Selvskading - når fortelle?

[AnonymBruker]

Jeg dater ikke akkurat nå, men jeg er singel og har planer om å begynne å date når psyken min har ordnet seg litt. Diagnosen min er tilbakevendende depresjon, det høres veldig enkelt ut men er ufattelig travelt og vondt for både meg og de nærmeste når det står på. "Roten" til depresjonen er komplekser for utseende, jeg sliter kraftig med både selvbilde og selvtillit. Humøret er kraftig svingende og jeg går på medisiner for å stabilisere dette. Jeg ble mobbet i barndommen, har slitt litt med rus men er veldig forbi det stadiet og nyter hverken alkohol eller narkotika, har ikke gjort det på flere år fordi jeg vil ikke tilbake dit overhodet. Jeg har aldri vært narkoman eller alkoholiker, men jeg har vært grenseland. Jeg går i terapi og har gjort det i snart 9 år. 

Jeg driver også med selvskading. Det er ikke hver dag eller hver uke og sånt, det skjer de gangene jeg har det altfor tungt til at jeg selv greier å bære det og ingenting annet hjelper. 

På grunn av dette har jeg også lite erfaring når det kommer til sex, jeg har vært i et forhold som varte i 3-4 år og han var veldig forståelsesfull når det gjaldt både selvskadingen og arrene. Så har jeg hatt sex med to andre tilfeldige, disse sa ingenting på arrene, men det har skjedd i fylla begge gangene på mørkt rom så kan hende de ikke enset det. Jeg gruer meg til den dagen jeg skal ha sex med noen andre, tenk om de ikke tenner på meg fordi lårene mine ser så jævlige ut osv.   

Noen med erfaringer? 

Anonymkode: 4bd5a...494

Innlegget er redigert i henhold til reglene om selvskadingsmetoder,

ninuska_, adm

Endret 12. januar 2016 av ninuska_

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det at du tenker så mye på akkurat dette kanskje skjer fordi du sliter så mye med selvbildet og selvtilliten din fra før av? Kanskje kan dette være noe å ta opp i terapi? Jeg kan jo selvsagt si at en mann som er glad i deg ikke bryr seg om noen arr, men det er nok neppe lett for deg å virkelig tro på det bare fordi noen på internett sa det. 

Anonymkode: 5207b...dbd

[AnonymBruker]

Den 29.12.2015 at 19.14, AnonymBruker skrev:

Jeg dater ikke akkurat nå, men jeg er singel og har planer om å begynne å date når psyken min har ordnet seg litt. Diagnosen min er tilbakevendende depresjon, det høres veldig enkelt ut men er ufattelig travelt og vondt for både meg og de nærmeste når det står på. "Roten" til depresjonen er komplekser for utseende, jeg sliter kraftig med både selvbilde og selvtillit. Humøret er kraftig svingende og jeg går på medisiner for å stabilisere dette. Jeg ble mobbet i barndommen, har slitt litt med rus men er veldig forbi det stadiet og nyter hverken alkohol eller narkotika, har ikke gjort det på flere år fordi jeg vil ikke tilbake dit overhodet. Jeg har aldri vært narkoman eller alkoholiker, men jeg har vært grenseland. Jeg går i terapi og har gjort det i snart 9 år. 

Jeg driver også med selvskading. Det er ikke hver dag eller hver uke og sånt, det skjer de gangene jeg har det altfor tungt til at jeg selv greier å bære det og ingenting annet hjelper. 

På grunn av dette har jeg også lite erfaring når det kommer til sex, jeg har vært i et forhold som varte i 3-4 år og han var veldig forståelsesfull når det gjaldt både selvskadingen og arrene. Så har jeg hatt sex med to andre tilfeldige, disse sa ingenting på arrene, men det har skjedd i fylla begge gangene på mørkt rom så kan hende de ikke enset det. Jeg gruer meg til den dagen jeg skal ha sex med noen andre, tenk om de ikke tenner på meg fordi lårene mine ser så jævlige ut osv.   

Noen med erfaringer? 

Anonymkode: 4bd5a...494

Jeg håper du møter en bra mann som ser over dette og respekterer at nodn sliter med ting I livet. Jeg (Gutt 20 år) Hadde ikke brydd meg om arrene på en jente så lenge lenge hun hadde vært en personlighet jeg likte. 

Anonymkode: 7be9b...1a1

Endret 12. januar 2016 av ninuska_

[AnonymBruker]

Jeg har lårene, armene og magen full av arr etter selvskading. Har hatt en del partnere, og kun en har påpekt det. De andre har ikke brydd seg. Og han som påpekte det gjorde det på en veldig omsorgsfull måte, han strøk meg over arrene og sa "Det er trist at du har hatt det så vondt", også sa vi ikke noe mere om det, bare koste videre
Ikke skjem deg pga arrene dine, de er heller ingenting du trenger å advare om eller forklare selvom du selv føler deg usikker på grunn av de.

Anonymkode: 9b915...f9d

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det at du tenker så mye på akkurat dette kanskje skjer fordi du sliter så mye med selvbildet og selvtilliten din fra før av? Kanskje kan dette være noe å ta opp i terapi? Jeg kan jo selvsagt si at en mann som er glad i deg ikke bryr seg om noen arr, men det er nok neppe lett for deg å virkelig tro på det bare fordi noen på internett sa det. 

Anonymkode: 5207b...dbd

Det stemmer nok. Jeg er redd for intimitet og forhold fordi jeg er livredd for å bli forlatt og dumpet pga fortid, arrene og sånt. Jeg tenker vell at en som er forelsket i meg og er glad i meg vil se forbi arrene og ikke bli "avtent" av dem, men så finnes det jo de menneskene som ikke takler sånt overhodet og syns det er stygt, greier ikke deale med at jeg har gjort noe sånt mot meg selv osv. Er veldig vanskelig.

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du møter en bra mann som ser over dette og respekterer at nodn sliter med ting I livet. Jeg (Gutt 20 år) Hadde ikke brydd meg om arrene på en jente så lenge lenge hun hadde vært en personlighet jeg likte. 

Anonymkode: 7be9b...1a1

Det håper jeg også. Fint av deg!  

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lårene, armene og magen full av arr etter selvskading. Har hatt en del partnere, og kun en har påpekt det. De andre har ikke brydd seg. Og han som påpekte det gjorde det på en veldig omsorgsfull måte, han strøk meg over arrene og sa "Det er trist at du har hatt det så vondt", også sa vi ikke noe mere om det, bare koste videre
Ikke skjem deg pga arrene dine, de er heller ingenting du trenger å advare om eller forklare selvom du selv føler deg usikker på grunn av de.

Anonymkode: 9b915...f9d

Åh, så fint, er slik jeg håper noen reagerer på meg også. At han reagerer på en omsorgsfull måte og ikke sier for eksempel "fy faen så ille" eller "næh, det der var jo ikke så ille" og "det ser ikke ut, det er stygt, fælt, sikkert bare noe du har gjort for oppmerksomhe" osv. Tusen takk for svar. 

Anonymkode: 4bd5a...494

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. 

Jeg har nok ikke så mange arr som det du har, men jeg står likevel overfor samme bekymring.

Jeg kan egentlig bare si for min egen og din sin del at vi må være villige til å ta sjanser og slippe andre inn. Alle sammen har arr, men det er ikke alle som er synlige på utsiden. 

 

Anonymkode: 11994...a3e

[minister-mio]

Du vet du har møtt en bra mann når de arrene ikke er et problem for deg å forklare

[AnonymBruker]

Jeg vet det er en tråd her inne som handler om folk ville datet noen som selvskadet, eller hadde selvskadingsarr, og mange er negative til det, men jeg tror at selv om det ser veldig mørkt ut i slike tråder, så er det ikke en refleksjon av hvordan det er i det virkelige liv.

Jeg har mye arr over nesten hele kroppen og det har kun 1 gang blitt kommentert (og det av ca. 10 stk). Den gangen det ble kommentert var det som noen skriver over, i en omsorgsfull setting. Det var for å høre hva som hadde skjedd osv. Jeg føler at de fleste ikke ser på det som noe skjemmende eller problem, spesielt hvis det kun er et seksuelt forhold, men hvis det er en mer følelsesmessig involvert situasjon så vil de vite mer, og kanskje bry seg mer om arrene. Men det er som mini-mio sier, hvis det er den rette, så vil han reagere på riktig måte, og det vil ikke være så vanskelig med arrene eller selvskadingen.

Jeg tenker som deg, jeg vil prøve å finne en mann når jeg har det bedre. Samtidig så har jeg vært i terapi i mange år, og vil nok fortsette med det i mange år, så kanskje jeg bare skulle hoppet i det nå. Andre sier at jeg har mye å by på, men jeg tenker at jeg er jo "føkked up", jeg er deprimert, og det er for kjipt å være glad i noen som er deprimert. Jeg tenker ikke sånn om andre, men om meg selv, mens de som kjenner meg og bryr seg sier at selvsagt kan noen ville ha meg selv nå.

Det du skriver høres mye ut som meg selv. Og selv om jeg ikke ville sagt dette til meg selv, slik du sikkert ikke ville sagt til deg selv, så vil jeg si det til deg: jeg håper du finner en mann som kan være god mot deg, en mann som ser deg med alt det positive du har å by på, som elsker deg med alle mangler og sykdommer, en mann som vil være der for deg i tjukt og tynt, og som vil la deg bry seg og la deg elske ham. Jeg tror på det for deg!

Lykke til videre.

Anonymkode: 16e4d...dc7

[Okapi]

Fortell det når du vil han skal ta hensyn på grunn av det. Jeg tror generelt ikke menn vil bry seg så mye om arrene.