Så lite suksess med det motsatte kjønn at jeg har fått lave tanker om meg selv

[AnonymBruker]

Har hatt så lite suksess med det motsatte kjønn, at jeg har begynt å få veldig negative og lave tanker om meg selv, siden jeg tenker "det må jo være noe galt med meg" Tenker ofte at jeg enten må være veldig "dum", " mangle sosiale antenner" eller at det noe med mitt utseende som virker avvisende eller lite tiltrekkende.Tenker at jeg kanskje rett og slett ikke fortjener å finne en livs partner og at det bare er "naturen" som får sin gang.

Hvordan kan man komme seg vekk fra disse fæle tankene om seg selv, som bare bryter ned selvtilliten enda mer?

Anonymkode: 4aa36...558

[icom]

hva tror du selv er den største årsaken til at andre ikke liker deg?

[AnonymBruker]

Umulig å si uten å vite mer. Er du kvinne som aldri blir sjekket opp eller mann som alltid får nei?

Anonymkode: 003d8...f91

[AnonymBruker]

1 minutt siden, icom skrev:

hva tror du selv er den største årsaken til at andre ikke liker deg?

Vet ikke, skal jeg være ærlig....sikkert en kombinasjon av flere ting!

Anonymkode: 4aa36...558

[icom]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke, skal jeg være ærlig....sikkert en kombinasjon av flere ting!

Anonymkode: 4aa36...558

mann eller kvinne...?   

[AnonymBruker]

følger

Anonymkode: c569c...c09

[AnonymBruker]

Jeg sliter med deg samme, men jeg vet ser ganske bra ut, er høy og har veldig bra kropp. Jeg har ingen sosiale problemer og får venner med engang uten å jobbe for det, men damer klarer jeg bare ikke. ikke det at jeg ikke klarer å snakke med dem, men har ikke det flørte greia og jeg leser damer dårlig. 

Anonymkode: be33d...c8f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Umulig å si uten å vite mer. Er du kvinne som aldri blir sjekket opp eller mann som alltid får nei?

Anonymkode: 003d8...f91

Er en mann...som nesten alltid blir avvist.

Anonymkode: 4aa36...558

[Gjest supernova_87]

For det første så handler det i alle fall ikke om at du ikke fortjener en partner, og at det er naturen som går sin gang.

Når det kommer til de andre tingene, så er det siden jeg ikke vet hvem du er og hvordan du ser ut, fullt mulig at det er "noe galt med deg". Når jeg skriver "noe galt med deg" i hermetegn, så er det fordi jeg egentlig ikke mener at det er noe galt med deg, men at det er mulig at det er noe ved deg som setter deg lavere ned på datingmarkedet. Det betyr ikke at du er mindre verdt, eller fullstendig tufs, det betyr bare nettopp det, at du er mindre attraktiv på datingmarkedet, og det er det mye du kan gjøre noe med, så det synes jeg ikke du skal ha lave tanker om deg selv for. Jeg tror det kan være lurt å akseptere at du har feil og mangler, slik som alle, men at dette ikke gjør deg til noe dårligere menneske, eller dum og teit og uverdig!

Helt egentlig tror jeg heller at dette handler om at du ikke har satt deg selv i mange nok situasjoner der du får datet, og der du får møtt mennesker du kunne tenke deg å date. Jeg ville prøvd å se konstruktivt på hva jeg kunne jobbet med med meg selv, men uten å se ned på meg selv, sett med et kritisk blikk på hva jeg kan bli bedre på, uten å dømme meg selv. For alle har vi noe som vi kan bli bedre på. Og så ville jeg sett på hva jeg kunne gjøre for å møte flere mennesker, og komme i situasjoner der det var større mulighet for å møte folk jeg ville datet.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med deg samme, men jeg vet ser ganske bra ut, er høy og har veldig bra kropp. Jeg har ingen sosiale problemer og får venner med engang uten å jobbe for det, men damer klarer jeg bare ikke. ikke det at jeg ikke klarer å snakke med dem, men har ikke det flørte greia og jeg leser damer dårlig. 

Anonymkode: be33d...c8f

Da er vi litt i samme "båt", jeg ser ok ut(litt høy, veltrent, kler mer greit osv), men sliter med de samme tingene som deg når det kommer til damer og egentlig folk generelt. Har derfor heller ikke lett for å skaffe venner. Ikke lett dette livet her...

Anonymkode: 4aa36...558

[Gjest Franke Ann]

Alder er også relevant her. Er du i 20-årene, kan det hende du må vente en stund til jentene er ferdige med å bli "slayet". Gullalderen for menn kommer gjerne i 30-40-åra. Da vil du sannsynligvis kunne forsyne deg nokså fritt både av fraskilte alenemødre på din egen alder, og yngre kvinner som er på jakt etter noe mer stabilt enn hva de tror de kan få blant sine jevnaldrende.

Endret 30. desember 2015 av Franke Ann

[Summers]

10 minutter siden, Franke Ann skrev:

Alder er også relevant her. Er du i 20-årene, kan det hende du må vente en stund til jentene er ferdige med å bli "slayet". Gullalderen for menn kommer gjerne i 30-40-åra.

Kjipt om du tar feil, at de manglende sosiale ferdighetene som gjør at man ikke får dame i 20-årene blir vanskeligere å se gjennom fingrene på når mannen er i 30 og 40-årene. Samt at selvtilliten til de mennene det gjelder naturligvis ikke blir høyere av å ha fått avslag i over et 10-år.

 

Endret 30. desember 2015 av Summers

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Franke Ann skrev:

Alder er også relevant her. Er du i 20-årene, kan det hende du må vente en stund til jentene er ferdige med å bli "slayet". Gullalderen for menn kommer gjerne i 30-40-åra.

Jeg skal ikke ha en dame som har blitt slaya av hele byen. ellers takk. Da dør jeg som jomfru.

Anonymkode: be33d...c8f

[Gjest Franke Ann]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ikke ha en dame som har blitt slaya av hele byen. ellers takk. Da dør jeg som jomfru.

Anonymkode: be33d...c8f

La til litt. Du har også de yngre kvinnene som går etter litt eldre menn, fordi de oppfatter det som et mer "stabilt" alternativ enn sine jevnaldrende.

[Gjest Franke Ann]

26 minutter siden, Summers skrev:

Kjipt om du tar feil, at de manglende sosiale ferdighetene som gjør at man ikke får dame i 20-årene blir vanskeligere å se gjennom fingrene på når mannen er i 30 og 40-årene.

I mellomtiden får man i så fall utvikle de sosiale ferdighetene sine, og forsøke å gjøre noe med livet sitt (det trenger ikke være noe "spektakulært"). En annen god idé er å forsøke å holde seg noenlunde slank, for folk rundt deg vil nemlig forfalle ganske hardt. Og da sitter du igjen som relativt kjekkere enn hva du har vært før. Jeg kan ihvertfall si med hånden på hjertet at 30-årene (og slutten på 20-årene) har vært langt mer lettvinte på den fronten enn hva tenårene og første halvdel av 20-årene var. Nå hender det til og med at det motsatte kjønn tar initiativ selv, noe som ville vært utenkelig for bare 10 år siden.

Når det er sagt så skjønner jeg at det er kjipt. For det var virkelig ufattelig kjipt, og noe som gikk hardt ut over selvbildet. Jeg hadde også tanker av samme type som TS på den tiden: "Biologien rydder ut de mest ubrukelige blablabla". Var nesten suicidal noen ganger. Og har jeg en lusen dag, kan jeg fortsatt få de tankene der den dag i dag. Men vet dere, det blir faktisk lettere med årene, med mindre man går helt til grunne i mellomtiden da. Det er i så fall et valg man tar selv.

Endret 30. desember 2015 av Franke Ann

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er en mann...som nesten alltid blir avvist.

Anonymkode: 4aa36...558

Det er slik verden er. Deal with it.

Anonymkode: 67c34...512

[Gjest cheshirecat]

Hvilke damer går du selv etter..? Har du rom for at de ikke er "perfekte"..? Setter du selv standarden for høy? Kjenner flere som sliter i kjærlighetslivet (både kvinner og menn) - og en gjenganger er at de stiller ofte urimelig høye krav og blir lett misfornøyd/ "turned off" - av den minste ting.. 

[Summers]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ikke ha en dame som har blitt slaya av hele byen. ellers takk. Da dør jeg som jomfru.

Anonymkode: be33d...c8f

Med mindre du kun skal prøve deg på venninnene dine så vet du vel sjeldent hvor mange de har blitt "slaya av".

Men har du prøvd tipsene man finner på nett for å få seg kjæreste? Lagt ned litt arbeid i det?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Franke Ann skrev:

I mellomtiden får man i så fall utvikle de sosiale ferdighetene sine, og forsøke å gjøre noe med livet sitt. En annen god idé er å forsøke å holde seg noenlunde slank, for folk rundt deg vil nemlig forfalle ganske hardt. Og da sitter du igjen som relativt kjekkere enn hva du har vært før. Jeg kan ihvertfall si med hånden på hjertet at 30-årene (og slutten på 20-årene) har vært langt mer lettvinte på den fronten enn hva tenårene og første halvdel av 20-årene var. Nå hender det til og med at det motsatte kjønn tar initiativ selv, noe som ville vært utenkelig for bare 10 år siden.

Når det er sagt så skjønner jeg at det er kjipt. For det var virkelig ufattelig kjipt, og noe som gikk hardt ut over selvbildet. Jeg hadde også tanker av samme type som TS på den tiden: "Biologien rydder ut de mest ubrukelige blablabla". Var nesten suicidal noen ganger. Og har jeg en lusen dag, kan jeg fortsatt få de tankene der den dag i dag. Men vet dere, det blir faktisk lettere med årene, med mindre man går helt til grunne i mellomtiden da. Det er i så fall et valg man tar selv.

Jeg har passert 30 år, men er  ikke noe lettere for det, men mer håp en det var for 6-10 år tilbake. Omtrent av alle forhold(2 korte) og seksuell erfaring jeg har hatt har skjedd innen de 6 siste årene. I hvert fall ikke noe fare for at kroppen forfaller, trener mye.Jeg ligger derimot langt unner snittet når det kommer til seksuell erfaring, i forhold til min alder. Tipper den normale 20 åring har opplevd mer seksuelt en hva jeg har hatt....ganske trist egentlig.

Anonymkode: 4aa36...558

[AnonymBruker]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

Hvilke damer går du selv etter..? Har du rom for at de ikke er "perfekte"..? Setter du selv standarden for høy? Kjenner flere som sliter i kjærlighetslivet (både kvinner og menn) - og en gjenganger er at de stiller ofte urimelig høye krav og blir lett misfornøyd/ "turned off" - av den minste ting.. 

Dette. Har snakket med helt gjennomsnittlige menn som har sutret over at de aaaaldri får seg dame fordi "ingen damer vil ha dem", mens i realiteten er det mennene som stiller voldsomt høye krav, spesielt til utseende.

Anonymkode: 3a3d2...4f2