Kompis i trøbbel

[Gjest kompis]

Kompisen min har vært sammen med samme dama i snart 10 år. Og nå i høst har de vært samboere i 4 år. Og har en sønn på 3 år.

Men denne dama har i det siste hatt en veldig merkelig oppførsel, (bruker han til barnevakt, og klagemur, ikke så mye kjæreste, tar ikke sin del av husarbeidet,) og her for noen dager siden slapp hu bomba på kameraten min: hun ville at han skulle flytte ut.

Uten forvarsel, og uten å diskutere problemer de måtte ha i samlivet ville hun avslutte alt, og sende han på dør.

Hun jobber med vanskeligstilte mennesker, og har mens han har vært på jobb hatt noen av disse menneskene i sitt hjem. Det kan også vise seg at hun er interessert i en av disse typene som hu liksom skal hjelpe.

Kompisen min er helt knust og livredd for sikkerheten til sønnen hvis hun skal få daglig omsorg.

Han er veldig glad i hu, og går nå bare å venter på at ting skal roe seg ned slik at de kan forsøke å finne ut av ting.

Men jeg synes ikke det er en god ide.

Dama er helt klart ferdig med han, hu kan ikke seriøst være glad i han og gjøre noe slikt.

Hva bør jeg råde kompisen min til? Jeg har mest lyst til å si at han skal slenge henne på dør, for jeg tror ikke at det de hadde kommer tilbake. Og skal de fortsette sammen tror jeg det bare blir et samliv fullt av elendighet. Men, hva gjør jeg?

[Gjest Anonymous]

Ville først og fremst vært der for kopisen og HØRT på han. Tror du skal være forsiktig med å si han skal gjøre det ene eller det andre - han er i en venskelig situasjon og kan lett komme til å gjøre noe han angrer på.

Tror jeg ville luftet forsiktig både det ene og det andre alternativet for han, for å få han til å vurdere begge selv.

Dette er noe HAN må finne ut av - selv om du er en kjempekompis er det mye du ikke vet om forholdet deres. Kjempeflott at du stiller opp og er der for han - fortsett med det!

[Gjest kompis]

Gjøre noe han kommer til å angre på?!

Det er vel ikke han som har gjort noe han kan komme til å angre på.

Noen ganger så er ting bare over, enten man vil innse det selv eller ikke.

Som kompis synes jeg nesten ikke jeg kan sette meg ned å lyve for han, når jeg innerst inne synes dama er ei trollkjærring, må jeg vel kunne si det, kanskje med mer velvalgte ord, men skjønner du?

Hvis forholdet deres fortsetter og han bare blir en barnevakt, og hushjelp, hva er så poenget med å fortsette forholdet?

[Nabodama]

Helt enig med gjesten over!

Vær der for ham, og hør på ham, men la være å fortelle hva han skal gjøre. Han kan komme til å angre på det han gjør hvis han ikke har fått tenkt gjennom skikkelig selv, men istedet har hørt på andre.

Du har bare hørt hans versjon av det som har hendt, du vet ingenting om årsakene. Mulig du kjenner henne godt, og vet hvordan hun er, men du vet egentlig ikke hvordan de to fungerer sammen, og hva som har fått henne til å gjøre dette.

Hvis forholdet fortsetter, er det opp til ham å godta at han er barnevakt, hushjelp osv. Dvs det går an å sette ned foten og si nei. Han må nok være mer bestemt på hvordan han vil ha det.

[Gjest Anonymous]

Jeg er skilt fra en mann som syns jeg var "kjekk å ha" til å holde orden på det meste og ikke så mye mer.

Likevel var jeg veldig i tvil da jeg skulle gå fra han. En venn av meg er psykiater og har drevet mye med parterapi og jeg snakket mye med han.

Det han gjorde som jeg er veldig takknemlig for i dag er at han lot meg finne mine egne løsninger. På den tiden var jeg så sliten at det var ikke noe jeg ønsket mer enn at noen skulle si hva jeg skulle gjøre og hvordan. Men han fikk meg til å tenke og finne løsninger selv. Derfor har jeg aldri lurt på om jeg skulle gjort ting anderledes - jeg VET at jeg har det mye bedre nå mye fordi jeg selv har kommet frem til det - ingen sa han var en drittsekk jeg måtte komme meg bort fra - jeg fant det ut selv.

Etter å ha levd lenge sammen med noen "gror" man fast. Man har trodd dette var for evig og lagt opp livet og planene fremover deretter. Jeg fant også at det var vanskelig å skille mellom hva jeg skulle ønske vi hadde og hva vi faktisk hadde.

Virker som du har det travelt - det kan være dumt å rushe ting, la han bruke den tiden han trenger. Sier du hun er ei trollkjerring er det ganske sannsynlig at han går i forsvar for henne. Han har jo valgt å leve sammen med henne ved å si hun trollkjerring nedvurderer du også valget han en gang tok.

Mitt poeng:

Godt mulig du har helt rett i at kompisen bør komme seg derfra, MEN la han ta den tiden han trenger!!! Du kan si forsiktig at du syns det ser ut som han er barnevakt litt vel ofte og at det ikke er rettferdig at han skal gjøre alt i huset - da sier du hva du mener uten å fortelle han hva han skal gjøre.

Det er ikke gjort på et kvarter å forkaste alle planer og drømmer man har hatt for fremtiden og ta hatten å gå. Det er vondt, sårt og veldig trist og det tar tid! La han bruke den tide han trenger til å finne ut ting selv.

[Nella]

Du bør høre på kameraten din og prøve å hjelpe han og forstå han i de valgene han tar.

Men jeg syns du skla være ærlig, si hva du mener og syns om saker og ting uten å si at "jeg syns du brude...."

Jeg har ei venninne som jeg har et så åpent forhold til, der kommer alt av synspunkter frem begge veier. Noen ganger har det vært tøft og få ting slengt i ansiktet om den du er glad i, men det har også satt i gang en tankeprossess hos meg flere ganger der jeg har fått ordna opp med samboer, kjæreste. Samme gjelder for henne. Men ikke lag noen løsning for han, det må komme av seg selv.

Gode kamerater sier ifra og jatter ikke bare med

Lykke til!

[Gjest kompis]

Mmm, uenig med noen, og enig med noen.

Men nå er jeg i allefall mer sikker på hva jeg må gjøre.

Takker for synspunkter.