Deppa av barnløshet

[AnonymBruker]

Vi har prøvd å få barn i 6år nå, hatt 11innsettinger uten hell. Jeg har prøvd å være positiv, men før jula knakk jeg bare sammen.. Jeg er trist, ekstremt svimmel, alltid sliten og sover ikke. Gruer for jobb og redd jeg rett og slett ikke vil klare hverdagen. 

Noen tanker eller gode råd fra andre som har det slik? 

Føler meg bare så jøvlig mislykket!

Anonymkode: 2d8bf...391

[lollip0p]

Har desverre ingen gode råd, men kanskje noen gode ord?

Jeg vil bare si at jeg håper du ikke mister motet, og at du vil kjempe videre. Sender en god klem til deg, håper det nye året vil bringe lykke til dere. ❤️

[AnonymBruker]

Takk💗

Anonymkode: 2d8bf...391

[AnonymBruker]

Depresjon pga. ufrivillig barnløshet er ikke uvanlig. Sorgen er større enn mange er villige til å anerkjenne. Håper du får hjelp av legen din om du trenger det. Ikke så lett å snakke om eller så mange å snakke om det med, som gjør at mange bærer på det alene. Men det er helt forståelig at du føler slik etter å ha forsøkt så mye. 

 

Anonymkode: 09995...5f6

[AnonymBruker]

Ja..der har vært 6år fulle av håp,skuffelser og nye håp. Tror ingen som ikke har opplevd dette selv forstår. På jobben får jeg bare kommentarer som "dere kan jo adoptere" "eller fosterbarn" "det er jo faktisk ingen menneskerett å få barn"

jeg har holdt håpet oppe så lenge, men nå har det bristet og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre:( kropp og hodet er bare helt ferdig..

Anonymkode: 2d8bf...391

[Gjest Sisti]

Har dessverre ingen råd, jeg klarer ikke å forestille meg hvor tøft det er. Men vil gi deg en klem, og håper dere etter hvert lykkes på en måte dere begge er tilfredse med! 

[AnonymBruker]

Takk, det håper jeg og💗

Anonymkode: 2d8bf...391

[Ruccula]

Prøv å finne gleder i andre ting, bestill dere en drømmeferie dere kan se frem til! hva med å skaffe seg en hund som kan overøses med kjærlighet?...prøv å se de positive sidene ved å ikke ha barn, for de er det en del av, selv om det kanskje ikke virker sånn akkurat nå

Og så kanskje du likevel blir gravid når du slapper av og blir glad igjen

[Biloba]

Legger igjen en god klem. Vi er på målstreken, venter barn veldig snart nå etter 3. ivf. Pga alder var det alvor fra start,  så tanken om at det kunne trekke ut og kanskje ikke gå var der veldig tidlig. Utrolig vondt allerede da, og jeg kan bare forestille meg hvor tungt det er etter så mange forsøk. Jeg håper dere har et godt team i ryggen som snur hver stein for at dere skal få bli foreldre.

.

[AnonymBruker]

Uansett hva som skjer,så må ikke du ts eller andre i din situasjon føle dere mislykkede for det er dere virkelig ikke!

Anonymkode: e8e95...80a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd å få barn i 6år nå, hatt 11innsettinger uten hell. Jeg har prøvd å være positiv, men før jula knakk jeg bare sammen.. Jeg er trist, ekstremt svimmel, alltid sliten og sover ikke. Gruer for jobb og redd jeg rett og slett ikke vil klare hverdagen. 

Noen tanker eller gode råd fra andre som har det slik? 

Føler meg bare så jøvlig mislykket!

Anonymkode: 2d8bf...391

Høres kjent ut. Jeg har nesten gitt opp. Og den dårlige samvittigheten overfor partner da. Nå har vi fått to valper da. Det hjelper faktisk mye. Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 5b571...89c

[pusilus]

Mange styrkeklemmer til deg fra en IVFer som har vært gjennom litt av hvert. 

Det er tungt å gå gjennom forsøk etter forsøk, men håper 2016 er det året det lykkes for dere. Jeg håper dere finner styrken til å prøve igjen. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja..der har vært 6år fulle av håp,skuffelser og nye håp. Tror ingen som ikke har opplevd dette selv forstår. På jobben får jeg bare kommentarer som "dere kan jo adoptere" "eller fosterbarn" "det er jo faktisk ingen menneskerett å få barn"

jeg har holdt håpet oppe så lenge, men nå har det bristet og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre:( kropp og hodet er bare helt ferdig..

Anonymkode: 2d8bf...391

Jeg har vært der ts. Det er helt jævlig. På oss satt det på 14 innsett. Har en datter nå. Ikke gi opp  ras, bann, grin og skrik, men deretter bit sammen tenna å fortsett. Prøverør er en tålmodighetsprøve uten sammenligning og det er psykisk beinhardt når det pågår så jævlig lenge. Men dette klarer du!

Anonymkode: fa4cd...f90

[AnonymBruker]

Sikkert ikke det du ønsker å høre, men løsningen for oss ble å gi opp. Anerkjenne barnløsheten og prøve å godta situasjonen. Vi hadde 15 innsett, og prøvde i 7år. Vi sa stopp. Det var totalt altoppslukende og forholdet oss i mellom ble tynnslitt.

Etter vi stoppet, har vi fått tilbake livet. Vi finner glede i andre ting. Vi reiser, driver med frivillig arbeid. Og veldig viktig for oss: pleier sosiale relasjoner. Når vi ikke får egn familie, må vi sørge for å ha mange rundt oss. Både venner og søsken/tantebarn. På et tidspunkt var tantebarn og venners barn sårt, men jeg tok meg i nakken og ble knallhard med meg selv. Jeg ble jo ikke mer gravid av å holde meg unna. Og plutselig kunne jeg ende opp helt alene, verken barn eller venner.

Livet uten barn er faktisk helt greit. Det er bare en lang vei å komme dit når det er ufrivillig.

Anonymkode: 31865...30f

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen det varmer💗

Det er drittøft det her... Men vi kommer oss jo igjennom det, på den ene eller andre måten. Psyken min og søvnen min er på et nivå jeg ikke trodde mulig nå, og jeg klarer ikke dra på jobb i morgen. Sovet i snitt 2-3t hver natt siste ukene. Tror ingen som ikke har kjent dette på kroppen kan forstå. Men jeg håper et par uker sykmld og lange løpeturer i skogen vil hjelpe:) mannen vil bare fortsette med forsøk, men jeg vet ikke lenger.. 

 

Anonymkode: 2d8bf...391

[AnonymBruker]

Den 1. januar 2016 at 12.42, AnonymBruker skrev:

Sikkert ikke det du ønsker å høre, men løsningen for oss ble å gi opp. Anerkjenne barnløsheten og prøve å godta situasjonen. Vi hadde 15 innsett, og prøvde i 7år. Vi sa stopp. Det var totalt altoppslukende og forholdet oss i mellom ble tynnslitt.

Etter vi stoppet, har vi fått tilbake livet. Vi finner glede i andre ting. Vi reiser, driver med frivillig arbeid. Og veldig viktig for oss: pleier sosiale relasjoner. Når vi ikke får egn familie, må vi sørge for å ha mange rundt oss. Både venner og søsken/tantebarn. På et tidspunkt var tantebarn og venners barn sårt, men jeg tok meg i nakken og ble knallhard med meg selv. Jeg ble jo ikke mer gravid av å holde meg unna. Og plutselig kunne jeg ende opp helt alene, verken barn eller venner.

Livet uten barn er faktisk helt greit. Det er bare en lang vei å komme dit når det er ufrivillig.

Anonymkode: 31865...30f

Takk, det gir håp om at livet kan bli bra uten og🌸 Selv om det ikke føles sånn nå.

Anonymkode: 2d8bf...391