30 år uten venner

[Gjest]

Er snart 30 år å har ingen venner.   har store problemer med å være sosial pga mange år med sosial angst. 

Bor fortiden i oslo å kunne godt tenke meg noen gode venner.  har ikke barn så venner med unger kan være problematisk.

nå hiver jeg meg rett ut i det.   trenger hjelp jeg ikke kan få andre plasser, noen som kan veilede meg i hvordan man offører seg rett å slett..  syns dette er utrolig vanskelig.        hvis noen har noen gode ideer, selvhjelpsbøker jeg kan lese osv taes alt imot med et stort takk. 

er blitt veldig ensom i det siste så må gjøre noe før jeg gjør noe dumt.

[AnonymBruker]

Hei, hva liker du å gjøre av ting da? Hva kunne du tenke deg å gjøre med en venn eller hva liker du å prate om og tenke på?

Eneste "kuren" for angst er å eksponere seg for det man er redd for og syntes er ubehagelig. Jeg fikk  dempet min sosiale angst mange hakk ved å starte å gå på Fontenehuset i Oslo og på Unity senteret , der kommer de fleste alene og dømmer ikke andre, så jeg syntes ikke det var like ille å snakke med noen der, som i andre settinger hvor jeg fort kunne føle meg dømt og malplassert.
Aktiv på Dagtid er også et godt og trygt tilbud om du er ute av jobb

Anonymkode: 576d3...3d5

[AnonymBruker]

Veldig viktig å slutte å finne feil på alle man møter, møt folk med et åpent sinn og vær hyggelig selv om du ikke føler det slik på innsiden akkurat da. Da skaper man god stemning og etterhvert som dere møtes vil det bli bedre og bedre fordi du kommer til å få det bedre når du er sosial og omgåes andre. 

Jeg har selv hatt en periode i livet med null venner, vit at det går ann å forandre situasjonen. Men du må ut av komfortsonen, prøve noe nytt og tørre å bli kjent med nye mennesker. Det kan være slitsomt å bygge nye vennskap og relasjoner når man sliter med angst, men det er så verdt det i det lange løp! Har selv vært med på ting jeg ikke personlig er spesielt interessert i, men har tvunget meg til å gå og det gjorde at jeg skaffet meg mange nye bekjentskaper og et par gode venner. Men det måtte innsats til. 

Mitt råd er å melde deg inn i en forening av noe slag, noe som interesserer deg. Det er jævlig skummelt i begynnelsen og man er mye mer fristet til å være hjemme enn å dra på aktiviteten, men resultatet av å holde seg hjemme vet du jo. 

Håper du finner på noe som interesserer deg og hvis ikke du greier det, at du oppsøker en psykolog som kan hjelpe deg til å få det bedre. 

Anonymkode: a250b...c88

[Gjest]

Takk for noen gode tips..  Er vel at jeg må ut av min egen komfortsone å ikke rakke ned på minimalistiske feil hos andre..  Akseptere folk som de er..  Men er utrolig vanskelig.  I tillegg suger jeg på small talk.   Flere tips ønskes selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Small talk er noe bekjente gjør, venner snakker om ting i livet sitt..deler gleder og sorger. Hjelper hverandre med å utrede problemer, se nye perspektiver, det er mennesker man kan slappe av med og le av seg selv og livet med. Vi har alle våre feil og mangler, ingen av oss er perfekte. Men en god venn ønsker sine venner godt og mener det. Så det eneste du trenger å tenke over er om du har lyst til å være en god venn, for gode venner er sjelden vare og er alltid velkomne hos andre som er en god venn. 

Anonymkode: f3a74...98c

[Gjest]

Jeg prøver å være en god venn men er ikke alltid jeg føler at jeg strekker til..  At jeg ikke er bra nok eller smart nok til å hjelpe eller gi gode råd til andre..    Å er ikke alle som kan akseptere det..  

[Veslefrikk]

2 timer siden, Azrael86 skrev:

Er snart 30 år å har ingen venner.   har store problemer med å være sosial pga mange år med sosial angst. 

Bor fortiden i oslo å kunne godt tenke meg noen gode venner.  har ikke barn så venner med unger kan være problematisk.

nå hiver jeg meg rett ut i det.   trenger hjelp jeg ikke kan få andre plasser, noen som kan veilede meg i hvordan man offører seg rett å slett..  syns dette er utrolig vanskelig.        hvis noen har noen gode ideer, selvhjelpsbøker jeg kan lese osv taes alt imot med et stort takk. 

er blitt veldig ensom i det siste så må gjøre noe før jeg gjør noe dumt.

Jeg tenker at du kanskje må være litt mer åpen og imøtekommende selv også. 

Når noe av det første du skriver er at du gjerne vil ha venner, men at det er problematisk hvis de har barn fordi du ikke har det. Da setter du på en måte standarden allerede der. 

Man kan fint ha venner med barn, uten at det er problematisk. Tvert i mot; det er vel ingen som er så frie for fordommer og åpne og inkluderende som barn. 

[Okapi]

Hva vil du gjøre med disse vennene? Det er fort vanskelig å løse et problem om du ikke har definert det skikkelig. Vi vet heller ikke hvordan angsten utarter seg.

[Luckiness]

Jeg regner med du har gått til behandling for angsten? Om ikke så bør du gå til lege og få henvisning til behandling
Kanskje noe slikt som dette kan hjelpe deg på vei? http://oslo.angstringen.no/index.html Slik du kan prate med andre som sliter med angst og vite at det er flere enn deg som sliter med det. Kanskje du kan bli tryggere på deg selv ved å starte under tryggere rammer. Og så deretter prøve å skaffe deg venner utenom  Har du en eller flere interesser? Kanskje du kan melde deg på en form for aktivitet, som turgruppe f.eks. Det er jo uansett kjent at fysisk aktivitet kan bidra til bedring hos personer med angst (og depresjon). Eller hva med treningssenter? På et treningssenter kan du jo gradvis eksponere deg. Først gjerne trene for egenhånd og kun ha personalet der du kan si hei til, spørre om hjelp til ting osv. Og etterhvert være med på gruppetimer f.eks. Av og til (ikke alltid) så slår noen av en liten prat før eller etter timen selv om man ikke kjenner hverandre. Så det kan jo være en grei liten sosial setting å oppleve og prøve å mestre

Jeg tenker forresten at du må kunne få lov å ønske deg venner uten barn. Selv om ikke alle over her er enig i det. Jeg tenker at siden du ikke har hatt venner pga angst, så skal du få unne deg venner som er på ditt "nivå" (mangel på bedre ord) og som faktisk gjerne har tid og sjans til å finne på ting med deg uten å måtte tenke på barn/familie og ikke kunne finne på ting like mye på sparket. Selvfølgelig er ikke alle med barn slik! Og dersom noen ønsker å bli kjent med deg, men har barn, så bør du ikke la sjansen gå ifra deg. 

Her er noen andre nettsider med informasjon og/eller støtte:
http://www.hjelptilhjelp.no/Angst/har-du-sosial-angst-her-er-radene-for-a-overvinne-angsten
https://www.facebook.com/groups/2689580176/?fref=ts

[AnonymBruker]

https://open.spotify.com/track/5NviNUfaKXMCGo9Wmsn1rV

Anonymkode: a250b...c88