Avviser alle, unngår alle, finner noe galt med alle. Sitter igjen alene.

[AnonymBruker]

Hva er galt med meg?? Jeg vil jo ikke være alene og ensom. Jeg ønsker å finne drømmemannen, og har i alle år funnet noe galt med alle menn jeg har sett. Kun om jeg ser et bilde så dømmer jeg de og tenker "Nei, han ser ut som en geek", "Nei, han ser skitten ut", "Nei, han ser ut som en looser", "Nei, han har for stygge tenner". For noen uker siden hadde jeg fire dater med en veldig snill mann som dessverre hadde veldig rare sosiale egenskaper, han sa alltid noe totalt merkelig og heeelt utenfor mine interesser. Jeg prøvde og prøvde, men når han til slutt begynte å ville kysse meg så ble jeg så kvalm at jeg måtte bare avslutte. Jeg tror at jeg egentlig er en snill jente, og vil virkelig ikke dømme folk etter utseende osv, men når jeg først har fått avsmak så klarer jeg ikke å fortsette. Det er også noen av de som har visst interresse som er over gjennomsnittet pene, og venninner har virkelig vært supergiret på mine vegne, men uansett så finner jeg noe galt. Poenget er, uansett hvem jeg møter, så finner jeg noe galt. Uansett hvor snille, pene, osv alle er.... 

 

Noen som har det på samme måte? Hilsen forever alone (snart med 48 katter).

Anonymkode: 9a04a...26a

[Julebrus]

Er du kanskje redd for å gå inn i noe forhold, og prøver å lage unnskyldninger for å ikke gjøre det? Jeg kan ha en tendens til det noen ganger, gjerne ubevisst. 

[Okapi]

Du kan jo prøve å føle mindre og tenke mer. De rette følelsene kommer ofte etterhvert uansett.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Okapi skrev:

Du kan jo prøve å føle mindre og tenke mer. De rette følelsene kommer ofte etterhvert uansett.

Ja, jeg hadde denne innstillingen med forrige date. Jeg måtte tvinge meg selv til alle fire datene, og hadde klar ca 8 avlysningsgrunner på notater på mobilen, hehe. Jeg klarer tydeligvis ikke denne metoden når jeg først får denne "avsmaken".

Anonymkode: 9a04a...26a

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Julebrus skrev:

Er du kanskje redd for å gå inn i noe forhold, og prøver å lage unnskyldninger for å ikke gjøre det? Jeg kan ha en tendens til det noen ganger, gjerne ubevisst. 

Ja jeg er kanskje litt redd for at det handler om frykten for å være naken, faktisk, hehe. Jeg tror at mange mannfolk tenker at jeg sikkert er pen naken, fordi jeg (med klær) har en slank og veltrent kropp. Jeg er bare veldig ukomfortabel med å "vise" meg naken. Har alltid på meg bh under sex, og nekter alltid oralsex. Nå går jeg inn på veldig intime detaljer her, beklager. Har allerede drukket en god del idag, så mangler vel litt antenner ;-) 

Anonymkode: 9a04a...26a

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke skal prøve å tvinge deg til å like noen. Det virker jo ikke som om du har hatt noen interesse for noen av disse mannfolka.

Anonymkode: 1877f...9d2

[Okapi]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg hadde denne innstillingen med forrige date. Jeg måtte tvinge meg selv til alle fire datene, og hadde klar ca 8 avlysningsgrunner på notater på mobilen, hehe. Jeg klarer tydeligvis ikke denne metoden når jeg først får denne "avsmaken".

Anonymkode: 9a04a...26a

Jeg tenkte mest på måneder, ikke dater. Når det skjærer seg allerede i åpningen er det kanskje best at du forblir singel en stund,

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er kanskje litt redd for at det handler om frykten for å være naken, faktisk, hehe. Jeg tror at mange mannfolk tenker at jeg sikkert er pen naken, fordi jeg (med klær) har en slank og veltrent kropp. Jeg er bare veldig ukomfortabel med å "vise" meg naken. Har alltid på meg bh under sex, og nekter alltid oralsex. Nå går jeg inn på veldig intime detaljer her, beklager. Har allerede drukket en god del idag, så mangler vel litt antenner ;-) 

Anonymkode: 9a04a...26a

Kanskje du er lesbisk?

Anonymkode: 1877f...9d2

[AnonymBruker]

Huff det høres ikke gøy ut å være 48 år og fremdeles usikker på kroppen sin, ha sex med bh osv.. Har du vurdert å gå til en selvtillitscoach eller lignende? Jeg var slik når jeg var 18, men innså heldigvis ikke mange år senere at menn ser ikke skavankene vi ser, de blir bare "totalt blendet" av en naken kvinnekropp i seg selv  

Anonymkode: 6c529...ca4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff det høres ikke gøy ut å være 48 årAnonymkode: 6c529...ca4

TS har ikke skrevet at hun er 48 år.

Anonymkode: 1877f...9d2

[AnonymBruker]

det var noe med 48 katter?

 

Anonymkode: 70481...2b9

[AnonymBruker]

Åja sorry, blingsa litt der

Anonymkode: 6c529...ca4

[AnonymBruker]

Kanskje du bare har møtt raringer da. Men hvis jeg leter finner jeg noe "feil" med alle jeg også. Du må bare innfinne deg med at ingen passer 100% sammen med deg og at alle går på do

Anonymkode: 9944c...d1d

[AnonymBruker]

Det er dessverre sånn i datingspillet at man møter flere man ikke liker. Men jeg tror du må finne ut hvilken type mann du ønsker, hvilke verdier og interesser han skal ha. Man har jo gjerne preferanser på utseendet også, men ikke gå etter utseendet til en mann. Jeg går aldri for de kjekkeste for jeg blir veldig usikker selv når jeg er med de. Ofte er det de som er mindre kjekke som er mest sjarmerende og har et godt hjerte fordi de må jobbe mer for å få oppmerksomheten til damene (uten at jeg skal generalisere). Og så kan jeg love deg at menn liker deg naken uansett hvordan du ser ut, iallfall nesten. 

Anonymkode: b97ac...8ff

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn, men har funnet ut at det handler om at jeg ikke har datet noen jeg har likt godt nok til at jeg kunne tenke meg å innlede et forhold til dem, eller være intim med dem. Når jeg tenker på menn jeg faktisk liker, så forsvinner alle de tankene om ting som ikke er bra med dem. Kanskje det er sånn for deg også? Du liker dem rett og slett ikke godt nok. Det er ikke noe galt med deg for det.

Anonymkode: c6b68...747

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er galt med meg?? Jeg vil jo ikke være alene og ensom. Jeg ønsker å finne drømmemannen, og har i alle år funnet noe galt med alle menn jeg har sett. Kun om jeg ser et bilde så dømmer jeg de og tenker "Nei, han ser ut som en geek", "Nei, han ser skitten ut", "Nei, han ser ut som en looser", "Nei, han har for stygge tenner". For noen uker siden hadde jeg fire dater med en veldig snill mann som dessverre hadde veldig rare sosiale egenskaper, han sa alltid noe totalt merkelig og heeelt utenfor mine interesser. Jeg prøvde og prøvde, men når han til slutt begynte å ville kysse meg så ble jeg så kvalm at jeg måtte bare avslutte. Jeg tror at jeg egentlig er en snill jente, og vil virkelig ikke dømme folk etter utseende osv, men når jeg først har fått avsmak så klarer jeg ikke å fortsette. Det er også noen av de som har visst interresse som er over gjennomsnittet pene, og venninner har virkelig vært supergiret på mine vegne, men uansett så finner jeg noe galt. Poenget er, uansett hvem jeg møter, så finner jeg noe galt. Uansett hvor snille, pene, osv alle er.... 

 

Noen som har det på samme måte? Hilsen forever alone (snart med 48 katter).

Anonymkode: 9a04a...26a

Har kun en betraktning og vet jo ikke om den stemmer på deg...

Har alltid vært slik selv, slik du beskriver. Er nå snart 45 år og har tendensene ennå. Ble aldri gift men var samboer 3 ganger.

Min teori er ønske om å ha det som på film - romantiske der mennene er herlige...Message in a Bottle og mange andre. Jeg avviste gutter og menn hele tiden. Datet og stengte av/ville ikke mer.

Ble skuffet over mennene de var ikke bra nok.

 

Husker kun 2 som har vært bra nok og som jeg ville ha giftet meg med men den ene var fremdeles gift og hadde nesten voksne barn og den andre bodde utenlands og det ble vanskelig. 

Tror noen av oss drømmer om mann og familieliv - men samtidig elsker alenetilværelsen og livets friheter og gleder der man er glad for akt man slipper (i et forhold). 

 

 

 

Anonymkode: b8c45...474

[Gjest cheshirecat]

Du virker veldig kritisk.. Både ovenfor degselv og de mennene du dater.. Stiller du sykt høye krav til degselv er det kanskje lett å stille høye krav til de du dater også.. Å ha mål, ambisjoner i livet og høye krav er jo bra, Men å være konstant misfornøyd og nærmest urimelig kritisk hjelper jo ikke.. "løsningen" er nok at du har større aksept og mindre krav og forventninger til degselv, også vil det etterhvert automatisk smitte videre i ditt møte med andre, potensielle partnere.  

Endret 1. januar 2016 av cheshirecat