Hater å få sympati fra andre

[AnonymBruker]

Hele mitt liv har jeg unngått å fortelle familie og nærmeste venner om ting jeg er ulykkelig med, nettopp fordi jeg ikke orker at de skal synes synd på meg. Jeg kan lett fortelle om slike ting til fremmede. Dette har resultert i at jeg aldri forteller mine foreldre når jeg blir singel igjen med mindre jeg er den som har slått opp f eks.

 Er dette normalt?

Nå har det skjedd noe jeg finner fryktelig ubehagelig. På en fest i julen endte jeg og min kjæreste opp med å krangle, mange av mine venner satt rundt. Plutselig ble han så sint at han slo! Jeg slo opp med han et par dager etter det. Men de vennene som var der snakker til meg i ettertid fremdeles og spør om det går bra og vil hjelpe og er veldig medfølende. Og selv om jeg setter pris på at jeg har så gode venner som bryr seg mye blir jeg kvalm og ukomfortabel hver gang noen jeg kjenner godt viser at de har emptati og sympati med og for meg. Skulle heller ønske at jeg ble slått når ingen så det slik at ingen hadde kunnet bry seg... Er jeg rar?

Kan jeg legge til at det ikke er så ofte jeg føler emptati selv, men når jeg først gjør det så rører det meg ordentlig.

Anonymkode: 9b722...f26

[Berit]

Det er veldig normalt. Det handler også en del om at vi ønsker å ha et godt liv og dermed må vi også fremstå som vellykket. Hvis andre ser at vi har det vondt, så rakner bildet av at vi er "vellykket". Og vi føler selv på den smerten når andre ser og viser at de føler med oss.

Det var godt at du slo opp med han senere. Kanskje du klarte det og innså hvor alvorlig det var nettopp fordi han slo deg mens andre så på. Man har lettere for å bortforklare, ikke se det, ikke ville se det (da rakner jo ønske om det gode) dersom ingen andre ser. 

Det er forståelig at du er veldig lei deg nå. 

 

[AnonymBruker]

Om du er rar, så er jeg det også. Jeg holder ting for meg selv bare for å slippe sympati-erklæringene som kunne ha kommet fra folk rundt meg. Og selv om jeg viser stor sympati for andre, så synes jeg kanskje at en del mennesker nærmest KREVER å bli syntes synd på. Noen drar hele tiden frem alt det negative, og forventer at andre skal stille opp som psykologer for dem. Dersom noen ikke synes NOK synd på dem, går de videre til nestemann på lista. Sånn sett er jeg glad for at jeg klarer å holde ting for meg selv, og ikke leve i offerrollen. 

Anonymkode: 091bf...c75

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Berit skrev:

Det er veldig normalt. Det handler også en del om at vi ønsker å ha et godt liv og dermed må vi også fremstå som vellykket. Hvis andre ser at vi har det vondt, så rakner bildet av at vi er "vellykket". Og vi føler selv på den smerten når andre ser og viser at de føler med oss.

Det var godt at du slo opp med han senere. Kanskje du klarte det og innså hvor alvorlig det var nettopp fordi han slo deg mens andre så på. Man har lettere for å bortforklare, ikke se det, ikke ville se det (da rakner jo ønske om det gode) dersom ingen andre ser. 

Det er forståelig at du er veldig lei deg nå. 

 

Tale for svar. Ja, det handler kanskje bare om at jeg ikke vil de skal vite at livet ikke er perfekt. Men får en ordentlig ekkel følelse inni meg når jeg merker at noen synes synd på meg. Jeg og eksen hadde vært sammen i fire år uten at noe lignende noen gang har skjedd, og ville hatt nulltoleranse for vold uansett om de var rundt eller ikke. Synes det er trist at de ser på meg som en skjør liten jente nå, men det er jeg ikke og takler dette ganske fint egentlig. Tynger bare mer når jeg får medfølelse :/

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du er rar, så er jeg det også. Jeg holder ting for meg selv bare for å slippe sympati-erklæringene som kunne ha kommet fra folk rundt meg. Og selv om jeg viser stor sympati for andre, så synes jeg kanskje at en del mennesker nærmest KREVER å bli syntes synd på. Noen drar hele tiden frem alt det negative, og forventer at andre skal stille opp som psykologer for dem. Dersom noen ikke synes NOK synd på dem, går de videre til nestemann på lista. Sånn sett er jeg glad for at jeg klarer å holde ting for meg selv, og ikke leve i offerrollen. 

Anonymkode: 091bf...c75

Ja, har et par av de som må ha sympati fra meg, det er ikke samme menneskene som spør om det går bra nå, hehe! Ja, klarer ikke leve i offerrollen, vil ikke at noen skal tro jeg er sårbar...

Anonymkode: 9b722...f26

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tale for svar. Ja, det handler kanskje bare om at jeg ikke vil de skal vite at livet ikke er perfekt. Men får en ordentlig ekkel følelse inni meg når jeg merker at noen synes synd på meg. Jeg og eksen hadde vært sammen i fire år uten at noe lignende noen gang har skjedd, og ville hatt nulltoleranse for vold uansett om de var rundt eller ikke. Synes det er trist at de ser på meg som en skjør liten jente nå, men det er jeg ikke og takler dette ganske fint egentlig. Tynger bare mer når jeg får medfølelse :/

Ja, har et par av de som må ha sympati fra meg, det er ikke samme menneskene som spør om det går bra nå, hehe! Ja, klarer ikke leve i offerrollen, vil ikke at noen skal tro jeg er sårbar...

Anonymkode: 9b722...f26

Vi er alle sårbare, selv om vi ikke alle viser det. Noen ganger er det fint å kunne se at den sterke og flotte venninnen faktisk evner å uttrykke sårbarhet, og da vokser i hvert fall min kjærlighet for denne venninnen. Og med kjærlighet kommer omsorg og sympati. Selv om DU ikke liker å få sympati, så tror jeg i hvert fall at dine venner synes det er godt å endelig få vise deg at de virkelig bryr seg.

Og ja, typisk at sympati-kreverne ikke gir en dritt med sympati tilbake. De er vel mer opptatt av å dra frem mer av alt det fæle DE har opplevd.

Anonymkode: 091bf...c75

[AnonymBruker]

Ja jeg vil tro det er ganske normalt. Jeg er sånn selv, og sier heller at det går fint og klistrer på meg et smil og snakker om noe hyggelig (som ikke omhandler meg) enn å si at jeg har det tøft eller trenger hjelp uansett hva det skulle være.
Min venninde var også slik, så dagen hun tok selvmord ble det et sjokk for alle. Akuratt det har gitt meg en lærepenge, så nå er jeg mye mere åpen enn hva jeg var før. Det er viktig å ikke tabu belegge at man ikke har det greit, og selvom sympati ofte føles som man er enda mere offer, så er sympatien som gies for å løfte en opp og vise støtte, og ikke for å "syntes synd på" en....

Anonymkode: 3c849...e1a

[kisskissbangbang]

Jeg får en sånn skikkelig ubehagelig, klein klump i magen av å få sympati. Jeg hater det.

Det har ingenting med at jeg ønsker å fremstå som vellykket eller feilfri, det bare føles skikkelig ekkelt at noen synes synd på meg, eller at folk vet noe om meg som gjør meg sårbar. Jeg liker virkelig ikke å være sårbar. 

Jeg er en sånn som deler i ettertid, eller deler når jeg føler at jeg mestrer situasjonen. Ikke når jeg står i en situasjon der jeg er redd eller trist. 

[AnonymBruker]

Helt ærlig synes jeg det er noe masochistisk over det du forteller fordi du nekter å motta gode ord og gjerninger fra andre når du selv har det vondt. Blir på en måte å pine seg dobbelt. 

Anonymkode: d0878...c4c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig synes jeg det er noe masochistisk over det du forteller fordi du nekter å motta gode ord og gjerninger fra andre når du selv har det vondt. Blir på en måte å pine seg dobbelt. 

Anonymkode: d0878...c4c

Men igjen hvis man er ekstremt opptatt av fasade så er det nok bedre å lide alene enn at andre skal se at fasaden slår sprekker. Kjipt når man ikke greier å opprettholde den lenger.. da rakner vel det meste?

Anonymkode: d0878...c4c

[Gjest Mythic]

35 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Jeg får en sånn skikkelig ubehagelig, klein klump i magen av å få sympati. Jeg hater det.

Det har ingenting med at jeg ønsker å fremstå som vellykket eller feilfri, det bare føles skikkelig ekkelt at noen synes synd på meg, eller at folk vet noe om meg som gjør meg sårbar. Jeg liker virkelig ikke å være sårbar. 

Jeg er en sånn som deler i ettertid, eller deler når jeg føler at jeg mestrer situasjonen. Ikke når jeg står i en situasjon der jeg er redd eller trist. 

Akkurat sånn er jeg også, så jeg tror ikke det er så uvanlig. Det kan virke som om mennesker er enten eller. Enten hater man sympati, eller så lever man for det. Det ser i hvert fall sånn ut på facebook, der er det mange sympatijegere.

[AnonymBruker]

39 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Jeg får en sånn skikkelig ubehagelig, klein klump i magen av å få sympati. Jeg hater det.

Det har ingenting med at jeg ønsker å fremstå som vellykket eller feilfri, det bare føles skikkelig ekkelt at noen synes synd på meg, eller at folk vet noe om meg som gjør meg sårbar. Jeg liker virkelig ikke å være sårbar. 

Jeg er en sånn som deler i ettertid, eller deler når jeg føler at jeg mestrer situasjonen. Ikke når jeg står i en situasjon der jeg er redd eller trist. 

Ja, det er akkurat slik jeg føler det også! Du satte litt bedre ord på det

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men igjen hvis man er ekstremt opptatt av fasade så er det nok bedre å lide alene enn at andre skal se at fasaden slår sprekker. Kjipt når man ikke greier å opprettholde den lenger.. da rakner vel det meste?

Anonymkode: d0878...c4c

Men jeg er ikke opptatt av fasade. Jeg er en ganske ærlig person og kan snakke om at ting ikke er perfekt. Bare å se at de synes synd på meg er så ekkelt...

Ts

Anonymkode: 9b722...f26

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke så godt når folk ikke vil vise noen svakheter til andre. Som om de skal være "perfekte" og fikse alt, og så er det bare vi andre som har problemer. Og det er gjerne slik at disse sterke menneskene heller ikke spør om råd fra andre, og ikke viser usikkerhet. Jeg liker at venner kan tillate seg å vise usikkerhet og spørre om andre sin mening av og til.

Anonymkode: 9f221...ec4

[AnonymBruker]

Jeg liker mennesker som forteller ting på en rolig måte, selv om det de har opplevd er ille, de kan jeg føle stor omsorg for. Mennesker som derimot forteller det meste på en dramatisk måte eller er i en offerrolle blir jeg bare irritert over,og jeg klarer overhodet ikke å ha sympati med dem. Jeg har møtt mange mennesker som har opplevd store traumer,det som er felles for dem er at de ikke klager eller synes synd på seg selv, merkelig men sant.

Anonymkode: 92bb1...71c

[AnonymBruker]

Hater det. Ikke pga fasade, men jeg liker ikke å dele private greier fordi det er personlig og privat 

Anonymkode: adf54...55b

[Gjest snerk1234]

Kjenner meg igjen i hva du skriver, er i grunn selv ganske privat ovenfor både familie og venner. Liker å ha kontroll på meg selv og mitt, og synes det er ubehagelig når andre blir ufrivillig involvert og dermed "føler" at de må hjelpe. De sa det godt i en eller annen tv-serie: medfølelse er som fjerter, man takler sine egne, men ikke andres.

Endret 2. januar 2016 av snerk1234

[kisskissbangbang]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker ikke så godt når folk ikke vil vise noen svakheter til andre. Som om de skal være "perfekte" og fikse alt, og så er det bare vi andre som har problemer. Og det er gjerne slik at disse sterke menneskene heller ikke spør om råd fra andre, og ikke viser usikkerhet. Jeg liker at venner kan tillate seg å vise usikkerhet og spørre om andre sin mening av og til.

Anonymkode: 9f221...ec4

Freidig tolkning. 

[Olive_North]

Jeg kjenner meg godt igjen, men jeg vet godt at det er fordi jeg ikke vet hva jeg selv skal gjøre når folk er empatiske. Når de vil trøste og hjelpe, jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere uten å skape en klein situasjon.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

JeJeg liker ikke så godt når folk ikke vil vise noen svakheter til andre. Som om de skal være "perfekte" og fikse alt, og så er det bare vi andre som har problemer. Og det er gjerne slik at disse sterke menneskene heller ikke spør om råd fra andre, og ikke viser usikkerhet. Jeg liker at venner kan tillate seg å vise usikkerhet og spørre om andre sin mening av og til.

Anonymkode: 9f221...ec4

Er ikke det det handler om. Jeg spør ofte mine venner  råd, kan vise usikkerhet og fremstår langt i fra perfekt- men de dypeste og mest ulykkelige tingene i livet mitt som kan vekke empati vil jeg ikke at folk skal vite. 

Ts

Anonymkode: 9b722...f26