Redd...

[Gjest Anonymous]

Jeg har verdens beste kjæreste og jeg vat at han elsker meg, likevel klarer jeg liksom aldri å slappe helt av... Jeg finner all slags mulige grunner for å bekymre meg... som å tenke på jenter han har vært sammen med før, og blir sjalu..(ja, til og med hun han var sammen med når han var 15..).. Sier ikke alt dette til han, men han vet at jeg er utrolig redd for å miste han. I går sa han at jeg godt kunne ta han for gitt av og til ....Han sier jo at han aldri kommer til å gå fra meg... Jeg ser for meg grusomme situasjoner hvor jeg finner ut at han har vært utro, selv om jeg egentlig vet at han ikke ville vært det.

Tidligere kjærester har vært utro mot meg, og det kan jo godt hende at det er grunnen til at jeg tenker slikt..

Kan godt hende dere syns jeg er patetisk, men måtte bare få det ut...

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver.. Går ikke rundt å føler det sånn hele tiden, men i perioder.. Det er vonde perioder. Har også opplevd utroskap tidligere, og vet at han har vært den utro parten i tidligere forhold. Kanskje nettopp derfor jeg er så usikker.. Har ikke så mange råd til deg, ville bare fortelle at du ikke er alene om å føle det sånn... :-(

[Gjest Anonymous]

Takk! Deilig å høre at andre har det slik... Jeg har det også i perioder, og det er ikke mye godt nei.... Vil jo gjerne la være å bekymre meg..men det er lettere sagt enn gjort...

[Gjest Anonymous]

PS: mente ikke at det er fint at du har det slik altså, men fint å vite at ikke jeg er helt unormal, at det fins andre som tenker slik også...men det skjønte du sikkert...

[Gjest Anonymous]

Dere er så absolutt ikke alene. Jeg har det sånn jeg også. Men innerst inne vet jeg jo at jeg kan stole på han. Det blir jo ikke noe bedre av at den personen jeg har har mest tanker om jobber sammen med han. Dem har lissom "surra" sammen i fylla.. Så da kan jo dere selv tenke dere hvordan det føles når han skal ut med jobben eller jobbe overtid, noe som er gangske ofte...

Når han er hos meg vet jeg at han ikke vil finne på noe tull, men det er når vi er fra hverandre at det begynner å kverne i hodet mitt... De små grå jobber på spreng...

Frykten for å bli forlatt er så enormt stor. Jeg elsker han jo av hele mitt hjerte....

Han vet at det er visse ting jeg har vanskelig for å akseptere. Men han vet ikke hvordan jeg har det sånn helt eksakt. Jeg kan ikke si noe, for gjør jeg det blir han sinna som fy. Og ja, jeg kan forstå han på en måte. Men på en annen ikke....

[Carmen_]

Tenker sånn selv jeg innimellom.

Er vel ganske normalt når man er veldig glad i noen