16-åring vil ikke til far

[Gjest Dollyådi]

Hei, dette er mitt første personlige innlegg her. Har tidligere kommentert på andres tråder. 

Jeg har ei datter på snart 17 år. Jeg har vært alene med henne hele tiden. Jeg ville selvfølgelig ikke vært henne foruten, men valg av far kunne fjerne vært annerledes. Men, da hadde det ikke vært akkurat henne jeg hadde fått :-) far hadde problemer med rus de første årene av hennes liv. Han startet litt samvær når hun bar 5 år, men da enten med meg tilstede eller farmor. Etterhvert fant han seg en flott jente som fikk han på rett spor og samværet ble noe mer stabilt. I den forstand at jeg alltid har vært nødt til å ha back-up om jeg faktisk har planer. Mine foreldre har hjulpet MYE. 

Nå er datteren vår 16 år og syns ikke det er så stas å være hos far. Han og samboer røyker inne, jeg mistenker boling, men kan ikke være sikker, samboer har egne barn og barnebarn som bor hjemme, og de bor i en leilighet med to soverom, så datter har ikke eget rom. I tillegg så har far en tendens til å alltid skulle ta alvorlige samtaler når hun endelig dukker opp. (Hvorfor kommer du ikke oftere, hva gjør vi galt, skjemmes du av oss, osv)Hun kvier seg derfor til dette. Nå i julen toppet der seg når vi andre i familien reiste på hytta, mens hun ble hjemme for å besøke far første juledag. Når hun til slutt fikk tak i han på telefon, han og samboer sov til kl 15.00, så fikk hun beskjed om at det var akkurat det samme for dem når hun kom for det ville bare bli varmet opp rester fra dagen før. Hun blir jo selvfølgelig veldig skuffet, hun trodde at det skulle være feiring 1. Dag og, ikke bare micromat, så reagerte hun som jeg tror mange andre 16 åringer vil gjøre. Hun sa at hun kom kl 17.00, men måtte gå igjen 20.00 for hun hadde avtale med venner. Jeg forstår henne veldig godt. Men; så til mitt dilemma. Far har nå ringt meg og sagt at han har krav på samvær annenhver helg og hver onsdag og at jeg har med å se til at dette blir oppfylt. Jeg er opplært til at for å stille krav må man selv opprettholde sine plikter, noe jeg mener han ikke har gjort i 16,5 år. Han har aldri stilt opp på noe i forbindelse med barnehage, skole, fritidsaktiviteter osv. Hva skal jeg gjøre? Vi kan jo selvfølgelig møtes hos familievernkontoret, men av erfaring sist gang vi var der så var det bare en mann som satt og "jattet med".  Stakkars jenta går på videregående og er i mine øyne snart en voksen selvstendig jente, så må hun gjennom en samværsavtale bare for at far plutselig har sett at han har "krav" på samvær.

 

beklager, dette ble veldig langt.... Ikke lett å få 17 år komprimert til noen få setninger. 

[HanneAa]

"Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo hos hvis de lever hver for seg. Også en offentlig myndighet, som regel en domstol, som skal avgjøre en sak som gjelder deg, skal høre din mening før de avgjør saken. Det skal legges stor vekt på hva du mener (§ 31). Jo eldre du blir, jo sterkere grunner skal til før det kan bestemmes at du skal bo hos en annen av foreldrene enn du selv ønsker."

Dette fant jeg  Anbefaler dere en tur på familievernkontoret. Barnet kan også gå dit alene, for å prate om situasjonen og hennes ønsker. Om du ikke er fornøyd med mekleren, kan du be om en annen mekler. Hun kan dessverre ikke bestemme helt selv ang samvær, men det hun sier har MYE å si og hun har rett til å bli hørt. Men jo eldre barnet er, jo bedre grunn må til for å endre samværet med foreldren. Kommer ann på situasjonen. Hun kan ihvertfall trøste seg med at det er ikke lenge til hun blir 18 år. Da får hun bestemme helt selv hva hun ønsker, heldigvis!  Det far må huske på, er BARNETS ønsker og barnets beste. Ikke han, han og han.. 

 

[Pinkee]

Huff, noen mannfolk er idioter! Man kan bare ikke tvinge sine barn til å elske en, man må gjøre seg fortjent til det. 

Jenta er voksen, snart myndig, og så skal han prøve å tvinge henne til samvær? Forklar han at skal han ha samvær i den alderen, så må han gjøre seg fortjent til det. Hvis det var avtalt at jenta skulle til far 1.juledag, og så sover han til 15, og varmer mat i mikro, da forstå enhver at han ikke ønsker å gjøre seg fortjent til samvær. Man må faktisk vise at man bryr seg om at hun kommer, at man gleder seg.

Barn har RETT på samvær med begge foreldre, men ingen plikt.

Spør han hva han ønsker å oppnå med å tvinge henne til samvær? At hun skal hate han resten av livet? For det er det han oppnår.

Det du kan gjøre, er å støtte datteren din i hennes valg. Og, lene deg tilbake og vente på å bli dratt for retten i barnefordeling. Om så hun skulle bli idømt samvær med far, så er det ingen som blir å gjennomføre noen tvangstiltak. Tror du politiet kommer på døra di, og tar med en da nesten 18 år gammel jente, med tvang, til samvær?

Du kan jo prøve å forklare han hvordan livet henger sammen, men ikke ha så store håp om å trenge gjennom.

Ønsker datteren din alt godt, er grusomt for en ungdom å stå i sentrum for slikt.

[Gjest Dollyådi]

Tusen takk for svar, jeg er helt enig med deg. Det som er vanskelig er at selv om 16-åringen vet og vil være hos mor, så ha hun en innebygget lojalitet med far. Selv om hun griner hos meg for at hun ikke vil til far, så vil jeg tro det sitter langt inne å fortelle dette til et eventuelt familievernkontor. Jeg vil selvfølgelig snakke mer med henne om dette, men forstår veldig godt at hun reagerer. Vil lever som en "normal@ familie, med hus, fast jobb, bil, hytte og familie rundt oss. Det er dette hun er oppvokst med. Hos far er situasjonen  helt motsatt. Flere skifter på samboere/ nye stesøsken/ stadige boligbyttet/ far uten fast arbeid/ far som ruser seg (min mening)/ ingen helligdagsfeiring/ ingen oppfølging av skole/barnehage/fritidsaktivitet) hun liker seg ikke der, og min frustrasjon er vel mer at far kommer og stiller krav når jenta er snart17 år

[HanneAa]

7 minutter siden, Dollyådi skrev:

Tusen takk for svar, jeg er helt enig med deg. Det som er vanskelig er at selv om 16-åringen vet og vil være hos mor, så ha hun en innebygget lojalitet med far. Selv om hun griner hos meg for at hun ikke vil til far, så vil jeg tro det sitter langt inne å fortelle dette til et eventuelt familievernkontor. Jeg vil selvfølgelig snakke mer med henne om dette, men forstår veldig godt at hun reagerer. Vil lever som en "normal@ familie, med hus, fast jobb, bil, hytte og familie rundt oss. Det er dette hun er oppvokst med. Hos far er situasjonen  helt motsatt. Flere skifter på samboere/ nye stesøsken/ stadige boligbyttet/ far uten fast arbeid/ far som ruser seg (min mening)/ ingen helligdagsfeiring/ ingen oppfølging av skole/barnehage/fritidsaktivitet) hun liker seg ikke der, og min frustrasjon er vel mer at far kommer og stiller krav når jenta er snart17 år

Så flott at du skal prate mer med henne om dette. For anbefaler virkelig familievernkontoret når man har det vanskelig og ønsker å prate. Du kan betrygge henne med at de kan ikke bestemme noe. De kan komme med råd, og at mekleren har taushetsplikt. Om hun synes det er skummelt å dra alene dit, kan du jo tilby deg å bli med henne? 

For oppførselen til far sier alt. Jeg tror faktisk at barnet hadde kommet langt med ønsket sitt ved å ta det til retten. For meg, så viser det du skriver at far ikke bryr seg. Han er mer opptatt av at han har KRAV på det og det. Og det er krav han liksom har rett på, føler han. Han tenker ikke på barnet, hva barnet ønsker. Om familievernkontor ikke virker, ville jeg tatt kontakt med en god advokat og satt igang prosessen  Nå er hun jo snart 18 uansett, men ingen barn skal måtte lide seg gjennom samvær med far når situasjonen er sånn..

Håper det ordner seg for jenta di 

 

[Gjest Dollyådi]

Tusen takk igjen. Så takknemlig for svar. Det er jammen ikke lett å være mor til en tenåring i ferd med å bli voksen. Når en far som ikke har vært involvert tidligere, plutselig har masse "krav" så gjør det ikke situasjonen bedre. Jeg vil ikke gjøre noe galt, men det er utrolig vanskelig med en far som plutselig  vil på banen.'om noen av dere som leser dette enten er tenåring selv, eller har tenåring i Nåtid med dets problematisk, så håper jeg dere ser at dette problemet med far  ikke på noen måte hjelper til i denne perioden. Mitt høyeste ønske er st hun skal komme seg gjennom videregående skole, som hun er i gang med, for deretter å kunne studere det hun vil. Far er mest opptatt av fast samvær.  (Etter 16 å år)

[AnonymBruker]

Enkelte er visst eksperter til å gi barna sine dårlig samvittighet fordi tenåringene ikke ønsker feks å ha fast samvær med overnatting, tror ikke mange er klar over hvilket press som ligger på tenåringen. Hos oss gikk det så galt at tenåringen aldri var på skolen når det var overnattinger hos far, og til slutt tok skolen grep (i samråd med tenåringen og meg) og ringte far. Rådgiveren la det frem slik at far forsto at skole var viktig, og at tenåringen fikk konstant dårlig samvittighet og til slutt slet psykisk av mas og press. Det ble til slutt enighet i at tenåringen skulle komme når det passet, og heller kun spiste middag (uten overnatting) Etter et år har ting blitt bedre, og vi har en glad tenåring som synes det er koselig å spise middag med far og samboer, og som trives med dette. Jeg kan se fars side med savn etter tenåringen, og har oppfordret tenåringen til å ha mer kontakt pr tlf osv, og oppfordret far til samvær uten resten av familien hans (har litt trøbbel i hjemmet i likhet med trådstarters) og de har vært litt på kino og cafe alene. 

Når man er 16-17 år har man rett til å bestemme hvor man vil bo, og størrelsen på samvær, og far setter her sitt krav foran tenåringene ønsker. Prat med tenåringen og foreslå samtale hos familievernkontor om han/hun vil. Far kan ikke kreve noe, og ved å fremsette krav vil han bare skyve tenåringen fra seg...

Anonymkode: 7fe67...0a0

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke noen grunn til å kontakte advokat. Datteren deres er så stor at ingen vil la det gå så langt som til en rettssak. Rettsinstansene tar hensyn til alderen på barnet og når du er snart 17 så burde man få bestemme. Det er barnet som har rett til samvær, ikke foreldrene. Familievernkontoret er rette veien å gå. Bestill time til datteren deres, hun burde snakke med noen. Ikke tving henne til samvær. Hun vil være lojal mot far men de kan ha samvær uten overnatting, gå ut og spise, kino, bowling mm

Anonymkode: 96e8d...129

[Gjest Dollyådi]

Ts her igjen. Tusen takk for svar igjen Jeg har oppfordret til akkurat det dere foreslår. Hun har vært der på middag/kino. Men det ender alltid i en diskusjon hvor far ber om svar på hva som er galt, hvorfor hun ikke vil være hos dem mer. Kan og nevne at vår familie er konservativ, jeg er revisor, besteforeldre på min side er ingeniører, mens på fars side er de uten utdanning/yrke. Dette er ikke for å rakke ned, men vi har totalt forskjellig oppfatning av livet. Hun er oppvokst med våre verdier og har derfor problemer mednåbdebhsns synspunt på mye når hun er så stor storbyen hun er

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Dollyådi skrev:

Ts her igjen. Tusen takk for svar igjen Jeg har oppfordret til akkurat det dere foreslår. Hun har vært der på middag/kino. Men det ender alltid i en diskusjon hvor far ber om svar på hva som er galt, hvorfor hun ikke vil være hos dem mer. Kan og nevne at vår familie er konservativ, jeg er revisor, besteforeldre på min side er ingeniører, mens på fars side er de uten utdanning/yrke. Dette er ikke for å rakke ned, men vi har totalt forskjellig oppfatning av livet. Hun er oppvokst med våre verdier og har derfor problemer mednåbdebhsns synspunt på mye når hun er så stor storbyen hun er

Om du kan forklare dette til far selv, så gjør det. Er dette umulig, få enten rådgiver, helsesøster eller FVK til å forklare at en så voksen tenåring har rett til å bestemme samvær selv, at det er vanlig at man i den alderen ikke gidder å overnatte som før, og sist, men ikke minst: forklare at far skyver barnet/tenåringen fra seg ved å legge press. Be far slutte å mase om hvorfor tenåringen ikke kommer så ofte eller vil overnatte, be far heller sende hyggelige invitasjoner til middagsselskap, familieselskap eller tur i parken osv. 

Anonymkode: 7fe67...0a0

[I Grosny]

1 time siden, HanneAa skrev:

"Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo hos hvis de lever hver for seg. Også en offentlig myndighet, som regel en domstol, som skal avgjøre en sak som gjelder deg, skal høre din mening før de avgjør saken. Det skal legges stor vekt på hva du mener (§ 31). Jo eldre du blir, jo sterkere grunner skal til før det kan bestemmes at du skal bo hos en annen av foreldrene enn du selv ønsker."

Dette fant jeg  Anbefaler dere en tur på familievernkontoret. Barnet kan også gå dit alene, for å prate om situasjonen og hennes ønsker. Om du ikke er fornøyd med mekleren, kan du be om en annen mekler. Hun kan dessverre ikke bestemme helt selv ang samvær, men det hun sier har MYE å si og hun har rett til å bli hørt. Men jo eldre barnet er, jo bedre grunn må til for å endre samværet med foreldren. Kommer ann på situasjonen. Hun kan ihvertfall trøste seg med at det er ikke lenge til hun blir 18 år. Da får hun bestemme helt selv hva hun ønsker, heldigvis!  Det far må huske på, er BARNETS ønsker og barnets beste. Ikke han, han og han.. 

 

Konstuktivt innlegg!

Jeg tenker at Dolliådi kan  ta en tur alene til familievernkontoret og prate litt. Det kan dattera også gjøre hvis hun vil. 

 

[smilo]

Såvidt jeg vet så er det barnet som har krav på samvær med far. Far har ingen krav andre veien. 

Ta kontakt med familievernkontoret

[AnonymBruker]

La saken bero, tenker nå jeg.

Jenta bestemmer selv hvor hun vil være. Hun skal heller ikke presses til samtaler om dette....

Mor er heller ikke pliktig til å forklare far hvorfor.datter ike vil komme.

I sånne situasjoner er det ofte bedre å si for lite enn for mye.

Røyking inne er jo et argument i seg selv

Anonymkode: d6f77...6e3

[AnonymBruker]

3 timer siden, Dollyådi skrev:

Hei, dette er mitt første personlige innlegg her. Har tidligere kommentert på andres tråder. 

Jeg har ei datter på snart 17 år. Jeg har vært alene med henne hele tiden. Jeg ville selvfølgelig ikke vært henne foruten, men valg av far kunne fjerne vært annerledes. Men, da hadde det ikke vært akkurat henne jeg hadde fått :-) far hadde problemer med rus de første årene av hennes liv. Han startet litt samvær når hun bar 5 år, men da enten med meg tilstede eller farmor. Etterhvert fant han seg en flott jente som fikk han på rett spor og samværet ble noe mer stabilt. I den forstand at jeg alltid har vært nødt til å ha back-up om jeg faktisk har planer. Mine foreldre har hjulpet MYE. 

Nå er datteren vår 16 år og syns ikke det er så stas å være hos far. Han og samboer røyker inne, jeg mistenker boling, men kan ikke være sikker, samboer har egne barn og barnebarn som bor hjemme, og de bor i en leilighet med to soverom, så datter har ikke eget rom. I tillegg så har far en tendens til å alltid skulle ta alvorlige samtaler når hun endelig dukker opp. (Hvorfor kommer du ikke oftere, hva gjør vi galt, skjemmes du av oss, osv)Hun kvier seg derfor til dette. Nå i julen toppet der seg når vi andre i familien reiste på hytta, mens hun ble hjemme for å besøke far første juledag. Når hun til slutt fikk tak i han på telefon, han og samboer sov til kl 15.00, så fikk hun beskjed om at det var akkurat det samme for dem når hun kom for det ville bare bli varmet opp rester fra dagen før. Hun blir jo selvfølgelig veldig skuffet, hun trodde at det skulle være feiring 1. Dag og, ikke bare micromat, så reagerte hun som jeg tror mange andre 16 åringer vil gjøre. Hun sa at hun kom kl 17.00, men måtte gå igjen 20.00 for hun hadde avtale med venner. Jeg forstår henne veldig godt. Men; så til mitt dilemma. Far har nå ringt meg og sagt at han har krav på samvær annenhver helg og hver onsdag og at jeg har med å se til at dette blir oppfylt. Jeg er opplært til at for å stille krav må man selv opprettholde sine plikter, noe jeg mener han ikke har gjort i 16,5 år. Han har aldri stilt opp på noe i forbindelse med barnehage, skole, fritidsaktiviteter osv. Hva skal jeg gjøre? Vi kan jo selvfølgelig møtes hos familievernkontoret, men av erfaring sist gang vi var der så var det bare en mann som satt og "jattet med".  Stakkars jenta går på videregående og er i mine øyne snart en voksen selvstendig jente, så må hun gjennom en samværsavtale bare for at far plutselig har sett at han har "krav" på samvær.

 

beklager, dette ble veldig langt.... Ikke lett å få 17 år komprimert til noen få setninger. 

Jeg forstår situasjonen din veldig godt, fordi far til mitt barn er av samme ulla, aldri stilt opp, samvær når det passer han(hører ikke noe fra han på 5 mnd, så skal han ha litt samvær en periode, så stille 2 mnd igjen, osv), følger ikke opp noen ting, og har i tillegg prøvd å lage livet veldig vanskelig for meg flere ganger gjennom årene. Mitt barn er 9 år, og jeg tenker at jo mindre tid hun tilbringer med han, jo bedre. Men det er jo komplekst, da hun ikke forstår omstendighetene og dermed vekker det vanskelige følelser i henne, som jeg prøver å hjelpe henne med så godt jeg kan.

Frykten min er at vi kommer i en lignende situasjon som deg, når hun kommer i tenårene. Det vil nok mest sannsynlig bli utfordringer rundt forholdet til far, da han har et kaotisk liv på veldig mange måter, og ikke evner å være den pappaen hun fortjener.  

Jeg føler med deg, og jeg føler med datteren din. Men det må være hjelp å få. Prøv igjen hos familievernkontoret(du kan gå til samtaler alene først, eller du og datteren din sammen, før far kalles inn), evt kontakt helsestasjonen som har oversikt over hvilke tilbud som fins for å hjelpe barn/familier. 

Ønsker dere alt hell og lykke. Det løser seg!!! "Fordelen" er jo at jenta di er voksen om ikke så lenge og tar sine egne valg, og du vil fortsette å stå ved hennes side i tykt og tynt. Hun hadde tross alt hell i uhell, som fikk en så dedikert mamma som jeg tipper du er, når pappa har sviktet.

Klem fra en som vet hvordan det er
 

Anonymkode: 93816...3ef

[AnonymBruker]

Hei.

Først av alt: du skal bare roe helt ned. Du trenger verken bestille møte på FVK eller andre steder. Om far ønsker samvær er det han som må ta steget. 

Jeg har erfaring med lignende som deg, bare at barnet er yngre. Det har vært trusler og lovnader opp gjennom årene, og jeg lærte meg raskt til at jeg ikke trenger gå til motangrep før trusselen er reell. Og faktisk: jeg er aldri blitt innkalt osv. Har derimot vært på fvk alene og fått god hjelp.

Jeg hadde bare svart far at om han ønsker endring i samværsavtalen får han bestille time til mekling. En venninne av meg med et barn på 15 ble innkalt slik. Jenta ble med og fikk medhold av mekler. 

Ingen tvinger så gamle barn til samvær. Hva om hun bodde på hybel- skulle hun reist til far annenhver helg da??

Anonymkode: c4da6...508

[AnonymBruker]

En 17-åring kan ikke tvinges til samvær. Min mann har en datter på 15 år. Hun bodde 50/50 i flere år, men har blitt lei av å flytte, og krangler mye med moren (tenåringshormoner). Hun har valgt å flytte til oss permanent. Vi spurte familievernkontoret hva vi skulle gjøre, siden vi har en skriftlig avtale med moren som sier at jenta skal bo 50/50. De svarte at jenta må få velge selv. Punktum. Til morens ville protester selvfølgelig, men det var ingenting hun kunne gjøre. Familievernkontoret var helt klare på at jenta velger selv når hun er så stor. Det er heller ingen krav om at hun MÅ besøke moren. Hun tar seg en tur til moren når hun føler for det, noen timer i slengen. Kanskje en gang i uken. Om dette er reglene for en 15-åring, er det i alle fall ikke annerledes for en 17-åring. Så du kan ta det helt med ro Snakk med familievernkontoret, de vil antakelig gi deg samme beskjed som vi fikk. Hun er så stor at hun velger selv.

Anonymkode: 63cb1...f34

[AnonymBruker]

Det er helt merkelig at foreldre som så og si har vært ikke-eksisterende i barns liv mener de har så mange rettigheter når barnet nesten er voksen. Din datter er snart myndig, og jeg tviler sterkt på at noen instanser ville forsøke å "tvinge" henne til samvær med far hvis hun ikke ønsker det. Så ta det helt med ro. Gi far beskjed om at din datter kommer hvis hun ønsker samvær, og ønsker han å gjøre noe med det, så får han gå til de rette instansene. De kommer uansett til å velge å høre på din datter når hun er såpass gammel at hun straks er myndig. Mange i den alderen flytter t.o.m på hybel i forbindelse med skole, og det sier seg selv at å kreve samvær når noen er så stor blir umulig. Litt medbestemmelsesrett har barna også, fra de fyller 12 år.

Anonymkode: a2578...900