Hoverende mennesker

[AnonymBruker]

To av mine familiemedlemmer er hoverende, det ironiske er at de egentlig ikke har "fått til noe" i livet (ikke noe av betydning for andre enn dem selv i hvertfall), men de skal hovere med alt av triumfer. Det går meg på nervene. De er også meget baksnakkende og usikre på seg selv, så det går mye i drittprat og når jeg er med dem går det i enten å vise Facebookprofiler på mobilen og si "æsj, se på han der da", eller "se så stygg hun er", eller "så du hvor misunnelig han var på bilen min? :D", og diverse skryt av nye ting som er kjøpt. 

Jeg later som ingenting, men kjenner bare jeg har lyst til å gi dem en kilevink hver! 

Ingen av deres "venner" og bekjente vet at de blir baksnakket på den måten bak deres rygg, for de spiller et skikkelig skuespill ute blant folk, særlig på Facebook der profilbildet deres ikke ser ut som dem selv engang. Litt merkelig å snakke om to personer på én gang, men vet ikke hvordan jeg ellers skal kunne skrive om det.

Jeg tror kkke at jeg kan ta det opp med dem, for selvinnsikt er et fremmed ord for dem. Men jeg blir så sliten av at alt i hele livet skal handle om sånt, og den ene personen konkurrerer med et annet familiemedlem om hvem som får til det og det først (f.eks utdanning/grad av utdanning/førerkort/kurs/hvem som får hund først) og jeg vil bare kutte dem helt ut! Men kan ikke fordi... Jeg vet ikke. Jeg har unger og kan ikke ta valget for dem om at de ikke skal vite om hverandre eller se hverandre, selvom det er ekstremt dårlige forbilder det er snakk om her. 

Er det noe jeg kan si/svare uten at det blir så inni helvetes frekt? (At det oppfattes frekt...)

vil ikke være med på den karusellen..

Anonymkode: 558c6...1ef

[WubWub]

Du trenger ikke si noe som helst. 

Uansett så skjønner jeg ikke hvorfor du tilbringer tid sammen med noen du ikke liker tilbringe tid sammen med.

[AnonymBruker]

Går fint an å si mange ting som: Skjerp dere. Synes ikke noe om baksnakking, slutt å snakk stygt om folk..etc..

Anonymkode: 55dc2...97a

[AnonymBruker]

6 timer siden, WubWub skrev:

Du trenger ikke si noe som helst. 

Uansett så skjønner jeg ikke hvorfor du tilbringer tid sammen med noen du ikke liker tilbringe tid sammen med.

Fordi vi møtes i selskaper o.l. Og jeg er naiv, hvis det ikke var en slik episode sist vi møttes, tenker jeg at "kanskje h.n har forandret seg", men så viser det seg at neida..

Anonymkode: 558c6...1ef

[AnonymBruker]

Hvis det bare er i selskaper du treffer dem kan du ikke bare snakke med noen andre da? 

Anonymkode: e340f...266

[AnonymBruker]

Er du redd for å bli snakka om selv, eller gir du blaffen?

Jeg synes helt ærlig at du kan latterliggjære dem litt. Ikke bak ryggen deres, men rett i ansiktet deres.

Si noe son ikke egentlig er frekt, men som adresserer oppførselen dere.

Si "At dere orker å mene så mye om hva andre gjør, det høres fryktelig slitsomt ut". 

Rist litt på hodet, mens du smiler blidt, og så går du og snakker med noen andre. 

Om du skal få endret dem må du komme med små stikk som gjør at de stiller spørsmål ved egen oppførsel, blir usikre og kanskje kjenner ørlite skam. 

Anonymkode: c1df8...fb6

[Gjest Blomsterert]

Den Tuesday, January 05, 2016 at 11.44, AnonymBruker skrev:

To av mine familiemedlemmer er hoverende, det ironiske er at de egentlig ikke har "fått til noe" i livet (ikke noe av betydning for andre enn dem selv i hvertfall), men de skal hovere med alt av triumfer. Det går meg på nervene. De er også meget baksnakkende og usikre på seg selv, så det går mye i drittprat og når jeg er med dem går det i enten å vise Facebookprofiler på mobilen og si "æsj, se på han der da", eller "se så stygg hun er", eller "så du hvor misunnelig han var på bilen min? :D", og diverse skryt av nye ting som er kjøpt. 

Jeg later som ingenting, men kjenner bare jeg har lyst til å gi dem en kilevink hver! 

Ingen av deres "venner" og bekjente vet at de blir baksnakket på den måten bak deres rygg, for de spiller et skikkelig skuespill ute blant folk, særlig på Facebook der profilbildet deres ikke ser ut som dem selv engang. Litt merkelig å snakke om to personer på én gang, men vet ikke hvordan jeg ellers skal kunne skrive om det.

Jeg tror kkke at jeg kan ta det opp med dem, for selvinnsikt er et fremmed ord for dem. Men jeg blir så sliten av at alt i hele livet skal handle om sånt, og den ene personen konkurrerer med et annet familiemedlem om hvem som får til det og det først (f.eks utdanning/grad av utdanning/førerkort/kurs/hvem som får hund først) og jeg vil bare kutte dem helt ut! Men kan ikke fordi... Jeg vet ikke. Jeg har unger og kan ikke ta valget for dem om at de ikke skal vite om hverandre eller se hverandre, selvom det er ekstremt dårlige forbilder det er snakk om her. 

Er det noe jeg kan si/svare uten at det blir så inni helvetes frekt? (At det oppfattes frekt...)

vil ikke være med på den karusellen..

Anonymkode: 558c6...1ef

Skjønner deg så godt.Sånne fins alltid.Jeg sier bare rett ut : Slutt å vær så nedlatende.

Det handler om tonen du bruker når du snakker.Og si det helst før du får nok og blir sint :-) Bare si fra.Om de skulle bli fornærmet så vær like blid.De tar seg nok inn da.Komplekser i en selv går gjerne ut over andre.