Jeg ville bare hjelpe - gikk veldig galtg g

[AnonymBruker]

En god venn av meg, ja faktisk min aller beste er fly forbanna på meg og jeg er skikkelig lei meg.

Han har opplevd mye vondt gjennom livet og sliter med mye av det den dag i dag. Ofte får jeg høre at han har gitt opp livet og skal jobbe seg ihjel. Senest i går sa han dette til meg og jeg blir jo livredd for at det skal skje han noe ille.

Han ønsker ikke å snakke med psykolog, da han har dårlig erfaring med det fra før. Dessuten er det så bortkasta penger, enda han har god økonomi.

Han har en veldig tung og hard jobb som sliter han ut, noe som tar fra han fritiden hans - da er han helt utslitt.

Han snakker med meg om alt og jeg begynner å bli ett nervevrak fordi jeg er livredd for å miste han.

I dag kontaktet jeg en kollega av han for å lufte tankene mine om hva som kanskje kunne blitt gjort for han. Jeg utleverte han ikke på noen som helst måte, bare spurte om vi kunne ta en prat. Jeg fikk aldri svar fra denne kollegaen, men kollegaen tok saken i egne hender og blandet inn andre for å høre om han har det bra.

I ettertid fikk meldinger av vennen min og han ville ikke at jeg skulle bry meg om han. Han har det iflg seg selv helt topp og at jeg psyker han ned.

Han var så sint i meldingene at jeg bare la meg helt flat og unnskyldte meg. Nå vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, for jeg er ikke beroliget av at " har det helt topp". Mye av det han sier til meg viser noe annet.

Jeg føler at jeg har ødelagt ett godt vennskap og at han ikke stoler på meg lenger. Vil svært nødig miste han på noen som helst måte, men lurer litt på om det kanskje er best for oss begge å avslutte vennskapet. Noe hverken han eller jeg egentlig vil.

Hva skal jeg gjøre? Har ikke snakket med han etter disse meldingene og vet faktisk ikke hva jeg skal si neste gang vi snakkes/møtes. 

Jeg er bare så veldig lei meg, for jeg gjør/gjorde er i beste mening. 

Han er tvers igjennom snill og god, men jeg trur helt bestemt at han trenger hjelp som ikke jeg klarer å gi han.

Heretter skal vi ikke snakke om hvordan vi har det, for han vet jeg bekymrer meg veldig.

Jeg trenger så sårt noen gode råd av dere og ønsker ikke at dere sier at jeg skal bryte vennskapet, selv om jeg tenker litt på det selv akkurat nå.

Anonymkode: b39a0...32d

[AnonymBruker]

Han forteller deg ting i fortrolighet og du begynner å blande inn folk som ikke har NOE med hans privatliv og helse å gjøre.
Jeg ville blitt fly forbanna selv og aldri klart å stole på deg igjen, ville faktisk kuttet tråden til deg for alltid av noe sånt.
For en mistillitt du viste han, og gå bak ryggen hans og krenke privatlivet hans på den måten.
Også kollegaen av alle mennesker?! På jobb vil man hvertfall IKKE vise seg som svak eller syk så du har ødelagt MYE for han nå ja...!

Anonymkode: 8c541...182

Endret 3. januar 2016 av Bond

[AnonymBruker]

Jeg kan opplyse at denne kollegaen vet mye om hans fortid og også er en fortrolig venn. Så egentlig syns jeg ikke det var dumt av meg.

Når jeg sier fortid, så er han ikke noen ekskriminell eller noe sånt. Bare opplevd for mye vondt.

Anonymkode: b39a0...32d

[AnonymBruker]

Hvis du ikke skjønner at å kontakte hans kollega bak hans rygg er galt, så er du helt på bærtur og lite noen sier til deg vil endre på det, så omfattende far out som det er.

Anonymkode: 0722e...b08

[Ananas.]

Oi. Jeg tror faktisk ikke jeg har noen gode råd å komme med. Regnet med du hadde drøftet dette med en lege, psykolog, ringt legevakt eller snakket med noen i familien hans e.l. men det var altså en kollega? Det er jeg faktisk usikker på om jeg hadde tilgitt selv. Hva med å rett og slett si unnskyld, men forklare hvorfor du gjorde det og at du er reelt bekymret? En venn skal tåle å høre litt om baksidene ved livet, men den skal heller ikke fungere som psykolog og klagemur, noe det kan høres ut som du har gjort mtp. din grad av bekymring. Så om du sier unnskyld så har du kanskje en fin inngang til å snakke om hvorfor du gjør det og hva slags bekymringer du har for ham, og om det er noe som kan gjøres med det.. Men ut fra innlegget ditt kan det også tolkes som at dere har hatt denne typen samtaler før, så jeg vet ikke. 

[AnonymBruker]

Du vet ikke helt hva du skal gjøre, sider du? Jeg synes du har gjort mer enn nok, hva i all verden tenkte du på da du kontaktet en kollega av mannen?! 

Anonymkode: 7bba2...b42

[Gjest Bossa Nova]

Først og fremst vil jeg si at du virker som en god og omtenksom person og vil ikke råde deg til å bryte vennskapet.

Jeg vet ikke hva du konkret trenger råd til, derfor skriver jeg bare litt om det som slår meg her. Han føler seg fullstendig overkjørt av deg, det er ihvertfall sikkert. Han har betrodd seg til deg fordi du er hans gode venn. Han trengte nok bare noen å snakke med, ikke til å ordne opp i livet sitt. Når du allikevel skulle ordne opp, så burde du ha forsikret deg om at kollegaen opptrådte med full diskresjon.

Jeg lurer også på, hvorfor skal ting være enten eller? Enten vennskap eller bryte all kontakt? Enten snakke om hvordan dere har det eller ikke i det hele tatt. Går det ikke an å finne en middelvei her? Litt mindre intenst.

[Gjest Blondie65]

Litt av en venn du har, som psyker deg ned på denne måten. 

Jeg skjønner at du bare vil hjelpe. Men han vil ikke søke hjelp der det er profesjonell hjelp å finne. Du har helt åpenbart nådd grensen for hva slags hjelp du kan tilby, og lider kraftig under at han ikke vil ta i mot og ei heller har du noen å snakke med. Det var ikke lurt å gå til hans kollega, bak hans rygg. Men du kan ikke bebreide kollegaen for å sette i gang hjelpetiltak - det er hva enhver fornuftig person vil gjøre med mennesker som truet med å ende livet sitt på den ene eller den andre måten.

Men nå er tiden inne for deg å fjerne deg fra denne personen. Du merker det nok ikke, men han suger all energi ut av deg. Han er sur på deg, benytt anledningen til å skape avstand. Fortell han når han tar kontakt at dere gjerne kan være venner, men du kan ikke være lufteventil for hans destruktive tanker da du ikke har mulighet til å distansere deg fra dem. Jeg har vært nødt å gjøre dette selv, vedkommende var sykt paranoid og suicidal og det var ikke mulig å ha kontakt uten å få en lengre utredning om hvor onde alle rundt var. Vedkommende tok ikke i mot hjelp eller gode råd og til slutt måtte jeg bare bryte siden vedkommende dro meg ned med seg.

Hans velvære er ikke ditt ansvar, og det er viktig at du innser det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Bossa Nova skrev:

Først og fremst vil jeg si at du virker som en god og omtenksom person og vil ikke råde deg til å bryte vennskapet.

Jeg vet ikke hva du konkret trenger råd til, derfor skriver jeg bare litt om det som slår meg her. Han føler seg fullstendig overkjørt av deg, det er ihvertfall sikkert. Han har betrodd seg til deg fordi du er hans gode venn. Han trengte nok bare noen å snakke med, ikke til å ordne opp i livet sitt. Når du allikevel skulle ordne opp, så burde du ha forsikret deg om at kollegaen opptrådte med full diskresjon.

Jeg lurer også på, hvorfor skal ting være enten eller? Enten vennskap eller bryte all kontakt? Enten snakke om hvordan dere har det eller ikke i det hele tatt. Går det ikke an å finne en middelvei her? Litt mindre intenst.

Vi har vært gode venner i noen år nå og jeg hører med jevne mellomrom om hva han tenker om sin egen fremtid. Jeg har rådet han til både det ene og det andre. Han sier at jeg har rett i så og si alt jeg sier og at jeg er en utrolig god støtte for han.

Grunnen til at jeg kontakten kollega er som sagt fordi det også er en fortrolig venn både på jobb og privat.

Når han attpåtil snakker om at han vet godt hvordan han kan ta livet sitt på jobb, så syns jeg at jeg måtte reagere.

Jeg kan jo ikke bære han inn til en psykolog heller og når nervene mine begynner å bli frynsete så måtte jeg bare gjøre noe. 

Jeg har vel vært en kronidiot, men jeg synes faktisk at denne kollegaen iallefall kunne svart meg på meldingen. Da hadde ikke han fått høre noe om det, men de kunne kanskje gjort tiltak på jobben som kan hindre han i selvmord. Dette er jeg redd han kan gjøre en dag han er langt nok nede, men når kollegaen ikke engang vil svare meg så føler jeg ikke at jeg kan si noe mer heller.

Min venn har 2 svært gode venner, meg og denne kollegaen. Jeg vet mest om han og det å være redd for han hele tiden er ikke godt.

 

Anonymkode: b39a0...32d

[Gjest Bossa Nova]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vel vært en kronidiot, men jeg synes faktisk at denne kollegaen iallefall kunne svart meg på meldingen. Da hadde ikke han fått høre noe om det, men de kunne kanskje gjort tiltak på jobben som kan hindre han i selvmord.

Da må du si akkurat dette til denne kollegaen.

[AnonymBruker]

1 time siden, Bossa Nova skrev:

Først og fremst vil jeg si at du virker som en god og omtenksom person og vil ikke råde deg til å bryte vennskapet.

Jeg vet ikke hva du konkret trenger råd til, derfor skriver jeg bare litt om det som slår meg her. Han føler seg fullstendig overkjørt av deg, det er ihvertfall sikkert. Han har betrodd seg til deg fordi du er hans gode venn. Han trengte nok bare noen å snakke med, ikke til å ordne opp i livet sitt. Når du allikevel skulle ordne opp, så burde du ha forsikret deg om at kollegaen opptrådte med full diskresjon.

Jeg lurer også på, hvorfor skal ting være enten eller? Enten vennskap eller bryte all kontakt? Enten snakke om hvordan dere har det eller ikke i det hele tatt. Går det ikke an å finne en middelvei her? Litt mindre intenst.

Jeg skrev i meldingen til kollegaen at hvis jeg sa noe så ønsket jeg full fortrolighet, noe som tydeligvis ikke skjedde. Kollegaen kunne heller gitt meg ett svar om at det ikke ble fortrolig og jeg ville ikke sagt noe som helst mer. Måten dette skjedde på kan jeg ikke skjønne i og med at jeg ikke sa noe som helst om hva som bekymret meg. Men, gjort er gjort.

Skjønner at du reagerer på å bryte vennskapet, men denne vennen betyr utrolig mye for meg. Det gjør meg skikkelig vondt å se når nedturene er der og jeg ikke får gjort noe. Har følt på dette i noen få år nå og jeg blir skikkelig deppa selv. Jeg vet faktisk ikke om jeg klarer å ha bare ett sporadisk vennskap.

Jeg vet dette vil bli tatt opp igjen face to face og jeg gruer meg veldig. I hele dag har jeg hatt det vondt og skjelver innvendig pga redsel for hans tilstand og også for å snakke om dette.

Jeg takker for at du ser på meg som en omsorgsperson, for det er jeg 100% og det er bare sånn jeg er.

Anonymkode: b39a0...32d

[Gjest Bossa Nova]

Da er det denne kollegaen som har tråkket i salaten, og du har gjort ditt beste. Hvis du ikke klarer å ha et litt mer distansert vennskap, så vet ikke jeg hva som er best. 

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden fungerer du som gratis psykolog for en venn? Det er jo ikke slik et vennskap skal være, greit at man kan snakke om vanlige problemer, men å begynne å snakke om selvmord for så å nekte å ta imot hjelp er ikke særlig "vennskapelig" etter min mening. Du bør titte litt nærmere på deg selv, hva er årsaken til at du har gått inn i den hjelperollen, trives du kanskje litt for godt i rollen som en som skal redde andre?

Anonymkode: 3a7fc...fcd

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for personangrep

Bond, forumansvarlig

[Gjest Blondie65]

Du må skafffe deg selv hjelp da, siden du ikke klarer å se på denne vennen som ikke tar i mot råd. Finn noen å snakke med som kan gi deg råd om hva du skal gjøre.

[Nullfilter]

Veldig ofte, når vi har lyst til å hjelpe andre ihjel, er det fordi vi ikke orker å se oss selv. (Snakker av erfaring..) Men det finnes bare en form for hjelp, og det er hjelp til selvhjelp. Jeg syntes Blondie over kommer med fine innslag, kanskje vennen din er en energivampyr? Jeg har blitt flinkere til å sortere vekk sånne nå, ei dame spurte om vi kunne være venner. Hun var åpenbart en psykisk vrak. Jeg sa at det kan vi, hvis hun vil opp og ut av elendigheten hun befinner seg i. Jeg strekker gjerne ut en hånd og vil være med på å hjelpe henne opp. Men dersom hun vil være der nede i gjørma som hun befinner seg nå, og bare er ute etter å trekke meg ned til henne, trekker jeg armen raskt tilbake og er ikke interessert i noe vennskap. Hun var ikke interessert i å komme seg opp, og vi har ingen venninne kontakt for å si det sånn. Noen folk er bare interessert i å ha det jævelig og de ynder å trekke folk med seg. 

PS! Fortell vennen din at det ikke er lurt å henge med hue hvis du står med dritt opp til halsen  

[AnonymBruker]

Uansett så sliter han deg helt ut, og et vennskap skal ikke være slik. Glem han og gå videre med livet. 

Anonymkode: b616f...608

[EvaLena]

Jeg trur ikke du kan klare å hjelpe til, hvis personen ikke vil selv.

Det med vennskapet deres kan jo fortsette, men at du sier at du ikke orker å se han i de depressive personene. 

Det må jo han akseptere.

Jeg synes du gjorde en god gjerning som ville hjelpe han og er enig med deg i at denne kollegaen iallefall kunne gitt deg ett svar. 

Vær stolt av deg selv du og vær venn fortsatt, men ikke slit deg ut.

[Gjest Egiett]

Jeg forstår veldig godt at han reagerte på at du valgte å fortelle dette til kollegaen hans, da dette er ting han har fortalt deg i fortrolighet - og da spesielt fordi man i en slik situasjon gjerne ikke ser at du bare vil han det beste. Samtidig forstår jeg veldig godt ditt behov for å snakke med noen, og forsøke å hjelpe, selv om du ikke gikk fram på den beste måten. Men det er vanskelig å hjelpe noen som ikke egentlig vil ha hjelp.

Kan du ta en prat med han? Fortell hva det gjør med deg at han stadig bruker deg som utløp for vonde følelser. Fortell ham at du gjerne vil hjelpe og støtte ham, og prate med ham, men at du ikke kan fungere som en psykolog. For din egen skyld må du sette grenser for deg selv. Jeg ville kanskje satt som betingelse at han søkte hjelp, eller kuttet kontakten.