Tør ikke å håpe.

[AnonymBruker]

Vi har en flott gutt på 4 år som vi elsker over alt! Men lysten på å få en til har vært der lenge. 

Vi ble gravide og vi jublet. Det klaffet fort og gleden var stor. Vi valgte også å fortelle guttungen vår (uke 11)det fordi mamma alltid var trøtt og uvel. Vi nærmet oss de gyldne 12 da det gikk galt. 

Vi mistet igjen en annen gang da jeg var 5 uker, heller ikke lett når ønsket er stort. 

Så er det nå da... 

Nå sitter jeg her og lurer men tør ikke å håpe. Det er 11 dager siden tante rød skulle vært her, men det har skjedd før.Det har tidliger skjedd at tante R var 2 uker for sen. 

Ømme pupper, murring/mensensmerter og trøttheten er her. Har hele tiden tenkt at ømme pupper er der fordi jeg venter mensen, mensensmerter fordi mensen kommer snart og trøttheten fordi det har vært lite bevegelse utenfor huset i jula pga smittsom sykdom i hus. 

Ventet også på at jeg skal få den store svangerskapskvalmen igjen. Var dårlig i 7.5 mnd sist gang. Alt jeg føler at jeg kan være litt uvel, men tror det bare er innbilning. 

I det hele og det store er jeg nok redd for å bli gravid igjen, samtidig som ønske om å bli det er veldig veldig stort. 

Vet godt at en test er det eneste som kan gi meg svaret, men den testen blir nok ikke kjøpt før jeg har gått hvertfall 14 dager uten mens.

Reddselen for at det er blod på papiret hver gang jeg går på do er jo også der.

Hvem sa at dette var enkelt..

*sukk* 

Trengte nok bare å lufte litt...

Anonymkode: 91eb5...071

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt... Var nervøs da jeg ble gravid igjen etter å ha mistet i uke 13... Så kjenner følelsen. Kommer til å være nervøs når vi etterhvert prøver på nr 2. Men skal det bli barn/søsken må vi bare kaste oss i det tross risikoen og ta det som det kommer

Anonymkode: 83c8a...2f5

[Badehette]

Kan skjønne følelsen din så utrolig godt. 

Har selv aldri vært gravid og prøver på førstemann nå. Jeg er vel der at jeg ikke ønsker å teste i det hele tatt, for å unngå å bli lei meg dersom jeg mister. 

I noen uker nå har jeg hatt symptomer som humørsvigninger, oppblåsthet og kvalme, men likevel tør jeg ikke teste. Lykken hadde blitt så innmari stor dersom testen er positiv, men sorgen hadde blitt enn så stor dersom jeg hadde mistet. 

Til tross for at moren min ble gravid fem ganger mens hun gikk på prevensjon og søsteren min ble gravid på første forsøk, har jeg nå forstått at det å bli gravid ikke er en enkel sak. 

[AnonymBruker]

Føler med deg og håper at testen du har tatt eller skal blir positivt og at alt går som planlagt fremover. 💜

Anonymkode: ecdf1...908