søskene mine er UMULIGE - Mamma bryr seg ikke

[AnonymBruker]

Jeg var den stille og sjenerte i ungeflokken. Jeg var også den eldste så det ble ikke så mye dulling med meg.

Hele søskengjengen min er en gjeng med skrikende aper. De er i alderen 7-14 år. Forholdet til mor og søsken er ille. Fra morningen til kveld er det skriking. UuuÆÆÆÆ jeg er trøtt, UuuÆÆÆ *holder seg fast i døren mens mamma sleper etter*. Hun er 10 år.

De får snop hver dag. I alle familieselskap blir jeg flau. De yngste hyler ''æææsj'' til alt, og vil ha dessert. Blir like oppgitt hver gang mamma sier strengt ''nei du må spise middag ellers blir det INGEN dessert''. 5 min inn i middagen sier mamma til mormor at hun bare blir nødt å finne den desserten så ikke englebarna må sulte. 

De får styre TV'en helt fritt. Tv'en skulle stå av under mat i julen. UÆÆÆÆ HYYYL. Så vipps var den påslått, med volumet på fullt. Barn er barn kommentaren, sier hun hele tiden. Nei, mange barn i andre land klarer å sitte stille og pent ved bordet. De lider ingen nød. 

De skulle få iPhone til jul om de gjorde leksene selv. Hver dag er nesten en kamp med hyling og knusing av ting. Slenging av dører. Der var iPhonen under juletreet som forventet. Mamma tar ofte frustasjonen over på meg, den stille. Viss jeg prøver å si til de på en rolig måte at jeg selv måtte sitte fint under bordet da jeg var liten, så blir jeg kjeftet huden full fordi HUN er moren og HUN skal ta av seg det.

Yndlingskoppen min ble knust av søsteren min med vilje, og da fikk jeg høre at sånn er barn. Jeg får beholde alt jeg var redd for på rommet mitt, siden sånn er det å skulle leve med unger. Er det en selvfølge at dersom man har mange tette barn så skal det være hyling fra morning til kveld? Finnes det folk som klarer å oppdra barn?

Og nei! Ikke dra fram ADHD-kortet. Det er moren min som ikke følger opp noen av advarslene sine. Går de ut, og hun sier NEI, så løper de likevel rett før leggetid. Hun synes også synd på de siden hun er skilt fra barnefar. Da de bodde sammen kunne ene si nei til noe, og så gikk ungen rett bort til den andre og fikk et ''jaa lille gullungen min''. Det visste de å utnytte.

 

Jeg flyttet ut for litt siden og er gravid, men jeg har ikke lyst å invitere de i dåp og så videre. Jeg ser for meg at ungen min blir veloppdratt, men så skal vi på besøk til mamma og jeg sier ''du må vente'' til ungen min - så kommer mamma til å si: jooda bare kos deg du. Og argumentere med at det er jobben hennes å skjemme vekk barnebarnet sitt. Jeg orker ikke å ha en slik hverdag som hun. Jeg er redd ungen skal bli påvirket av å se hvordan det er i det hjemmet. Mange har sagt de har det heelt likt og det er heelt normalt med uoppdatte søsken.

 

Anonymkode: a2109...dbb

[AnonymBruker]

Ja og de gjør mye mer.. Spytting i fjeset, sparking, nekte ta på setebeltet i bilen, får alltid lørdagsgodt og leker bare de skriker nok, løper rundt i leiligheten slik at de under hører tramping, roper at de hater deg. Mange sier det er helt normalt, og slik må man forvente når man har små barn.. Må man det?

Anonymkode: a2109...dbb

[AnonymBruker]

Ikke normalt. Har selv hatt tre småbarn og det var ikke slik. Besteforeldre skal få skjemme vekk barnebarn, men først må en ha kontroll på barna sine. Tror jeg hadde trukket meg stille og rolig vekk, og bare hatt begrenset kontakt.

Lykke til med babyen i magen

Anonymkode: 7c878...0e8

[AnonymBruker]

Send en bekymringsmelding til barnevernet eller familievernkontoret

Anonymkode: f9957...9e9

[AnonymBruker]

Det er stort sett sånn skilsmisse barn blir fordi foreldrene behandler de som kinesisk porselen som ikke kan sies i mot. Stakkars skilsmissebarn vet du. Blir nok flere sånne barn frem til folk tar til fornuft å behandler de som unger i stede.

Anonymkode: 3ed24...517

[AnonymBruker]

Sånn er det å være eldst og ha flere yngre søsken. Foreldre har en tendens til å ikke gidde like mye ang oppdragelse etterhvert.

Anonymkode: 0ea82...b5a