Hun er deprimert,- hvordan unngå å bli dratt med?

[AnonymBruker]

Min aller beste venninne har vært deprimert det siste året, og også innlagt. Hun er en fantastisk person som jeg er kjempeglad i, og som jeg gjerne er mye sammen med. Jeg ønsker å være her for henne så mye som hun har behov for, både for min del som venninne, og for hennes del. Men, jeg merker at jeg blir mer og mer mentalt tappet av det, og jeg vil ikke ende opp med dårlig samvittighet for at jeg ikke er deprimert, eller enda værre; Bli deprimert igjen selv. For da kan jeg heller ikke være en god venninne for henne!

Hvordan kan jeg støtte henne, la henne tømme ut all gruff til meg, få henne til å le osv, uten å bruke opp "hele meg"? Jeg har klart det til nå i høst, men jeg merker at jeg blir dratt med og ned. Noen som har stått i tilsvarende situasjon og har noen råd?

Anonymkode: 9d824...0eb

[Supernova17]

Dersom hun er innlagt, hadde jeg snakket med de som jobber der. De har god erfaring og deler gjerne ut gode råd.

[AnonymBruker]

Har opplevd dette med en veldig god venninne. Hun var i en veldig vond situasjon, kom seg ikke ut av et dårlig forhold, og brukte all tid og energi på å kverne på hva som hadde skjedd i forholdet, og hvor vondt hun hadde det. Kjærsten hennes var en skikkelig drittsekk, men hun klarte ikke å ta steget ut av forholdet. Uansett hva jeg eller andre venninner sa så ble hun i forholdet. Tror de var sammen i 2 år, og det var dårlig nesten fra starten. 

Jeg måtte rett og slett ta noen pauser, lot være å ta telefonen noen dager rett og slett for å skjerme meg selv, for som du sier det er mentalt tappende å være konstant buffer for andres problemer. Hvis det var helt krise ringte hun flere ganger eller sendte melding, og da tok jeg jo kontakt selvfølgelig, selv om jeg var sliten. Men man må faktisk skjerme seg selv litt for å ha kapasitet til å kunne hjelpe. Søsteren min fortalte om en venninne som var så negativ at hun tilslutt måtte si at "beklager, jeg ønsker å være venn med deg og å være der for deg, men da må du ta tak i problemet og ikke velte deg i smerten og forvente at du skal kunne lempe av deg problemene dine på alle rundt deg i år etter år". Det er tough love, men kanskje noe hun trengte å høre for å våkne opp.

Anonymkode: c645b...eac

[AnonymBruker]

Ta hun med på helt vanlige ting som kjøretur, shopping, stå på skøyter, spise på MC Donalds osv,  og snakke minst mulig om depresjonen og det negative?  Det var det som hjalp meg mest ihvertfall. Da fikk jeg etterhvert en kjensle om hvordan det var å gjøre normale ting igjen, lærte å se glede i andres glede, f eks barna som lekte i ballerommet på MC Donalds. Det tok lang tid men til slutt kom gnisten og jeg også greide å snakke om vanlige ting igjen, og ikke bare føle at alt jeg visste om og var trygg i var den sorte bobla mi. 

Anonymkode: 58d19...6a2

[AnonymBruker]

ta henne med på hyggelige ting. lag mat og sånn. kanskje venninnen din blir bedre da?

Anonymkode: c6dc6...8dc

[Gjest Balian de Ibelin]

Depresjon er ikke smittsomt. 

[Gjest Emera]

Nei, det er ikke direkte smittsomt. Noe jeg tror de fleste er klar over. Men, hvis man er utstyrt med en viss følsomhet så kan man faktisk blir "smittet." Altså, som ts sier, blir dratt med ned. Faktisk er det temmelig vanlig når det dreier seg om et menneske man står nær. Det kan være litt av en påkjenning å støtte en dypt deprimert person ofte og over lang tid. Derfor er det veldig viktig å porsjonere seg ut. Man må ta var på seg selv i situasjonen, for ingen er tjent med at begge går over ende.