gruer meg til ikveld, ikke pga det du tror

[AnonymBruker]

Gruer meg til i kveld. Hadde planer om å sitte alene, noe jeg selv ønsket. Hadde planer om å lage meg en god middag, kjøpe inn masse godteri og dipp. Tenne noen telys og kose meg med film på TV'en for en gangs skyld. bruker PC, har ikke sett film på DVD og på tv'en på mange år. 

Men så ble jeg invitert på familiemiddag. Noe vi ikke har gjort på mange, mange år. 
Har kun vært foreldre + søsken. Men i år blir det tanter, onkler, søskenbarn etc. Vi blir 16 stykker! 

Jeg gruer meg. 
Til det å være omringet av folk (har sosial angst), Men det som er verst.. er klemmene rundt midnatt! 
Jeg gruer meg sånn at jeg har kastet opp flere ganger. 
Har alltid hatt problemer med å bli berørt, vet ikke helt hvorfor. Tørr ikke å spørre psykologen. 
Det å bli tatt på, gi klemmer og slikt, det gjør meg kvalm. Får panikk og sterke angst-reaksjoner. 
Har prøvd å snakke meg utav middags-planene, men etter å ha vært alene i fjor så vil ikke mamma og pappa at jeg skal være det i år. 
For meg så er det himmelsk å være alene. De forstår det ikke. Så pappa kommer hit, samme om jeg vil eller ei. Har ingen valg med andre ord. 

Har prøvd å låse meg inne på badet rundt midnatt før. Men da sto hele familien utenfor og ventet på at jeg skulle komme ut. Det å gi nyttårs-klem er vanlig i min familie. Jeg hater det som pesten! 

Anonymkode: 813e2...5ef

[AnonymBruker]

Da ringer du å sier du har fått omgangssyke! 

Anonymkode: 9ed88...017

[AnonymBruker]

Si at du er syk da vel. Eller at du har andre planer.

Anonymkode: e4efe...135

[AnonymBruker]

Ja, om ikke dette er en utfordring du vil prøve deg på, så ring å si du er syk, omgangssyke er en sikker vinner der folk vil bare ønske deg god bedring å ikke mase mer om du kommer

Anonymkode: 33d6d...4b3

[AnonymBruker]

Du får si i fra til moren og faren din at det å gi klemmer er veldig vanskelig for deg. At du har intimitetsproblemer. Familien din kan jo ikke vite at de ikke skal spørre om en klem, de synes jo bare det er hyggelig. Du må enten si fra om angsten og problemet ditt eller lyve for å slippe unna.

Anonymkode: 9094f...053

[AnonymBruker]

Hater nyttårsklemmer jeg også, kleint som faen. Påtatt og liksomhyggelig og liksomglad. Eneste gangen jeg faktisk har vært glad under en nyttråsklem var når jeg tok mdma, da føles jo alt av nærhet plutselig gøy. Ellers skyr jeg det som pesten jeg også. I mange år greide jeg ikke engang å klemme de jeg datet. Satt meg i andre enden av sofaen osv og ga aldri hei eller hadeklem. 

Anonymkode: e6049...8ce

[Myrthel]

Vet ikke familien din at du har sosial angst og går til psykolog? Hvis ja, må de jo forstå at de ikke skal røre deg. De bør også respektere at du vil være alene. Hvis de ikke vet det, og du ikke har planer om å fortelle det nå - så gjør som den over meg sa. Ring å si at du har fått omgangssyke eller hodepine. I ettertid ville jeg fortalt de nærmeste om min angst for kontakt, slik at du slipper slike opplevelser i fremtiden.

(Merkelig oppførsel av familien og stå utenfor badet og kreve nyttårsklem også).

[AnonymBruker]

I slike situasjoner synes jeg hvite løgner er helt greit. Du kan si at du er syk eller har andre planer. Jeg forstår godt at du gruer deg til en slik kveld. Sett bort ifra angsten din synes jeg nyttårsaften i seg selv er temmelig oppskrytt. Jeg foretrekker også å tilbringe kvelden med god mat gjerne foran TV'en med en film. I tillegg synes jeg slike store familieselskaper med allslags familiemedlemmer er så kunstig. 

Anonymkode: 3bdbc...eee

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke klemmer og sier det rett ut hvis det blir en situasjon hvor jeg skjønner at det er klemming på gang. Aldri noe problem, folk flest respekterer det.

Anonymkode: 8559c...b35

[AnonymBruker]

Da 4 til kom, så gikk jeg. Da ran begeret over for meg. 
Vi var 16 stykker der, også kom det 4 til, og da ble det rett og slett for mye for meg. 

Lillejulaften var vi 6
Til julaften var vi 12.
1. Juledag var vi 11.
2. Juledag var vi 7.

Vanligvis er jeg kun med på lille julaften og julaften. Resten melder jeg meg ut, for jeg blir utslitt psykisk.  Men har lovet psykolog å utfordre meg selv, så jeg var med på alt i år. Psykologen sa 1 ting ekstra, men jeg slo til å skulle prøve ut alt, for å utfordre meg selv. Ikke en smart ting å gjøre  
Da jeg sa ja til å møte opp i dag så var planen kun meg, mamma, pappa og søsknene mine. - De eneste som vet at jeg er syk, og tar litt hensyn til det. Altså de spør og graver ikke når jeg sitter å hyperventilerer ved matbordet, eller skjelver. De overser det og lar meg være i fred, slik at jeg ikke bikker over og får panikkangst. 
De lar meg få tid til å hente meg inn igjen. I stedet for at det renner over også får jeg panikkangst. 
Men så fikk jeg en telefon i går kveld at alle kommer, for ingen ville sitte alene nyttårsaften, slik som vi har gjort de siste 5 årene.

I dag fikk jeg panikk da de 4 ubudne gjestene kom. Men for all del, de var velkommen altså! Det er bare sånn i vår familie, "ta med deg en kake og sleng deg med på festen". Men jeg var ikke forberedt mentalt på de skulle komme, de med angst forstår hva jeg mener  
Satt på badet og hyperventilerte, kastet opp og full panikkangst. Mamma snek meg ut og kjørte meg hjem. 2 timer før midnatt, halleluja min nyttår er reddet!! Sitter her med en god film, fikk med godteri og snacks fra mamma, sitter her med katten og mamma sin hund (jeg passer han for kvelden, siden det ble litt mange folk for han). 
De 4, alle folkene + en stressfull jul og romjul så klarte jeg ikke mer rett og slett. Tror hele kombinasjonen gjorde at jeg brøyt fullstendig sammen. 
Men jeg prøvde ihvertfall! 

Så godt nyttår til alle dere her inne. 

Jeg har nå fått roet ned angsten, tatt på meg pysjen og kan kose meg resten av kvelden. 

ts
 

Anonymkode: 813e2...5ef

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da 4 til kom, så gikk jeg. Da ran begeret over for meg. 
Vi var 16 stykker der, også kom det 4 til, og da ble det rett og slett for mye for meg. 

Lillejulaften var vi 6
Til julaften var vi 12.
1. Juledag var vi 11.
2. Juledag var vi 7.

Vanligvis er jeg kun med på lille julaften og julaften. Resten melder jeg meg ut, for jeg blir utslitt psykisk.  Men har lovet psykolog å utfordre meg selv, så jeg var med på alt i år. Psykologen sa 1 ting ekstra, men jeg slo til å skulle prøve ut alt, for å utfordre meg selv. Ikke en smart ting å gjøre  
Da jeg sa ja til å møte opp i dag så var planen kun meg, mamma, pappa og søsknene mine. - De eneste som vet at jeg er syk, og tar litt hensyn til det. Altså de spør og graver ikke når jeg sitter å hyperventilerer ved matbordet, eller skjelver. De overser det og lar meg være i fred, slik at jeg ikke bikker over og får panikkangst. 
De lar meg få tid til å hente meg inn igjen. I stedet for at det renner over også får jeg panikkangst. 
Men så fikk jeg en telefon i går kveld at alle kommer, for ingen ville sitte alene nyttårsaften, slik som vi har gjort de siste 5 årene.

I dag fikk jeg panikk da de 4 ubudne gjestene kom. Men for all del, de var velkommen altså! Det er bare sånn i vår familie, "ta med deg en kake og sleng deg med på festen". Men jeg var ikke forberedt mentalt på de skulle komme, de med angst forstår hva jeg mener  
Satt på badet og hyperventilerte, kastet opp og full panikkangst. Mamma snek meg ut og kjørte meg hjem. 2 timer før midnatt, halleluja min nyttår er reddet!! Sitter her med en god film, fikk med godteri og snacks fra mamma, sitter her med katten og mamma sin hund (jeg passer han for kvelden, siden det ble litt mange folk for han). 
De 4, alle folkene + en stressfull jul og romjul så klarte jeg ikke mer rett og slett. Tror hele kombinasjonen gjorde at jeg brøyt fullstendig sammen. 
Men jeg prøvde ihvertfall! 

Så godt nyttår til alle dere her inne. 

Jeg har nå fått roet ned angsten, tatt på meg pysjen og kan kose meg resten av kvelden. 

ts
 

Anonymkode: 813e2...5ef

Så flink du er TS! Nå kan du slappe av i pysjen med film og snacks med god samvittighet! 

Anonymkode: 3bdbc...eee

[AnonymBruker]

Kos deg i pysjen med snacks og tv   Det gjør jeg også i år pga klemme/sosialangst

Anonymkode: e6049...8ce

[lulle]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da 4 til kom, så gikk jeg. Da ran begeret over for meg. 
Vi var 16 stykker der, også kom det 4 til, og da ble det rett og slett for mye for meg. 

Lillejulaften var vi 6
Til julaften var vi 12.
1. Juledag var vi 11.
2. Juledag var vi 7.

Vanligvis er jeg kun med på lille julaften og julaften. Resten melder jeg meg ut, for jeg blir utslitt psykisk.  Men har lovet psykolog å utfordre meg selv, så jeg var med på alt i år. Psykologen sa 1 ting ekstra, men jeg slo til å skulle prøve ut alt, for å utfordre meg selv. Ikke en smart ting å gjøre  
Da jeg sa ja til å møte opp i dag så var planen kun meg, mamma, pappa og søsknene mine. - De eneste som vet at jeg er syk, og tar litt hensyn til det. Altså de spør og graver ikke når jeg sitter å hyperventilerer ved matbordet, eller skjelver. De overser det og lar meg være i fred, slik at jeg ikke bikker over og får panikkangst. 
De lar meg få tid til å hente meg inn igjen. I stedet for at det renner over også får jeg panikkangst. 
Men så fikk jeg en telefon i går kveld at alle kommer, for ingen ville sitte alene nyttårsaften, slik som vi har gjort de siste 5 årene.

I dag fikk jeg panikk da de 4 ubudne gjestene kom. Men for all del, de var velkommen altså! Det er bare sånn i vår familie, "ta med deg en kake og sleng deg med på festen". Men jeg var ikke forberedt mentalt på de skulle komme, de med angst forstår hva jeg mener  
Satt på badet og hyperventilerte, kastet opp og full panikkangst. Mamma snek meg ut og kjørte meg hjem. 2 timer før midnatt, halleluja min nyttår er reddet!! Sitter her med en god film, fikk med godteri og snacks fra mamma, sitter her med katten og mamma sin hund (jeg passer han for kvelden, siden det ble litt mange folk for han). 
De 4, alle folkene + en stressfull jul og romjul så klarte jeg ikke mer rett og slett. Tror hele kombinasjonen gjorde at jeg brøyt fullstendig sammen. 
Men jeg prøvde ihvertfall! 

Så godt nyttår til alle dere her inne. 

Jeg har nå fått roet ned angsten, tatt på meg pysjen og kan kose meg resten av kvelden. 

ts
 

Anonymkode: 813e2...5ef

All honnør til deg ts :-)

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da 4 til kom, så gikk jeg. Da ran begeret over for meg. 
Vi var 16 stykker der, også kom det 4 til, og da ble det rett og slett for mye for meg. 

Lillejulaften var vi 6
Til julaften var vi 12.
1. Juledag var vi 11.
2. Juledag var vi 7.

Vanligvis er jeg kun med på lille julaften og julaften. Resten melder jeg meg ut, for jeg blir utslitt psykisk.  Men har lovet psykolog å utfordre meg selv, så jeg var med på alt i år. Psykologen sa 1 ting ekstra, men jeg slo til å skulle prøve ut alt, for å utfordre meg selv. Ikke en smart ting å gjøre  
Da jeg sa ja til å møte opp i dag så var planen kun meg, mamma, pappa og søsknene mine. - De eneste som vet at jeg er syk, og tar litt hensyn til det. Altså de spør og graver ikke når jeg sitter å hyperventilerer ved matbordet, eller skjelver. De overser det og lar meg være i fred, slik at jeg ikke bikker over og får panikkangst. 
De lar meg få tid til å hente meg inn igjen. I stedet for at det renner over også får jeg panikkangst. 
Men så fikk jeg en telefon i går kveld at alle kommer, for ingen ville sitte alene nyttårsaften, slik som vi har gjort de siste 5 årene.

I dag fikk jeg panikk da de 4 ubudne gjestene kom. Men for all del, de var velkommen altså! Det er bare sånn i vår familie, "ta med deg en kake og sleng deg med på festen". Men jeg var ikke forberedt mentalt på de skulle komme, de med angst forstår hva jeg mener  
Satt på badet og hyperventilerte, kastet opp og full panikkangst. Mamma snek meg ut og kjørte meg hjem. 2 timer før midnatt, halleluja min nyttår er reddet!! Sitter her med en god film, fikk med godteri og snacks fra mamma, sitter her med katten og mamma sin hund (jeg passer han for kvelden, siden det ble litt mange folk for han). 
De 4, alle folkene + en stressfull jul og romjul så klarte jeg ikke mer rett og slett. Tror hele kombinasjonen gjorde at jeg brøyt fullstendig sammen. 
Men jeg prøvde ihvertfall! 

Så godt nyttår til alle dere her inne. 

Jeg har nå fått roet ned angsten, tatt på meg pysjen og kan kose meg resten av kvelden. 

ts
 

Anonymkode: 813e2...5ef

Sorry,  men jeg syns du bader I din egen reduserte psyke og nekter å forstå at enten må utfordres eller søke intensiv hjelp. (PS psykologen din vil sikkert få deg til å utfordre dine grenser,  og du vil se at du overlever helt fint) . Du vil etterhvert forstå at det at folk gir hverandre klemmer er en kjærlig god ting å gjøre som burde gjøres mye oftere! Typisk når man sliter at man ikke ser andre enn seg selv og sine behov,man blir  rett og slett  veldig selvopptatt. Ofte hjelper det å stikke nesa ut av skallet også,   fokuserer mer på andre og se hvor glade de blir  for ditt selskap.!-:)

Anonymkode: 4292d...151

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry,  men jeg syns du bader I din egen reduserte psyke og nekter å forstå at enten må utfordres eller søke intensiv hjelp. (PS psykologen din vil sikkert få deg til å utfordre dine grenser,  og du vil se at du overlever helt fint) . Du vil etterhvert forstå at det at folk gir hverandre klemmer er en kjærlig god ting å gjøre som burde gjøres mye oftere! Typisk når man sliter at man ikke ser andre enn seg selv og sine behov,man blir  rett og slett  veldig selvopptatt. Ofte hjelper det å stikke nesa ut av skallet også,   fokuserer mer på andre og se hvor glade de blir  for ditt selskap.!-:)

Anonymkode: 4292d...151

Fy så uviten du er. 

Anonymkode: d0f8f...c97

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fy så uviten du er. 

Anonymkode: d0f8f...c97

Der tar du riv ruskende feil! Jeg mistet 3år av livet pga  depresjon og sosial angst. Type der ikke klarte mer enn hente posten.  Jo- man blir veldig selvopptatt.  Og jo det hjelper å forsøke flytte fokus på andre som betyr noe og som ihvertfall jeg syns det var grufullt å gi så mye bekymring. Og man må bare kaste seg ut I det på et punkt. 

Anonymkode: 4292d...151

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Der tar du riv ruskende feil! Jeg mistet 3år av livet pga  depresjon og sosial angst. Type der ikke klarte mer enn hente posten.  Jo- man blir veldig selvopptatt.  Og jo det hjelper å forsøke flytte fokus på andre som betyr noe og som ihvertfall jeg syns det var grufullt å gi så mye bekymring. Og man må bare kaste seg ut I det på et punkt. 

Anonymkode: 4292d...151

Har du opplevd overgrep som barn slik at du fikk problemer med intimitet?

Anonymkode: 9094f...053

[AnonymBruker]

TS, jeg skjønner at det var riktig for deg å være alene på denne kvelden. Men jeg lurer litt på hva det er du konkret er redd for, i situasjonen med de andre når du kjenner angst? Jeg har en i familien med angst, og er litt usikker på hvordan dette kjennes. Vil gjerne forstå det litt mer.

Anonymkode: 92a97...199

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, jeg skjønner at det var riktig for deg å være alene på denne kvelden. Men jeg lurer litt på hva det er du konkret er redd for, i situasjonen med de andre når du kjenner angst? Jeg har en i familien med angst, og er litt usikker på hvordan dette kjennes. Vil gjerne forstå det litt mer.

Anonymkode: 92a97...199

 Jeg har sosial angst, det finnes flere "versjoner" av angst, og sosial angst er hva det høres ut som. Jeg sliter i sosiale settinger. 

Hva jeg er redd for?
- Å drite meg ut
   - snuble, gå inni noe, falle, si noe feil, gjøre noe feil etc
- Redd for at folk ser stygt på meg, tenker stygt om meg. 
   - Jeg har tatt på meg genseren feil vei, singletten sklir opp og viser hud, håret står til alle kantene, jeg har noe i ansiktet, jeg går feil vei og folk ser at jeg snur og går tilbake, jeg ser feil ut etc
- Redd for at andre skal gjøre narr av meg, le og erte meg for en liten feil
   - Jeg svarer feil til kassadamen, mamma hører det og ler av meg, lager et stort spetakkel, alle ser på meg, dømmer meg. 

+++++

Angst er det å være redd for noe. Angst har alle, det er en naturlig del av den vi er. F.eks er vi redd for tigere, havet, flammer etc. Fordi det kan drepe oss, eller skade oss. Så da slås hjernen på og er i kamp modus. Hva gjør du når du er ansikt til ansikt mot noe som kan skade deg? Jo enten så kjemper du, eller så løper du. Blir du igjen å kjemper så pumpes det ut adrenalin i kroppen. Dette skjer hos de med angst som velger å trosse angsten. 
Den frykten du føler i en slik situasjon, den frykten føler jeg når jeg går på butikken eller kaste søpla. 

Det er en naturlig frykt, men på feil sted. 
Jeg sliter med dystymi, som er.. kronisk depresjon. Jeg er enten deprimert (det som er "normalt" hos friske folk) og dobbelt deprimert (det som er å være deprimert for andre). Altså jeg er deprimert i en eller annen grad hele tiden, aldri fri fra depresjonen. Så de tankene om mindreverdighet, det å føle at jeg er i veien for folk, det å føle at jeg er en byrde for alle i familien.. det forsterker angsten.
Så er jeg deprimert (altså dobbelt deprimert for meg), så er angsten enda verre, og da får jeg oftere panikkangst. 

Når jeg får panikkangst.. ja det kan være forskjellig fra gang til gang. Men f.eks det jeg opplevde i går av symptomer. 
- Pustebesvær - hyperventilering. Følelsen av å ikke få puste. (Ble blå på leppene)
    - Det førte til at jeg ble svimmel. - fikk en frykt for å besvime foran familien - som gjorde puste-problemene enda verre
- Ble kvalm og uvel i kroppen
- Anspent i kroppen
   - Førte til at jeg fikk vondt i hodet. Følelsen av å besvime ble sterkere
- Tårene rant, fikk en trang til å skade meg selv, for å få vekk smerten i kroppen som hodepine, trykk i brystet (som om en elefant satt oppå brystet mitt), svimmelheten etc etc 

Når du får panikkangst så eksploderer det, og du mister kontrollen. Jeg har en frykt for å miste kontrollen, som det å skade meg og besvime, som igjen gjør at panikkangsten blir verre. Eneste måten å få det bort på, er å dra fra stedet og være alene. 

Jeg har tre steg med angst, som jeg kaller det. 1: Når jeg er alene og er "frisk". 2: Når jeg er ute i kort tid og har bare "angst", 3: Panikkangst. 
Når jeg er alene så kan få panikkangst av å tenke på en avtale jeg har senere, eller tanken på å feire julaften, og andre ting. Når jeg er ute i kort tid, på et sted som er kjent så får jeg symptomer på angst, men går greit. 

Symptomene jeg får, dette kan variere fra situasjon til situasjon, og fra person til person.
- Svetting/rødming (rød i ansiktet) og klam i hendene
- Skjelving i armer og bein
- tåkesyn 
- svimmel, hodepine
- anspent i kroppen
- generelt stresset og uro i kroppen
- magesmerter fordi jeg er anspent i kroppen. 

Er det skikkelig ille så får jeg panikkangst. Panikkangst kan også oppstå helt utav det blå, uten noen god grunn.
Men jeg kan også miste stemmen, og får ikke til å puste. Da er det sekunder før jeg får panikkangst og ikke har mulighet til å rømme fra situasjonen. 

Kort fortalt; Angst er det å være redd for ting man ikke trenger å være redd for. 
Hvorfor noen får angst er komplisert. For det er ikke alltid én hendelse som er roten til alt vondt. Jeg kan ikke si at 4. Mars 1978 så rev ola av meg buksa midt i skolegården, alle lo av meg - og da fikk jeg angst. 

La oss si du ble bitt av en hai. Hadde du da turt å gå uti vannet dagen etter? Noen hadde det, noen ikke. Og de som ikke klarer det kan utvikle angst for havet. De får sterke reaksjoner av å være i nærheten av havet, se at andre er i havet hvor det er haier. Personen utvikler da en fobi mot haier og havet, fobi og angst er så å si det samme - en intens frykt for noe eller noen. Det å unngå frykten, gjør at frykten blir sterkere og mer intens. Man må utfordre angsten for å bli frisk. Man må utsette seg selv for angst, for å bli frisk. Derfor utfordret psykologen meg til å dra på 1 ekstra ting i år. Noen ganger går det, noen ganger ikke (som i går). 

Det er så klart en haug med andre ting å si om angst også. 
Ikke alle er likedan heller, det finnes flere grader av angst, flere typer angst. Noen opplever det en kort periode i livet sitt, noen sliter med det hele livet. 

ts

Anonymkode: 813e2...5ef

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg har sosial angst, det finnes flere "versjoner" av angst, og sosial angst er hva det høres ut som. Jeg sliter i sosiale settinger. 

Hva jeg er redd for?
- Å drite meg ut
   - snuble, gå inni noe, falle, si noe feil, gjøre noe feil etc
- Redd for at folk ser stygt på meg, tenker stygt om meg. 
   - Jeg har tatt på meg genseren feil vei, singletten sklir opp og viser hud, håret står til alle kantene, jeg har noe i ansiktet, jeg går feil vei og folk ser at jeg snur og går tilbake, jeg ser feil ut etc
- Redd for at andre skal gjøre narr av meg, le og erte meg for en liten feil
   - Jeg svarer feil til kassadamen, mamma hører det og ler av meg, lager et stort spetakkel, alle ser på meg, dømmer meg. 

+++++

Anonymkode: 813e2...5ef

Takk for svar, TS. Det er ikke så lett å sette seg inn i for oss som ikke kjenner slik angst, men jeg skulle ønske man lettere kunne kurere slike lidelser. Det kjennes så unødvendig at unge mennesker lider i årevis.

Anonymkode: 92a97...199