Oppvokst i bygd= mer fremmedfrykt? (Verdensfrykt?)

[AnonymBruker]

Hele min familie, bor på bygda. Her er vi oppvokst. Det car mye reising da mamma ble sammen med min far, han hadde en jobb der han reiste mye. Men mamma ville slå seg til ro, og etter å ha bodd i hans hjemby flyttet hun hit igjen. Etter dette har hun ikke vert utenlands. Hun er generelt et bekymret menneske. Bestemor har også angst, hun liker ikke å komme på steder der hun ikke kjenner folk. Jeg har også litt av det. Altså, jeg har lyst å reise, og nå skal vi muligens til utlandet snart. Jeg visste ikke at jeg hadde slik angst. Jeg går til noe helt fremmed. Vennene som er oppvokst i byen virker til å være cant med alt, foreldrene deres og. Mens mamma maser stadig vekk om at jeg ikke skal bli ned fremmede i biler, passe på drikka mi så ingen putter oppi dop og slik......

Anonymkode: 41838...de3

[AnonymBruker]

Dette var en av grunnene til at jeg flyttet fra hjembygden min. Jeg får angst og klump i halsen når jeg skal reise dit. Der jeg kommer fra, er det så mye falskhet, krangel, sladder og mistenksomhet og ikke minst; fremmedfrykt.

Hvis du har mulighet til det, anbefaler jeg deg å forsøke om du kan få jobb i den nærmeste byen. Ta utfordringene på strak arm. Da vil ofte en slik angst roe seg litt.

Anonymkode: c7511...3b8

[Gjest Raindrops]

Høres mer ut som om du kommer fra en nevrotisk familie. Jeg har selv vokst opp på bygda, men kjenner meg ikke igjen i det du beskriver med generell frykt for verden.

[AnonymBruker]

Jeg har vel heller opplevd at bygdingene ofte er mer positive til å ta imot asylsøkere f.eks, for de ser for seg at mottakene uansett ikke vil bli plassert i så grisgrendte strøk. Det er ikke et problem med masse asylsøkere så lenge man ikke har dem i nabolaget. Sjokket har blitt stort for mange når de innser at asylsøkerne er så mange at de ikke lenger er et "byfenomen". 

Anonymkode: c713e...7d3