Har deres barn gode besteforeldre?

[AnonymBruker]

Våre barn har besteforeldre som stort sett sier ja dersom vi spør om hjelp. Besteforeldrene på begge sider er "unge" pensjonister og tilbringer flere uker/mnd i året på ferier, hytte osv. Mormor vet jeg gjerne ville vært mer tilstede, mens morfar liker seg best hjemme når de ikke er på reise og blir somregel ikke med når mormor kommer på besøk med mindre det er en anledning eller han blir spesifikt invitert. Dette i seg selvk unne kanskje blitt en annen tråd, men: 

Når de da er sammen med barnebarna går det ganske ofte skeis (både mine og min søsters). Det blir ofte dårlig stemning og treåring og fireåring som "slår seg vrang". feks hisser morfar seg opp når 3 åringen ikke vil ta på seg jakken. Og når han blir hissing, blir 3 åringen sint/sur og oppfører seg dårlig som får morfar til å bli enda mer hissig og mene at ungen ikke kan oppføre seg. Slik jeg ser det har han jo rett i at ungen oppfører seg dårlig, men jeg ser også en morfar som ikke forstår seg på små barn og reagerer på følelsesmønster hos barn akkurat som om 3åringen skulle vært en voksen. I mellom her er også en mormor som i stedenfor i den samme situasjonen med jakken,ville gitt oppgitt etter for ethvert vink fra treåringen for å håpe å unngå konfrontasjoner. Noe som også har resultert i at 3 åringen slår seg vrang. De irettesetter også barna slik som vi foreldrene gjør og hopper litt inn i oppdragerrollen. Vi har selvfølgelig også kamper med 3 åringen, men de er sjeldene og går fort over. Og kjenner ikke igjen beskrivelsen av at "i går var 3 åringen helt rabiat, at det går an å bli så sint, er jo ikke til å snakke til". Hos de andre besteforeldrene går det greit og det er få eller ingen konflikter mellom dem og barna. 

Hva kan gjøres her? Er treåringen bortskjemt? Er det dårlig kjemi som ikke kam gjøres noe med? Må besteforeldrene "friske opp" evnen til å håndtere små barn? Jeg opplever at de vil gjerne ha en god relasjon til barna, og jeg vil veldig gjerne at de skal ha det. 

Anonymkode: bad7f...40a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Våre barn har besteforeldre som stort sett sier ja dersom vi spør om hjelp. Besteforeldrene på begge sider er "unge" pensjonister og tilbringer flere uker/mnd i året på ferier, hytte osv. Mormor vet jeg gjerne ville vært mer tilstede, mens morfar liker seg best hjemme når de ikke er på reise og blir somregel ikke med når mormor kommer på besøk med mindre det er en anledning eller han blir spesifikt invitert. Dette i seg selvk unne kanskje blitt en annen tråd, men: 

Når de da er sammen med barnebarna går det ganske ofte skeis (både mine og min søsters). Det blir ofte dårlig stemning og treåring og fireåring som "slår seg vrang". feks hisser morfar seg opp når 3 åringen ikke vil ta på seg jakken. Og når han blir hissing, blir 3 åringen sint/sur og oppfører seg dårlig som får morfar til å bli enda mer hissig og mene at ungen ikke kan oppføre seg. Slik jeg ser det har han jo rett i at ungen oppfører seg dårlig, men jeg ser også en morfar som ikke forstår seg på små barn og reagerer på følelsesmønster hos barn akkurat som om 3åringen skulle vært en voksen. I mellom her er også en mormor som i stedenfor i den samme situasjonen med jakken,ville gitt oppgitt etter for ethvert vink fra treåringen for å håpe å unngå konfrontasjoner. Noe som også har resultert i at 3 åringen slår seg vrang. De irettesetter også barna slik som vi foreldrene gjør og hopper litt inn i oppdragerrollen. Vi har selvfølgelig også kamper med 3 åringen, men de er sjeldene og går fort over. Og kjenner ikke igjen beskrivelsen av at "i går var 3 åringen helt rabiat, at det går an å bli så sint, er jo ikke til å snakke til". Hos de andre besteforeldrene går det greit og det er få eller ingen konflikter mellom dem og barna. 

Hva kan gjøres her? Er treåringen bortskjemt? Er det dårlig kjemi som ikke kam gjøres noe med? Må besteforeldrene "friske opp" evnen til å håndtere små barn? Jeg opplever at de vil gjerne ha en god relasjon til barna, og jeg vil veldig gjerne at de skal ha det. 

Anonymkode: bad7f...40a

Det høres ut som de bare ikke er gode med barn?! 

Anonymkode: cabbf...952

[AnonymBruker]

Hjelper ikke at besteforeldrene her er unge og friske - når de er så håpløst dårlige med barn!!

De var vel ikke bedre foreldre...?

Hadde ikke latt små barn være med slike mennesker du beskriver her! En 3-åring har ingen skyld eller er vanskelig..her har du kun voksne med lavpanne-null innsikt.

 

Anonymkode: 53b47...18a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som de bare ikke er gode med barn?! 

Anonymkode: cabbf...952

Ja, det er litt det jeg tenker selv. Særlig ikke den alderen de er i nå. Bæring og byssing osv:ingen problem. 

Anonymkode: bad7f...40a

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er litt det jeg tenker selv. Særlig ikke den alderen de er i nå. Bæring og byssing osv:ingen problem. 

Anonymkode: bad7f...40a

Ts her

Anonymkode: bad7f...40a

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjelper ikke at besteforeldrene her er unge og friske - når de er så håpløst dårlige med barn!!

De var vel ikke bedre foreldre...?

Hadde ikke latt små barn være med slike mennesker du beskriver her! En 3-åring har ingen skyld eller er vanskelig..her har du kun voksne med lavpanne-null innsikt.

 

Anonymkode: 53b47...18a

Husker de selv som gode foreldre. Jeg kjenner jo heller ikke til annet. De har alltid fulgt opp og stilt opp. Har merket meg at de har sagt at de ikke husker at vi var sinte eller trassige da vi vokste opp. Glemt det eller er det mulig? 

Anonymkode: bad7f...40a

[Femme79]

Kanskje mormor og morfar kunne vært litt mer sammen med barna mens dere foreldre er tilstede, for å bli bedre kjent/mer vant til hverandre og gjerne lære litt av dere foreldre hvordan dere takler ungene?

Min far ser mine barn sjelden, og han var heller ikke spesielt tilstede da jeg var barn, så han takler ikke unger. Aldri gjort det. Han kan bare forholde seg til voksne. Så jeg vil aldri legge opp til at han skal være alene med mine barn, iallfall ikke før om 15-20 år. Mens min mor "alltid" har hatt med barn å gjøre, var sågar dagmamma en periode, og har en veldig naturlig måte å omgås barn på. Hun er ofte sammen med barna mens jeg er tilstede, og hun vet hvor grensene går og husker hvordan ungene mine best avledes i dumme situasjoner. Jeg stoler 100% på henne.

Så kanskje "felles samvær" med barna kan være noe for dere også?