Ned i vekt for godt!

[Lauge]

Jeg må bare legge ut en tråd her, da jeg behøver å prate med noen om dette;

Jeg har egentlig alltid vært på slankeren, helt siden jeg var kanskje 10 - og jeg har alltid vært tjukk. Jeg har en indre overvektig liten jente inni meg som aldri blir mett, ihvertfall ikke psykisk. Selv når jeg er så mett at jeg er kvalm og må ligge på siden, så VIL jeg spise mer. Jeg venter til den stakkars magesekken min har fordøyet den minste lille matbit, og så stapper jeg i meg mer.

Jeg har vel egentlig aldri vært spesielt overvektig, BMI-en har alltid ligget vippende på 23,5-25,0, fordi jeg har vært så flink med å kontrollere mitt indre "mønster".

I sommer ble jeg lei og sliten, og ville ikke lenger leve med konstant følelse av sult og nederlag - jeg spiste alt jeg ville og holdt ingen kontroll på vekt eller noe. Da jeg veide meg nå i romjula kom sjokkbeskjeden: min venns baderomsvekt viste 82. 

82 er ikke det verste i verden, det er fortsatt ikke sykelig overvekt, det er kun 12kg fra min ideale maksvekt, og helt ærlig likte jeg formene jeg nylig hadde fått. Men likevel. Jeg LOVET meg selv å aldri veie over 80.

Nå er jeg på en streng diett, og den lille jenta inni meg skriker høyere enn hun har gjort hele mitt liv. Jeg trenger motivasjon for å komme meg gjennom dette. Kjære kvinneguiden, kan dere hjelpe meg å komme gjennom dette? Hvordan kan jeg få den lille jenta til å aldri skrike igjen?

[Wiggins]

• 7 timer siden, Lauge skrev:

  Jeg må bare legge ut en tråd her, da jeg behøver å prate med noen om dette;

  Jeg har egentlig alltid vært på slankeren, helt siden jeg var kanskje 10 - og jeg har alltid vært tjukk. Jeg har en indre overvektig liten jente inni meg som aldri blir mett, ihvertfall ikke psykisk. Selv når jeg er så mett at jeg er kvalm og må ligge på siden, så VIL jeg spise mer. Jeg venter til den stakkars magesekken min har fordøyet den minste lille matbit, og så stapper jeg i meg mer.

  Jeg har vel egentlig aldri vært spesielt overvektig, BMI-en har alltid ligget vippende på 23,5-25,0, fordi jeg har vært så flink med å kontrollere mitt indre "mønster".

  I sommer ble jeg lei og sliten, og ville ikke lenger leve med konstant følelse av sult og nederlag - jeg spiste alt jeg ville og holdt ingen kontroll på vekt eller noe. Da jeg veide meg nå i romjula kom sjokkbeskjeden: min venns baderomsvekt viste 82. 

  82 er ikke det verste i verden, det er fortsatt ikke sykelig overvekt, det er kun 12kg fra min ideale maksvekt, og helt ærlig likte jeg formene jeg nylig hadde fått. Men likevel. Jeg LOVET meg selv å aldri veie over 80.

  Nå er jeg på en streng diett, og den lille jenta inni meg skriker høyere enn hun har gjort hele mitt liv. Jeg trenger motivasjon for å komme meg gjennom dette. Kjære kvinneguiden, kan dere hjelpe meg å komme gjennom dette? Hvordan kan jeg få den lille jenta til å aldri skrike igjen?

  Det virker som du først og fremst har et mentalt problem. Gå til legen din og fortell om dette, så lan du få henvisning til psykolog/terapeut. Det fins teknikker du kan lære deg for å bryte disse tankemønstrene.

[Pringle]

Så klart hun skriker, hun er sulten. Slutt å gå på en streng diett, bare spis litt mindre enn du pleier, så går du ned i vekt og både indre og ytre deg blir fornøyd. Jeg pleier ikke å gi "tips", men noe som har hjulpet meg, er å spise fire måltider om dagen, planlegge innkjøp og måltider ut fra den maten jeg liker best, bestemme meg for sånn ca hva og hvor mye jeg skal spise til hvert måltid, og så gjøre det. Jeg klarer ikke alltid å holde meg til planen, men jeg gjør det oftere enn jeg avviker fra planen. Det er nok. (Det er uansett mye bedre enn sånn jeg spiste før, først ikkeno, så altfor mye middag, og så kontinuertlig propping av potetgull, sjokolade og smågodt.)

[Lauge]

Hei, og takk for tilbakemeldingene deres, det hjelper.

Det at jeg går på hva jeg vil kalle en "streng diett" betyr ikke nødvendigvis at jeg kun lever på kylling og kokte grønnsaker e.l., men mer den at jeg ikke skal spise over x antall kalorier, og ellers passe på fett-, protein- og karbohydratinnhold, og ellers dekke vitamin- og mineralbehov. Men egentlig vil jeg bare rulle meg rundt i deilig fet mat og spise til det tyter transfett ut av ørene på meg. Jeg tenker på mat hele tiden. Jeg handlet i stad og så at butikken hadde tilbud på cookieflavoured iskrem, og jeg både angrer og angrer ikke på at jeg ikke kjøpte fire bokser og spiste dem der og da i bilen. Slik har jeg hatt det hver dag siden jeg var liten. Jeg vet ikke om det går an å noensinne bli kurert fra dette. Jeg skammer meg sånn

[Lauge]

Det verste er kanskje det at jeg alltid er blitt kalt stor, feit, tjukk, gris osv, men de har ingen anelse om hvor hardt jeg har holdt meg i ørene hele mitt liv for å kunne være så "liten" som det jeg var da. Jeg gjorde så godt jeg kunne, og det var aldri bra nok.

[Wiggins]

14 minutter siden, Lauge skrev:

Hei, og takk for tilbakemeldingene deres, det hjelper.

Det at jeg går på hva jeg vil kalle en "streng diett" betyr ikke nødvendigvis at jeg kun lever på kylling og kokte grønnsaker e.l., men mer den at jeg ikke skal spise over x antall kalorier, og ellers passe på fett-, protein- og karbohydratinnhold, og ellers dekke vitamin- og mineralbehov. Men egentlig vil jeg bare rulle meg rundt i deilig fet mat og spise til det tyter transfett ut av ørene på meg. Jeg tenker på mat hele tiden. Jeg handlet i stad og så at butikken hadde tilbud på cookieflavoured iskrem, og jeg både angrer og angrer ikke på at jeg ikke kjøpte fire bokser og spiste dem der og da i bilen. Slik har jeg hatt det hver dag siden jeg var liten. Jeg vet ikke om det går an å noensinne bli kurert fra dette. Jeg skammer meg sånn

Utifra det du sier her, spesielt om iskremen, høres det absolutt ut som problemet ditt i hovedsak ligger mentalt. Ta kontakt med legen din og hør om h*n har noen gode forslag. Jeg gjetter på at en psykolog med kompetanse på spiseforstyrrelser er et bra sted å starte.

[Pringle]

57 minutter siden, Lauge skrev:

Hei, og takk for tilbakemeldingene deres, det hjelper.

Det at jeg går på hva jeg vil kalle en "streng diett" betyr ikke nødvendigvis at jeg kun lever på kylling og kokte grønnsaker e.l., men mer den at jeg ikke skal spise over x antall kalorier, og ellers passe på fett-, protein- og karbohydratinnhold, og ellers dekke vitamin- og mineralbehov. Men egentlig vil jeg bare rulle meg rundt i deilig fet mat og spise til det tyter transfett ut av ørene på meg. Jeg tenker på mat hele tiden. Jeg handlet i stad og så at butikken hadde tilbud på cookieflavoured iskrem, og jeg både angrer og angrer ikke på at jeg ikke kjøpte fire bokser og spiste dem der og da i bilen. Slik har jeg hatt det hver dag siden jeg var liten. Jeg vet ikke om det går an å noensinne bli kurert fra dette. Jeg skammer meg sånn

Ja, det er jo forskjellige betydninger av "streng", jeg tok det for gitt at du mente "lite mat", beklager. Hvilken kalorigrense har du lagt deg på, og hvor mye fett og protein per dag sikter du mot? Ikke noe i veien for at du kan spise deilig fet mat, men velte deg i den, kan du ikke regne med å kunne gjøre, uten å gå opp.

Det at du skal ned i vekt betyr ikke at du ikke kan spise is, heller - bare ikke så veldig mye av gangen. Jeg vet "alt" om å ha sug etter is... og overspise is... og som nevnt, potetgull, sjokolade, det meste, egentlig. Det er vanskelig å stå imot. Jeg har med handleliste og shopper geriljastyle for å begrense fristingen. Jeg har ikke noe av de typiske godteri/kosemat-tingene hjemme. Om jeg "sprekker", er det på peanøttsmør med honning, dadler, rosiner og sånt - også kalorier, men det er lettere å begrense seg.

Det du forteller om kallenavn osv, er ikke bra i det hele tatt. Ikke bare er det ufint, det er en fare for at det har påvirket ditt forhold til mat negativt, at du ikke bare spiser fordi det smaker godt og du ikke klarer å stoppe, men at du bruker mat som selvmedisinering. Det Wiggins sier er ikke dumt. Det kan hende du vil ha nytte av å snakke med en psykolog eller lignende. Det kan tilogmed hende det er helt nødvendig for at du skal kunne få et mer avslappet forhold til mat og kropp.

[Sharon90]

Stor klem til deg !

 

Har litt av det der i meg selv, men ikke så veldig som deg. Men skjønner det og forstår deg! Håper du kan få hjelp

[AnonymBruker]

Det høres ikke bra ut og gå rundt å være konstant sulten. Det er litt todelt dette virker det som. Den ene delen handler om psyken og den andre om å bli mett, rett og slett. Når man overspiser, så er det gjerne for å dempe andre følelser, legge lokk på noe som er for mye å tenke på eller takle. Dette må du ta tak i. Det finnes mye info på nettet, men som flere her anbefaler, ta kontakt med legen din, og vedkommende vil kunne hjelpe deg videre.

Når du så skal få bukt med denne overspisingen er det lurt å sette seg et mål. Mandag om 7 dager skal jeg få spise akkurat hva jeg vil. Og dagene frem til mandag spise du sunt, og nok mat. Neste runde setter du mål for eksempel om 14 dager skal jeg spise akkurat hva jeg vil osv. Det blir en avvenning som kan fungere, alt du fantaserer om og tenker på om kvelden når du skal sove, det får du faktisk lov til å spise, den dagen du har avtalt med deg selv. Etter hvert vil det kunne gå 3 mnd mellom hver gang. Og forhåpentligvis vil det ikke være det du tenker på 24/7.

Et siste tips, en jeg kjenner som aldri ble mett, og har gått ned i vekt mange ganger, men alltid sulten og tom for energi la om kostholdet til paleo. Vedkommende teller aldri kalorier lenger, spiser stort sett grønnsaker, kjøtt og fisk og masse sunt fett. Kan være verdt å se på

Håper du finner riktig balanse

 

Anonymkode: 0f36d...d47

[Lauge]

Tusen takk til alle dere som har kommentert. 

Jeg vil komme med en liten oppdatering. Jeg tok deres tips og dro til lege, har møtt en terapeut et par ganger i uka i hele januar og viser store fremskritt. Tusen takk for deres hjelp! Trodde ikke legen kunne hjelpe med det jeg slet med.

Jeg har hittil gått ned 3kg. Det er ikke mye, men jeg har gjort det på den riktige måten! Med riktig kosthold og lettere aktivitet hver dag. Nå føles livet lysere. Jeg var skikkelig nede for telling da jeg skrev til dere sist, visste ikke hva jeg skulle gjøre med meg selv. Jeg går stadig og tenker på mat, MEN på en helt annen måte - en sunnere og mye mer inspirerende måte. Lukter på basilikum i butikken og tenker på alle de deilige grønnsaksrettene jeg kan lage! Jeg tenker lite på godteri, is, chips osv, og mye mer på næring. Jeg ser rett og slett lyst på fremtiden for første gang!

Takk for at dere tok dere tid til å svare meg i denne tråden, dere reddet på et vis livet mitt, ved at dere rådet meg å kontakte lege og nå har jeg det så mye bedre - etter bare noen få uker. Tusen takk!