50/50: Når 4-åringen sier "jeg vil være med mamma"

[AnonymBruker]

Vi har 50/50 og delt bosted, bor like ved hverandre.

Vår sønn på 4 år sa da vi alle møttes for lunch ute i "fars uke" at han ville bli med meg. Han gråt og sa det veldig tydelig.

Det er hjerteskjærende.

Pappaen er en god far. 

Hvordan løser man slikt konstruktivt. På den ene siden er det lenge å være en hel uke uten barnet. På den annen side; når vi møtes alle i hverandres uker og barnet vårt tydelig sier i fra hvem han vil bli med når vi skal gå hver til vårt...hjerteskjærende.

 

 

Anonymkode: a8f4e...fc8

[AnonymBruker]

Barnet er kanskje mest knyttet til ditt hjem? De fleste har og ønsker bare å ha et hjem, så det kan være at det ligger noe der. Jeg hadde det slik jeg også som barn. Jeg elsket å være med pappa og besøke han men hjemmet mitt var hos mamma..

 

Eller det kan være et innfall. Men jeg forstår godt at det er hjerteskærende likevel...

Anonymkode: 0fb66...95b

[AnonymBruker]

Kanskje dere burde la være og møtes i hverandres uker? Dette gjør trolig en 4-åring forvirret. Om dere må møtes, kanskje dere kan enes om at han blir med den hjem noen timer som han vil til og deretter reiser hjem til den han faktisk er hos den uka?Skjønner godt at dette er hjerteskjærende og trolig er det vanskelig å være 4 år i en slik 50/50 deling fordi barnet ikke helt forstår hvorfor den ene blir ""borte annenhver uke, hvorfor bytte av hjem ? Trolig forstår ikke barnet tid heller, slik at det er vanskelig å gi en fullgod forklaring som forstås?

Anonymkode: 0abd3...c0a

[AnonymBruker]

Du skal nok ikke se bort fra at han sier sånn om at han ikke vil til deg etter å ha hatt det moro med pappa.

Sånn har det alltid vært hos oss, sier til pappa at hun ikke vil til mamma og sier til mamma at hun ikke vil til pappa innimellom. Det er småting som kan trigge sånt, slik som at det kanskje var litt kjedelig hos den ene og at man heller vil være hos den andre.

Jeg ville ikke bekymret meg stort, du var sikkert uthvilet og gladere enn du pleier og da ville barnet med deg.

Anonymkode: 60560...c9d

[ViljaH]

Du sier det er lenge for deg å være en uke uten barn, det er nok helt sikkert lenge for en 4-åring å gå en hel uke uten foreldrene, kanskje spesielt mamma her? Jeg tror mange barn/gutter er spesielt knyttet til mamma som små, og heller mer mot pappa i tenårene. Kanskje han kunne bodd mest hos deg nå, og mest hos pappaen når han blir større? Kanskje 70/30 eller noe. Kanskje han trenger å se dere begge daglig omtrent inntil han blir større. Han er jo bare 4 år.

[MapleSirup]

Jeg håper du tok han med deg?

Det er viktig for han å bli tatt på alvor. Ettersom dere velger å møtes på den måten så må dere også være feksible ift samværet.

Ellers er det jo veldig forvirrende.

Det gjelder jo bare å være mer fleksibel. 50/50 betyr jo ikke uke til uke...Det kan være fint å ha en ettermiddag eller 2 inni der.

 

[AnonymBruker]

Barnet fikk vel akutt lengsel til mor. Tilsvarende skjedde også med stebarnet, som kunne få en akutt reaksjon og ville til far om de traff hverandre utenom samvær. Savnet kan velle opp når en treffer den forelderen en ikke har sett de siste dagene, mens behovet for den andre forelderen akkurat da er mer mettet. Det trenger ikke bety at barnet foretrekker den ene forelderen fremfor den andre.

Anonymkode: ea45e...f88