Helsestasjonens oppfølging av vekstmåling - skolebarn

[AnonymBruker]

Hei, jeg vil gjerne ha noen råd. Min 11-årige datter fikk vaksine før jul, og i den forbindelse ble det også foretatt høyde- og vektmåling på alle barna der.  Hun er 1,55 m høy og veier 53 kg. Etter denne kontrollen, har vi fått innkalling til helsestasjonen med følgende tekst: "Helhetlig helsefremmende og forebyggende tilbud i Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har som formål å bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos barn og ungdom mellom 0-20 år. I henhold til nasjonale retningslinjer for vekstoppfølging hos barn og unge, skal alle som ligger lavt eller høyt på kurvene tilbys oppfølging. Resultatet fra siste måling viser at NN skal tilbys oppfølging"

Jeg er veldig opptatt av at min datter ikke skal gå ut fra denne konsultasjonen med følelsen av "jeg er for tjukk!!". Vi er mange i familien med kraftig/bred benbygning (slik at vi "aldri" for eksempel får på oss armbånd som er en ring av metall fordi vi er for brede over hånda osv). Men jeg ser at hun det siste halvåret har fått litt mage. Ellers har hun ikke noe for mye, hun er i god form og sykler og svømmer mye. Hun har ikke problemer med å henge med i gym osv. Jeg syns det er godt å se at hun frydefullt kan pynte seg i kjole eller skjørt før et juleselskap/bursdag, svinge seg foran speilet og si " se så fin jeg er, mamma!". Er så redd hun skal miste dette deilige bildet av seg selv; altfor få ungjenter/damer som er fornøyd med kroppen sin.

Så det jeg trenger innspill på; hvordan skal jeg legge fram det at vi skal på helsestasjonen? Hvordan skal jeg klare å ordlegge meg på en god måte?

Anonymkode: f9ebd...c1b

[Frk.34]

Beinbygningen i kroppen veier ikke mye, så det er jo ikke det som gjør utslaget på vekten.

Tenk heller slik at det er bra datteren din får hjelp, for hun har tross alt høy bmi. Forebygging av ytterligere overvekt er en bra ting! Snakk evt med helsesøster på forhånd slik at det kan legges frem på en skikkelig måte.

Endret 2. januar 2016 av Frk.34

[AnonymBruker]

Denne "kraftige benbygningen" er ikke noe man kan ta med i beregningen engang; 

http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article816165.ece

Kan jo si at jeg selv er 172 cm og veier 55 kilo, noe som gir en bmi innenfor normalen, så det høres jo ut som om din datter kanskje lever litt usunt. Mye bedre å ta tak i det nå, enn når hun kommer i tenårene. Som tenåring vil hun nok se mer av vekthysteriet rundt seg, og ikke sikkert den selvtilliten blir like høy da...

Anonymkode: 77402...bd3

[Myrthel]

Jeg trodde det var allmennkunnskap at vekt på beinbygning kun varierer noen gram mellom mennesker, så å skylde på tung beinbygning har ingen hold. Grunnen til at jeg nevner dette først, er fordi jeg veldig ofte ser overvektige mennesker komme med unnskyldninger til sin overvekt. Jeg tror det viktigste er å se sannheten i øynene og innrømme at det er ditt eget ansvar. (Dette er ikke frekt ment, men overvektige som finner unnskyldninger  - fraskriver seg ansvaret for vekta - og distanserer seg fra å ta ansvar selv.)

Med dette i bakhodet, ville jeg tenkt igjennom livsstilen til familien. Hva bør forandres på? Det er veldig mye dere som familie kan gjøre, uten å sette fokus på slanking ovenfor en 11 åring. Gå turer hver dag, bytt ut brus og saft med vann. Spis sunnere middager, mer grønnsaker osv. osv.

I forkant av timen hos helsesøster kan du si at dere skal få hjelp til å leve litt sunnere (men ingenting om at det har noe med vekt å gjøre). Det er derfor positivt om dere som familie har tatt et grep i forkant, slik at det blir mer troverdig ovenfor datteren din å få hjelp. Du kan også ta en tlf. til helsesøster i forkant og be om råd. Jeg synes det er positivt at du er opptatt av at datteren din skal fortsette å være fornøyd med kroppen sin.

[AnonymBruker]

Jeg for min del trodde det var ganske enkelt å forstå at med "kraftig/bred benbygning" er det ikke vekten av beina i seg selv som er høyere enn vanlig, men at det selvfølgelig må være noe på disse beina som gjør at vekten blir tyngre. Noen personer er jo kjempesmale (selv om de også kan ha feit mage etc), mens andre kan ha lite fett og likevel være temmelig brede over skuldre og ellers. Sistnevnte veier selvfølgelig mer enn en person som har smal beinbygning all over. (Og førstnevnte ser betydelig verre ut som overvektig enn hva sistnevnte gjør )

TS: Kanskje du kan forklare det som du skrev i tråden her, til helsesøster/helsestasjon, og stille samme spørsmål til dem? De bør jo vite hvordan man skal tilnærme seg barn i denne sammenhengen uten å skape uønskede tanker hos barnet.

Anonymkode: c9e28...ad2

[AnonymBruker]

TS her. Takk for tilbakemeldinger. Jeg er selvsagt ikke negativt innstilt til helsestasjonens initiativ her, og er åpen for råd. Vi lever nokså sunt, men jenta er 50/50 hos meg og hos far, og hos ham er det ikke like sunt. Vi koser oss med godt på lørdager vi også, og det er ikke bare elendig kosthold hos far, men jeg håper virkelig å få ham med på dette uten at han går i vranglås. Det er for mye godteri og kaker fra bestemor på hyppig basis. Dette med brus er ikke et problem, hun drikker ikke brus og sjelden saft.

Jeg skal ringe helsestasjonen på forhånd, og be helsesøster fokusere på - og forsterke - dette med at det er viktig å spise skolematen sin. Hun har aldri hatt særlig frokostappetitt, men må spise litt hjemme uansett. Enten etpar grove kavringer, ei halv brødskive, eller for eksempel en tallerken havrefras. Men altfor ofte kommer brødskiva hun smører til lunsj hel hjem igjen, og det tenker jeg gjør noe med forbrenningen. Har prøvd å sende med henne grove pizzahorn eller fullkornswrap med smøreost, spekeskinke og salat, og det spiser hun. Hun har lettmelk på skola, ikke sjokomelk. Hun er ikke opptatt av å få sjokoladepålegg på skiva, det er lenge siden vi har hatt det i hus.

Greit nok at beinbygning ikke veier så mye mer om den er kraftig i forhold til sped, men hvis jenta mi for eksempel skulle vært ti kg lettere ville hun sett avmagret ut med knokler som stikker ut og magert ansikt. Så hun ser ikke overvektig ut, med unntak av litt mage.

Jeg håper vi kan få greie råd som er gjennomførbare uten å gi ungen følelsen av at hun ikke har en bra nok kropp. Når jeg har snakket hjemme om kosthold, har jeg fokusert på hva som er gode byggesteiner for kroppen, hva som må til for at man skal kunne yte på skolen, ikke uteseendet.

Anonymkode: f9ebd...c1b

[AnonymBruker]

Synes det er bra at du er opptatt av dette, TS  Det er så utrolig viktig hvordan man tar opp dette med barna, og kanskje spesielt jenter. Fokuser som du gjør, hvilken mat som er bra byggestener for kroppen osv, ikke ha fokus på selve utseende og vekt/størrelse. 

Jeg vokste selv opp i et hjem med helt normalt kosthold/aktivitet. Jeg var litt høyere og tidligere utviklet enn mange av jentene i klassen, og veide derfor litt mer. Jeg husker godt vi alle ble veid av helsesøster på barneskolen og det var første gang jeg ble obs på at jeg veide mer enn andre, for barna spurte hverandre om vekt. Det skal så ille lite til. Senere sammenlignet jeg meg med dem i forhold til størrelser på klær, og dette med å bli målt større/tyngre enn gjennomsnittet kan være nok til at en liten spire såes og utvikler seg i en uheldig retning. Forebygging er derfor veldig viktig! Styrk jentene  lær de tidlig at kropper er forskjellige fra naturens side og at ingenting er uvanlig med hennes kropp, samt la sunn mat og aktivitet være en naturlig del av hverdagen uten for mye "snakk om det"  

Jeg ville pratet med helsesøster først, for dessverre er det ikke alle helsesøstre som ordlegger seg spesielt heldig. 

Anonymkode: c27cf...bc5

[AnonymBruker]

Vi måtte ha denne praten allerede i 1. klasse..

Greia er at mor og far er lave begge 2, begge har kraftige beinbygninger (dvs begge ser 10-15 kg lettere ut enn hva vekta sier) og har muskler pga trening og jobb. Selvsagt måtte barnet også arve dette?

Når hun hadde gått på skolen en uke kom hun hjem og erklærte at hun ikke skulle spise kveldsmat fordi hun var for tjukk. Hun så den prematurfødte jenta som knapt nok hadde muskler under huden på de knoklete beina sine, hun så at det ikke var vanlig å ha en sprettrumpe for nesten alle jentene hadde flate rumper. Hun var kanskje fornøyd med å ikke ha en mage som så ut som en ølvommen på en 50åring, men så igjen var hun var hun større enn de veldig tynne jentene.

Det er utrolig sårt å få noe slikt hjem, men samtidig gir dette oss muligheten for at barna faktisk skal lære å elske kroppen sin uansett.
Som jeg sa til barnet mitt, "kom så skal jeg vise deg en berømt dame som heter jennifer lopez!", og jeg spurte om hun så stygg ut. Selvfølgelig så hun ikke stygg ut! Den dagen i dag har vi kardashian; det er faktisk lov å ha former og man blir ikke elsket mindre.

Barnet mitt har skjønt at det å være sterkere enn 90% av hele klassetrinnet også krever at hun ikke ser like tynn ut som den premature jenta. Hun har også skjønt at hvis hun driver med sport så kan hun spise stort sett hva hun ønsker uten at det vil ha en økning på vekten. Hun elsker å kunne svinge seg i greinene i skogen, hun elsker å kunne løpe som lynvinge, hun elsker å skilles ut idrettsmessig.

Jeg gruer meg veldig til når hun blir 15 år og hun skjønner at sprettrumpe, smalt liv og halvstore pupper er noe gutter gjerne ser etter 2 ganger.

Vi spiser regelmessig hos meg, men jeg sliter med pappa ikke mener at slik som frokost og regelmessige måltider er nødvendig.  Jeg har en krevende jobb, så jeg må faktisk småspise annen hver time for at magen min ikke brøler så det lager ekko i det åpne landskap. Irriterende at han er såpass ukompetent og eier såpass lite kunnskaper ang mat og hvorfor man må spise regelmessig. 

Anonymkode: 26642...ef9

[Silfen]

Uhm ... hvordan du skal ordlegge deg fordi du MÅ på helsestasjonen? Du MÅ ingenting. Det er et frivillig tilbud. Dersom du mener at det ikke er et problem så forholder du deg til det.

 

Når det er sagt så ser foreldre i 9 av 10 tilfeller ikke sitt barns reelle overvekt.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi måtte ha denne praten allerede i 1. klasse..

Greia er at mor og far er lave begge 2, begge har kraftige beinbygninger (dvs begge ser 10-15 kg lettere ut enn hva vekta sier) og har muskler pga trening og jobb. Selvsagt måtte barnet også arve dette?

Når hun hadde gått på skolen en uke kom hun hjem og erklærte at hun ikke skulle spise kveldsmat fordi hun var for tjukk. Hun så den prematurfødte jenta som knapt nok hadde muskler under huden på de knoklete beina sine, hun så at det ikke var vanlig å ha en sprettrumpe for nesten alle jentene hadde flate rumper. Hun var kanskje fornøyd med å ikke ha en mage som så ut som en ølvommen på en 50åring, men så igjen var hun var hun større enn de veldig tynne jentene.

Det er utrolig sårt å få noe slikt hjem, men samtidig gir dette oss muligheten for at barna faktisk skal lære å elske kroppen sin uansett.
Som jeg sa til barnet mitt, "kom så skal jeg vise deg en berømt dame som heter jennifer lopez!", og jeg spurte om hun så stygg ut. Selvfølgelig så hun ikke stygg ut! Den dagen i dag har vi kardashian; det er faktisk lov å ha former og man blir ikke elsket mindre.

Barnet mitt har skjønt at det å være sterkere enn 90% av hele klassetrinnet også krever at hun ikke ser like tynn ut som den premature jenta. Hun har også skjønt at hvis hun driver med sport så kan hun spise stort sett hva hun ønsker uten at det vil ha en økning på vekten. Hun elsker å kunne svinge seg i greinene i skogen, hun elsker å kunne løpe som lynvinge, hun elsker å skilles ut idrettsmessig.

Jeg gruer meg veldig til når hun blir 15 år og hun skjønner at sprettrumpe, smalt liv og halvstore pupper er noe gutter gjerne ser etter 2 ganger.

Vi spiser regelmessig hos meg, men jeg sliter med pappa ikke mener at slik som frokost og regelmessige måltider er nødvendig.  Jeg har en krevende jobb, så jeg må faktisk småspise annen hver time for at magen min ikke brøler så det lager ekko i det åpne landskap. Irriterende at han er såpass ukompetent og eier såpass lite kunnskaper ang mat og hvorfor man må spise regelmessig. 

Anonymkode: 26642...ef9

Beinbygningen deres veier 15 kg mer enn andres?? Arve muskler?  Muskler er noe du trener opp og dette med beinbygning er bare tull. Kom igjen a dette bør du vite, eller i allefall lære deg. Har dere begge to bly i stede for skjellet eller?? 

Anonymkode: 56d7e...b54

[AnonymBruker]

Så fint du er positivt innstilt til dette TS. Etter beregning av KMI ser man at hun veier litt over det hun burde. Det er faktisk snakk om ca 3 kg over det anbefalte. Men fokus her skal jo ikke være på slanking. Kroppen hennes er i vekst og i den alderen kan ting skje i rykk og napp. Plutselig tar høyden etter kiloene. Men det forutsetter jo at kosthold og aktivitet også er innenfor normalen (og sunt). 

 

Så lenge dere har fokus på at maten er sunn, hun er i aktivitet, og dere gjør det beste dere kan, så vil det gå bra. Informasjon er jo alltid greit, så samtale med helsesøster kan jo være givende. Vis at du tar dette alvorlig og gjør hva du kan hjemme. Det er jo bare det man kan gjøre! 

Anonymkode: 73475...f1e

[Celtic Heart]

Det er jo et frivillig tilbud som du jo ikke trenger å ta i mot hvis du ikke mener det er nødvendig. 

Nå er jeg en av de med grov beinbygning, det vil ikke si at bena mine veier mer, men det betyr at jeg jeg faktisk ser helt forjævlig ut ved å være syltynn. Jeg er 161cm høy og veide i min ungdom 52 kg. Riktig bmi, men så ut som et skjelett med klær. Så mye bedre ut da jeg veide rundt 65 kg, selv om det tilsa Overvekt.

[AnonymBruker]

Hvordan får folk til at jenta har høy bmi? Hun har normal kroppsvekt, jo.

Anonymkode: a031d...77b

[Silfen]

Fordi hun HAR høy bmi.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får folk til at jenta har høy bmi? Hun har normal kroppsvekt, jo.

Anonymkode: a031d...77b

Fordi ISO-BMI høyere en 20,8 er regnet for overvekt for en 11 år gammel jente, og trådstarters jente har en BMI på 22.

Til trådstarter.

Jeg har også måttet ha denne samtalen med jenta mi for noen år siden.
Datteren visste at hun la på seg på grunn av medisiner, og da jeg før møtet fortalte helsesøster om dette, var hun veldig flink til å tilpasse rådene sine.
Hun fokuserte ikke på vekt i det hele tatt, men på helse, riktig kosthold, viktigheten av aktivitet når hun gikk på medisiner som kunne påvirke beintetthet osv.

Hvis jeg var deg, ville jeg snakket med helsesøster på forhånd, og fortalt at dere ikke ønsker fokus på vekt, men på helse.

Anonymkode: 828ab...378

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beinbygningen deres veier 15 kg mer enn andres?? Arve muskler?  Muskler er noe du trener opp og dette med beinbygning er bare tull. Kom igjen a dette bør du vite, eller i allefall lære deg. Har dere begge to bly i stede for skjellet eller?? 

Anonymkode: 56d7e...b54

Ja, jeg er direkte etterkommer etter wolverine!

Av en eller annen grunn ser jeg ut som jeg veier 65 kg når jeg i praksis veier mellom 75-80 kg (samme med pappaen til barnet). 
Aldri sagt at mine knokler veier mer enn andres.  Jeg har kraftig beinbygning som i at jeg har mye muskler, evt kan du kalle det kompakt bygd anatomisk eller at jeg har en større masse utenpå skjelettet mitt.
Jeg regner med at du også har fått med deg at vi genetisk arver ulike ting fra våre foreldre. Det er ikke slik at 2 hvite foreldre får en afrikanerbaby ut av det blå, da må det ligge noe i slekta lengre tilbake eller at mor har hatt det moro på siden. Samme gjelder kroppsbygning.

Anonymkode: 26642...ef9

[mjauritz]

Jeg var et lubbent barn...

Og jeg kunne faktisk ØNSKE at noen hjalp meg litt i riktig retning før jeg som 13 åring begynte å kaste opp mat fordi jeg følte meg feit og ikke visste hvordan jeg skulle gå ned i vekt på en sunn måte. Ja, jeg forsøkte å sulte meg men klarte det ikke, så da gikk jeg på do og brakk meg etter hvert måltid. Det varte ikke lenge, men det gjorde mye med meg psykisk og det vondeste jeg har opplevd er faktisk på ungdomsskolen når en i klassen sa jeg var et "fleskeberg". Jeg veide ca like mye og var ca like høy som datteren din, så det var ikke sånn at jeg var ut av proposjoner tjukkebolle, men det skal ikke så mye til, faktisk.

Jeg sier det fordi ungdomsskolen er et hardt sted hvis du først har noe sårbart som noen kan "ta" deg for. Jeg ble ikke mobbet og jeg var på ingen måte upopulær. Det var kun denne ENE kommentaren, men fy søren hvor mye den gjorde med meg. Jeg har fremdeles en slags redsel for å bli kalt tjukk, selv om jeg i dag har en veldig fin og normal kropp og et godt forhold til kroppen min - jeg bare husker hvor vondt og ydmykende det var den gangen.

Og grunnen til at jeg begynte å kaste opp maten var faktisk ikke at jeg slet med noe annet, det var bare at jeg ville litt ned i vekt og ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det. Det var for flaut å fortelle mamma sånn at vi kunne spise "slankemat" hjemme, og jeg trente jo flere ganger i uken (drev med håndball). Jeg kunne som sagt ønske at noen hadde tatt det med meg tidligere for ingen så det på utsiden, og jeg er sikker på at mamma har forsøkt å "skåne" meg for praten, men når jeg tenker på hvordan det KUNNE ha gått blir jeg veldig lei meg!  

Dessuten tror jeg nok hun allerede er klar over det. Selv om hun ser seg selv i speilet og sier hun er fin så er hun i den alderen hvor kropp begynner å bli et fokus..

Endret 3. januar 2016 av mjauritz

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange og reflekterte svar. Det er fint å få innspill fra flere. Til de som kommenterer dette med "må" til helsestasjonen, så er jeg klar over at det er et tilbud og ikke et innkalling i så måte. Jeg tenker også at kanskje er både far og jeg blind for enkelte vaner/uvaner vi har, og at vi kanskje kan få noen gode råd på veien.

Jeg har snakket med helsesøster i dag, og det var en fin prat. Hun skal ha fokus på fysisk aktivitet og hva som er sunt for kroppen uten å tvære på litt for høy vekt. Jeg har også bedt helsesøster være med på å forsterke mitt budskap til dattera mi om at det er viktig å spise skolematen sin.

Jeg hadde en liten prat med jenta mi i går, der jeg sa vi skulle en tur på helsestasjonen, for de skulle høre hvordan det hadde gått etter vaksinen før jul, samt snakke om at kroppen nå er i en periode av livet med mye vekst og at det er viktig å tenke på hva som er godt for kroppen og hva kroppen trenger for å vokse seg sunn og sterk. Hun har vokst mye i høyden siste halvåret, så nesten hele garderoben er byttet ut, og vi har dessuten snakket litt om pubertet både på skolen og hjemme. Dermed er fokus litt spredt på den måten at vi favner både høyde, vekt og øvrig fysisk utvikling mtp alderen hun er i.

De grep som evt gjøres hjemme, skal inkludere hele husstanden slik at det ikke blir et fokus på HENNES vekt og kropp. Jeg håper besøket på helsestasjonen kan bli en ok opplevelse for både jenta og oss. Jeg ser absolutt at en evt eskalerende overvekt er verre å takle i tenårene; ungdomsskoletida er nådeløs...

Anonymkode: f9ebd...c1b

[AnonymBruker]

Den Sunday, January 03, 2016 at 14.34, AnonymBruker skrev:

Fordi ISO-BMI høyere en 20,8 er regnet for overvekt for en 11 år gammel jente, og trådstarters jente har en BMI på 22.

Til trådstarter.

Jeg har også måttet ha denne samtalen med jenta mi for noen år siden.
Datteren visste at hun la på seg på grunn av medisiner, og da jeg før møtet fortalte helsesøster om dette, var hun veldig flink til å tilpasse rådene sine.
Hun fokuserte ikke på vekt i det hele tatt, men på helse, riktig kosthold, viktigheten av aktivitet når hun gikk på medisiner som kunne påvirke beintetthet osv.

Hvis jeg var deg, ville jeg snakket med helsesøster på forhånd, og fortalt at dere ikke ønsker fokus på vekt, men på helse.

Anonymkode: 828ab...378

Min feil, tok ikke høyde for at hun er et barn

Anonymkode: a031d...77b

[AnonymBruker]

Den 2.1.2016 at 13.47, Frk.34 skrev:

Beinbygningen i kroppen veier ikke mye, så det er jo ikke det som gjør utslaget på vekten.

Tenk heller slik at det er bra datteren din får hjelp, for hun har tross alt høy bmi. Forebygging av ytterligere overvekt er en bra ting! Snakk evt med helsesøster på forhånd slik at det kan legges frem på en skikkelig måte.

Får opp normal BMI på den høyden/vekten, jeg. 

Anonymkode: b6528...55d