Gå til innhold

Alene på nyttårsaften


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvorfor er ikke det å være alene nyttårsaften akseptert blant så mange?

Folk spørr gjerne både to og tre uker i forveien, hvor jeg skal feire, og med hvem - og de fleste blir like forferdet med en gang jeg sier jeg skal feire alene. Forstår at nyttårsaften skal feires med kjente og kjære, men ikke alle har denne muligheten, og da hjelper ikke reaksjonene jeg får. Folk ser på meg som jeg er gal, og enkelte tror til og med jeg tuller. Hva om dette hadde vært det jeg ønsket?

Jeg vil gjerne feire med noen, men når en ikke har venner å invitere og ingen som inviterer en er alternativet alene i år igjen. I stedet for de flåsete kommentarene om at "det er ikke noe gøy" og "det kan du da ikke" hadde det vært koselig om jeg her hatt fått ett normalt svar og kanskje også en invitasjon.  

Uansett: jeg er ikke gal som dere tror, jeg har bare ikke valget dere har - og dette måtte jeg bare få ut her jeg sitter alene i joggeklærne på selveste nyttårsaften 

Anonymkode: 9bbba...d90

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jente 23 trådstarter forresten, kanskje alderen forventer fyll og fest.. 

Anonymkode: 9bbba...d90

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble invitert ved å hinte veldig til en venninnegjeng. I dag har de latt være å svare på meldingene mine. De visste ikke helt hvor de skulle feire og skulle gi meg en lyd. Det gjør vondt å alltid være dilteren. Dette skjer hvert nyttår, 17. mai, sommerferie. Det er så vanskelig å finne seg venner i voksen alder når man ikke går på skole. 

Har noen guttevenner men de vil helst bare ha sex. Føler med dere som har det sånn! Det gjør fysisk vondt i hjertet. Tenker til og med om noen kommer til å savne meg om jeg dør.

Anonymkode: 74740...150

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg (trådstarter) vil ikke prøve å henge meg på, er alltid redd for å være til bry. Løper heller naken i gata enn å være til bry. 

Vet bare ikke hvordan en får venner. Aldri hatt særlig venner, ikke engang siden barneskolen. Jeg prøver, alle omtaler meg som alltid blid. 

Uansett. Jeg vil bare at folk skal kunne prøve å forstå, ikke le, når jeg ufrivillig er alene - det er kanskje det mest sårende. Tror desverre dette er det, altså, sånn resten av livet fortsetter.  

Anonymkode: 9bbba...d90

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...