Bare jeg som føler meg ensom selv om jeg har venner?

[AnonymBruker]

Jeg har en del venner. Vi er en gjeng på ca 10 stykker. Men jeg er mer med noen enn andre. Men vi er ikke så ofte sammen. Vi feirer bursdager, har fester sammen av og til og finner på litt diverse annet innimellom (turer, spillkvelder osv). Men gjennomsnittlig så er jeg vel sosial et par ganger i måneden. 

Jeg kan selvfølgelig ta mer intiativ selv, men jeg føler at jeg er en av de som tar mest intiativ. Og noen ganger er jeg sliten, så jeg orker ikke. Men jeg synes likevel det hadde vært hyggelig å fått en eller annen invitasjon til noe, selv om jeg ikke orker. Da vet jeg hvertfall at de bryr seg og vil være med meg. Det hender jo de også tar intiativ, men ikke like ofte. 

Og vi studerer i forskjellige byer, noen jobber en del osv, så det blir jo mindre og mindre. Vi diskuterer hver gang vi treffes "ja, vi må treffes oftere. Vi kan jo gjøre det og det". Men det skjer liksom aldri noe....Ingen gidd å gjøre noe med det. 

Så jeg sitter av og til å føler meg litt ensom. Jeg synes egentlig ikke noe synd i meg selv, men det er litt kjipt å ha den følelsen av og til. 

Merker dere noe til ensomhet selv om dere er sosiale?

Ellers er jeg jo sosial med familie, drar i familieselskap osv. Og jeg er sosial på jobb. Men jeg regner ikke helt det som det samme "sosiale" slik som man er med venner. 

Anonymkode: 6ffe2...fdb

[AnonymBruker]

Noen ganger i mnd er jo supert å få til om en studerer i ulike byer og så videre, ts. Jeg er ikke av den oppfatning at en skal gå rundt og tenke "vi burde gjort mer". Den frekvensen en naturlig ender opp med å møtes på er den som er nettopp naturlig her og nå i livet, 

 

Viktigere er nok at som studenter så er dere på full fart over i neste fase: småbarnsfasen. Og da vil frekvensen oftest synke til noen ganger i året de 10-15 årene den varer. Så løsningen er neppe å forsøke å få gjengen til å treffes mer, da blir du fort utslitt. Men heller å forsøke å finne nye mennesker du kan være sosial med, gjerne på nye arenaer. Heldig er å kombinere hobby eller trening med å være sosial. Hobbyer og trenging tenderer de fleste av oss nemlig til å ta oss tid til et par ganger i uka. Om du vil sikre deg sosiale treff så ofte som du selv vil så er nok svaret bare å skaffe seg mange nok aktuelle kandidater.

 

Dog kan en være ensom uavhengig av hvor mange personer en er rundt. Ensomhet handler mye mer om hvorvidt du føler deg sett og verdsatt enn om du har noen å gå på kino med, og langt fra alle vi kaller venner gir en den følelsen...

Anonymkode: 99e30...bbe

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger i mnd er jo supert å få til om en studerer i ulike byer og så videre, ts. Jeg er ikke av den oppfatning at en skal gå rundt og tenke "vi burde gjort mer". Den frekvensen en naturlig ender opp med å møtes på er den som er nettopp naturlig her og nå i livet, 

 

Viktigere er nok at som studenter så er dere på full fart over i neste fase: småbarnsfasen. Og da vil frekvensen oftest synke til noen ganger i året de 10-15 årene den varer. Så løsningen er neppe å forsøke å få gjengen til å treffes mer, da blir du fort utslitt. Men heller å forsøke å finne nye mennesker du kan være sosial med, gjerne på nye arenaer. Heldig er å kombinere hobby eller trening med å være sosial. Hobbyer og trenging tenderer de fleste av oss nemlig til å ta oss tid til et par ganger i uka. Om du vil sikre deg sosiale treff så ofte som du selv vil så er nok svaret bare å skaffe seg mange nok aktuelle kandidater.

 

Dog kan en være ensom uavhengig av hvor mange personer en er rundt. Ensomhet handler mye mer om hvorvidt du føler deg sett og verdsatt enn om du har noen å gå på kino med, og langt fra alle vi kaller venner gir en den følelsen...

Anonymkode: 99e30...bbe

Ser du skriver om småbarnsfasen, men er jo ikke sånn at alle vil eller kan få barn så det er dumt å anta det. Men dersom noen får barn endrer folk seg og blir kjipe og sitter bare hjemme. Så det er best å ha single venner isåfall. Kanskje jeg er heldig, er i midten av 30-årene og ingen av mine venninner har barn. Heldigvis! 

Anonymkode: 52f84...713