, men klarer ikke å ikke synes synd på henne. Vet ikke om jeg bør prøve å hjelpe henne eller om man skal late som ingenting? Ikke vet jeg hvordan man eventuelt bør hjelpe heller. Men når man bor hjemme i den alderen tenker jeg det må være noe feil? Hun studerer ikke eller noe lignende, har heller ikke gjort det på mange mange år. Tips?

Anonymkode: 3e536...380

Det skal du ikke blande deg borti. Det er en privatsak. Er da måte på hva man skal bry seg med som kollega.

[AnonymBruker]

TS: Skjønner dere mener jeg ikke skal bry meg med dette. Det er sikkert riktig. 

Jeg er ikke helt ærlig med dere om hva jeg er i forhold til henne. Vet også mye mer om henne enn jeg gir uttrykk for. Men syns det er vanskelig å skrive her uten at hun kan kjenne det igjen. 

Jeg er ikke bare en kollega. Jeg er mye nærmere enn det. Men det jeg skriver om henne er riktig og hun ser ut til å ha det bra (så burde nok ikke bry meg...). Så det gjør i grunn ingen forskjell om jeg er det ene eller det andre. Jeg vet også at det ikke er at foreldrene som trenger hjelp. Hun lager aldri mat, hjelper aldri til med husarbeid, betaler ingenting- foreldrene er friske. Hun bor ikke hjemme for en periode, hun har aldri bodd uten foreldrene. 

Men takk til alle som har svart. Jeg skjønner at jeg ikke skal bry meg. Jeg har ikke noe med det å gjøre som jeg skrev og som dere også får tydelig frem. 

Anonymkode: 3e536...380

[EvaLena]

Har ei kollega selv som har bodd hjemme i all sin tid, hun er 42. Hun jobber, har ingen barn eller type. Alle ferier er hun sammen med foreldrene sine og på andre bilturer i helgene.

Trur enkelt og greit at noen bare vil det sånn, så ikke bland deg opp i dette.

Mind your own business

[AnonymBruker]

Altså, i nesten alle andre land er dette ganske vanlig -vi må huske på at Norge er et av verdens rikeste land, med et at verdens beste velferdssystemer. En ting er at det er vanlig å bo hjemme for pengenes skyld, men det er også mye mer vanlig med tett kontakt innad i familien. I Norge er man jo snart "taper" om man ikke har fått seg egen nedbetalt leilighet som 19åring -når du ferdig med videregående så er det bare å pelle seg ut. 

Jeg har det ikke motsatt, men har fått pengestøtte av foreldrene mine i mange år fordi jeg ble sjuk. Føler på skammen over å ikke klare meg selv, men er takknemlig -nå de siste årene har jeg hatt det problemet at de ikke stopper hjelpen, så problemet mitt er å få foreldrene mine til å forstå at jeg trenger å klare meg selv for å føle meg/"få lov" til å bli voksen.

Anonymkode: 547c9...cdf

[AnonymBruker]

Tenker psykiske problemer når jeg hører sånn. Normale mennesker bor ikke hjemme på pikerommet etter 19-20, om det ikke er snartur pga samlivsbrudd ol

Anonymkode: 4d0c5...5f1

[AnonymBruker]

Jeg er en av de over 30 som bor "hjemme",og et skyldes at jeg ble arbeidsledig og slet med økonomien etter endt utdanning.Bor i samme huset som en av mine foreldre,men har egen leilighet.Å bo på barnerommet,med begge foreldrene i hus hadde nok vært vanskelig da jeg flyttet hjemmenifra da jeg var 18 og har bodd for meg selv etter det.Men så skjedde det altså ting som gjorde at jeg takket ja til å flytte inn i huset igjen.Jeg føler meg ikke så annerledes enn andre pga dette.

Tror det er best du ikke bryr deg så mye om hennes bosituasjon ja.Du kan jo alltids spørre om hun trenger hjelp til noe,om hun har det bra osv men uten å hentyde til bosituasjonen.Det kan hende det er et sårt punkt,eller det kan hende hun er fornøyd med å bo slik.Hvem vet.

Anonymkode: 618b4...8b8

[AnonymBruker]

Har hatt foreldre boende hos meg, mange trodde det var jeg som da bodde hos foreldre. 

Anonymkode: 547c0...d14

[AnonymBruker]

Er 39 og bor hjemme, studerer og jobber. Lever et vanlig vil og har ikke psykiske problemer;) Vil ikke bo alene slik det er nå, slik er det bare. 

Anonymkode: 49811...470

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker psykiske problemer når jeg hører sånn. Normale mennesker bor ikke hjemme på pikerommet etter 19-20, om det ikke er snartur pga samlivsbrudd ol

Anonymkode: 4d0c5...5f1

Pøh dummeste jeg har hørt! Mange unge bor hjemme til etter studier på grunn av økonomi. 

Anonymkode: e83a0...84f

[avida30]

Trenger ikke være noe feil. Mest sannsynlig bor hun ikke på pikerommet men i en kjellerleilighet eller sidebygg og det er en ypperlig måte å spare penger til fremtidens kapital på og på å eventuelt ha tilsyn og hjelpe sine eldre foreldre istedet for å sende de på gamlehjem!